Gjennomføring av datainnsamling

Tekstene skal gjennomgås systematisk, herunder kildekritiske vurderinger, kontekstuelle vurderinger, utvelging/registrering av relevant innhold, kategorisering av det relevante innholdet og evt. suppleres med andre relevante tekster. Til gjennomføring av datainnsamling knyttes også vurdering av tekstenes mening (Grønmo 2004:190). Jeg har foretatt en kritisk gjennomgang av tekstene slik:

169 Tabell 10: Gjennomføring av datainnsamling

Gjennomføring Valg og vurderinger Kildekritiske

vurderinger Tilgjengelighet: Offentlige.

Relevans: Kildenes forfattere er identisk med hvem sin intensjon jeg er ute etter å tolke.

Autentisitet: Det er allment akseptert at kildene er ekte, og at forfatterne er hvem de gir seg ut for, henholdsvis Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

Troverdighet: Jeg forutsetter at forfatterne ikke har andre interesser enn å opplyse og veilede om vedtatt politikk.

Kontekstuelle vurderinger

Tekstene er budskap fra det nasjonale politiske og byråkratiske nivå, som institusjoner. Likevel er nødvendigvis tekstene ført i penn av enkeltpersoner eller grupper av personer, på vegne av institusjonene.

Det må likevel forutsettes at innholdet i tekstene er representativt for institusjonene Kunnskapsdepartementet og U.dir.

Vurdering av mening

Informasjon, pålegg, veiledning og profesjonalisering av leserne; skoleeiere, skoleledere og lærere etc.

Utvelging og registrering av relevant innhold

Forskningsspørsmål 1: Velger ut eksempler på noen kompetansemål som synes å være representative Forskningsspørsmål 2: Søker i tekstene på ordene kompetansemål og læringsmål, og velger ut utsagn/sitater

Forskningsspørsmål 3: Søker i tekstene på ordene lokalt læreplanarbeid og lokale læreplaner, og velger ut utsagn/sitater

Kategorisere det relevante innholdet

Kompetansemål og utsagn/sitater kategoriseres ved å anvende teoretiske begreper som ble presentert i kapittel 3.

Tabellen forklares i det følgende.

Kildekritiske vurderinger: Det er særlig viktig å vurdere kildenes tilgjengelighet, relevans, autentisitet og troverdighet (Grønmo 2004:122–123). Om kilder som prinsipielt sett er interessante ikke er tilgjengelige, eller bare deler av dem er tilgjengelige, bør det vurderes å endre problemstillingen eller legge ned undersøkelsen. Tilgjengelige kilder er ikke nødvendigvis relevante for problemstillingen. F.eks. viser partiprogrammer/vedtak andre perspektiv enn politikeres personlige/interne skriv. Kilderelevans avhenger av om problemstillingen etterspør holdninger og standpunkt hos politiske partier eller hos ulike partipolitikere. En autentisk kilde er en kilde som er laget av oppgitt forfatter. Altså at framstilleren ikke utgir seg for å være en annen. Som regel er det vanskelig å vurdere dokumenter fra gamle eller fjerne samfunn. Selv om en kilde er autentisk må det vurderes om en kan ha tillit til den informasjonen som gis – at den er troverdig. Dokumenter kan inneholde feilaktig informasjon. En årsak kan da være at de er utformet for å fremme bestemte interesser. En bør ta høyde for at en studie kan være påvirket av troverdighetsproblemer (ibid.).

Kildene jeg anvender er lett tilgjengelige, gjennom offentlige digitale publikasjoner og papirpublikasjoner. I forskningsspørsmål 1–3 søker jeg etter beskrivelser og intensjoner sett fra politisk nivå og byråkratisk nivå. Dokumenter fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet som omhandler forskningsspørsmålenes tema, er derfor relevante.

170

De nasjonale læreplan-, styrings- og veiledningsdokumenter er allment oppfattet som ekte, og anses dermed som autentiske. Jeg forutsetter at forfatterne (departement og direktorat) ikke har andre interesser enn å opplyse om og veilede om planlagt og vedtatt politikk, og derfor er troverdige.

Kontekstuelle vurderinger: I tillegg til kildekritiske vurderinger er det også viktig å betrakte teksten i lys av konteksten rundt tekstens opprinnelse. Kontekstuelle vurderinger dreier seg om at konteksten også er viktig for å tolke og forstå innholdet. Dette har med representativitet å gjøre – hvem eller hva er tekstene representative for – forfatteren selv eller er de utformet på vegne av andre? (Grønmo 2004:190).

Nasjonale styrings- og læreplandokumenter representerer et samlet budskap fra rikspolitikken, mens veiledningsdokumentene er signert statlig forvaltning. Budskapet gjelder kun læreplanreformen LK06. Forfattere av styrings- og læreplandokumenter representerer det politisk vedtatte eller utredede, og forfattere av veiledningsdokumenter forsøker å konkretisere det politisk vedtatte. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet er store institusjoner, så her må det skilles mellom institusjonene som formelle forfattere og de reelle forfatterne som fører teksten i penn. Det er naturlig å forutsette at tekstene er godt forankret hos Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet gjennom prosesser, og dermed representative.

Vurdering av tekstens mening: En ser da på konteksten rundt framstillingen og formidlingen av teksten. En spør om hvilken betydning tekstene hadde, ikke bare for forfatteren, men også for leserne. En spør også om hva forfatterens intensjon med teksten er, og hvordan teksten ble forstått av leserne (Grønmo 2004:190).

I nasjonale styrings- og læreplandokumenter søkes forfatterens intensjon, gjennom informasjon og pålegg. I nasjonale veiledningsdokumenter søkes både forfatterens forståelse av styringsdokumentene, og forfatternes intensjon med veiledningene.

Relevant innhold velges ut og registreres: Utvelgingen tar utgangspunkt i problemstillingen og prioritering av tema som ble foretatt under forberedelsen til datainnsamlingen (Grønmo 2004:191).

171 Til forskningsspørsmål 1 velges det ut eksempler på noen kompetansemål som synes å være representative. Disse samles, men registreres ikke på noen spesiell måte. Til de to øvrige forskningsmålene søkes det digitalt i tekstene på ordene kompetansemål, læringsmål (forskningsspørsmål 2), lokalt læreplanarbeid og lokale læreplaner (forskningsspørsmål 3). De utsagnene som synes å være relevante for forskningsspørsmålene tas i sin helhet med som sitat. Utsagnene samles, men registreres ikke på noen spesiell måte.

Kategorisere det relevante innholdet: I denne forbindelse kommer vekslingen mellom datainnsamling og dataanalyse sterkest til uttrykk (Grønmo 2004:191).

Jeg kategoriserer kompetansemål og utsagn/sitater ved å anvende teoretiske begreper som ble presentert i kapittel 3.