KAPITTEL 5: FATTIGDOM OG KLASSE
5.4 R ELATIV DEPRIVASJON OG KLASSE
5.4.4 Foreløpige resultater klasse og relativ deprivasjon
Vi har sett at det er statistisk sammenheng mellom foreldres utdanning og barnas relative deprivasjonsnivå. Dette gjelder både for fars og mors utdanning, selv om fars utdanning gir størst utslag. Høy utdanning gir høyere andel som ikke har problemer, mens lav utdanning gir høy andel med mange problemer.
Vi har også sett at relativ deprivasjon blir påvirket også av foreldrenes hovedaktivitet.
Det at far er i full jobb har en positiv betydning. Det samme har det om mor er yrkesaktiv. At far er i full jobb virker positivt og forhindrer relativ deprivasjon. Det samme gjør at mor jobber, uansett om det er del eller heltid.
Tilsutt har vi sett at foreldrenes sosialgruppetilhørighet har betydning for barnas subjektive fattigdomsproblemer, og da fars i høyere grad enn mors. Det er særlig det å ha foreldre i sosialgruppe I som er fordelaktig og det er minst heldig å ha far tilhørende sosialgruppe IV eller i den ukategoriserbare gruppen. Når det gjelder mors
sosialgruppetilhørighet er det en fordel at hun tilhører sosialgruppe I og II, mens størst ulempe om hun tilhører sosialgruppe IV eller den ukategoriserbare gruppen.
Det ser altså ut til at foreldrenes sosiale klasse spiller en rolle for hvordan våre respondenter klarer seg som voksne i 2003. Jeg har altså funnet en klasseeffekt, som viser at barn av foreldre med høy utdannelse, full jobb og med høy sosialgruppe, ser ut til å komme bedre ut enn de som ikke har denne bakgrunnen, med hensyn til relativ deprivasjon. Men igjen må vi merke oss at det også finnes personer med heldig utgangspunkt som sliter med
relativ deprivasjon, og mange med uheldig utgangspunkt som klarer seg bra. Det er altså en del mobilitet i systemet.
5.4.5 Regresjonsanalyse
Nå skal jeg se om det er slik, som de bivariate analysene kan tyde på, at klasse har betydning for relativ deprivasjon. I Modell 1 legger jeg inn samtlige av de sosiale bakgrunnsfaktorene vi har tatt for oss tidligere i dette kapittelet, og kan dermed se på styrken og retningen for hver av klassefaktorene, kontrollert for de andre faktorene.
Tabell 5.16 Relativ deprivasjon etter klasseindikatorer
regresjonsmodell: Relativ deprivasjon etter klasseindikatorer og andre bakgrunnsfaktorer
Modell 1 Modell 2
Variabler B Standardfeil B Standardfeil
Foreldres klassebakgrunn Utdanning2
Far ungdom/realskole/gymnas 0,092 0,135 0,061 0,132
Far universitet/høgskole -0,109 0,233 -0,092 0,231
Mor ungdom/realskole/gymnas 0,120 0,129 0,191 0,128
Mor universitet/høgskole 0,180 0,279 0,375 0,276
Hovedbeskjeftigelse3
Far full jobb 0,511 0,326 0,444 0,319
Far deltid 1,321* 0,555 0,985 0,543
Far husarbeid 0,380 0,909 0,233 0,888
Far pensjon/trygd 0,555 0,359 0,639 0,351
Mor full jobb -0,570 0,332 -0,470 0,325
Mor deltid -0,565 0,332 -0,472 0,325
Mor husarbeid -0,769* 0,327 -0,689* 0,319
Mor pensjon/trygd -0,205 0,398 -0,135 0,388
Sosialgruppe4
Far sosialgruppe I -0,456* 0,221 -0,278 0,217
Far sosialgruppe II -0,420* 0,202 -0,282 0,198
Far sosialgruppe III -0,354 0,182 -0,232 0,179
Mor sosialgruppe I -0,227 0,254 -0,235 0,248
Mor sosialgruppe II -0,406* 0,167 -0,348* 0,163
Mor sosialgruppe III -0,256 0,159 -0,269 0,155
Sivilstand5 -0,672*** 0,123
Kjønn6 0,487*** 0,102
Utdanning7 -0,030 0,020
Hovedbeskjeftigelse i 19858
Utdanning i 1985 -0,420** 0,142
Arbeid i 1985 -0,249 0,145
Konstant 1,155** 0,417 1,670*** 0,431
Justert R2 0,015 0,063
N 1107 1107
1 Signifikanstester: *p<0,05; **p<0,01; ***p<0,001
2 Foreldres utdanning: Grunnskole=0
3 Foreldres hovedbeskjeftigelse: far: Ledighet/deltid/husarbeid=0, mor: alt annet enn full jobb=0
4 Foreldres sosialgruppe: Sosialgruppe IV=0
5 Sivilstand: Enslig=0
6 Kjønn: Mann=0
7 Utdanning. Kontinuerlig variabel. Antall år etter grunnskole
8 Hovedbeskjeftigelse i 1985: Ledig i 1985=0
Deretter legger jeg også til andre bakgrunnsvariabler, i Modell 2, som også kan være årsak til relativ deprivasjon.
I Modell 1 har jeg bare inkludert klasseindikatorene, og jeg finner en konstant på 1,155 som betyr at gjennomsnittet blant gruppen som skårer 0 for alle de uavhengige variablene er litt over et problem. Om far jobber deltid har en sterk effekt og øker antall problemer med 1,3 på deprivasjonsindeksen. Dette er signifikant på 5 % nivå.
Jeg ser dessuten at det at mor er hjemmeværende (-0,769), at far tilhører sosialgruppe I (-0,456) eller II (-0,420) og at mor tilhører sosialgruppe II (-0,406) reduserer antall
problemområder på den subjektive deprivasjonsindeksen, og reduserer altså respondentenes relative deprivasjon i Modell 1. Men jeg ser også at Modell 1 har en relativt lav
forklaringsverdi, da justert R2 bare er 0,015, og at disse klasseindikatorene dermed bare forklarer 1,5 % av variasjonene.
Jeg prøver å finne en bedre modell ved å føye til de samme variablene som jeg gjorde for inntektsfattigdom, nemlig sivilstand, kjønn, utdanning i antall år etter grunnskolen og hovedbeskjeftigelse i 1985. Da stiger justert R2 til 0,063, som viser at med den nye modellen er 6,3 % varians forklart. Dermed er heller ikke Modell 2 noen veldig god forklaringsmodell.
Jeg finner nå at klasseeffektene har minket, og jeg har nå bare signifikante verdier for to av klasseindikatorene våre, nemlig at mor er hjemmeværende og mor tilhører sosialklasse II, som begge ser ut til å ha avtatt i styrke i forhold til i Modell 1. Dermed virker noen av klasseeffektene også her gjennom mellomliggende variabler, og først om fremst igjennom stratifiseringsvariabelen.
Jeg ser også at kjønn påvirker noe (0,487), som betyr at kontrollert for de andre variablene i tabellen har kvinner i snitt ca et halvt problem mer enn menn på den subjektive deprivasjonsindeksen. Ellers ser jeg at par er mindre utsatt for relativ deprivasjon enn enslige kontrollert for de andre variablene. Det er også en negativ effekt for utdanning som
hovedbeskjeftigelse i 1985 (-0,420), som vil si at de som var i utdanning i 1985 i snitt har noe mindre problemer med relativ deprivasjon enn de som var ledige eller i arbeid i 1985,
kontrollert for de andre variablene.
Jeg vil dermed trekke den slutning at klasse ikke er avgjørende for relativ deprivasjon.
Iallfall ikke slik som jeg her har definert det. Forklaringsverdien til disse to modellene var ikke særlig gode. Det kan derfor være andre variabler som burde vært med i analysen, eller det kan være andre analysemetoder som kan være bedre egnet til å fange relativ deprivasjon.
Det er f.eks. ikke sikkert at fordelingen er lineær, og jeg burde antagelig kontrollert for kurvelinearitet.
Jeg har funnet at enkelte klasseindikatorer har en liten betydning for respondentenes nivå av relativ deprivasjon, men også her forklarer andre bakgrunnsvariabler vesentlig mer.