I prosjektet ble det anlagt 5 flerårige felter i 2010.
Feltene er plassert på Apelsvoll, i Norsk Landbruks-rådgiving SørØst, Romerike LandbruksLandbruks-rådgiving, Norsk Landbruksrådgiving Østafjells og Norsk Landbruksråd-giving Viken. Feltene har parseller med hvete, havre, erter (åkerbønne i Viken) og oljevekster som forgrøde til vårhvete. I hveten etter de ulike forgrødene blir det behandlet med stigende doser fungicid i tillegg til ubehandlet. En bruker VIPS-varsel for å bestemme når behandling skal settes inn. Modellene i VIPS for bladflekksjukdommer baserer seg på klimadata fra nærmeste klimastasjon, såtid, sort, forgrøde og jordarbeiding. Det blir beregnet en skadeterskel etter kornets utviklingsstadium. Ut i fra dette beregnes
Korn tidspunkt for lønnsom bekjempelse i hver enkelt åker.
I forsøkene har en ikke tatt hensyn til eventuelle angrep av mjøldogg når behandlingstidspunktene er blitt bestemt.
Alle feltene ble gjødslet med ca. 6 kg N/daa i NPK-gjødsel før såing. Rett etter spiring ble havren i
tillegg gjødslet med 4 kg N og hveten og oljevekstene med 8 kg N. Hveten har dermed fått ca. 14 kg N uav-hengig av forgrøde, havren 10 kg N, oljevekstene 14 kg N og ertene 6 kg N.
Etter høsting i 2012, ble halmen fra hvete, havre, oljevekster og erter/åkerbønne fjernet fra feltet.
Feltene ble behandlet med glyfosat, og seinere på høsten ble det foretatt en lett harving. På våren ble feltet igjen harvet før såing. Feltet i SørØst og Østa-fjells ble pløyd høsten 2012 på grunn av mye ugras.
Tele og mye regn i mai førte til sein såing av de fleste feltene i 2013 (tabell 1). Feltet på Apelsvoll ble sådd ca. en måned før de øvrige. Værforholdene med hyppig regn fortsatte til helt til i begynnelsen av juli (figur 1). Resten av juli var imidlertid svært nedbør-fattig. Med tidlig såing og svært nedbørsrik juni kom varselet om behov for soppbekjempelse allerede ved begynnende strekning på Apelsvoll. I de øvrige feltene
kom varselet betydelig seinere. Normalt vil varsel komme seinere etter sjukdomssanerende vekster enn der det er hvete etter hvete. Hvor mye seinere det kommer avhenger av smittepresset. I feltene blir det satt inn soppbekjempelse etter VIPS-varsel. Der det er behandlet 2 ganger er det brukt Stereo ved første behandling og en blanding av Delaro og Proline ved andre gang behandling. I 2013 ble to av feltene be-handlet mot sopp 2 ganger, de øvrige en gang.
Opplysninger om såtid, behandlingstidspunkt og høstetid i de enkelte feltene i 2013 er vist i tabell 1. Høstedatoene for neste års forgrøder (rybs, raps, erter/åkerbønne) er også vist i tabellen.
Bilde 1. Illustrasjon av forsøksfeltene i prosjektet «Integrerte tiltak – betydning for sjukdomsutvikling i hvete.
Tabell 1. Sådato, dato for soppbekjempelse og høstedato for forsøkene i 2013
Behandling høstedato
Sådato
hvete e.
hvete
hvete e. andre
forgrøder hvete havre rybs raps Erter Åkerbønne
Apelsvoll 28/4 15/6, 1/7 20/6, 1/7 6/9 26/8 28/8 - 22/8
-SørØst 25/5 8/7 8/7 12/9 12/9 - -
-Romerike 31/5 8/7, 23/7 8/7, 23/7 2/10 21/9 - - 21/9
-Østafjells 31/5 19/7 19/7 21/9 9/9 * - 9/9
-Viken 26/5 8/7 17/7 13/9 13/9 - 2/10 - 2/10
*Ikke høstet
Virkning av forgrøder og soppbekjempelse Der det er dyrket hvete etter hvete i 2013 er det an-dre års hvete. Der det var anan-dre forgrøder enn hvete til hveten i 2013, var det hvete i 2011. Selv om det i de fleste feltene ikke ble pløyd burde det være lite planterester fra hvete i overflaten der det har vært oljevekster, erter/åkerbønne eller havre som forgrøde da halmen ble fjernet. Effekten av ulike forgrøder er først og fremst sjukdomssanerende effekter og næringsseffekter, - i tillegg til eventuell virkning på jordstrukturen. I disse forsøkene er halmen fjernet fra forsøksrutene, slik at næringseffekten av plante-rester først og fremst må komme fra røtter, stubb og eventuell mineralnitrogen fra Rhizobiumknoller.
avling
Tabell 2 viser resultater i gjennomsnitt for de 5 for-søkene i 2013, og tabellene 3 og 4 viser resultater for avling og kvalitet i de 3 forsøksårene i gjennomsnitt for alle feltene. Det er ingen sikre samspill mellom forgrøder og doser av soppbekjempingsmidler disse
årene, derfor er bare hovedeffektene presentert i tabell 3 og 4.
Avlingsnivået i feltene i 2013 varierte fra ca. 280 kg/
daa til ca. 440 kg/daa for hvete etter hvete uten soppbekjempelse i de 5 feltene, i gjennomsnitt 365 kg/daa (tabell 2). I gjennomsnitt for alle sopp-bekjempingene var avlingen 19 prosent høyere der havre var forgrøde for hveten, 14 prosent der raps eller rybs var forgrøde og 24 prosent der det var erter eller åkerbønne. Det var imidlertid en del variasjon mellom feltene, både i gjennomsnitt for de sjukdoms-sanerende vekstene og mellom disse vekstene. I gjen-nomsnitt er det er ingen sikre forskjeller i avlingene der en hadde havre, oljevekster og erter/åkerbønne som forgrøde til hvete for feltene i 2013. Også mellom år er det noe variasjon i hvilke forgrøder som har gitt best avling (tabell 3), men forskjellene er ikke statistisk sikre – bortsett fra at hvete som forgrøde har gitt betydelig dårligere hveteavling (ca.17 %) enn de øvrige forgrødene.
Tabell 2. Resultater i sammendrag for de 5 feltene i 2013, samspill mellom forgrøder og soppbekjempingstiltak
Forgrøde
Hvete Ubehandlet 365 100 81,3 36,9 10,8 5,8 24
1/2 dose 418 115 81,7 38,7 10,4 6,5 11
3/4 dose 413 113 81,8 39,0 10,4 6,4 9
1/1 dose 432 118 81,7 38,7 10,2 6,5 8
Havre Ubehandlet 443 121 81,1 37,4 10,7 7,1 22
1/2 dose 497 136 81,8 39,7 10,4 7,7 9
3/4 dose 498 136 81,8 40,7 10,2 7,6 6
1/1 dose 491 135 81,6 40,3 10,0 7,3 6
Oljevekster* Ubehandlet 445 122 81,5 38,3 10,6 7,0 21
1/2 dose 476 130 81,8 40,4 10,4 7,4 8
3/4 dose 462 127 81,9 40,9 10,2 7,4 6
1/1 dose 472 129 81,9 41,5 10,5 7,6 5
Erter * Ubehandlet 471 129 81,4 38,1 10,8 8,1 19
1/2 dose 512 140 82,1 40,8 10,7 8,2 8
3/4 dose 515 141 82,2 40,7 10,6 8,2 6
1/1 dose 521 143 82,1 41,3 10,5 8,2 4
* Rybs i Østafjells, Romerike og Apelsvoll, raps i SørØst og Viken. Åkerbønne i Viken, erter i de øvrige feltene
** Notert ved BBCH 75-85
Korn Det har vært noen problemer enkelte år med
etable-ringen av erter og spesielt oljevekster i feltene særlig på leirjord. Dårlig etablering vil virke inn på even-tuelle effekter på jordstruktur og næringsinnhold i stubb og røtter, men den sjukdomssanerende effekten vil være lite påvirket. Hvordan en har lyktes med forgrødene ser ikke ut til å ha hatt særlig betydning for de oppnådde meravlingene i feltene.
Soppbekjempelse økte avlingene der det var hvete etter hvete med 13 – 18 prosent i gjennomsnitt for feltene i 2013. For de øvrige forgrødene økte avlin-gen med 6 – 15 prosent i forhold til ubehandlet for samme forgrøde. Forskjellene var imidlertid mindre enn i tidligere år, og statistisk usikre, i alle feltene bortsett fra feltet på Apelsvoll. I feltet på Apelsvoll var avlingsøkingen ved bruk av en halv dose på 20 %, og 24 % ved ¾ dose, i gjennomsnitt for alle forgrø-dene. Øking av dosen ut over ¾ ga ingen ytterligere avlingsøking i feltet. I gjennomsnitt for de 5 forsø-kene i 2013, var det ingen sikker avlingsøking ved å øke dosen av soppbekjempingsmidlene ut over en halv dose. Forskjellen i respons på soppbekjempelse i feltet på Apelsvoll og i de øvrige skyldes at feltet var sådd ca. en måned tidligere, og dermed var utsatt for regnbyger en mye større del av vekstsesongen (tabell 1 og figur 1).
Meravlingene en har oppnådd ved soppbekjempelse har variert mellom de 3 forsøksårene, både hvor
store meravlingene har vært, og hvilke doseringer av soppbekjempelse som har gitt størst meravling. Mer-avlingene var størst i 2011 og lavest i 2013. Likeså ga full dose de høyeste meravlingene i 2011. I 2012 var det ingen sikre meravlinger for å øke dosen ut over ¾ dose. Og i 2013 var det heller ikke sikre meravlinger ut over det en oppnådde ved ½ dose i gjennomsnitt for forsøkene. Forklaringen på disse forskjellene ligger i værforholdene de enkelte årene, spesielt hyp-pigheten av regnvær i juni – august (figur 1).
Det har ikke vært noen sikre samspill mellom for-grøder og soppbekjempingsstrategi når det gjelder avling, det vil si at den dosen som har gitt best avling der det har vært hvete etter hvete, har også gitt best avling for de øvrige forgrødene.
I 2011 og 2012 var det registrert angrep av rotdreper i 2 av feltene der det har vært hvete etter hvete.
I 2013 ble det ikke registrert rotdreper angrep i feltene. I feltene med rotdreper var hveteavlingene lave – og gevinsten av soppbekjempelse relativt lav da soppmidlene ikke virker mot rotdreper. I gjen-nomsnitt for alle feltene gir dermed angrepene av rotdreper noe større avlingsøking for andre forgrø-der enn hvete, enn det et gjennomsnitt av feltene uten rotdreper angrep gir (se Jord- og Plantekultur 2013 s.116). Likeså gir det noe mindre meravling for soppbekjempelse i hvete enn det ville gjort om disse feltene ikke var med i sammendraget.
Tabell 3. Avling/meravling, hl-vekt/forskjell i hl-vekt, 1000-kornvekt/endring i 1000-kornvekt i 2011, 2012, 2013 samt i gjen-nomsnitt for 3 forsøksår, for ulike forgrøder og doser av soppbekjempingsmidler. Gjengjen-nomsnitt for de 5 forsøkene
avling/meravling kg/daa hl-vekt kg 1000-kornvekt, g
2011 2012 2013 gj.snitt
3 år 2011 2012 2013 gj.snitt
3 år 2011 2012 2013 gj.snitt 3 år Forgrøde
Hvete 396 451 405 417 75,7 79,6 81,7 79,0 33,9 38,1 38,3 36,8
Havre +91 +61 +78 +77 +1,0 - 0,1 - 0,1 +0,2 +3,5 +1,6 +1,2 +2,1
Oljevekster* +111 +39 +59 +70 +1,7 +0,3 +0,1 +0,7 +4,6 +2,2 +1,9 +2,9
Erter* +82 +34 +98 +72 +0,9 +0,2 +0,3 +0,4 +4,2 +1,8 +1,9 +2,6
LSD 5 % 65 34 32 26 i.s. i.s. i.s. i.s. 2,4 i.s. 1,1 1,0
Soppbekj.
Ubehandlet 399 445 431 425 74,3 78,9 81,4 78,2 33,4 37,0 37,7 36,0
1/2 dose +75 +41 +45 +54 +2,7 +0,9 +0,5 +1,4 +4,0 +2,6 +2,2 +2,9
3/4 dose +88 +57 +41 +62 +3,2 +1,1 +0,5 +1,6 +5,1 +3,5 +2,6 +3,8
1/1 dose +108 +61 +44 +71 +3,3 +1,2 +0,5 +1,7 +5,1 +4,0 +2,7 +4,0
LSD 5 % 12 13 21 11 0,6 0,4 0,4 0,3 0,9 0,6 0,9 0,1
* Rybs i Østafjells, Romerike og Apelsvoll, raps i SørØst og Viken. Åkerbønne i Viken, erter i de øvrige feltene
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45
Nedbør, mm
Nedbør 2011, Ås
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45
Nedbør, mm
Nedbør 2012, Ås
0 5 10 15 20 25 30 35 40
Nedbør, mm
Nedbør 2013, Ås
Figur 1. Nedbør i perioden 1. juni – 31. august på Ås i 2011, 2012 og 2013. Lokale byger kan ha gitt noen flere/færre nedbørsdager på de ulike forsøksstedene, men i hovedsak var forholdene på Ås representativt for Østlandet disse årene.
Korn Kornstørrelse og hl-vekt
Det var generelt høye hektolitervekter i forsøkene i 2013, og ulike forgrøder og soppbekjemping påvirket disse relativt lite dette året. Alle kombinasjoner av forgrøder og soppbekjempelse ga hektolitervekter over 79 kg, noe som er grensen for trekk for matkorn.
Det var imidlertid en liten øking i hektolitervekten ved soppbekjempelse, men ikke øking for høyere doser ut over en halv. I 2011 ga svært mange kom-binasjoner av forgrøder og plantevernbehandlinger hektolitervekter som ga grunnlag for trekk eller gradering som fôrhvete. I 2012 var det lave hekto-litervekter i noen av feltene, men ikke så lave at hveten ble klassifisert som fôr. I gjennomsnitt for alle feltene de 3 årene ga ikke forgrødene noe sikkert utslag på hektolitervekten, mens soppbekjempelse ga en betydelig øking (tabell 3). Økende dose ut over en halv ga en liten, men ikke sikker, øking i gjennomsnitt for alle forgrødene.
Av det direkte målet for kornstørrelse, 1000-kornvek-ten, ser en at både sjukdomssanerende forgrøder og soppbekjempelse har hatt en positiv virkning på korn-størrelsen i 2013, men betydelig mindre enn i 2011 og 2012 (tabell 3). Det ble ikke registrert angrep av rot-dreper i noen av feltene dette året. Angrep av denne sjukdommen fører til tvangsmodning og små korn.
Dette kan være litt av årsaken til mindre forskjeller i kornstørrelsen enn i de to foregående årene. Men hovedforklaringen finner en nok i værforhold og sjuk-domsangrep. Tidlig i sesongen påvirkes antall aks og antall korn i akset av værforholdene, mens størrelsen
av det enkelte kornet bestemmes i matingsperioden.
I begynnelsen av matingsperioden var det lite nedbør i 2013 (figur 1), og sjukdomsutviklingen bremset opp.
En ser av figur 2, at beregnet sjukdomsutvikling avtar en stund etter at videre oppsmitting hindres på grunn av manglende regn. Soppbekjempelse ga en øking i kornstørrelsen på mellom 2 og 3 gram pr. 1000 korn i 2013.
I 2011 med hyppige byger gjennom hele sesongen, og også 2012 med mye bygevær i kornmatingen var utslagene på hektolitervekt og kornstørrelse større både for sjukdomssanerende forgrøder og sjukdoms-bekjempelse, og dosen av plantevernmiddel hadde betydning for økingen.
Proteininnhold og nitrogenopptak
Hveten i feltene er gjødslet likt, uavhengig av for-grøde, med ca. 14 kg nitrogen/daa. All gjødsla er gitt om våren. Normalt vil en økt avling føre til noe lavere proteininnhold i kornet når nitrogengjødslingen her lik. I 2013 var det tendenser til at proteininnholdet var litt lavere der det var hvete etter havre eller olje-vekster enn der det var hvete etter hvete. Likeså var proteininnholdet i hveten litt høyere der det var erter eller åkerbønne som forgrøde i forhold til i hvete et-ter hvete. I 2011 og 2012, og i gjennomsnitt for de 3 årene, var proteininnholdet høyere i hveten etter alle sjukdomssanerende forgrødene enn i hvete dyrket etter hvete, på tross av betydelig høyere avlinger. I gjennomsnitt for de 3 årene har også oljevekster og erter som forgrøde gitt noe høyere proteininnhold i
Figur 2. Beregnet sjukdomsutvikling (sjukdomsverdi) for Zebra hvete, sådd 31/5 på Ås. Beregningen er gjort for et skifte med pløyefri jordarbeiding og hvete som forgrøde (www.vips-landbruk.no)
hveten enn havre som forgrøde. I forsøkene er halm/
planterester fjernet etter høsting, siden en i dette prosjektet har fokus på sjukdomsutvikling. Dette kan imidlertid gjøre forskjellene i proteininnhold i hveten noe mindre etter de ulike forgrødene enn om plante-restene ikke var fjernet.
Soppbekjempelse har i gjennomsnitt ført til større avlinger men med et noe lavere proteininnhold i kornet enn for ubehandlet (tabell 3) for alle forgrøder i 2013, og i de foregående årene.
Beregnet opptatt nitrogen viser hvor mye nitro-gen som er fjernet med kornavlinnitro-gen. Det var stor forskjell mellom feltene i 2013 på hvor mye nitrogen som ble tatt opp i hveteavlingen, selv om det blir gjødslet likt (ikke vist i tabell). I gjennomsnitt for for-grøder og soppbekjempelse varierte opptaket mellom feltene fra 5,8 til 9,3 kg/daa.
I 2013 var nitrogenopptaket i kornavlingen større for andre forgrøder enn hvete i feltene, på tross av et noe lavere proteininnhold etter de fleste forgrø-dene. Stengel og blader blir fjernet fra feltene etter høsting, og i stubb og røtter hos erter og åkerbønne vil det være et høyere innhold av nitrogen enn i stubb og røtter hos havre og oljevekster. I 2013 ga erter/
åkerbønne tendenser til høyere avlinger og protein-innhold i avlingen enn for oljevekster som forgrøde, dette var ikke tilfelle i 2011 og 2012. En kan anta at
telen i jorda vinteren 2012/2013 har ført til at større deler av nitrogenet i planterestene er bevart gjennom vinteren enn i de to foregående årene. I gjennomsnitt for alle forsøksårene er nitrogenopptaket i hveten et-ter havre, oljevekset-ter og eret-ter omtrent likt, og ligger ca. 1,5 kg N/daa høyere enn der det er hvete etter hvete.
Soppbekjempelse har også ført til bedre nitrogenut-nyttelse selv om proteininnholdet er noe lavere.
Rundt en halv kg nitrogen ekstra er blitt tatt opp i kornavlinga ved soppbekjempelse i 2013, og noe høy-ere i gjennomsnitt for forsøksårene. Når plantene har blitt holdt friskere, har de hatt større evne til å ta opp nitrogen.
Proteininnholdet og nitrogenopptaket var lavere i 2013 enn i de to foregående årene. I gjennomsnitt for felt, forgrøder og soppbekjempelse var protein-innholdet 12,5 % i 2011, 11,4 % i 2012 og 10,5 % i 2013. Tilsvarende var gjennomsnittlig nitrogenopptak per dekar i kornavlingen 8,6 kg, 8,2 kg og 7,2 kg.
Dette på tross av lik gjødsling og avlinger på omtrent samme nivå i 2013 som de to foregående årene.
Nesten alle kombinasjoner av forgrøder og sopp-bekjempelse i enkeltfeltene ga hvete med et protein-innhold som ga trekk eller nedklassifisering til fôr i 2013. Mye regn kort tid etter såing i 2013 ga sannsynligvis tap av nitrogen i feltene.
Tabell 4. Proteininnhold/endring av proteininnhold, opptatt nitrogen i kornavlingen/endring i opptatt nitrogen, og angrep av hveteaksprikk/endring av angrep på bladene i slutten av sesongen i 2011, 2012 og 2013 i gjennomsnitt for 3 forsøksår, for ulike forgrøder og doser av soppbekjempingsmidler. Gjennomsnitt for de 5 forsøkene
Protein % Opptatt n i kornet kg/daa hveteaksprikk % **
2011 2012 2013 gj.snitt
* Rybs i Østafjells, Romerike og Apelsvoll, raps i SørØst og Viken. Åkerbønne i Viken, erter i de øvrige feltene
* * Notert på de 2 – 3 øverste bladene ved BBCH 75-80.
Korn Sjukdomsangrep
Værforholdene har stor betydning for hvor tidlig en får angrep av bladflekksjukdommer, og hvor gode forhold en får for videre utvikling av sjukdommene.
Figur 1 viser nedbør på Ås i juni – august i årene 2011 – 2013. Figuren viser at det har vært hyppig regn i store deler av vekstsesongene de 3 siste årene, spesielt i 2011 og 2012. I 2012 var det imidlertid en periode med få nedbørsdager i juni som forsinket sjukdomsutviklinga. I juli og august i 2013 var det lange perioder uten regn. Figur 2 viser hvordan en beregnet utvikling av bladflekksjukdommer i hvete bremses opp i perioder uten nedbørsepisoder.
Forsøksfeltene behandles med soppbekjempingsmid-ler etter beregninger av sjukdomsutvikling i VIPS.
I 2011 førte det til at alle feltene ble behandlet 2 ganger, i 2012 og i 2013 ble 2 av feltene behandlet 2 ganger. I 2012 ble i tillegg hvete etter hvete behand-let 2 ganger i ett felt der de øvrige forgrødene ble behandlet en gang.
Det var notert relativ beskjedne sjukdomsangrep i slutten av sesongen i feltene i 2013. Høyest var angrepene i feltene på Apelsvoll og i Viken. På Apelsvoll ble det notert et angrep på 35 % på de øverste bladene ved melkemodningsstadiet til kornet på ubehandlet ledd der det var hvete etter hvete, i Viken i overkant av 40 %. Disse feltene ga også størst og sikrest meravling for soppbekjempelse.
Notatene gir dermed ikke noen god forklaring på meravlingene som ble oppnådd i feltene. Dette kan skyldes at notatene ikke gjøres til nøyaktig samme utviklingstidspunkt og notatene er skjønnsmessige.
Med stor forskjell i såtid og noe forskjell i temperatur og nedbør mellom feltene, vil hastigheten av sjuk-domsutviklingen både før og etter noteringstidspunk-tet og dermed påvirkningen på kornmatingen variere.
Men mellom behandlingene innen et felt vil notatene kunne forklare mye. Likeså vil nok gjennomsnitt for sjukdomsnotatene for de enkelte årene forklare for-skjeller i sjukdomssituasjonen i årgangene. Av blad-flekksjukdommene var hveteaksprikk dominerende i feltene. Men i tillegg var det registrert relativt sterkt angrep av mjøldogg i feltet på Apelsvoll, og brunrust på ubehandla ruter i feltet i SørØst. Disse angrepene virker også inn på resultatene.
I tabell 5 er beregnet sjukdomsutvikling i feltene vist, samt oppnådde avlingsøkinger i forsøksfeltene.
Beregningene er gjort for hvete etter hvete, og den nærmeste klimastasjonen er brukt i beregningene.
Beregnet angrepet bladareal er ved 1400 døgngrader etter sådato – det tilsvarer omtrent en uke før gul-modning hos Zebra. Notatene i forsøksfeltene er blitt gjort litt tidligere enn dette. Forsøksfeltene som har gitt de største og sikreste avlingsøkingene har hatt de største beregnede sjukdomsangrepene.
Tabell 5. Beregninger i VIPS for prosent angrepet bladareal ca. en uke før gulmodning for forsøksfeltene i 2013. Nærmeste kli-mastasjon er brukt i beregningene
Beregnet dato for ca.
en uke til gulmodning* Beregnet angrepet
blada-real** ved denne dato, % avlingsøking i % for soppbekjempelse i forsøksfeltene, gjennomsnitt for forgrøder
* 1400 døgngrader etter sådato
** Beregnet for hvete etter hvete
*** ikke statistisk sikker avlingsøking
Det var notert gjennomsnittlig høyere angrep av sjuk-dommer i feltene i 2011 enn i 2012 og 2013. Dette stemmer godt overens med registrerte meravlinger.
I gjennomsnitt over de 3 forsøksårene er det notert lavere sjukdomsangrep der det er andre forgrøder til hveten enn hvete. Likevel har en i forsøkene ikke kunnet påvise et samspill mellom forgrøder og
soppbekjempelse. Den dosen som har vært mest økonomisk lønnsom de enkelte årene har vært mest økonomisk lønnsom uavhengig av forgrøde.
avlingsverdi
Hvete betales etter sort, etter proteininnhold og etter hl-vekt. Salgsverdien for kornet i forsøkene er
beregnet ut i fra avling i kg/daa og tillegg og trekk for protein for henholdsvis mat- og fôrhvete og hl-vekt. Grunnprisen som er brukt i beregningene for mathvete er kr 2,90 (Zebra), og for fôrhvete kr 2,58.
I figur 3 og 4 er netto avlingsverdi i gjennomsnitt for forsøkene presentert. Utgiftene for plantevernmidler er trukket fra. Beregningene er gjort på grunnlag av avling og kvalitet i hvert enkelt forsøk, og det er brukt priser og prisgradering for 2013 for feltene alle årene. Det er ikke tatt hensyn til eventuelle forskjel-ler i behov for nedtørking elforskjel-ler falltall. Det er helforskjel-ler ikke regnet med tapt avling ved nedkjøring ved soppbekjempelse. I figurene er også utbetalingspris for kornet presentert, det vil si kornprisen i kr/kg korrigert for eventuelt tillegg og trekk for hektoliter-vekt og protein.
Figur 3 viser effekten av de ulike forgrødene på det økonomiske resultatet for de enkelte forsøksårene, likeså effekten av soppbekjempelse. Både forgrøder og soppbekjempelse hadde større betydning for økonomien i 2011 enn i de øvrige årene. Det var
ved-varende sjukdomspress i 2011, og hektolitervektene var gjennomgående lave. I en del kombinasjoner av forgrøder og plantevernbehandlinger var hektoliter-vektene så lave at hveten ble gradert som fôrhvete.
Proteininnholdet var relativt høyt, og mange kombi-nasjoner av forgrøder og plantevernbehandlinger ga grunnlag for tillegg i pris på grunn av høyt protein-innhold. Men trekkene i hektolitervekt var større, og utbetalingsprisen i gjennomsnitt for felt og behand-linger var lavest i 2011. Merverdien på avlingen av sjukdomssanerende forgrøder var ca. 250 kr/daa, og ca. 200 kr/daa i merverdi for soppbekjempelse. For sistnevnte må imidlertid kostnader for arbeid med 2 ganger plantevernbehandling trekkes fra.
Proteininnholdet var relativt høyt, og mange kombi-nasjoner av forgrøder og plantevernbehandlinger ga grunnlag for tillegg i pris på grunn av høyt protein-innhold. Men trekkene i hektolitervekt var større, og utbetalingsprisen i gjennomsnitt for felt og behand-linger var lavest i 2011. Merverdien på avlingen av sjukdomssanerende forgrøder var ca. 250 kr/daa, og ca. 200 kr/daa i merverdi for soppbekjempelse. For sistnevnte må imidlertid kostnader for arbeid med 2 ganger plantevernbehandling trekkes fra.