E R FATTIGDOM ET KLASSEFENOMEN ?

Resultatene jeg har fått i dette kapittelet viser at klasse ikke er av så veldig stor betydning for om du er fattig eller ikke. For alle våre fattigdomsmålene var det slik at klasseindikatorer bare

spilte en marginal rolle for utslagene på den avhengige variabelen. Det som ser ut til å være klare effekter når jeg gjør bivariate tabellanalyser, minker når de sees i sammenheng, og kontrolleres for hverandre. F.eks. viser det seg at den effekten som kommer av foreldrenes utdanning, mister effekt når man kontrollerer for yrkesaktivitet, og forsvinner når vi inkluderer sosialgruppe. Det betyr at effekten av foreldrenes utdanning virker igjennom sosialgruppe og dermed bare har en indirekte effekt på fattigdom. Det er dermed den samme effekten som har kommet til uttrykk i krysstabellene mellom foreldres utdanning og

fattigdom, og foreldrenes sosialgruppe og fattigdom. Antagelig har foreldrenes utdannelse ledet til foreldrenes jobber, som er utgangspunkt for beregningen av deres sosialgrupper. Det er tydeligvis da foreldrenes yrker/bransjer i større grad enn deres formelle utdanning som virker på respondentenes lønn, via respondentenes egen utdanning. Dermed kan

operasjonaliseringen jeg har av klasse diskuteres, og det er ikke sikkert at jeg hadde ikke mistet betydelig forklaringsverdi ved å utelate foreldrenes utdanning. Men jeg har funnet ut at det ikke i første omgang er formell utdannelse, men snarere i hvilken grad den kommer til anvendelse som påvirker respondentenes inntekt, relative deprivasjon og grad av

sosialhjelpsmottak.

De rene klasseeffektene jeg har funnet er høyest når det gjelder inntekt, der den

forklarte variansen var på 6,4 %. For sosialhjelp fant jeg 5 % forklart varians, og når det gjaldt relativ deprivasjon var det bare 1,5 % forklart varians. Jeg fant også at deler av denne effekten virket indirekte via andre bakgrunnsvariabler som jeg kontrollerte for, særlig egen utdanning og egen hovedbeskjeftigelse i 2003. Dette er effekter som overlapper hverandre. Dessuten viste det seg at kjønn og det om man var i parforhold hadde mer å si enn klasseindikatorene.

Konklusjonen er altså at det i stor grad er andre faktorer som forklarer forskjellene i inntekt, relativ deprivasjon og om en har mottatt sosialhjelp enn klasseindikatorene. Og de små klasseeffektene på 6,4 % for inntekt, 1,5 % for relativ deprivasjon og 5 % for sosialhjelp er for små til å konkludere med at fattigdom er et klassefenomen.

Om jeg her skal forsøke å besvare problemstillingen, må jeg konkludere med nettopp dette. Verken inntekt, relativ deprivasjon eller sosialhjelp ser ut til å være klassefenomener.

Men vi kan likevel ikke se bort fra at det er en liten sammenheng, mellom iallfall noen av klasseindikatorene og noen av fattigdomsmålene. Dermed må jeg slutte at det finnes en sammenheng mellom klasse og fattigdom. For jeg kan ikke avvise denne sammenhengen selv om den er liten.

Norge er ut fra disse resultatene ikke et klassesamfunn. Fattigdom er ikke i hovedsak et klassefenomen, det er andre faktorer som i langt større grad bestemmer om man er fattig.

Likevel hadde noen klasseindikatorer en viss innvirkning. Jeg fant i hovedsak at foreldrenes hovedbeskjeftigelse, særlig mors, og foreldrene sosialgruppe, særlig fars, hadde betydning for om respondentene var fattige.

Konklusjonen blir imidlertid at Norge er et samfunn der klasse og foreldrenes status ikke spiller noen determinerende rolle for ens utviklingsmuligheter. Det er en stor grad av sosial mobilitet mellom generasjonene, og mange klarer seg godt til tross for et dårlig utgangspunkt, mens andre klarer seg mindre godt, til tross for et tilsynelatende heldig utgangspunkt. Man kan altså nå langt ved hjelp av egne interesser, evner og ferdigheter. Det er imidlertid en kjent sak at klasse og sosial bakgrunn nettopp påvirker ens interesser og ferdigheter, og det er antagelig på denne måten at klasse fortsatt har noe betydning i Norge i dag.

Så til spørsmålet om det finnes en underklasse i Norge. Er det slik at fattigdom går i arv, og det har oppstått en egen fattigdomskultur, med egne holdninger det er vanskelig å komme seg ut av? Jeg vil si nei. Klasse har for liten betydning for barnas utvikling, og det er dermed ingen grunn til å anta at fattigdom er et underklassefenomen. Det er en stor grad av mobilitet, og det ser ut til at mange klarer seg veldig godt, til tross for belastninger

hjemmefra. Kanskje tyder dette på at Norge til en viss grad har klart å skape et samfunn med muligheter for å lykkes også for de som ikke er så godt utrustet hjemmefra. Forskning har imidlertid vist at ”rike” barn tar opp mer studielån enn barn fra lavere sosiale lag. Barn av akademikere og ingeniører tar opp 60 000-70 000 mer lån enn barn av ufaglærte arbeidere.

Mye av dette skyldes at førstnevnte gruppe tar lengre utdannelse enn sistnevnte, men det er også noe forskjeller når man kontrollerer for utdanningslengde (Fekjær 2000). Dermed kan ulike holdninger for visse sosiale lag likevel spille inn, og utjevningstiltak vise seg i bidra til å føre til å vedlikeholde sosiale forskjeller.

Vi fant imidlertid i kapittel 4 en forskjell mellom de som var i arbeid i 1985 og de som var ledige i 85. Selv om de tjener likt og er relativt deprivert i samme grad har de som var ledige i mye større grad mottatt sosialhjelp. Men om dette skyldes at de ledige mottok sosialhjelp i ungdoms alder før de hadde opparbeidet seg rett til dagpenger, eller om dette skyldes holdningsforskjeller i gruppene er vanskelig å si.

Heller ikke Brox ser tendenser til en underklasse i Norge på midten av 90-tallet. Han advarer mot tendenser til at folk støtes ut fra arbeidsmarkedet for lengre perioder, og en politikk som forutsetter ledighet. Han mener en underklasse kan oppstå som følge av dette, og at denne vil være vanskelig å fjerne når den først har fått fotfeste. (Brox 1994, 1995).

Klassens død har vært et tilbakevendende tema i sosiologien. Argumentet har vært at klassebegrepet ikke lenger kan forklare ulikhetene i samfunnet. Klasseforskjellene har blitt visket ut og til dels avløst av andre distinksjoner på grunnlag av blant annet livsstil.

(Sosiologisk leksikon 1997:148) Selv om klasse antagelig har mindre å si i Norge i dag enn det har vært tidligere og er i andre land fremdeles, vil det være feil i legge klassedebatten død.

Jeg har tross alt funnet en sammenheng, selv om den ikke er stor.

Det kan også være slik at klasseforskjellene bare er mindre synlige i dag i forhold til tidligere. For når inntekts- eller utdanningsnivået heves generelt i befolkningen vil det kunne sees som massiv oppadgående mobilitet, og synes som om klasse ikke lenger har noen betydning lenger. Likevel endres kanskje ikke den relative fordelingen, slik at ”hierarkiene”

bare ”flytter seg oppover”, og vi kan snakke om en inflasjon av verdien av utdanningen (Hirsch, her fra Sekne m. fl. 1996:17).