God malt og et bra øl forutsetter korn av god og jevn kvalitet. Kvalitetsegenskapene som kornkjøpere i maltbyggproduserende land stiller krav om, er ofte felles, men det kan variere noe med hensyn til aksep-terte avvik innenfor disse kriteriene.
Et viktig kvalitetskrav er kornstørrelse. Kornkjøpere i utlandet sorterer og avregner kornet utfra dette, hvor korn som er under en gitt størrelse sorteres ut og avregnes ofte som fôr. Årsaken er at store korn gir større utbytte, og mer øl kan produseres per enhet malt. 2-radssorter har normalt større korn og gir of-test større avlinger enn 6-radssorter. Av disse grunner domineres også det utenlandske maltbyggmarkedet av 2-radssorter. I Norge er det hovedsakelig i de beste
korndistriktene hvor 2-radsbygg kan dyrkes. I høyere-liggende strøk på Østlandet, og i Midt-Norge er det 6-radssorter som egner seg best. Å bruke sorter som blir tilstrekkelig modne i løpet av tilgjengelig veksttid er særlig viktig i maltbygg. Tresking av korn med både for høyt eller veldig lavt vanninnhold øker risikoen for treskeskader, og nedsetter verdien av kornpartiet.
Tidlige sorter er også fordelaktig fordi kornet mest sannsynlig kan høstes under mer gunstige forhold.
En annen fordel med tidlig tresking er at risikoen for aksgroing blir mindre. I en maltingsprosess skjer en kontrollert spiring, og dersom kornet gror allerede i åkeren er det ødelagt som maltbygg. I seinere år har det blitt påvist nedsatt spiring i norskdyrket korn som skyldes økt forekomst av Fusarium-sopp. Ned-satt spiring er i seg selv uønsket i maltproduksjon, men soppen forårsaker også kraftig skumming i ølet.
Ved maltbyggdyrking vil derfor tiltak som hemmer forekomst og utvikling av soppen være viktig. Ved levering av maltbygg i andre land kreves det ofte at kornet har gjennomgått en spiretest på forhånd. Hvor mange prosent spirte korn som kreves kan variere, men kan være ≥90 %. Byggsorter som er foredlet spesifikt til malting har generelt lav spiretreghet.
Dette fordi kornet skal være så spirevillig som mulig i forbindelse med maltingen. I Norge hvor bygg hovedsakelig brukes til fôr, har foredlingen snarere gått i motsatt retning for å minimere risikoen for groing i felt.
Siden norsk byggforedling har hatt fôr og fôrverdi som rettesnor har moderne, norske byggsorter også høy-ere proteininnhold enn hva som er ønskelig i bygg til malting. Norske byggsorter som har blitt prøvd i norsk verdiprøving har proteininnhold opp mot 11-12 %. For maltbygg anses det optimale innholdet å være rundt 10,5 %, men hvor stort avvik som aksepteres varierer.
Er proteininnholdet for høyt vil ølet bli grumsete.
Samtidig fører det også til at stivelsesinnholdet blir lavere, og det virker negativt på utbyttet i maltings-prosessen ettersom det er stivelsen som går over til maltsukker. For lavt proteininnhold er like uønsket som høyt da det gir en langsommere maltingsprosess.
I tillegg til det prosentvise proteininnholdet, påvirkes også ølet av proteinsammensetningen i bygget. Bygg inneholder et stort antall ulike proteiner, hvor blant annet en type er viktig for skumstabiliteten. I svenske forsøk har det blitt påvist at fremfor alt dyrkingssted har stor innvirkning på proteinsammensetningen, men også at det er forskjell mellom sorter.
I forsøkene som ble anlagt i dette prosjektet, ble det lagt stor vekt på ulike faktorer som kan påvirke kvaliteten. Blant annet ble forsøkene sådd med noe høyere tetthet enn vanlig. Hensikten var å oppnå jev-nere modning, og minimere mengde etterrenninger og grønne korn som potensielt kan gi redusert spireevne og større mengde små korn. Noen av de gamle, norske sortene som ble brukt har lange og svake strå. For å holde disse stående hele sesongen ble de konvensjo-nelle feltene vekstregulert. I tillegg ble disse sor-tene også gjødslet noe svakere enn de utenlandske.
Eventuelle angrep av Fusarium ble motvirket gjennom sprøyting med soppmiddelet Proline ved blomstring.
Byggsortene som ble brukt har noe ulikt krav til vekst-tid og modner til forskjellige vekst-tidspunkt. For å unngå treskeskader på grunn av for høyt eller veldig lavt vanninnhold ble sortene høstet etter hvert som de ble modne.
Forsøksplaner
I 2013 ble det anlagt totalt 6 maltbyggforsøk etter 4 ulike forsøksplaner. Fem av disse feltene var rene sortsforsøk, og i det sjette feltet inngikk både sorter og ulike nitrogengjødslingsmengder. Sortene som var med i de ulike forsøkene er vist i tabell 1.
Ved valg av sorter til forsøkene ble det tatt hensyn til en tidligere utredning fra 2003, utført av Fylkesman-nen i Vestfold, samt fra forsøk på Bioforsk Øst Landvik på oppdrag av Nøgne Ø. I forsøkene ble det blant annet konkludert med at Saana og Barke ga tilfreds-stillende avling og maltkvalitet under norske forhold.
Sortene Marthe, Quench og Tamtam blir mye brukt til malting i andre land, og det er kjent at disse har gode maltingsegenskaper.
Siden nyere, norsk sortsmateriale ikke er foredlet med hensyn til maltingsegenskaper, ble det behov for å vurdere eldre sorter. I tillegg kan eldre og mer spesielle sorter være interessante ut fra mikrobryg-geribransjen sitt ønske om spesialiteter knyttet til lokale dyrkingsforhold eller tradisjoner. Maskin, Dønnes og Domen er eksempel på sorter som tidligere har blitt brukt til malting. I 1960 ble det konstatert av Bjaanes (1960) at Domen hadde «usedvanlig gode maltbyggegenskaper». Det ble også antatt at det ville være mulig å opparbeide et eksportmarked av malt og maltprodukter av Domen. Lilly, Arve og Olsok er noe nyere sorter enn de tidligere nevnte. Arve og Olsok er tidlige 6-radssorter, hvor Arve har gjort det bra i finske maltbyggforsøk. Lilly har ikke blitt brukt
Korn til malting, men er en svært tidlig 2-radssort som har
blitt brukt på Island takket være gode
værresistens-egenskaper. Slike egenskaper er særlig attraktive ved dyrking i marginale strøk.
Tabell 1. Sorter som ble brukt i forsøkene
Sort Dønnes Gammel 6-rads landsort fra før 1900.
Fra Dønna i Nordland.
X Maskin Tidlig, 6-rads reinlinje fra Møystad.
Kom på markedet i 1918.
X X
Varde Norsk, tidlig 6-radssort godkjent i 1941.
Var hovedsort på 60-tallet.
X X
Domen Halvtidlig 2-radssort fra Møystad, god-kjent i 1952.
X X
Arve Norsk, tidlig 6-radssort godkjent i 1990. X X X
Olsok Norsk, tidlig 6-radssort godkjent i 1994. X X X
Lilly Tidlig 2-radssort utviklet på Løken.
Dyrket på Island på grunn av gode vær-resistensegenskaper
X
Saana Halvsein, finsk 2-radssort godkjent i Norge i 1999.
X X
Barke Halvsein, tysk 2-radssort. Ikke prøvd i norsk verdiprøving.
X X
Marthe Halvsein, tysk 2-radssort. Ikke prøvd i norsk verdiprøving.
X Quench Sein 2-radssort utviklet i Storbritannia.
Ikke prøvd i norsk verdiprøving.
X X
Tamtam Sein 2-radssort utviklet i Storbritannia.
Ikke prøvd i norsk verdiprøving.
X X
Sortsforsøkene
Det ble anlagt totalt tre ulike serier med sortsforsøk, 1 økologisk og 2 konvensjonelle. I den ene konvensjo-nelle serien inngikk 3 felt som ble anlagt på Bioforsk Øst Landvik, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og på Bioforsk Øst Apelsvoll. På Apelsvoll ble også det øko-logiske feltet anlagt. De norske sortene ble gjødslet med 8 kg N, mens de utenlandske sortene fikk 10 kg N. I det økologiske feltet ble det brukt hønsegjødsel godkjent for økologisk dyrking.
På Løken i Valdres ble det andre konvensjonelle forsøket anlagt. I dette forsøket ble de seineste sor-tene Barke, Marthe, Quench og Tamtam tatt ut, men forsøket ble supplert med sortene Dønnes og Lilly (tabell 1).
Forsøk med sorter og nitrogengjødsling
Feltet med sorter og nitrogengjødsling ble anlagt på Bioforsk Øst Apelsvoll som et split-plot forsøk med gjødselmengde på storruter og sorter på småruter.
Feltet ble sådd med kombiforsøkssåmaskin og ble behandlet med stråforkortings- og soppmiddel omkring stråstrekning. Også på dette feltet ble led-dene høstet individuelt når de var godt modne.
resultater
Resultatene som foreligger er basert på ett års forsøk, og alle forsøk unntatt det konvensjonelle sortsforsø-ket er basert på ett felt.
Konvensjonelle sortsforsøk
Tabell 2 viser resultater av avling, kornkvalitet og veksttid i det konvensjonelle sortsforsøket. Resulta-tene er basert på felResulta-tene som ble anlagt på Apelsvoll og Kvithamar. Den seine våren og de vanskelige forholdene som mange erfarte på Østlandet i 2013, gjorde at forsøket på Landvik utviklet seg dårlig og ble ujevnt. På grunn av dette ble ikke feltet tatt med i sammendraget. Feltet på Kvithamar hadde bedre resultater enn det på Apelsvoll både når det gjelder avlingsmengde og proteininnhold. Hektolitervektene var derimot noe bedre på Apelsvoll.
Avlingsnivået til de norske sortene Domen, Maskin, Varde, Arve og Olsok var gjennomsnittlig lavere enn for de utenlandske sortene. Men det bør også påpekes i denne sammenhengen at de utenlandske sortene ble gjødslet med 2 kg mer nitrogen enn de norske sor-tene. Domen utmerker seg ved å ha gitt lavest avling sammenlignet med de fleste andre sortene. Maskin og Varde hadde avlinger på samme nivå, og de litt nyere sortene Arve og Olsok hadde klart best avlingsresulta-ter av de norske sortene. Avlingene til Arve og Olsok konkurrerte godt med de utenlandske sortene. Barke lå helt på nivå med Arve og Olsok, og Saana presterte dårligere. Marthe, Quench og Tamtam hadde de største avlingene, men det er ikke sikre forskjeller mellom disse og avlingene til Arve og Olsok.
På feltet på Kvithamar ble det notert datoer for gul-modning. I tabell 2 vises hvor mange dager som gikk fra såing og frem til at sortene ble gulmodne. 6-rads-sortene Maskin og Arve ble først modne, fulgt av Varde og Olsok. Den tidligste 2-radssorten var Saana med 96 dager frem til gulmodning, mens Domen og Barke brukte 98 dager. Marthe var ytterligere 2 dager seinere enn Barke og Domen, og seinest var Tamtam og Quench.
Det var tydelige forskjeller i 1000-kornvekt og hekto-litervekt mellom 2-radssortene og 6-radssortene.
Domen som var den eneste norske 2-radssorten viste svært god kornkvalitet og var helt på nivå med de moderne utenlandske sortene. Det ble ikke påvist forskjeller i 1000-kornvekt og hektolitervekt mellom Maskin, Varde, Arve og Olsok. Resultatene indikerer at Olsok hadde høyest 1000-kornvekt, mens Maskin hadde best hektolitervekt. Av de utenlandske sortene hadde Saana lavest 1000-kornvekt, og Marthe høyest.
Marthe ga også best hektolitervekt, mens Tamtam var svakest på dette punktet. Hektolitervektene var gjen-nomgående gode, særlig på Apelsvoll. På Østlandet ble den fuktige forsommeren fulgt av tørt og varmt vær. I løpet av kornfyllingsfasen var det dermed gode fuktighetsforhold i jorden, og i kombinasjon med det varme været ga dette gode forhold for kornmating.
Det skilte lite i proteininnhold hos de fleste sortene.
Quench og Tamtam hadde signifikant lavere protein-innhold enn de fleste andre. Begge sortene har i utgangspunktet lavt proteininnhold, men verdiene er lavere enn forventet. På Apelsvoll-feltet var protein-innholdene lave i alle sorter, og dette trekker ned gjennomsnittet i sammendraget. Forklaringen er sannsynligvis at de store nedbørsmengdene som kom tett etter spiring, ga noe vannmettede forhold og vasket ned deler av nitrogenet som ble gitt. I Bioforsk sin nitrogenkalkulator ble N-tapet på Apelsvoll beregnet til 2-2,5 kg.
På feltet på Apelsvoll ble det notert strålengde (samt-lige sorter ble vekstregulert). Av de norske sortene var det tydelig at de eldste sortene Domen, Maskin og Varde hadde betydelig lengre strå enn Arve og Olsok.
Maskin og Varde hadde lengst strå, og uten vekstregu-lering vil disse sortene lett gå i legde, særlig dersom nitrogentilgangen er god. Arve og Olsok hadde ikke fullt så lange strå, men var noe lengre enn de uten-landske sortene. Saana, Barke og Marthe hadde like lange strå, mens Quench og Tamtam var noe lavere enn disse. Det var ikke legde i feltene.
Korn
Tabell 2. Avling og kvalitet i konvensjonelt sortsforsøk (2 felt)
Sort
Marthe 10 639 100 48,0 10,2 73,7 60
Quench 10 615 102 46,4 8,9 71,3 51
Tamtam 10 631 101 47,9 9,3 70,8 55
P % <0,01 - <0,01 0,04 i.s.
-LSD 5 % 79 - 3,5 0,6 -
-økologisk sortsforsøk
Tabell 3 viser resultater for avling, kornkvalitet, strålengde og angrep av sjukdommer i det økologiske sortsforsøket på Apelsvoll. Domen konkurrerte bedre avlingsmessig med Maskin og Varde i dette forsøket enn i det konvensjonelle forsøket (tabell 2). Forskjel-lene mellom de norske sortene var ikke sikre, men det så ut som at Arve og Olsok klarte seg noe bedre enn de andre. Av de utenlandske sortene hadde Saana og Barke lavest avlinger, og Marthe og Tamtam pre-sterte best.
Flere av sortene hadde bedre kornkvalitet på det økologiske forsøket enn på det konvensjonelle. Saana, Barke og Quench hadde både høyere hektolitervekt og 1000-kornvekt i det økologiske forsøket, og Marthe og Tamtam hadde bedre hektolitervekt. Domen hadde svært god kornkvalitet slik som i det konvensjonelle forsøket. Arve og Olsok hadde klart best 1000-korn-vekt av 6-radssortene, men Maskin og Varde hadde bedre hektolitervekt. Av de utenlandske sortene var det Barke og Quench som hadde best 1000-kornvekt og hektolitervekt. Saana, Marthe og Tamtam hadde nokså lik kornkvalitet.
Slik som i det konvensjonelle sortsforsøket på Apelsvoll, var proteininnholdet generelt lavt, og godt under hva som er ønskelig i maltbygg. Arve og Olsok hadde proteininnhold lavere enn de andre norske sortene, mens Saana utmerket seg ved å ha høyest
proteininnhold sammenlignet med de øvrige uten-landske sortene. For lite næring etter regnskyllene på våren og forsommeren har ikke bare påvirket proteindanningen, men også strålengden. Plantene var mer kortvokste enn forventet, men for Domen, Maskin og Varde som har veldig lange strå og er stråsvake, forhindret dette legde. Derimot ble det notert en god del stråknekk og aksknekk i Maskin og Varde. Dårlig stråkvalitet kan potensielt gi avlings-tap i sesonger da innhøstingen blir sein på grunn av ugunstig vær.
Det var lite sjukdomsangrep i feltet, men noe mjøl-dogg ble notert. Det var først og fremst Maskin og Varde som ble angrepet, men små angrep ble også registrert i Arve og Olsok. Det ble ikke notert noen sjukdom i Domen.
Tabell 3. Resultater i det økologiske sortsforsøket (1 felt)
Forsøk med tidlige sorter på løken
I feltet på Løken i Valdres ble det sådd 5 norske 6-radssorter, sammen med den finske, halvseine 2-radssorten Saana og den tidlige 2-radssorten Lilly (tabell 4). Av disse var det Varde og Arve som ga høy-est avlinger. Saana og Lilly hadde signifikant lavere avling enn de fleste andre sortene. Maskin og Olsok hadde betydelig lavere avling enn Varde og Arve, men forskjellen er ikke sikker. Avlingsnivået er likevel godt for både Maskin og Olsok.
Kornkvaliteten i forsøket på Løken var generelt god.
Værforholdene i forbindelse med matinga var slik som på Apelsvoll, og de gode forholdene resulterte i godt fylte korn. 2-radssortene Saana og Lilly hadde betyde-lig høyere 1000-kornvekt enn de fleste andre sortene, og Saana var noe bedre enn Lilly. Saana hadde også
klart høyest hektolitervekt, mens Lilly hadde en hektolitervekt på høyde med 6-radssortene. Olsok utmerker seg med svært høy 1000-kornvekt i dette forsøket, men hektolitervekten var ikke like god. Det skilte lite i hektolitervekt blant de øvrige sortene, og for 1000-kornvekt var det Dønnes og Varde som viste best resultat.
Også i dette forsøk var proteininnholdene lavere enn ønskelig i Saana, Varde, Arve og Olsok. Lilly hadde derimot et veldig høyt proteininnhold. Dønnes og Maskin hadde innhold i området som ansees å være optimalt.
Det ble ikke notert legde av betydning i feltet. Døn-nes, Maskin og Varde hadde lengst strå, mens Lilly og Sanna var kortest.
Tabell 4. Avling og kvalitet i sortsforsøket på Løken
Sort avling, kg pr. daa 1000-kv. g Proteininnhold % hl-vekt kg Strålengde cm
Dønnes 412 38,0 10,7 71,3 88
Maskin 463 36,5 10,5 71,7 87
Saana 331 47,8 9,9 74,5 57
Varde 504 39,0 9,6 72,5 87
Arve 524 35,1 9,2 71,3 73
Olsok 476 45,6 9,6 70,1 73
Lilly 352 40,9 13,8 71,9 62
P % 0,02 - - -
-LSD 5 % 81 - - -
-Korn Forsøk med sorter og n-gjødsling
I tabell 5 vises avling, egenskaper ved kornkvalite-ten samt mengde aksknekk for de enkelte sorkornkvalite-tene i middel for alle gjødslingsledd i gjødslingsforsøket på Apelsvoll. Tabellen viser også hovedeffekten av gjøds-lingsleddene i middel for alle sorter.
Avlingsnivået hos sortene var middels høyt. Domen, Barke og Quench var sortene med lavest avling, og det ble ikke påvist sikre avlingsforskjeller mellom disse. Arve og Olsok utmerket seg ved å gi størst avlinger.
Kornkvaliteten var god også i dette forsøket. Av 2-radssortene hadde Barke størst korn, og for de øv-rige 2-radssortene Domen, Quench og Tamtam skilte det lite i 1000-kornvekt. 6-radssorten Arve hadde høyere 1000-kornvekt enn Olsok. For hektolitervekt var Domen klart best i dette forsøket, mens det var små forskjeller mellom Barke, Quench og Tamtam, og mellom Arve og Olsok.
Proteininnholdet var likt for Arve, Olsok og Barke.
Det var klart høyest i Domen, og lavest i Quench og Tamtam. Det ble notert noe aksknekk i 6-radssortene Arve og Olsok, mens stråkvaliteten til 2-radssortene så bedre ut.
I gjennomsnitt for alle sorter ga økt N-gjødsling en økning i avling, proteininnhold og hektolitervekt. Av-lingsforskjellen mellom 6 og 8 kg N var ikke statistisk sikker, men både 10 og 12 kg N ga større og sikre mer-avlinger. Også proteininnholdet og hektolitervekten økte markant når gjødslingen økte fra 10 til 12 kg N pr. dekar. Selv om 12 kg N ga det høyeste proteininn-holdet, var nivået likevel i underkant av det som er ønskelig i maltbygg. Resultatet er med stor sannsyn-lighet årsavhengig og det er grunn til å forvente høy-ere proteininnhold med mer normale nedbørsforhold på forsommeren. I praktisk maltbyggdyrking er det vanligst med kun vårgjødsling på de fleste jordarter, men i år som 2013 ville nok tilleggsgjødsling virket positivt på både avling og proteininnhold.
Hensikten med forsøket er å finne ut hvordan de ulike sortene responderer på ulike nitrogenmengder med hensyn til først og fremst avling og proteininnhold.
Det ble ikke påvist statistisk sikre samspill mellom sorter og gjødselmengde. Samtlige sorter viste ten-denser til økt avling for hver økning i nitrogenmengde (data ikke vist). Avlingene til Arve og Olsok økte mest når gjødslingen økte fra 8 til 10 kg N, og fra 10 til 12 kg N. Quench og Tamtam responderte veldig likt, og i disse sortene var økningen størst mellom 8 og 10 kg N.
Tabell 5. Avling og kvalitet i gjødslingsforsøket (1 felt) avling
Kg pr. daa Proteininnhold % hl-vekt
kg 1000-kv.
g aksknekk, % Sort
Domen 439 10,1 74,7 45,4 0
Arve 568 9,0 69,0 36,7 23
Olsok 571 9,0 69,3 34,7 15
Barke 457 9,1 72,8 46,7 0
Quench 464 8,6 72,8 45,4 0
Tamtam 496 8,4 71,6 45,7 0
LSD 5 % 32 - - -
-Oppsummering
Resultatene fra det første forsøksåret bekrefter at det er klare forskjeller mellom felt og sorter både når det gjelder avlingsnivå og kornkvalitetsegenskaper.
Det var ikke forventet at de gamle sortene skulle klare å konkurrere med avlingsnivået til de moderne sortene, men særlig Arve og Olsok utmerket seg ved å være avlingsmessig gode. Av de gamle sortene var det Domen som hadde klart best kornkvalitet. Hektoli-tervektene, 1000-kornvektene og proteininnholdet var høyt for sorten, men avlingsmengden var noe mer beskjeden. Tidligere uttalelser av Bjaanes (1960) taler derfor mye for at Domen også i dag vil gjøre det bra i videre maltingsanalyser, sammenlignet med de andre norske sortene.
Avlingsnivået til de moderne sortene var middels bra.
I gjødslingsforsøket presterte de dårligere enn Arve og Olsok. Hektolitervektene og 1000-kornvektene var gode, men proteininnholdet var lavere enn ønskelig, særlig for Quench og Tamtam.
Kornprøver fra feltet på Kvithamar og Løken har blitt sendt til et laboratorium i Danmark hvor en etter malting skal analysere prøvene for maltkvalitet. Det skal i tillegg foretas en kornstørrelsesanalyse av sor-tene fra de ulike felsor-tene. Resultasor-tene fra disse ana-lysene skal sammen med de resultater som allerede foreligger, danne grunnlag for videre konklusjoner om hvilke sorter som bør være med i videre utprøving i 2014 og 2015.