Analytiske- og deskriptive casestudier

Eksplorative og hypoteseprøvende casestudier er analytiske. A-teoretiske og teoretisk fortolkende casestudier er deskriptive.

Eksplorative casestudier: Andersen, S. (2013) bruker betegnelsen teorigenererende studier og betegnelsen eksplorerende studier som synonyme. Han forklarer at slike studier har karakter av jakt på teoretiske mønstre som ikke på en tilfredsstillende måte kan fanges opp i eksisterende teori (ibid.:28). I slike undersøkelser er det viktigste siktemålet å innhente så mye kunnskap som mulig fra et bestemt problemområde, noe som innebærer en allsidig belysning av problemområdet. Slike undersøkelser tar ofte sikte på å nå kunnskap som kan legges til grunn for videre studier, og derfor er idérikdom og kreativitet viktige innslag (Patel & Davidson 2011:12). Idealet kan være å fange inn mest mulig av den kompleksitet som en case oppviser. Likevel må slike egenskaper utnyttes

47 Jeg redegjør nærmere for utvalg i kapittel 8; tilgjengelighetsutvalg, samspillende utvalg og marginalgrupper.

137 systematisk, og også i slike studier bør forskeren utvikle hypoteser om hva som kan være interessante mønstre å fokusere på. (Andersen, S. 2013:159). Et lignende resonnement finnes hos Yin (2007:17/41) som skriver at i en eksplorativ case, til tross for en rekke usikre momenter, forutsettes likevel et logisk grunnlag og et fokus. Som eksempel tar Yin opp Columbus’ argumentasjon ovenfor dronning Isabella i forkant av utforskningen av

"den nye verden". Columbus måtte overbevise dronningen, mot datidens allmennoppfatning, om at ekspedisjonen var verdt investeringen av tre skip, mannskap etc., og at det var mulig å finne en sjøvei til India vestover. Et forskningsspørsmål som f.

eks. "Hva kan vi lære av en studie av en effektiv skole" er eksplorativt orientert, og vil kunne bidra til å utvikle relevante hypoteser og proporsjoner for videre forskning (ibid.:22).

Ramian (2007:30) bruker betegnelsen casestudie som teoriutforskning, og forklarer at slike casestudier dreier seg om dyptgående utforskning for å fremme forståelsen av et fenomen for å skape nytenking, og dermed utvikle nye hypoteser og teorier, som igjen eventuelt kan understøttes av nye undersøkelser.

Et eksempel på eksplorativ casestudie, slik jeg ser det, er den norske professor og sosiolog Cato Wadels (2011, først utgitt 1973) bok "Og kven si skuld er det?". Boka er en historie om Georges opplevelse av å være arbeidsledig. George er en case som utforskes i den hensikt å generere teori om hvordan arbeidsledighet oppleves. George representerer dermed et eksempel for gruppen arbeidsledige. Studien viser hvor grunnleggende arbeid er for en persons identitet.

Hypoteseprøvende casestudie: I likhet med en eksplorativ casestudie er en hypoteseprøvende casestudie orientert mot det allmenne, og ikke et spesifikt tilfelle.

Imidlertid vil man i en hypoteseprøvende casestudie utforme en hypotese ut fra eksisterende teori. Hypotesen styrkes eller svekkes etter prøving i en case. En hypotese formuleres som en påstand, ikke som et spørsmål. Ramian (2007:30) skriver at det dreier seg om å underbygge eller å svekke bestemte teorier. Man gjør da et grundig forarbeid med å formulere klare hypoteser og mothypoteser, og man vil kunne undersøke flere konkurrerende forklaringer i samme undersøkelse. Ved å bruke casestudie på denne måten vil en kunne så tvil om eksisterende teoretiske antagelser (ibid.).

Hypoteseprøvende undersøkelser er mest aktuelt når kunnskapsmengden innenfor

138

problemområdet er omfattende og teorier allerede er utviklet (Paten & Davidson 2011:13). Forutsetningen er dermed at det finnes tilstrekkelig kunnskap innenfor problemområdet, slik at man ut fra teorier kan utlede antakelser om forhold i virkeligheten. Slike antagelser om forhold kalles hypoteser, og kan uttrykkes "hvis …, så

…". Når en hypotese skal prøves, må en så langt som mulig unngå at noe annet enn det som uttrykkes i hypotesen påvirker resultatet (ibid.:20). I hypoteseprøvende casestudier forsøker forskeren å avgjøre om hendelse x fører til hendelse y. Forskeren må imidlertid i ettertid ta høyde for at en tredje faktor z kan ha forårsaket y (Yin 2007:57).

Jeg viste tidligere til Yin (2007) som anvendte Christoffer Columbus som metafor på eksplorative studie; Columbus forsøkte i 1492 å finne sjøveien til India over Atlanterhavet. I stedet fant han et nytt kontinent. Som metafor på en hypoteseprøvende studie tenker jeg vi kan anvende Kon-Tiki-ekspedisjon. Kon-Tiki var flåten som ble bygget og seilt under ledelse av Thor Heyerdahl i 1947 for å søke bekreftelse på hans teori om at Stillehavsøyer var befolket fra Sør-Amerika, ikke fra Asia. Columbus lette og Heyerdahl sjekket. Fritjof Nansens og Hjalmar Johansens Fram-ekspedisjon 1893–96 kan betraktes som å inneholde begge disse elementene. Samtidig som de som oppdagere lette etter en vei over is, sjø og land til den geografiske Nordpolen (eksplorativt), bidrog de som forskere til å bekrefte den generelle karakteren av de nord-polare regionene som en dyp og islagt sjø (hypoteseprøvende).

A-teoretiske casestudier: En case kan ha eksemplets makt, skriver Flyvbjerg (2009:81–

105). Jeg presiserer likevel at denne forståelsen ikke er gjeldende for alle case.

Deskriptive case representerer kun seg selv som unikt tilfelle, og ikke som et eksempel på noe generelt. Deskriptive case deles i to typer, a-teoretiske case og teoretisk fortolkende case.

A-teoretiske studier er motivert av interesse for spesielle saker, hendelser, sosiale grupper eller miljøer, og de søker elementer til framstilling og forklaring i den case som studeres (Andersen, S. 2013:62). Dette understøttes av Ramian (2007:29) som forklarer at casestudie av det unike dreier seg om det unikes særlige vesen, og karakteriseres av at forskeren bruker lang tid på deltagerobservasjon og intervjuer for å få fatt på det særegne.

Forskeren kan da skape en forståelse som har stor sannhetsverdi i forhold til objektet som undersøkes. Mange casestudier av grupper med sosiale problemer tilhører her (ibid.).

139 A-teoretiske studier er utelukkende deskriptive og befinner seg i et teoretisk vakuum: De er verken styrt av etablerte eller antatte generaliseringer, og strever heller ikke etter å formulere allmenngyldige hypoteser, skriver den nederlandsk-amerikanske professor Arend Lijphart (1971:691)⁴⁸. A-teoretiske studier kun kan betraktes som idealtyper som i praksis er utenkelig, fordi nesten alle analyser av enkeltcase bygger på i det minste vage teoretiske begreper og anekdotisk kunnskap om andre tilfeller (ibid.)⁴⁹.

Hovedgruppen a-teoretiske studier legger vekt på å formidle den sosiale virkeligheten, snarere enn å utvikle generelle begreper og teorier. Mye av feltarbeidertradisjonen innen urban sosiologi faller inn under denne kategorien, der forskere reflekterer dyp forståelse av det system som de har gått inn i og blitt en del av (Andersen, S. 2013:63). Den etnografiske forskningen tar noen ganger tar opp et tilfelle som er interessant i seg selv, og da er ikke generaliseringer viktige. Dette er særlig tilfelle ved evalueringsstudier og aksjonsforskning, hvor målet er å beskrive en bestemt situasjon (Hammersley & Atkinson 2007:71).

Jeg tenker at Boken "Summerhill" av den skotske utdanner og forfatter A. S. Neil (1993) kan stå som eksempel på en a-teoretisk casestudie. Skolen Summerhill med sin radikale barneoppdragelse beskrives og utdypes som historie om et unikt tilfelle, tilsynelatende uten teori og uten generaliseringsambisjon.

Teoretisk fortolkende casestudier: Andersen, S. (2013:70–74) skriver at teoretisk fortolkende casestudier, i likhet med a-teoretiske studier, er motivert av interesse for den spesifikke case som beskrives. Imidlertid ses det enkelte tilfellet i fortolkende studier, i motsetning til i a-teoretiske studier, som et typisk eksempel på en klasse eller flere klasser av fenomener som det allerede eksisterer en viss kunnskap om. Hensikten er å anvende generaliseringer for å kaste lys over spesielle saker. Denne typen casestudier bidrar vanligvis ikke til å utvikle teoretisk innsikt videre, men bruker hverdagsforståelse eller begreper og teoretiske sammenhenger til å oppsummere eller strukturere et empirisk materiale (ibid.).

48 Oversettelse hentet fra Merriam (1988:41).

49 Oversettelse hentet fra Andersen, S. (2013:62).

140

Jeg oppfatter at teoretisk fortolkende casestudier ikke har til hensikt å produsere teori, men å belyse et bestemt tilfelle gjennom å konsumere teori. Andersen, S. (2013:93) forklarer at der den rene a-teoretiske studie åpner for opprulling av en historie om det unike som studeres, trekkes generell innsikt og teorier inn i fortolkende studier for å tolke og forklare det som studeres. Jeg oppfatter dermed videre at i teoretisk fortolkende studier forklares og tolkes en case ved hjelp av eksisterende kunnskaper om caser fra en klasse eller flere klasser som den aktuelle case tilhører. I en a-teoretisk studie derimot, er casen så spesiell at den ikke tilhører noen klasse, og det eksisterer dermed ikke relevant teori som kan belyse den. Casen beskrives dermed slik den "ser ut". Mens teoretisk fortolkende studier benytter etablerte generaliseringer, har ikke a-teoretiske studier noen generaliseringer å nytte.

Teoretisk fortolkende studier har det til felles med hypoteseprøvende studier at de begge er knyttet til generaliseringer, men på helt ulike måter. Forskjellen er imidlertid, slik jeg ser det, at teoretisk fortolkende studier benytter generaliseringer/teori til å belyse en spesifikk case, mens hypoteseprøvende studier benytter en case som eksempel for å belyse en generalisering/teori (styrke eller svekke). En slags omvendthet mellom de to typene casestudie. En kan også framstille forskjellene ved å hevde at der teoretisk fortolkende studier anvender teori, er hypoteseprøvende studier styrt av en spesifikk teori. En teoretisk fortolkende studie har ikke ambisjon om å skape hypoteser eller teori som i en eksplorativ studie. Forenklet kan en kanskje hevde at der verbene fortelle og beskrive er dekkende for a-teoretiske studier, har verbene tolke og forklare samme rolle i teoretisk fortolkende studier.

Teoretisk fortolkende studier har liten vitenskapelig verdi i og med at de ikke er generaliserbare og i liten grad bidrar til utvikling av generell teori. Likevel kan slike studier være viktige som anvendt vitenskap, da hensikten med utvikling og etablering av generell teori nettopp er å gjøre fortolkende studier mulige (Lijphardt 1971:692)⁵⁰.

Et eksempel på en teoretisk fortolkende casestudie, med sju konstaterende forskningsspørsmål, er den norske professoren Sylvi S. Hovdenaks (2000) bok "90-tallsreformene – et instrumentalistisk mistak?". Hovdenaks studie belyser L97 som unikt

50 Oversettelse hentet fra Shakar (2009:26).

141 tilfelle ved bruk av etablerte teorier, uten tilsynelatende ambisjon om generalisering til andre læreplanreformer.

Ut fra overstående kan Andersens, S. (2013:28) modell konkretiseres slik:

Tabell 7: Videreutvikling av Andersens, S. (2013) modell over fire typer casestudie

Formål

Anvender en case som eksempel for å generere /skape en allmenn hypotese/teori

Teoretisk univers Teoretisk fortolkende – anvender teori

Belyser en spesifikk case ved å anvende teori (og hverdagsforståelse)

Hypoteseprøvende – belyser teori (styrke/svekke) Anvender en case som eksempel for å belyse (styrke/svekke) en allmenn hypotese/teori

Modellen viser at a-teoretiske studier og teoretisk fortolkende studier er deskriptive og opptatt av en enkelt case som spesielt tilfelle, mens eksplorative studier og hypoteseprøvende studier er analytiske og benytter en case som eksempel på en gruppe av tilfeller. Om de fire typer casestudie kan en forenklet hevde at a-teoretiske studier er uavhengig av teori, mens teoretisk fortolkende studier anvender teori. Eksplorative studier på sin side skaper teori, mens hypoteseprøvende studier styrker/svekker teori.

Modellen viser ulike typer casestudier i forhold til strategivalg innenfor forskningsstrategien casestudie, men fanger ikke inn diskusjon om metodevalg.