Som nevnt i innledningen blir resultater fra verdiprø-vingen og VIPS-forsøkene brukt for å finne forskjeller i sortenes respons på soppbekjempelse, og hvilken betydning det har for avling og kvalitet. I vårhvete har en påvist en sikker og betydelig forskjell mellom sorter, og at avling og kvalitet forbedres ved bruk av bekjempingsmidler. Det vil derfor de nærmeste årene være større forskjeller i resistens mot ulike sjukdommer i vårhvete enn det en har hatt tidligere, noe som øker behovet for en mer differensiert veiledning mellom sorter. En hypotese er at sorter med god resistens i tillegg til å få utsatt varsel om behov for soppbekjempelse, også kan behandles med lavere dose enn de svakere sortene. I 2013 ble det derfor satt i gang en forsøksserie for å utrede problemstillingen. Prosjektet er finansiert av «Hand-lingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevern-midler».
Forsøksplan
Feltene ble anlagt som splitplot-forsøk med sorter på storruter og soppbekjempelse på småruter. I 2013 ble det anlagt totalt 6 felt på Østlandet, 1 felt på Apelsvoll og 5 felt hos Norsk Landbruksrådgiving sine enheter. Av disse er 4 felt tatt med i sammendraget.
Feltet på Apelsvoll ble sådd den 26. april, mens de andre tre ble sådd i perioden den 8.-15. mai.
Sortene som ble brukt var Bjarne, Krabat, Mirakel og Zebra. Bjarne er et eksempel på en sort med lav resistens mot bladflekksjukdommer, og er også utsatt for angrep av mjøldogg. Krabat har middels resistens mot disse sjukdommene. Zebra er kjent for å ha god resistens mot bladflekksjukdommer, men er etter hvert blitt mer mottakelig for mjøldogg. Mirakel er en sort under oppformering, og har vist gode resistense-genskaper i verdiprøvings- og VIPS-forsøk. Sprøyting ble planlagt ved VIPS-varsel, men tidligst rett før be-gynnende skyting (BBCH 45) og seinest ved blomstring (BBCH 63). Tabell 4 viser hvilke midler og doser som ble brukt i forsøkene.
Tabell 4. Midler og doser i 2013.
ledd middel dose
1 Ubehandlet
2 Delaro + Proline 250 EC ½ dose (25 + 20 ml) 3 Delaro + Proline 250 EC ¾ dose (37,5 + 30 ml) 4 Delaro + Proline 250 EC Hel dose (50 + 40 ml)
resultater
Figur 3 viser avlingstall i gjennomsnitt for 4 felt. I gjennomsnitt av de fire feltene ga Bjarne og Krabat, uavhengig av dose, 540-550 kg per dekar. Mirakel og Zebra ga derimot avlinger som var 30-40 kg lavere, noe som er et vesentlig dårligere resultat sammenlig-net med de avlinger som ble oppnådd i verdiprøvings-forsøkene i 2013.
Samspillet mellom sorter og soppbekjempelsesstra-tegi var ikke statistisk sikker, men resultatene tyder på at det kan være forskjell på sortenes respons på
420 440 460 480 500 520 540 560 580
Ubehandlet Delaro+Proline, 1/2 dose Delaro + Proline, 3/4 dose Delaro + Proline, hel dose
Avling, kg pr. daa
Bjarne Krabat Mirakel Zebra
Figur 3. Avling for samtlige sorter ved de ulike behandlingene.
dose. Ubehandlede ledd ga lavest avling i alle sorter, og uavhengig av dose ser også soppbekjempelse ut til å gi klar meravling. Avlingene til Bjarne indikerer tydeligst at økt dose ga høyere avling. Avlingsutsla-gene bekreftes i noen grad av sjukdomsnotater som ble ført. I Bjarne ble det registrert sjukdomsangrep av mjøldogg og hveteaksprikk som samsvarte med de reduserte avlingene. I Krabat ble det også notert en god del hveteaksprikk og mjøldogg. Effekten av dose er derimot mer usikker enn i Bjarne. Avlingene til Mirakel og Zebra, som i disse forsøkene represente-rer sorter med gode resistensegenskaper, antyder at soppbekjempelse ga økt avling, men at det var lite å hente utover halv dose. Det var ikke sikre forskjeller i hektolitervekt og 1000-kornvekt (data ikke vist), men som for avlingen så soppbekjempelse, uavhengig av dose, ut til å gi høyere 1000-kornvekt og større korn.
Resultatene som er presentert var i stor grad forven-tet med tanke på de værforhold som preget sesongen i 2013. I følge planen skulle soppsprøyting utføres ved VIPS-varsel, men ikke før BBCH 45. På grunn av
Korn hyppig nedbør i perioden etter såing kom VIPS-varslet
før plantene hadde nådd BBCH 45, og sprøytingen ble derfor utført seinere enn VIPS-varselet tilsa. Den våte forsommeren ble deretter fulgt av tørre og varme forhold i samband med kornfyllingsfasen, noe som førte til at sjukdomsutviklingen avtok, og at sopp-bekjempelse ikke ga sikker meravling. Resultatene viser likevel klare tendenser til at soppbekjempelse generelt virket positivt på avlingen, men at dosering utover halv dose ikke var nødvendig. Det er sannsyn-lig at dose, også utover en halv, vil spille større rolle i år med mer gunstige forhold for sopputvikling, likeså at forholdet mellom sorter blir større når de gjelder respons på soppbekjempelsen. Forsøkene fortsetter i 2014.
Sammendrag
Angrep av hveteaksprikk er nesten årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene varierer mye mer mellom år og mellom steder. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sorte-ne i disse forsøkesorte-ne skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Av-lingsutslagene for soppbehandling har vært lønnsom-me i de fleste feltene og sortene de siste årene. Alle årene har imidlertid hatt gode forhold for utvikling av bladflekksjukdommer. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere på en annen måte mellom sortene.
Sorten Demonstrant er svært svak mot mjøldogg, og krever at en følger med i åkeren. I denne sorten bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Også Zebra og Bjarne kan få mjøldogg-angrep, men det er begrenset behov for spesiell bekjempelse av mjøldogg i disse sortene dersom ikke angrepet kommer veldig tidlig.
Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i år med mindre risiko for store angrep. En bør kunne redusere dosen noe i sorter som Zebra og Demon-strant når en skal bekjempe hveteaksprikk. Likeså er Mirakel en interessant sort, som synes å ha lite behov for soppbekjempelse, men en har imidlertid foreløpig litt få data for dette for denne sorten. Sorten krever imidlertid en annen dyrkingsteknikk enn de øvrige sortene for å unngå legde og for å beholde kvaliteten.
Det er spesielt viktig å følge opp med soppbekjempel-se i sorter med lav hektolitervekt hvis det er gunstig vær for bladflekksjukdommer da heltolitervekten betyr mye i prisfastsettelsen. En sort som Bjarne betaler godt for bekjempelse. Justeringene som er gjort i prisgraderingssystemet for mathvete fører til mindre risiko for at Bjarne avregnes som fôr. I tillegg gir prisjusteringene en generell øking av lønnsomhe-ten ved dyrking av sorlønnsomhe-ten.