mauritz Åssveen1, Oddvar Bjerke1 & lasse Weiseth2
1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no
Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter for økologisk dyrking. I stedet prøves aktuelle markeds-sorter og interessant nytt sortsmateriale i veiled-ningsforsøk under økologiske vekstbetingelser. Det gjennomføres forsøk både på Østlandet og i Midt-Norge. Den praktiske gjennomføringen av forsøkene skjer i stor grad i regi av lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving. For ytterligere opplysninger om sortsegenskaper som ikke er testet i de økologiske forsøkene, henvises det til kapitlet om verdiprøving av kornsorter på Østlandet og i Midt-Norge lenger framme i boka.
Byggsorter
I 2013 ble det prøvd 9 sorter og linjer av bygg i 7 god-kjente forsøk. 4 av forsøkene lå på Østlandet og 3 i
Midt-Norge. Det ble oppnådd meget bra kornavlinger, med godt over 400 kg korn pr. dekar i gjennomsnitt for flere sorter både på Østlandet og i Midt-Norge.
Som vanlig var det stor avlingsvariasjon fra felt til felt med gjennomsnittsavlinger for hele feltet fra 265 til 650 kg pr. dekar. God tilgang på husdyrgjødsel er viktig for å oppnå de høyeste avlingene. Jordtype og forgrøde spiller også en vesentlig rolle. Middeltallene for perioden 2010-2013 viser at det også er mulig å oppnå akseptable avlinger over år. I gjennomsnitt for 29 godkjente forsøk på Østlandet og Midt-Norge ga de sortene som har vært med disse årene mellom 350 og 375 kg korn pr. dekar (tabell 2).
Tabell 1. Forsøk med byggsorter for økologisk dyrking, Østlandet og Midt-Norge 2013 Kg korn/dekar
og rel. avling andre karakterer. østlandet og midt-norge
østl. og øst- midt- Vann % Strål. legde- Stråkn. akskn. B.br.fl. Spr. 1000- hl-v. Prot.
midt-n. landet norge v/høst. cm % seint % % % fl. % kv. g kg %
Antall felt 7 4 3 5 3 2 4 4 4 1 7 7 7
Tiril 373 375 371 22,2 72 10 37 51 11 10 36,5 64,5 11,6
Heder 102 109 92 22,3 63 0 8 39 3 30 40,0 64,9 11,2
Brage 105 110 96 22,6 71 5 30 41 4 18 37,2 65,9 10,6
GN081090 115 122 105 24,1 72 0 4 32 4 10 36,8 63,7 10,1
Helium 104 108 99 26,3 56 13 2 26 4 25 48,0 66,9 11,0
Marigold 111 111 111 24,3 62 20 24 29 0 13 43,7 65,2 10,3
Fairytale 98 98 99 27,4 66 18 3 15 1 23 42,3 65,5 10,3
Varberg 121 125 115 27,9 61 24 0 16 3 15 48,4 66,6 10,1
Quench 102 109 94 29,2 60 10 0 15 1 20 45,3 65,7 10,2
LSD 5 % 47 i.s. i.s. 3,1 7 i.s. 23 17 6 - 4,5 1,9 0,7
Korn Tabell 1 viser at i gjennomsnitt for Østlandet og
Midt-Norge ga 2-radssorten Varberg høyest avling. Varberg ga best resultat både på Østlandet og i Midt-Norge.
Dette er en relativt sein 2-radssort med litt lengre veksttid enn Helium. Varberg har hatt en del sein leg-de i forsøkene, og generelt har leg-det vært vel så mye legde i de korte 2-radssortene som i 6-radssortene.
Dette gjenspeiler neppe reelle forskjeller i stråstyrke mellom 2- og 6-radssorter, men er mer et uttrykk for at de ulike sortene har vært på et mer eller mindre utsatt utviklingstrinn når legdepresset oppstod. De tidlige 6-radssortene har nok kommet lengre i mod-ningen, mens 2-radssortene fortsatt har vært mjuke i strået. Varberg er en sort med god stråkvalitet, og bra sjukdomsresistens. Den har bra hektolitervekt og er storkornet, men har litt lavt proteininnhold. I motsetning til de konvensjonelle byggforsøkene, ser en ikke noe generelt lavere proteininnhold enn vanlig i de økologiske forsøkene. Dette skyldes nok at det ikke blir tilført så mye lettløselig N fra våren av i de økologiske forsøkene. Nitrogenet frigjøres mer jevnt utover i vekstsesongen, og det er en fordel under slike nedbørsforhold som en hadde i mai og juni 2013.
Som i de konvensjonelle forsøkene, har 2-radssorten Marigold gjort det godt avlingsmessig både på Østlan-det og i Midt-Norge. Det er en noe tidligere sort enn Helium. Stråstyrken og stråkvaliteten er bare middels god til å være en 2-radssort. Kornkvaliteten ligger også på et middels bra nivå. Marigold er resistent mot mjøldogg, og er bra sterk både mot grå øyeflekk
og byggbrunflekk. Resistensen mot spragleflekk er middels bra. Marigold har også hatt relativt lave DON-verdier i fusariumtestene.
Av de tidligere 6-radssortene er det Brage og Heder som har gjort det best på Østlandet, og Tiril i Midt-Norge. Tiril har gjort det uvanlig godt i forsøkene i Midt-Norge. Vanligvis er både Heder og spesielt Brage mer yterike sorter. Brage er sterk mot fusarium, og har hatt lavt mykotoksininnhold i kornet. Heder er langt svakere på dette området. Tiril er også ster-kere mot fusarium enn Heder. Det er imidlertid linja GN081090 som har gitt høyest avling av 6-radsmate-rialet. Dette er en relativt sein, norsk 6-radslinje som er prøvd to år i offisiell verdiprøving. Den har ligget helt på topp også i de konvensjonelle sortsforsøkene både på Østlandet og i Midt-Norge. GN081090 er sterk mot mjøldogg og byggbrunflekk, men ser ut til å være ganske svak mot grå øyeflekk. Den har hatt et middels høyt mykotoksininnhold (DON) i fusariumtestene.
Over år (tabell 2) er det 6-radssorten Brage som har gjort det best i de økologiske forsøkene, både på Øst-landet og i Midt-Norge. I Midt-Norge ligger imidlertid Marigold ikke langt bak. På Østlandet er det Helium som følger nærmest Brage i avling. Ønsker en å dyrke en tidligere sort, er både Tiril og Heder fortsatt gode alternativer. Å ha tilgang på tidlige byggsorter er vik-tig for å kunne opprettholde den økologiske korndyr-kingen også i mer marginale dyrkingsområder.
Tabell 2. Forsøk med byggsorter for økologisk dyrking, Østlandet og Midt-Norge 2010-2013 Kg korn/dekar
og rel. avling andre karakterer. østlandet + midt-norge
østl.+ øst- midt- Vann % Strål. legde % Stråkn. Byggbr.fl. Spraglefl. hl-v. 1000-kv. Prot.
midt-n. landet norge v/høst. cm seint % % % kg g %
havresorter
Det ble gjennomført 7 godkjente forsøk med 9 sorter og linjer av havre i 2013. 4 av forsøkene lå på Østlandet og 3 i Midt-Norge. Både på Østlandet og i Midt-Norge ble havreavlingene svært bra, og høyere enn det en har hatt i gjennomsnitt for de siste årene.
Vanligvis gir havre klart høyere avling enn bygg i øko-logisk dyrking, og i snitt for de 7 forsøksfeltene var det flere sorter som ga over 500 kg pr. dekar i avling.
Også i havre var det stor avlingsvariasjon fra felt til felt.
I gjennomsnitt for alle forsøkene er det forholdsvis små avlingsforskjeller mellom de godkjente sortene.
De fleste sortene ligger så vidt over eller under den tidlige målestokksorten Hurdal. Vinger har gjort det best med 2 % høyere kornavling enn Hurdal. Odal ligger på nivå med Hurdal, mens Belinda, Ringsaker og Haga ligger noe under. Det er imidlertid klare forskjeller mellom Østlandet og Midt-Norge. På Øst-landet har Hurdal gitt det beste resultatet av samt-lige sorter, mens den har lavest avling i Midt-Norge. I Midt-Norge er det Belinda som har gitt høyest avling.
De to Graminor linjene GN08250 og GN07045 er begge prøvd 3 år i offisiell verdiprøving. De har gjort det forholdsvis bra både på Østlandet og i Midt-Norge.
GN07045 er en forholdsvis tidlig linje, mens GN08250 er seinere. Det gjenstår å se om dette blir aktuelle markedssorter.
Den sikreste sammenligningen mellom sortene får en ved å se på resultatene over flere år, siden sorts-rangeringen varierer en god del mer i økologiske enn i konvensjonelle forsøk. Tabell 4 viser at Haga og Vinger er de mest yterike sortene over år. Det gjelder både på Østlandet og i Midt-Norge. Særlig i Midt-Norge har Vinger gjort det godt. Det er en stabil, robust sort som er svært godt tilpasset et økologisk dyrkingsopplegg. Det er ikke en typisk tidligsort, men den er et par dager tidligere enn Belinda. Det er en forholdsvis lang sort med bra stråstyrke og stråkvalitet. Kornkvaliteten er gjennomgående god, men den har noe lavt fettinnhold. Skallinnholdet er imidlertid klart lavere enn hos Belinda, så fôrkvali-teten er nok ganske god. Vinger har også hatt klart lavere mykotoksininnhold (DON) i kornet enn Belinda og Haga. Såkorn av Vinger bør gjøres tilgjengelig for økologiske havredyrkere. Odal er også en sort som gjør det bra i økologisk dyrking både på Østlandet og i Midt-Norge. Kornkvaliteten er svært bra, og Odal er den av de godkjente havresortene som har hatt lavest DON-innhold i kornet. Hurdal er også en sort med lave DON-verdier. Hurdal, Odal og Vinger bør være sortene en skal satse på i økologisk dyrking, både på grunn av god fusariumresistens (lave DON-tall) og på grunn av gode kvalitetsegenskaper ellers.
Tabell 3. Forsøk med havresorter for økologisk dyrking, Østlandet og Midt-Norge 2013 Kg korn/dekar
og rel. avling andre karakterer. østlandet + midt-norge
østl. + øst- midt- Sein legde Strål. Stråkn. Havrebr.fl. hl-v. 1000-kv. Protein Fett
midt-n. landet norge % cm % % kg g % %
Korn
Tabell 4. Forsøk med havresorter for økologisk dyrking, Østlandet og Midt-Norge 2009-2013 Kg korn/dekar
og rel.avling andre karakterer – østlandet + midt-norge
østl. + øst- midt- Vann % Strål. legde % Stråkn. H.br.fl. hl-v. 1000-kv. Protein Fett
midt-n. landet norge v/høst. cm seint % % kg g % %
Norge ligger klimatisk sett helt på grensen når det gjelder å produsere mathvete med tilfredsstillende og stabil kvalitet. Likevel har en gjennom tilpas-set sortsvalg og dyrkingsteknikk klart å øke andelen av norskprodusert konvensjonell mathvete opp mot 70-80 prosent enkelte år. Det er et mål å kunne klare det samme når det gjelder økologisk mathvete. Ut-fordringene når det gjelder å oppnå tilfredsstillende avlinger med stabil kvalitet er vel så store i økologisk som i konvensjonell dyrking. Både i konvensjonell og økologisk dyrking er redusert falltall en viktig årsak til at hveten avregnes som fôr. Men også for stor andel små og skrumpne korn kan enkelte år være grunnen til at hvetepartier avvises som matkorn. Dette kan delvis skyldes sterke sjukdomsangrep av for eksempel hveteaksprikk eller andre bladflekksjukdommer.
I 2013 ble det prøvd 9 sorter og linjer av vårhvete i 2 godkjente forsøk på Østlandet. Det ble planlagt 6 forsøk, men to forsøk ble ikke anlagt på grunn av vanskelige forhold våren 2013. To forsøk ble vraket underveis. Også det på grunn av svært ugunstige vekstforhold med mye nedbør først i vekstsesongen.
Det ble oppnådd middels høye kornavlinger i forsøke-ne. Avlingsnivået i de to godkjente forsøkene varierte imidlertid sterkt, fra 180 til 505 kg pr. dekar i middel for sortene.
En skal ikke legge for stor vekt på resultatet for 2013, selv om de to forsøkene som er med i sammendraget
er av bra kvalitet, og rangeringen mellom sortene i 2013 ikke er så veldig forskjellig fra det en har for en årrekke (tabell 5 og 6). Mirakel er som vanlig klart mer yterik enn Zebra og Demonstrant, og den gamle sorten Møystad hevder seg godt mot de nyere sortene også i 2013. Rabagast og Amulett ble godkjent i 2013, og har begge gitt god avling. Rabagast er en forholds-vis tidlig, norsk sort med sterk proteinkvalitet. Den har imidlertid problemer med å opprettholde et ak-septabelt falltall. Amulett er en sein, svensk sort med svært svak proteinkvalitet til å være vårhvete.
Tabell 6 viser at Mirakel er den klart mest yterike sorten over år. Dette er svært sikre resultater fra til sammen 31 forsøk over 6 år. Mirakel har gitt hele 33
% høyere avling enn Bjarne, og henholdsvis 9 og 13 % høyere avling enn Demonstrant og Zebra. Den gamle sorten Møystad plasserer seg mellom Zebra og De-monstrant i avling. Mirakel ble godkjent i 2012 og er en interessant nykomling. Den har langt strå, og det er en av årsakene til at den kommer dårlig ut når det gjelder legde. Men i økologisk dyrking er langt strå en fordel i forhold til konkurranse mot ugras. Langt strå gir også en indirekte beskyttelse mot bladflekksjuk-dommer og fusarium fordi soppen trenger lengre tid på å spre seg opp i akset. Når etableringen av sjuk-dommen oppe i akset skjer seinere, blir skadevirk-ningen mindre. Den har god resistens mot mjøldogg og er en av de beste sortene når det gjelder resistens mot hveteaksprikk. I tillegg har den bra kornkvalitet og et greit falltall. SDS-verdien ligger i middel nesten
på høyde med Bjarne, så det er en sort med sterk glutenkvalitet. Resultater fra prøvebaking tyder på at Mirakel kan bli plassert i kvalitetsklasse 1. En stor fordel med Mirakel er at den har lave DON-verdier, og klart lavere enn Zebra og Demonstrant. Mirakel bør bli hovedsorten i økologisk vårhvetedyrking.
Hvis veksttiden er en minimumsfaktor, er Krabat et bra alternativ. Bjarne gir så mye mindre avling, at
den bare bør velges når det ikke går å dyrke seinere sorter. Bjarne er også svakere mot fusarium, og har hatt høyere mykotoksininnhold i kornet enn Mirakel og Krabat. For de som sverger til gamle sorter, er Møystad en brukbar sort for økologisk dyrking hvis så-korn kan skaffes. Sorten er imidlertid veldig stråsvak, og mye legde kan fort gå utover falltallet. Sorten har også en veldig svak glutenkvalitet.
Tabell 5. Prøving av vårhvetesorter for økologisk dyrking, Østlandet 2013
Kg korn/daa andre karakterer
og rel. avling Vann % Strål. legde % hv.akspr. Fall- 1000-kv hl-v. Prot.
østlandet v/høst. cm seint % tall g kg %
Antall felt 2 2 2 1 1 2 2 2 2 2
Bjarne 296 100 18,8 51 0 2 323 34,9 81,0 11,1
Zebra 317 107 19,6 66 0 3 250 38,3 82,0 10,9
Berserk 307 104 17,1 62 0 3 311 34,0 82,8 12,1
Demonstrant 334 113 25,4 56 0 6 257 38,1 81,3 11,8
Krabat 351 119 20,1 55 0 9 238 38,1 82,7 11,0
Møystad 381 129 19,4 75 20 8 221 35,6 81,4 12,0
Mirakel 382 129 23,9 65 0 3 272 37,4 81,5 12,2
Rabagast 349 118 20,9 49 0 5 131 34,2 82,8 11,6
Amulett 364 123 30,2 61 0 8 221 38,4 80,4 11,3
LSD 5 % i.s. - 4,9 - - i.s. - i.s. i.s. i.s.
Tabell 6. Prøving av vårhvetesorter for økologisk dyrking, Østlandet 2008–2013
Kg korn/dekar andre karakterer
og rel. avling østlandet
Vann % v/høst.
Strål.
cm
Sein legde
%
mjøld.
%
hv.akspr.
%
hl-v.
kg
1000-kv.
g
Prot.
%
Fall-tall
Antall felt 31 31 21 20 15 14 20 31 31 31 27
Bjarne 253 100 25,8 67 10 1 22 74,0 30,7 13,8 244
Zebra 299 118 27,3 81 7 2 17 76,6 34,8 12,5 250
Berserk 256 101 24,4 70 5 0 17 75,7 31,3 14,1 272
Demonstrant 308 122 30,0 75 5 6 16 76,4 33,5 12,4 250
Krabat 298 118 27,1 71 10 1 17 75,0 31,6 13,2 264
Møystad 306 121 28,1 98 42 7 12 74,9 32,7 13,0 152
Mirakel 337 133 29,7 85 20 0 12 76,1 33,9 13,2 244
LSD 5 % 14 - 1,1 3 12 3 5 0,6 1,0 0,3
-Korn