Det var 5 godkjente forsøk i denne serien i 2013, 2 på Østlandet og 3 i Midt-Norge. To forsøk på Østlandet ble ødelagt av dårlig jordstruktur denne sesongen og ble ikke høstet. Noen opplysninger om de godkjente forsøkene er presentert i tabell 1, og resultatene i gjennomsnitt for feltene er presentert i tabell 2.
I perioden 2011 til 2013 har det vært 16 godkjente felt i forsøksserien, 4 i 2011, 7 i 2012 og 5 i 2013.
Resultater i gjennomsnitt for alle 16 forsøkene er presentert i tabell 3.
Tabell 1. Noen opplysninger om de 5 forsøksfeltene i 2013 Sådato
høste-dato Forgrøde avlings-nivå*
kg/daa meravling v/soppbeh.
kg/daa økning i vann
% v/høst.** økning i hl-vekt kg**
Apelsvoll 30/4 19/8 Vårhvete 511 +108 +1,6 +0,8
Solør-Odal 1/6 14/9 Potet 594 +34 0 0
Kvithamar 21/5 30/8 Bygg 444 +76 +5,0 +1,7
S. Tr.lag 18/5 29/8 Bygg 487 +86 +8,3 +2,5
N. Tr.lag 15/5 9/9 Bygg 529 +52 +0,2 +1,7
* Gjennomsnitt av ubehandlet
** Økning i vanninnhold ved høsting/hl-vekt der det var satt inn soppbekjempelse
Avlingsnivået var bra i alle de godkjente feltene. I gjennomsnitt for alle forsøksfeltene og sortene i 2013 ga soppbekjempelse en meravling på 70 kg per dekar.
Kornstørrelsen ble betydelig høyere, og hektolitervek-ten økte med 1,3 kg. Feltet på Apelsvoll ble sådd over en måned tidligere enn feltet i Solør- Odal. En svært
nedbørrik mai og juni er nok årsaken til at meravlin-gen ved soppbekjempelse ble mye høyere i det tidlig sådde feltet på Apelsvoll enn i det som var sådd 1. juni i Solør – Odal. I feltene i Midt-Norge var det store meravlinger for soppbekjempelse i alle felt.
Tabell 2. Resultater fra 5 felt med byggsorter og soppbekjempelse i 2013. Vanninnhold, hl-vekt og sjukdomsangrep (notert i slutten av sesongen). Sjukdomsangrep uten soppbekjempelse
avling kg/daa Vann % * hl-vekt, kg 1000 kornvekt, g Grå øyefl.
% **
Bygg br.fl.
% **
Spraglefl.
Ubeh. m/soppb. v/soppb. Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb. % **
Gj.snitt 9 sorter 513 + 71 +3,1 68,8 +1,3 41,8 +5,0 2 2 6
* i forhold til ubehandlet
** på ubehandlet seint i sesongen
I tabell 2 ser en at avlingsøkningen ved soppbe-kjempelse var noe over 60 kg per dekar for de fleste sortene. Der det ikke var satt inn soppbekjempelse ga Marigold høyest avling, både i 2013 og i gjennom-snitt for forsøkene i perioden 2011 – 2013. I 2013 ga Marigold tendenser til noe lavere avlingsøkning ved soppbekjempelse enn de øvrige sortene, mens den i gjennomsnitt for forsøksperioden har gitt avlingsøk-ning omtrent som gjennomsnittet for sortene. Også med soppbekjempelse har Marigold gitt avling blant de beste av sortene som er med i denne forsøks-serien. Helium har gitt minst meravling i middel for forsøkene i perioden 2011-2013. Uten soppbekjempel-se har Helium gitt 11 prosoppbekjempel-sent høyere avling enn Tyra, mens den ved soppbekjempelse ga den 7 prosent høyere avling enn Tyra.
Edel har gitt betydelig større meravling ved soppbe-kjempelse enn alle de øvrige sortene, både i 2013 og i gjennomsnitt for forsøksperioden. Uten soppbekjem-pelse har Edel gitt 4 prosent større avling enn Tyra i
gjennomsnitt for de 3 årene, mens den ved soppbe-kjempelse har gitt avlinger på høyde med Marigold, 11 prosent over Tyra. Soppbekjempelsen har ført til større forsinkelse i modningen i denne sorten enn de øvrige, og Edel har også størst øking i 1000-kornvekt.
Det er vanskelig å forklare hvorfor Edel har gitt så stor meravling for soppbekjempelse i forhold til de øvrige sortene ut i fra hva som er notert av sjukdoms-angrep. I tillegg til de sjukdommer som er notert, er Edel utsatt for Bipolaris sorokiniana. Denne sjukdom-men kan i tillegg til å gi spireskader, også være årsak til fotsjuke. Det kan gi redusert mating av korna.
Også Tiril har gitt noe større meravling ved soppbe-kjempelse enn gjennomsnittet både i 2013 og over år.
Det er generelt relativt dårlig sammenheng mellom meravlinger og øking i kornstørrelse i gjennomsnitt for forsøkene. Dette kan skyldes at soppbekjempelsen har ført til at noen flere korn har blitt matet. Men det kan også skyldes at det har blitt noe mindre høstetap.
Det er relativt stor forskjell i tidlighet mellom sortene
Korn i forsøkene, den teoretiske forskjellen i tidlighet
mel-lom Tiril og Helium er 10 dager. Med noe vanskelige innhøstingsforhold både på Østlandet og i Midt-Norge i forsøksperioden, kan det føre til at særlig de tidlige sortene har blitt stående overmodne. Det er notert aksknekk og stråknekk i flere av forsøkene. Dette er vist i figur 1. Aksknekk fører normalt ikke til avlings-tap dersom ikke åkeren blir stående så lenge eller at det blir så dårlig vær at aksene knekker og faller av.
Stråknekk kan føre til avlingstap ved at strået knek-ker slik at akset blir hengende under stubbehøyden.
Aksknekk skjer når kornet er modent. Det er en god sammenheng mellom aksknekk og vannprosentene ved høsting. Det er noe mindre aksknekk der det er
satt inn soppbekjempelse, men vannprosenten ved høsting er også noe høyere. Andel stråknekk har også sammenheng med modningsgrad, og det er også sorts-forskjeller for denne egenskapen. Soppbekjempelse har redusert andelen stråknekk betydelig. Av figur 1 går det fram at 6-radssortene Tiril, Heder, Edel og Brage generelt har hatt mer stråknekk og aksknekk enn toradssortene. Seksradssortene er imidlertid en god del tidligere enn toradssortene. Helium og Marigold har minst aks- og stråknekk. En ser av figur 1 at Edel har hatt noe mer stråknekk enn vanninnholdet ved høsting skulle tilsi. Når Edel blir holdt frisk, er den moden omtrent samtidig med Tyra og Iver, men har betydelig mer stråknekk.
Tabell 3. Resultater fra 16 felt med byggsorter og soppbekjempelse i 2011 - 2013. Vanninnhold, hl-vekt og sjukdomsangrep (notert i slutten av sesongen). Sjukdomsangrep uten soppbekjempelse
avling kg/daa Vann % * hl-vekt, kg 1000 kornvekt, g Grå øyefl.
% **
Bygg br.fl.
% **
Spraglefl.
Ubeh. m/soppb. v/soppb. Ubeh. m/soppb. Ubeh. m/soppb. % **
Gj.snitt 8 sorter 484 +57 +3,1 67,2 +1,6 39,9 +4,2 1 5 7
* i forhold til ubehandlet
** på ubehandlet seint i sesongen
Det har imidlertid vært stor variasjon mellom steder og årganger når det gjelder meravling ved sopp-bekjempelse. På Østlandet var det i 2011 (bare 1 godkjent felt) og i 2012 (4 felt) liten avlingsøkning for soppbekjempelse, mens det i Midt-Norge i 2011 (3 felt) og i 2012 (3 felt) var rundt 80 kg meravling per dekar i gjennomsnitt for sortene. I 2013 var det ca.
70 kg i meravling i gjennomsnitt for feltene i begge landsdeler. I figur 2 er avlinger og meravlinger for soppbekjempelse i gjennomsnitt forsøkene i Midt-Norge og på Østlandet presentert i gjennomsnitt for 2011-2013.
I Midt-Norge har det vært notert angrep av byggbrun-flekk og spraglebyggbrun-flekk i alle felt. Angrepene av bygg-brunflekk har i de fleste tilfelle vært beskjedne, mens angrepene av spragleflekk har vært betydelige i flere av feltene. Det har i tillegg vært notert spor av grå øyeflekk i noen av feltene. På Østlandet har det vært notert angrep av byggbrunflekk i 6 av feltene, i 2 av dem angrep av betydning. Det har vært noe mjøldogg i enkelte av sortene i 2 av feltene.
I gjennomsnitt for forsøkene i Midt-Norge har Mari-gold, Helium og Brage gitt størst avling uten
soppbe-kjempelse. Alle sortene har gitt stor meravling ved soppbekjempelse, størst meravling har en fått i Tiril, Edel og Tyra. Med soppbekjempelse har Edel gitt størst avling, etterfulgt av Marigold.
I gjennomsnitt for forsøkene i 2011 – 2012 på Østlan-det har Østlan-det vært en svært liten, og ikke statistisk sik-ker, avlingsøkning for soppbekjempelse. Den eneste sorten som skiller seg ut er Edel – som i gjennomsnitt har gitt 75 kg per dekar i meravling. Marigold uten soppbekjempelse har imidlertid gitt avling på høyde med Edel der sistnevnte har fått soppbekjempelse.
Angrepene av byggbrunflekk har vært omtrent på sammen nivå i forsøkene i Midt-Norge og på Østlandet (ikke vist). Den store forskjellen mellom landsdelene er først og fremst angrep av spragleflekk. Det er imid-lertid ikke store forskjeller mellom sortene som er med i forsøkene i mottakelighet for denne sjukdom-men. Den svakeste er Heder, men meravlingene ved
soppbekjempelse for denne sorten har vært på nivå med de øvrige sortene. Fairytale hadde lavest angrep av spragleflekk i forsøkene i 2013. Dette er imidlertid en sein sort som ikke vil være aktuell for områder med kortest veksttid.
Kornstørrelsen (1000-kornvekt) og hektolitervekt (ikke vist) har vært lavere i forsøkene i Midt-Norge enn på Østlandet. Etter soppbekjempelse er de imidlertid på samme nivå.
Sammendrag
Det er flere sjukdommer som kan gi avlingstap i bygg, og det er ingen sorter som er sterke mot alle. I tillegg er det forskjeller i sortenes stråkvalitet. I gjennom-snitt for forsøkene er det ingen sikre forskjeller i respons på soppbekjempelse, unntatt for Edel. Edel har svært høyt avlingspotensiale når den blir holdt
0 5 10 15 20 25 30 35
0 10 20 30 40 50 60 70
Tyra Iver Helium Marigold Tiril Heder Edel Brage Tyra Iver Helium Marigold Tiril Heder Edel Brage
Ubehandlet . m/soppbekjemping
vann % v/høsting
% aks-eller stråknekk v/høsting
Aksknekk % (12 felt) Stråknekk % (11 felt) Vann% v/høsting (16 felt)
Figur 1. Andel strå- og aksknekk hos sortene uten og med soppbekjempelse i gjennomsnitt for forsøkene i 2011 – 2013. Videre er vannprosent ved høsting vist i figuren.
Korn
frisk, men soppbekjempelse vil være mer nødvendig i denne sorten enn de øvrige. En sort som Marigold er på høyde med Edel avlingsmessig, og vil ha min-dre behov for soppbekjempelse. Edel er nå nesten helt ute av markedet, og det er gode erstattere på markedet. Den tidlige sorten Tiril har også hatt noe større behov for soppbekjempelse enn Heder og Brage i forsøkene.
0 10 20 30 40 50 60
0 100 200 300 400 500 600 700
Tyra Iver Helium Marigold Tiril Heder Edel Brage Tyra Iver Helium Marigold Tiril Heder Edel Brage
9 felt Midt-Norge . 7 felt Østlandet
1000-kornvekt, g
Avling kg/daa
Avling kg/daa Meravling v/soppbekj. 1000-kornvekt ubehandlet 1000-kornvekt v/soppbekj.
Figur 2. Avling og meravling, samt 1000-kornvekt uten og med soppbekjempelse i gjennomsnitt for forsøk i Midt-Norge og på Østlandet i 2011 – 2013.