NOU 1983: 42 Naturfag lige verdier og vassdragsvern

238

NOU 1983: 42

Naturfag lige verdier og vassdrag s ve rn

Ga l osen. Foto: O.F rengen.

OBJ E KT NR. 124

GAUL.A

F ylker : Sør -Tr øndelag, Hedmar k

Komm uner : Tr ondheim, Melh us, Klæbu, Midtre Gauldal, Selbu , Holtå len, Ty da l, Røros, Rennebu, Os, Tynset

Nedbørf elt :3651 km²

Skog gren se : 700 9 20 m o. h. Ar eal under denne : Ca. 60

%

Midd elvannfo ring : 91 m%/s

L aveste/hoyeste punk t :⁰ 1332 m o. h . Marin grense : Ca . 175 m o.h .

Kr aft pot ensi al : 1205GWh

Na turg eogr afiske r egioner : 34a, 35h, 41

Vass dra gs bes krive lse

Gaula er Midt-Nor ges s tørs te h ovedvassdr ag og er også, det største i landssammenheng blant de midlert idig vern ede vas sdragene. Kil- dene lig ger i Gronlivola i Holt ålen og elve- s tr ekningen herfr a til Gaulosen, sør ves t for Tr ondheim, e r ca. 150 km. P å gr un n a v vas s - dr agets a rea lmessige uts trekning inneholder nedbør fel tet et usedvanlig s tort topo gr afi sk mangfold.

Innen nedbør fel tet er det mye s kog og myr, og bare 6 km² ligger høyere enn 1200mo. h .

Nivåene 300- 600m o. h.og 600- 900m o. h.

utgjør henholds vis 32 og 38%, eller 70% av totalar ealet .

Gaula er vidt for gr einet med fler e stor e s idevas s dr ag. Ovenfor St ør en kommer følgende bielver fra sør : Rugla, Hesj a, Lea, F or a, Bua med E na, Sok na med Ha uka, S tavilla og Ila . Leng r e ned kommer fr a vest Gaua og Loa, og fr a øs t Lundes okna og Ka ldve lla.

Fra kild ene i Holt å len til utløpet i T ro nd- heimsfj ord en har eJva et fall på ca. 1000 m.

De førs te 100 km til St ør en renner Gaula ves t- over . F r a Støre n gå r elveløpet ret t nordover til utl øpet i sjøen. I de øvre deler er det f lere mindr e og s tørr e s try k. I Svølgj a, mellom Alen og Ha ltd alen, lig ger Eggaf ossen (ca.

10 m) .^{Hi t} (2 70m o.h.) er elva laksefør ende.

Herf ra ned til Ga ulfossen ved Hovin ( ca. 72 km ) , e r de t modera t s t rom med mindre s try k innimel lom. «Gaulfossen» er et kr aftig s tryk med et fa ll på ca.17mpå en knapp kilometer . På de sis te 34 km fr a Gaulfossen t il utoset, er fallet j evnt.

I hovedvassdr aget f innes ingen r eguler ende sj øer og Gaula er derf or en ut preg et flomelv.

F lere a v s idevass drag e ne har imidle rtid inn- sjøer på mellom 5 og 10 km . Sj oar eal et utgj ør ca . 1 % av areale t.

Nedbør felt et har pga . s in utstr ekning et hete rogent klima. De naermes te ve rstasj oner er Tr ondheim ( 113 m o. h.) , Berkåk (424 m

NOU 1983: 4 2

Nat urfaglige verdier og vassdragsvern

239

B uda len. Foto : J . Gj essi ng.

o. h.) og Roro s (628 m o. h.) . Ars nedbor en pa dis s e s ted ene er hen holds vis 8 10 mm , 782 mm og 480 mm, med nedbor maks imum henholds vis i oktober, j un i og juli. Arsmiddelte mperat uren er henholdsvis 5,2° €, 2,8° C og 0,5° C, De nord lige de ler av Gaulas nedbor felt er botanis k s e tt mer os ea nisk e o n områ de ne nord fo r Selbusjoen, sa ar snedbor en i de mest h umide deler av nedbørfelt et es timer es til over 1200 mm, kans kje o pp ti l 1500 mm.

Det mes te av nedbør felt et bes tå r a v ka m- bros iluriske bergarte r . Ka ledonske er upti ver finnes enkelte s teder . De stør ste er det Tr ondhjemitt-.dominer te omr ådet fr a Reins- fj ellet soro ver mot S kjulung en, og gabbr o/

amfibolittomr adene ved Øyungen og Hyllin- gen. Av kambros ilurbergartene dominerer uli- ke gneiser de øvr e deler av fel tet, fr a St ør en og oppo ve r. I nnen det te om rådet varierer be rg - gr unnens kvaliteter som næri ngs kilde f or den biologiske pr oduksjon rel ati vt mye. Ma nge s teder finnes s ma le kalkbenker som gir gru nn- lag for en r ik fl ora. De nedre deler fr a St øre n til Ga ulosen, bes tå r av yngr e, lettf or vitreli ge berg ar ter s om gr onnste in, leirs kifer og fy llitt.

Dalsidene er her brattere enn lengr e opp i dalen.

Pra kt isk talt hele nedbørf eltet er dekket av losmasser. Omr adene over marin gre nse d ek- kes av morenemateriale av · varierende mek- t ighet. El veavsetni nger a v betydning finnes i hoveddalforet nedover f ra Singsas. Det s tor ste omr ådet med elvea vsetnin ger, t rekanten Li- oye nS toren Mos and, e r danne t av Ga ula og Sokn a. F or øvr ig fi nnes elveavsetninger mer s predt i ro lig e s tre kni ng e r av ovre Gaula.

I s idedalene finnes også stor e elveavsetnin ger i Aungr enda, Budal, Ha ukadal og Tommes- dalen.

Breelvavset ninger i kar aktersitis ke terr asser finnes ved Kvasshylla, Nor dtomme og Lang-

Or eF ordalen .Poto :O.Fr engen.

vat net. Øverste kant av terrassene markerer m arin g rens e . N ed ove r fr a Hovin dominerer mar in leir e og når enkelt e steder en mektig het

p

ove r80m.Leiromradenei Ga uldal en e r for en s tor del oppdy r ket, og noen av landets bes te jord br uksarealer ligger her.

Løs mas se ne i ø vre de ler a v da len, Midtre Gauldal og Holtålen, er sandholdig gr us.

F jellområ dene har et dekke av tør r jor d og lyngbumus. Bar e få s teder er berg gr unnen blot tet.

Omlag 40 % av nedbør felt et Jigger over s kog g rens a . F a ttig rabbe veg e tas j on domine - r er ar ea lmessig. Lesidevegetasjonen bes tar hovedsakelig av blåbær-blålyn ghei. E nkelte topper s tr ekker seg opp i mellomalpjn r egion.

Ba rs kog, vesen tl ig gr an, dekker 32 % . Gran- s kogen danner i nor d s koggr ensa, mens fj ell- bj orkes kog forekomm er i os t og s o r. Ti l s a m- men dekker bjor kes kog 11% av ar ealet, my r 10%, kult urmar k 5 % og or esk og 0,2

%.

Myr fr ekvensen er hoy, s a r lig i nordostl ige deler a v felt et .

J ord br uksar ealene er konsentr ert til hoved- dalfaret og de sør lige sidedalene. I de øvr e, nor dlige deler , er det jor dbruksarealer av betydning ba re i Aungr enda. Siden jor dbr uks - områ dene for det mes te tigg er nede i dalbun- nen, spille r de en s tør re r olle for nedbørfeltet som økosystem enn hva den beskj edne ar ea l- a ndelen skulle tilsi. F lere høgprod ukti ve og/

e ller s jeldne naturt y pe r er tru et ell er påvi rke t a v j ordbruk. Nydyr king foregår til en viss utstr ekning i barskogomr åder på morene- grunn i lavlandet og på myr eller tidligere setervoller oppe i s idedalene. P rod ukti vt skog- ar ea l under bar skoggrensa utgjør ca 850 km' eller 22 % av totalar ealet.

Seterd ri ft en har ha tt stør st betydning i de sør lige sidedalene. De nor dlig e delene av feltet er mer myr lendt og derf or mindr e egnet som

-

240 NOU 1983 : 42

Nat urfaglige verdier og vassdrags vern beiteområder . Men også her Jigger et stor t

antall setr er . Utslåt t har vær t vik tigere i de nordlige omr ådene. De fl est e setervollene er nå under gjengr oing av bjør k og gr an, men feltsjiktet er fr emdeles gr as domine rt s om f ølge av la ng tids s lå tt og beltin g. De stør ste s låttemyr omr ådene

er

Fl omyr e ne ves t for Hukkelva tna, Slagan i Ha lt da len og Sj ur s - floa n i Alen .

Den nord østre delen av nedbørfelt et er be- rø r t av van nkr af t utbyg g ing . De ves en tl ig e inn gr epene lig ger i Lundesokna, som er fullt utbygd. Hukla, Kusma , Holt sjøen og Buru - sjoen er overfort t i ]Samsj oen.

F ølgende sj øer er r egulert : Holt sj øen ( 1 m) , Buru sjoen, Sa msj oen ( 13,7 m) og Håen ( 10 m) . Den s tørs te s ideelva ti l Lundesokna, Skil - br eida, er over før t ti l Håen. Killingda l gr uver har et kra ft ver k i Øvr e Gaula. Holtalen kom- mune ha r et i Rødbergf ossen, og det er et kr af tver k i Lofossen i Melhus .

Gr uvedr iften i omr ådet har ikke ha tt s å.

drama tis ke følger for plante- og dyrelivet som leng er soro st, i Roros, hvor store omrader fr emdeles er skogløse som fø lge av vedh ogst.

De t ble nok i s in ti d tatt ut s tore men gde r ved til s melt ehyttene også i øvr e deler av Gaulas nedbor felt , men disse omr ådene er forl engs t til vokst .

F or urens ing f ra gr uvedr ift er et lokalt pr oblem i de øvr e deler av vassdr aget. Van- ligv is regnes Gaula som død over en st rekning på 4 mil, ned til Storh ammaren i Svø lgja.

For ur ensn ing en kommer med sigevann fr a slaggha uger og berg haller som inneholder s tore meng de r tungmetalle r, s ærlig s ink og kobber . Kj oli Gr uber som ble nedlagt i 1941, er nå overt att av S ta ten ved Ind us tridepar te- mentet. Ar beidet med a s toppe foru rensingen f ra Kjoli Gruber sta rt et i j uli 1981. Sta tens F oru re ns nings tils y n arbe ider nå med pl ane r for

a

rense utslippene fm Killingdal.

Riks vei 30 fø lger hoveddalen f ra va nnskillet ti l St øren, mens E -6 folger her fr a og nor d- over til utløpet . I de fles te s ideda lene er det ve i in nover. De s tore fj ellviddene er i hoved - sak uten vei.

F ølgende deler a v vassdr aget gis egen om- tale :

Vassdragets nedre de ler (Melhusomr det, Holond a, Lundeso kna, Buro) (ca. 790 km')

H øyes te punkt i vass drage ts nedr e del e r Vassfj ellet ( 71o ro o. h.) . I vest s kr åningen opp til mari n gre nse ligger s tra ndavs etninger.

Breelvavset ningene sor fo r Søberg er mer enn 80 m mektige. F ler e km' er dekket av Gaula s avsetninger og store omrader bestar a v marin leire og silt . Over mari n gr ense lig ger tynnere moren emateri aler og i Vassfj ellet ligger berg et

delvis i dagen. Deltaet i Gaulosen er under stadig endr ing pga. elvas s tor e ma terial- transpor t .

Vest fo r Gaula, sør over til Haga bru, er de storste si devassdragene Loa ( kommer f ra Benna, 184 m o. h. , 5,7 km") og Ga ua som kommer f r a Gynnelfjellet (ca. 910 m o. h.) . Bare min dr e ar ealer Jigger over skoggr ensa og 76% er dekket med gr ans kog. Langs Gaula er det mye dyr ka jord. De laver e deler dekkes av mek ti ge m arine avs et ning er, s ilt og leire . Selve elveflata best ar for en stor del a v elve- avsetning er med sa nd og grus.

Side vassdr agene St or e Buru, og Sevi lla, samt en r ekke elver og bekker r enner sammen med Gaula pa nor dsida av hoveddalfor et, nor d- og vest over til Haga bru. Høyes te p unk t er Burufj ellet (871 m o. h.) . Rundt Burusjoen (568 m o. h., 2,10 km' ) fi nnes en del fj ell- områder , fo r øvr ig Jigger bar e mindr e as ryg - ge r ove r s kogg rens a .

S ok na ( 600 km )

Hit fø res Sok nas nedbørf elt med bl. a . de s tore bielvene Ila, S ta villa og Hauka . I tillegg kommer sørs ida av hoveddalføret f ra Haga br u ti! Rogst ad. Hoyeste punkt er Sandfj ellet ( 1258 m o.h. ) .I Sandfj ellet og I Ifj ellet ligger stor r e omrader over s koggr ensa. Fr a nedr e del a v S tavilldal en og nedover Sokn edalen fin- nes en del dyr ka jord . Ved samløpe t med Gaula har Sok na bidratt til svaere gr usa vset- ninger. St orste innsjø er Ramstadsj øen (478 m o. h., 1,25^{k m ) .}

Ha ukadalen er ca . ³mil lang og ender ved Snoan i Soknedalen. E t plat pa ne r 30 km

med kvart ære avs etning e r preg e r s elve dalen . E lver og bekker gr aver seg ned i sedimentene og danner dype V-daler .

Bua med Ena ( 549 km- )

Også sør sida av hoveddalføret mellom Rog- s tad og Hofs tad inngår . Høyest e punkt er F orolhogna ( 1332 m o. h ) . Bort imot halv- par ten ( 48 % ) av a real et ligger over skog- gr ensa .

Budalen begynner ved Hj ellen ( ca. 140 m o. h.) og ender på. snauf jellet (ca. 1000 m o. h.) omlag 35 km lengre sør . F r a Hjellen t il E nodd er da.len tr ang og dyp med fr odige la uvskogslier. So r fo r E nodd deler dalen seg i to, E ndalen og Budalen. Lan ds kapet f la ter ut og omra de ne mell om preg es av lave, slake s kogåser . Langs selve elvedalen er kult ur - påvir kn ingen relati vt s tor med oppdyrk ede a realer , beitemarker og hogs tf later . Over bar - skogen og innover seterdalene domi nerer fj ell- bjør kes kogen. Lengs t i sør gå r den opp i ca.

-

NOU 1983: 42

Nat urfagl ige ve rdier og vass drag s vern

241

920 m o. h. på østsida av dalene, men li gger betydelig lavere på vest sida og lengr e nor d.

F jellområdene er preget av lave, s lake fj ell med nest en sammenhengende vegetasjons - dekke. Det finnes my e løsavsetninger , i form a v g rus ry gge r oghauger. De s tors te inns joene er store Hiasjo ( 931 m o. h., 1,33 km" ) og E nsjøen (974 m o. h., 1,30 km ' ) .

Vassdr agets ovre deler (østr e Holta, Rugla m. m ., ca. 660 km?)

Ne rmer e 60 % av ar ealet er botanis k en alpin nat urt ype. I de nedre deler av området renner Hal tdals -Holt a (ost re Holta) . Den har kildemagas in i Holdsjøen og renner nokså r ett øs tover til samløpet med Ga ula. I de r ela ti vt store fj ellområdene i nor døst er Blås tølen ( 1321 m o. h.) høyes te punkt. Det fi nnes noe dyr ka ma rk ⁱ Aungre nda og ⁱ li ene ned mot Gaula, for øvrig dominerer barskog og bjorke- skog de s ubalpine omr ådene. Ovr e Bellingsj o ( 948 m o. h., 1,01 km") er s tørs te inns jø i omr ådet.

R ug la. k omm er fr a s ør, og den har s am løp med Gaula i Alen sentr um. Kldemagasinet er i Ruglsjoen, ca. 15 km nor d for Roros.

De østligs te delene a v Gaulas nedbor fel t r egnes som kildeomr ådene (va nns killet mot Tydalen) . Kjoliska rven ( 1288 m o. h.) er høy- este fj ell. Gr ans kog og noe dyr ka mar k finnes

i de ves tlig e de lene me ns da lbunn e n lengr e oppe t il dels er ster kt pr eget av seterdrif t.

Gr uvedrif ten i Ki llingd al og tid ligere Kjeli har git t s ter k foru rens ning i Ga ula.

Geo fag

Ber ggr unnen høre r i hovedsak til Tr ond- heimsfeltets omvandlete kambrosiluriske sedi- menter. Gauldalen nytt es oft e som type- område for denne r egionens s tr ati gr afi. De kaledonske intrus iver i felt et er tr ondhjemitt- masser i området fra Reins fj ellet mot Skj ul- ungen og ga bbr o og amfibolitt ved Øy ungen og Hy llinge n. Ovre og midtre de l av vas s - draget (o venfor St ør en) domin eres a v Ga ula- gr uppens ulike gn e ise r. De tte g ir s eg ofte til kj enne i s tr uktur bestemte landf or mer inne på fj ellet og i dalenes re tnings e ndringe r. I de nedre deler av felt et domine r er lettf or vit r elige gr onnst einer, leirs kifr e og fy l it ter.

Terr enget i nedbørf elt et er pr eget av r olige og avr undete landformer . Hovedda lføre t er d ypt nedskar et , noe s om ogsa gjens peiles i en

tils var ende utfor min g av de neder ste delene av s idedalene i til dels utilgjengelige og godt utviklete t ilpas ning sgjel . Mange s teder er det bar e plass Ul elveløpet i dalbu nnen. Nedskj -

16

ringene kan nå langt inn i det gamle paleiske terr enget ( f.eks . Budalen) og skaper ska rp e kont ras ter mellom ung og gammel la ndfor m- utvikling. F ør st nedenfor Støre n vider dal- bunnen seg ut og gir plass for et br edt og godt ut viklet og akti vt elveslettepa r ti ned til

utl øpet i Tr ondheimsfj orde n.

St ør stepar ten av de flate r e fj ellomr adene har e t ty nt og usammenhe ng end e morene- dekke. St or e par tier med bart fj ell vil der for dominer e fj ellomr ådet, men noe mindr e i øs t enn i vest. P å gr unn av at Gaulas dal og de fleste s ideda lene er så trange og dype, har både glas ifluvial t og f luvialt materia le svær t liten utbred else i mid tre og øvr e d eler. Deri mot vil slike masser karakterisere dalene nord f or

Sto ren .

Sammenhengende d ekke av mo renema teria le har s tørs t utbr edelse på begge sider av Hauka - dalen, og i de helt øs tl ige delene av nedbør- fe lte t . Ulike more ne danne lse r er godt utviklet flere s teder . I Ha ukadalen er det en ende- morene, og e n more ne ove r Ku fj ell e r s to r og tydelig. Den er an takelig avsat t under det s is te marke rt e framst o te t s om innlands isen

hadde i denne del a v la ndet. I denne dalen er det en terrasse i 625 meters høyde avsatti en br edemt sj o. Omr adet i Ha uka dalen er i det hele meget f or mr ikt. E ndemor enene i kombi- nasjo n med spor ett er brebestemt drenering og br edemt e sjoer gj ør det tilet helt spes ielt system.

Ved Holem ligg er også. en endemorene.

N ordves t og s ørv es t for Tjorn vol las e n lig g er en rekke ur egelmessige mor ener ygger og dan- ner e t ur yddig terre ng ( Rog e n-more ne ) .

I ost lig del av feltet, like vest til Hauk - da len, s ees e t s tors t ilt møns ter a v pa ra lle lle

s tri per i overflat en av mor enedekket (fl uted s ur face ) . S tr ipene er dannet a v br een i beve- gelse og viser nor ma lt den sis te isbevegelses - retningen i ct område.

Breelvma teriale er stor t set t begr enset ti l de s tore avsetninger ved Ha ukådalen, St ør en, Hovin/Horg, Kal dvelldalen og Kregnes (Mel- bus ) som hovedsakelig best år av sa nd og gr us, s ted vis me d en de l s te in e lle r s ilt.

Ved Kvas shyl la nor dforSt ør en ligger r est er av en is ran davs e tning s om hoys t s anns y nlig har gå tt t vers over Gaulda len.

Ret t s or for Ho rg har Gaula sk are t seg gj ennom et s tor is ra nddelta som har overflat e ca .17 5 m o, h . Delt aet ligger p å eldr e, tykke avs etninger av marin leire og s ilt. Mye ty der på a t bre en har r ykketfr am over deltaet etter a t dette ble avsa tt.

I Kaldvelldalen er det en s tor deltaa vset ning i 175 180 meters høyde. Innlandsisen har r yk- ket inn mot avsetningen og dannet en mor ene-

r

^opp deler av den . Denn e avs e tnin gen

- -

-" .+ ,,.,.,,_."'

.... ;i"... ,I

,<"• ··t ...

,.,_l., ...

. l,

11,

r / _....

_,.

_..

,,

GA ULA

M l :250 000 - F .

Ref. serie 1501 ormmsket til 65 ° blad R øros, Trondheim• •

NO U 1983: 4Z Naturfaglige verdier o

0 13JliiKT NR. • gvassdragsvern

G A U L A 14

'

i

+ •

,.

.;

\

•

.

T

«

••

;\ ,

I

,.

, ;..>-' '

4 i -

'i

,;:..•

..,...

I ^{I '}

,,,

I

...

;(

^{7 lo 8}

e

t

«

f

I ^1'·

z

I

· ^{. ;-r}

1. ^f

'

^i..

^{\ •I'}

•

Sard!}ellel f.i •

.

{, . .

,\,

' ^...

r ... i ,o.,. tJ

.-

• ^-

f

,;N.

i

,,.I i

^h

re _$}

·), .. : "{L ^,.

'

; • I •

. . .. . A

•

),,,, c(

\

« ...

..

I • •

• .. _{. .}

-

244 NOU 1983: 42

Naturfaglig e verdier og vass drag svern er høys t sanns ynlig lagt opp under hoved-

fr ams tøtet i Yngre Dr yas ( 11000- 10 000 a r for n ) .

Ved Kr egnes i Gauldalen ligg er det en li k- nende s tor is randa vsetning med s por etter is- f rams tøt oppå. Ved Holem like nor d for deltaet ligger det en tydelig r andmorene opp glasi- f luvialt materiale. Morenen inn eholder en del godt r undet s tein s om bree n har tatt med s eg idet den r ykket fr am over den glasifluviale avsetningen.

I Holdas dal og i Leas da lf ør e er det ma r- ker te es kerd rag.

Gaula er en effektiv massefore nde elv. Det er ikke mulig

a

peke ut spes ielle ma ter ial- kilder. Det er heller en jevn sideerosjon i en lav og steinr ik elveslette samt en til dels be- tydelig ti lfør sel fr a sideelver som er år saken ti l den s tor e ma teri altr ans porten. Srorlig stor

til f orse l kom mer fra Bua og Sok na.

F or 1975, som na rm es t er

a

bet rakt e som et gjennomsni ttsar hva gjelder mid lere a vlop og fl omvannf orin g er ber egnet en trans port pa 52 500 tonn ved Valdum bru (felt 3215 km-) . Den b unntransport erte andelen var mer enn 75 % , i sus pensjon gik kca .8 % , mens andelen av oppløs te s toffer var ca .17 %.

Gaulas canyon m ed Kleiva fossen- E gga - fossen og me<I Hesjas utl øp viser en s trekning med gode eksemp ler på sedimentpr oduksjon ved for vit r ing og under gr aving i fj ell. Dalen her er sær lig trang med steile sider pga . s kif - r igh et og fall i den sedimentære ber ga r ten.

Ved den nevnte Kvass hylla terr assen har elva ogs aca ny onpreg et lop. He r er det res e nt massebevegelse og r avinerin g i fi nkorn ete mas s e r i øs tre da ls ide ved Gra nm o. S por e tte r leir r aset i 1345 sees også .

Ga ulas clvesletteutvik ling fr a Hovin til Gaulosen viser den betydning d en s terkt ma te- ria lfor ende elva bar for dalbunnens former . Deltaet endrer seg bl. a. s tadig ved sedimen- tasjon a v materialet. Det antas a t sedimen ta- sj onen fo rs t finner s ted nedenfor Udduvoll br u. Dette gir en kor t sedimentasj onss trekn ing og endr ingene i løpet m åderf or bli betydelige.

Det te fluvia le sys tem er meget la bilt og inn- gre p vil le tt ro kke ved den e ta blerte like vek t .

Nedbørf eltet inneholder en rekke geofaglige ele men te r av s tor in te re sse. Kva rta rg e ologi s k er tre reg inoner i Gaulas da lføre sær lig in ter - es8ante. Dette gjelder Ga ulas dal nor d for S tøren, øvr e del av Haukådalen og en del omruder na r hovedvannskillet som Bl or fj el- let, For olsjoen og Ruglsjoen sam ovre del av Leas da l om kring Holdsj øen.

F luvialt er påpekt interessa nte lopsomr a - der. Lopsutviklingen, gjenfy lling shas tig het i a vsnor te lopssj oer , utbyggings hastighe t av elveslettepa rti er , ut bygging av deltaet samt

fl omsoneri ng og terrasseutvikling er a v f orsk- nings mess ig interesse.

Vassdr aget har også ver di som type- og ref eransevassdrag.

Botanik k

De st ore klimavarias jone r innen de t vid- s trakte nedbørfelt et gj ør at vegetasjons- utformingen endres mye fra fj or d mot innland.

I sør og sørøs t dominer er kontin entale (øst- lig e) typer, i nor d og nord vest har vegeta- sjonen et s terkt kys tpreg, mens de la vest - lig gende deler bar kla re va r mekjære trekk.

Nedbørf eltet ma ngler høyalpine f jell, og mel- loma lpin vegetasjon er bar e til stede på topp- omr ådene av de høyes te fj ellene. Gr adienten fattig- r ik er godt dekket innenfor de flest e na tur typer .

P rak tis k talt hele fj ellar ealet, som utgj ør 40 % av fel tet, lig ger i lava lpin sone. Son en har en ver tika l utstrekning på na r mer e 600m, og med de geolog is ke og klima tis ke var iasj o- ner som fi nnes , blir fje llveg e tasj one n vari ert.

I sør og ost dominerer kontinenta le utform in- ger,bl .a. med lav rike samfunn. Fat tig leside- vegetasjon, i for m a v einer -dverg bjør khei og blab@er-blabe rlynghei dominerer, men ogs r abbes amf unn dekker stor e arealer . Rik vege- tasjon for ekommer hy ppig, men dekker ikke s torre, sammenhengende arealer.

I de la ve fj ellene i nor d og vest ha r vege- tasjonen et klart oseanisk preg med moserike samf unn. Rosslyn gdomine r t fu kthei er her en kar akter is tis k type. Dels på gr unn av fa tti gere berg gr un n, dels som følge a v sterk torvda n- ne ise og utvas king , e r rike veg e tasjon s ty per langt sjeldnere i nor d enn isør .

I sør lige deler finnes velutvik lete bjor ke- skoger. Bl br -breg nebjor kes kog er den vik- tigs te typen, men andre utfor minger er også vanlig . Lyngri k bjør kes kog opptr er på tør re steder, særlig på mor enegrunn. Lang ti ds bei- ti ng av hus dy r i s e te rom råde ne ha r res ul tert i gr as rike bjor keskoger, som har utviklet seg fra b de hei- og eng s koge r. Rike utforming er i form av lg urts kog og høgs taudeskog finnes vanlig i lien e, men s je lden over s torre, s a m- menhengende ar eal er.

Gra n e r det viktigs te s kogdannen de t re s lag i nedbør felt et. I nord går gr anskogen opp til ca. 600 m o.^h. og danner skoggrensa, i sor og os t noe hoy ere hvor de n g ra dvis går ov er i bj ør kes kog. Blåbærgra nskog dekker stor e om - råder i fla tt og s vakt beilende ter reng, s ærlig nor d og vest for Gaula. I delte omr ådet er også blåbær-fuktgr ans kog vanlig som over gangs - type mellom my r og fas tmar k. Små br egne- gr anskog finnes vanlig s om <øyer> i mosaikk med blå bærgr ans kog. I f uktige lier danner

-

NOU 1983: 4 2

Nat urfaglige verdier og vassdrag svern

245

høgvokste br egner feltsjiktet i s torb r egne- gr anskog. I lier med noe bedr e næring st ilg ang finnes lag urtg ranskog, den mes t ar tsrike a v

granskogs typene, og hogs taudegrans kog med domina ns av t y r i h j e 1 m, t u r t og k v i t . b l a d t i s t e 1 . I Lundadalen f inn es en ut- forming av gr ans kog som ha r my e til felles med ka lkfurus kog .

F ur uskog fi nnes hovedsakelig i to utformin- ger . Rosslyng-f uktf uruskog danner en over - gang mellom skogdekt myr og egentl ig fas t- mark sskog, og fore komme r va nli g i nord lige deler av nedbørfelt et . Lyngr ik fu rus kog opp- tr er vanligs t på. lo kali teter som er for tørr e for gr an, gjerne på koller i la nds kapet. P å sørs ida a v Ga uldalen fr a Halt da len t il Sing sås fi nnes et størr e, sammenhengende o mråde med lyn gr ik f urus kog .

Gr aorskog er va nlig i da lbun nen og nedre deler av liene i nedr e deler av Gauldalen. Den opptr er i to utforminger : E lvcka nts kog og r avinesk og. EIvekantskogen er bes t utviklet f ra Storen og nordover, der dalbunnen er rela- t ivt bre i. Ores kogen er of te beit et. Ravine- skogen s tår i br atte lier i hoveddalføre t og innover s ideda lene, vanligvis på leirgrunn . A rts innh olde t l ign e r de t i e lvek antskoge n.

E delløvs kog i form av alm - og hassellier fi nnes mange steder i hoveddalfør et og nedre deler av s ideda lene. De s tør ste almeliene fin.

nes ved St ør en og Melhus og i Ga ul osen . Myr dekker 10 12 av felt et, mest i nor d- lige deler. Nedbørsmy r ene er oft es t små , men tallrike. I de nor dlige delene dom inerer fa t- tig e, ma tt edomin erte j or dva nns myr er . I s ør lige deler og o mk ring H oltsj øe n e r ri ke re myr - typer vanlig, og eks tremrikmyr er ing en sjel- denhet.

Vannvegetasjonen er var iert . Vegetasjons - f att ige f jellva tn, stor e sj øer med bølgeslag- pavirket str a nd og f rod ig undervannsvegeta - sjon, humuspv ir kede myr tj ern, midd els r ike skogtj ern og ri ke til eks tremt r ike krok sj øer og smådammer i lavlandet ; det te er hoved- typene i spekteret a v sjøtyper .

Andre vegetasjons typer dekker sma ar ealer, me n e r kva litat iv t vikt ig e. Vierkratt f innes i fj ellet og som elvekantvegetasjon i øvr e deler av vassdraget. I nedre deler av hoveddalfar et finnes r egionalt sj eldne typer som mandelpil- kratt og kl vedkr att , og i Ga ulosen s tar ver- dens mest gro vvoks te ti ndvedskog. P a Øysand i Ga ulosen ligg er et område med s tr andeng, bedre u tviklet enn de fles te andre steder rundt Trondheimsfj ord en.

In nen nedbørf elt et fi nnes de all er f les te av de vegetasjonstyper som forekommer i mid tr e og indr e Tr øndelag. Egentl ig kalkfuruskog mangler, og terreng dekkende myr er ikke med sikker het påvist. T il gjengjeld forek ommer vegetasjonstyper som ma ngler eller er s vært

sjeldne i Tr ondelag f or ovr ig . Var iasj onsbr ed- den i vegetasjonen må. dermed si es

a

va r e s vært s tor.

Det er påvist ca. 675 ar ter av karplanter.

Dette er et høyt tall, både r egionalt og i lands - delssammenheng. Vassdragets st ore geogr a- fi ske utstr ekning og var iasjoner i topogr af i og klima gir grunnlag for det hoye artstallet.

Det mes t iøynefallende plantegeografiske trekket i flor aen er det s ter ke innslaget av kystp lanter ( 34) . Kystplantene finnes helst i f uktige vegetasjons typer som f ukteng, my r, s ump og va tn. Det samme gjelder østl ige arter ( 50) , som også for ekommer va nlig . E t sørlig s ørøs tl ig flor aelement er godt r epresentert ( 65) , ser lig i edelløvskog, tørr bakker og berg skr enter i de nedr e delene av vassdraget . F jellfl oraen er r ik og teller 13 7 art er . Ned- børfelt et lig ger utenfor det sør lige kjerne- omr ådet for sentr is ke fj ellpla nter, men en del slik e ar ter har utposter i Gauldalsfj ella.

E n la ng r ekke kalkkrevende art er opptrer bade i fjelle t, s kogs onen , myro mra de ne og i lier og berg skr enter. Mange ar ter ha r ma rgi - nal forekoms ter i området ( hoydegr ense, nord -, ves t- eller ost gr ense) . Av ar ter med nor dg ren - se i Gaulas nedborfelt kan nevnes b l a n k

-

t j ø n n a k s , b r e i t t d u n k j e v l e , h u l d r e g r a s, s k o g s o t g r a s og s o t e- r o t . Ar ter som k a l k t e l g , b l a n k - b u r k n e , k r o s s a n d e m a t og s k o g - s t a r r er også meget sjeldne i Midt-Nor ge.

De bota niske ver diene forde ler seg over hele vas sdr aget, men visse konsentr asjoner kan påpekes. Området F or dalen/Øyungen viser et s tort utvalg av lite be ro rte og uberor te na tur- typer . Sør lige fj ellstr øk ha r r ik f lor a . Myr - og s kog om ra de r i nord og nordo s t e r plante - geografisk s vær t in teressante med de r ikes te fo rekomster av kys tplanter s om vi har sa la ngt fr a kysten. Da lbun nen og nedre deler av dalsidene i de nord lige delene av nedbør - felt et har et s tort utvalg sj eldne vegetsjons - typer og art er, t il dels av s ve rt s tor verdi.

F lommar kvegetasjonen her er spes ielt vik tig . Ga ulavassdrag et inneholder de a ller f les te vegetasjonstyper som f innes i midtre og indre deler av T røn delag og kan s tå. som typevass- dr ag for denne de len av la ndet.

F ugleliv

F uglea rt er knyt tet t il ulike s kogs områder e rriktre prese nte rt iGa la.

Løvskogsomr ådene i de nedre deler har et rikt fugleliv, spesielt områ der med gr åor - hegges kog og edellovskogstyper i sør - og vest - vendte lier. Graor-hegges kogene er p r im e rt

knyt tet til va nnveiene. Disse omr ådene har bl. a. en meget art sri k s purve fulgf a una . Av enkeltl okaliteter må spesielt nevnes Sun ds-

-

246 NOU 19 83 : 4 2

Naturfaglige verd ier og vassdragsvern berg a-Loglolia, Loddgdrd&sen, Vt t sen og

L undarydningen-Lundadalen.

Store arealer ba d e pa os t- og ves ts ida av hovedvassdraget domin eres av bar skog og bla ndingss kog med en for landsdelen ti lsyne- la tende typisk fuglefa una.

Nedbør fel tet til det s tor e sidevas sdraget Sokna preg es ogs å av ba rs kog og blan ding s - skog oppbr utt a v størr e myr omr åder. Fa unaen i ti lknytning til disse områdene synes ikke skille seg fr a faunaen i tilsvar ende na tur typer ellers i vas sdr aget. De rela ti vt s tore fj ellbj or- keskogs omr dene synes ogs& 4 ha en fo r landsdelen typisk fauna .

Budalen og E ndalen har beitepåvir ket fj ell- bjør keskog i de lavestl iggende omr a dene med en r ela ti vt ar ts ri k spur vef ugl fauna. I deler av E nda len er det dr evet betydelig or nitologisk forskning i t ilkn yt ning til bjor kes kogsfaunaen.

Bar skogsomr adene utmer ker seg ikk e i for hold til vas s drag et fo r ov rig. I ned re deler, i l iene ned mot Bua og Ga ula, finnes fr odige lovs ko- ge r, ti ldels ede llovs kog , s o m har en meg e t rik fauna av min dr e spur vef ugl.

F uglefaunaen knyttet til skog i Ves tre H olta, Fo ra og H es ja s ynes i kke

a

utmerke seg i forh old til til sva rende na tu rt yper ellers i vas sdr aget . Fj ellbj or kesko g utgjor et vesen tl ig element, særl ig i Hesj as nedborf elt .

Vongr avenr aa i Ruglas f elt er på grunn av topogr afiske og loka lkli ma tis ke fo r hold inter- essant, med bl. a . r ik spurv efuglfauna. I dette br atte og tr a nge elvegjelet t il Rugla er det blandingslovs kog og hogs taudevegetas j on.

Nedre deler a v Ga ulda len ha r ogs å f ler e vik tig e orni tologiske vatmar ksloka liteter. Det mar ine gr untvannsomr ådet i ti lkny tning t il utos e t, Ga ulos en ,

m

s pe s ielt fr amhev es s om viktig r asteplass for trekk fug l i r egion al s am- menheng, og som overvint ringsplas s . Området ha r ogsa hekkefunksj on. Totalt er ca, 130 ar ter med s ikker het observer t ( vesen tlig i per ioden 1963- 1975) , hvor av naermere 40 % er sannsynlige hekkefugler .

I da lbun nen og langs elva lig ger en rekke pro duk tive s mådam mer og k roks jøe r s om har en sær pr eget fauna med bl. a. ender og vadere.

Av enkeltlokalit eter ma spes ielt nev es Hof- s tadkjela, F ornes e vj a, Sva mpan, Gauas umpe n og Kr ogsta ddamm en.

De s ubalpine myro mr ådene i de nedre deler a v Ga ulas nedborfelt syn es

a

ha en va nlig fa una .

I S o kn a s n e d bo rf e l t e r d e t t re va t mar ks-

omr åder som utmer ker seg ; Holtevatna og G s tj onnene for s tor ar tsr ikdom, og F lonan på gr unn av uber ør thet og utstr ekning . Ved s iden av

a

fun gere som hekkeplass har lok ali- tetene ogs å stor betydnin g som r as teplass for tr ekkfugler .

Nedbørf eltet til Bua har r ela ti vt stor e ar e-

al er med lavalpin e naturty per . Disse ha r sted- vis ri k fu glefauna, spesielt områdene ved Hi- sjøene. De s ubalpin e myr om rådene i Budalen/

E ndalen har en for landsdelen vanlig fauna . Nedbørf eltet til vest re Holt a ha r r elat ivt s tore a rea le r av laval pine nat urtyper s a mt s tore myrarealer. F uglefaunaen synes ikke

a

utme rke s e g i forho ld ti l tilsvar ende natur- typer ellers i vassdr aget .En lokalitet ma imid- lert id fr amheves ; våtmar ks komple kset i til- kny tning til Hukk elvat na . Omr det er vik tig både som hekke- og trekklokali tet for bl. a . ender og vader e.

For as nedborf elt har s tore alpin e ar ealer . I orn it ologisk sa mmenheng er disse de mes t i nte res s ante av fje llomraden e . Va tmar ks - kompleks et fr a Meiv ollen og sør over tul Dal- bus jøe n og ve s tove r til La ngt jonnen e s tar i en særs tilling. I nnenfor dette omr ådet finnes en rekke enkeltl okalit eter med en ar tsr ik og sj elden f uglefauna . Det er va nskelig

a

^{betrak te}

de enkelte omr ådene isoler t, da. det er hele s y s te met av vatmarker o g alpi ne heiomrdde r, det s tore a realet ( ca. 50 km°) og kombin a - s jonen s y r, he i, e lve r og va tn s om g ir de t s tor verdi .

De øvr e deler pr eges natur lig nok av alpin e na turtyper og fj ellbj or keskog. Omr der av s pes iell interes s e er alpine vatmarker. I fel te t t il øs tr e Holt a er det ver dt

a

nevne Nålsj ø- området som betydnin gsf ull hekkelokalitet for vadere og ender , samt delta omr ådet isør øs t- enden av Holdsjøen. I vassdr agets østlige kil- deomr åde ligg er dess uten et va tma r kskom- pleks knyt tet til Gaulh&en-Tjonnvollt jonna og Ormtjonnomradet med en ar tsri k vann fug l- fauna. E n mindr e lok alit et, F langs tjonna, bor og s a nev nes .

De nedre deler av Gauldalen har saerlig mange fugleart er knyt tet til kulturmar k.

l deler av nedbør felt et finnes ber gkløfter og ber gvegger som r epr esenterer hekkeplasser for kli ppehekkende r ovf ugl/ ugler.

Det er i alt regis tr ert 180 a r ter i Gaulas nedbørf elt. Av disse ble 124 r egis trert un der pr osj ektets a r beid. Ca. 95 % a v de 124 a ntas

a

hekke i området.

Vas sdra get har generelt stor t mangf old av art e r og fug les amfu nn .Se r l ige r fau nae lemen - ter knyt tet til skog- og lavla ndsom råder r ikt repr esen tert , men også laval pine f uglesam- funn preg er til dels stor e ar ea ler. Likeledes finnes en r ekke ulik e, ar ts rike va tmarksomr a - der. F A omrude r ka n be te gn es s om art s fa tti ge .

Sett under ett har Gaula stor e or nito logis ke ve rdier. Vas s drag et e r typ isk fo r landsde len og har også mange s pesielle og sjeldne ele- menter både i for m av ar ter og na tur typer . Påg run navm oderate inngr ep i na tu re n har vas sdr aget r efer ansever di og totalt er ver dien s om ver neobj ekt meget s tor .

-

NOU 1983: 42

Naturfag lige verdier og vassd rags vern

247

F ers kvannsbiologi

Gaulavassdraget har en r ekke stør r e og min dr e vatn. De er særlig konsentr ert til kilder egionene og ligg er i utkan ten av nedbør - felt et, men de finnes også i lavla ndet, som f.eks. Benne med omliggende va tn under 200 m o. h. Det s tor e nedbør felt et ha r et ri kt forgr einet elvesy stem og omfatt er et s tor t r egister av ulike elvebiot oper . Uvanlig for de midlerti dig vernede vassdrag, er den lange s tr ekningen av da lelvtypen pa4mil f ra St øre n og nedover . Her lig ger det ogsa sma tjer n, delvis kroksjøer, som er påvirke t av jordbruk og ha r en spesielt ri k flora og fauna . F ler e av disse er tidligere f ore slått vernet.

Ma teriale for eligger fr a 21 va tn og t jern og 76 elves tasjoner. Vannkvaliteten varierer med ber ggr unnen. Lo kalit eter i delfelt ene Sokn a, Bua og Fo ra på kalkhold ig glimmerskifer og sandstein hadde ledningsevne f r a 50 til 120, 4,9- 14,7 mg/l Ca, 1,9 3, 9 mg! Mg og pH 6,7 7,4 .Dette er et ter nor ske for hold en sjel- den vannkva lit et med s tor t kalkinn hold. I del- felte ne domi nert av gr anitt iske be rg art e r, bl. a. i Bur u, Lea og østr e Holta , var led- ningsevnen jevnt over 25 50 0g pH 6,6 7,3.

Noen få lokali teter hadde ledningsevne i om - r adet 112 0. Den sterkt myrpavirkede Bur u- s jøen ha r ione fatt ig og brunt va nn, og pH var 5,9.

14 ar ter pla nkton iske kr eps ble r egistr er t.

De fles te ar tene er vanlig utbred t, men M e - s o c y c l o p s l e u c k a r t i , B o s m i n a l o n g i r o s t r i s og L e p t o d o r a k i n d - ti e r s jeldne i lands delen . Tet the ten varierte fra 4 000 til 121 000 individer pr .

m

og bio- massen f ra 28 til 7 94 mg pr.

m .

^I de f les te tilfeller va r tetth eten 20 000 5 0 000indi vider pr .

m.

Det totale utvalg a r ter a v s måk reps er høyt med 39 arter, 28 av vannlopper og 11 av hop- pekr eps. Av de st randbundne a rt ene er 5 6 sj eldne i landsdelen.

F aunaen både i str andsonen og på bløt bunn vari ert e mye både med hensyn til s ammen- setning og tetthet. De rikes te lokalitetene lig - ger i sidevassdr agene som komme r f r a sør . P å blot bunn generelt va r f abor stema rk , fj a r - mygg og marf lo mest tallr ike. Mengdene av dyr v ar gje nnomg aen de s to rr e e nn i a ndre vassdr ag i Trø ndelag . Pr øvetakingen i str and- sonen ga i alt 20 dyr egr upper . I flere fj ell- va tn på sørvidda dom inerte marf lo, og antal l dyr total t la gjennoms nittl ig p4 125- 225 dyr pr. prove. Biomassen av dyr i disse vatna er stor . E llers va r lar ver av fj ærmygg, stein- fl uer og døgnfluer vanlige og tettheten mi n- dre. Tusenbeink reps ble funnet i 3 tjern og s kjoldk reps i ² vat n på sørsiden av hoved- vassdraget.

E lvenepasør siden hadde også størst utva lg av dyre gr upper og de sto r ste tetthetene. Dette gjelder særlig Bua og Rugla, men også Sok na og F ora. Dess uten hadde selve Ga ula r ik bunn- fauna opp til Alen. Gjennomsnittlig tetthet i dis se par tiene var 175 350 d yr pr. prove, mens den eller s, som i Holt a-Beilin ga på nor d- s iden og Lea-Skjula-Henda på, s ørs iden, var

75 125. I alt ble det f unnet 17 dyr egr upper i elvene.

I Gaulavassdraget ble det i a lt fu nnet 25 ar ter av døgnfl uer og 21 ar ter av steinfluer.

I de mi dler ti dig vernede vassdr ag ble et stør r e antal l ar ter bar e påvist i Stj or da lsvassdraget.

De ulike delene av vassdraget skal omt ales s pes ie lt .

15 st asjoner ble lagt til Gaula fr a Melhus t il Gaulhaen. Vannkval iteten veksler etter til- fø rselen fr a r ike og fatt ige sideelver . E n str ek- ning pa 17 km ovenfor Alen sentrum er å betr akte som bor ti mo t død elv på grunn av t ungmetallforur ens ning. F r a Alen og nedover tar bunnd yre ne s eg o pp ig jen, men for fi s k e r forh oldene vanskelige ennå 2 mil nedover . Utenom dette, har Gaula en allsidi g sammen - sa tt og tett bunnfauna som er grun nlag for en s tor produksjon. Str ekn ingen fr a L unde- sokna og nedover er sterkt påvir ket a v kraf t- r egulerin ger, gr us tekt og t ilsig fra jor dbr uk og tetts teder . Det er imidler tid ik ke sna kk om forur ens ninger i den gr ad a t de pr eger elva . Sok nas felt med I la, S ta villa og Hauka har guns ti g va nnkva litet og høy produksj on, tett- heten i elvene var blant de s tørste i vass - draget. Holt evatn a, 3 eut rofe tjern med led- ningsevne 147, er meget produkti ve og bunn- dyr tett heten ble anslt t til

a

ve re 10 ga nger s tørr e enn nor ma lt .

I Bua og E na va r ka lkinn holdet gener elt over det vanlige, men lokaliteter som Stein- fj elltjonna og Gr at jonn a vis te lave verdier . J evnt over var tettheten a v bunndyr stor, men enkeltprøvene a vspeiler både i tetthet og a rts- utvalg de vekslende milj øforh old. Sto re Hi - sjø p4 931 m o. h. hadde en meget for mr ik

bunnfauna og s tor tetthet av dyr . Skj oldk reps ble f unnet her .

F or a ha r et va riert løp .I de r olige mid tre par tiene var tet theten av bunndyr stor , men i s trekning en e o ve nf or og ned en for s kr innere . Forol sjoen, F jellsjoen, Da lbusj øen og La ng- tj onnan e r g ru nne va tn med s tore areal for pr oduksjon a v bunndyr . De har gode næri ngs - f or hold , er kjent som meget gode orr etva tn og må r egnes blant de mes t pr oduk ti ve vatna i landsdelen. Spesielt er marflo ta llr ik, og i Fo ro lsjoen er det også skjoldk rep s. T usen- beinkreps , B r a n c h i n e c t a p a l u d o s a , ble f unnet i et tj ern ved Buhogna pa 1100 m o. h . og i en dam ved F jellsjoen pa 965m o.h.

-

248 NOU 1983 : 4 2

Nat urfag lige verdie r og vassd ragsvern Denn e art en reg nes s o m en ist ids re likt og e r

s vær t sjelden i Sør-Nor ge.

Lea. hadde et bes kjedent a rts utva lg og små tet theter av dyr .

Hesj a-feltet omfa tter også Ga rdå a, Kjølj a og L itl-He sj a, s a mt vat na Oy unge n, Hes joen og El gsj oen. Ber ggr unnen og va nnkva liteten er variert. Bun ndyr tett heteni elvene er noe ujev n, men lig ge r for felte t s e tt under e tt rundt mid dels. Hesj oen og Øyungen virker mer ma ngfoldige og produktive enn El gsj oen, men alle må. regnes medt ilde rikei vassdraget når høyden over havet tas i betr aktning .

Østr e Holta utgjøres vesen tlig av Haltdals- Holt a . Granit t gir elektro lyt tfa ttig og svakt s urt vann. Elveprøvene var, sett under ett, de fat ti gste ihele vassdraget , og Holtsjøen hadde lav tet thet og bioma sse både av plank tonk reps og bunndyr .

Rugla med Ruglsjoen ligg er på sk ifer som git· meget god vannkvalit et. De hoyes te tett- hetene av elvefauna i vas sdraget ble funnet her. Rug ls joe n vis te s tort utva lg av dyre - former .

De øvrige delfelt ene har , av år sa ker som fr amg år a v den generelle bes krivelsen, ikke blit t bet ra ktet som sær lig interessa nte for fe rs kvan ns biolog ien .

Ga ulavassdraget fanger opp det meste av spekteret i nors ke vass dr ag når det gjelder biot oputva lg, va nnkvali tet og sannsynligvi s også lavere ferskvannsfauna. Av de midler- tidig vernede vassdrag ha r Gaula stør st art s- utvalg av småkreps og døgnfl uer og også a v de a rt sbes temte dyr egr uppene totalt.

Spes ielt i nte res sa nte loka litet er for f ers k-

vannsøkologien f innes i de s tor e sidevassdr a- gene ^{fr a} sør mellom Stø ren og Alen. E nkelte g rener her har meg e t høy na tur lig produks jon, noe s om iseg selv gj ør dem verdi fulle i verne- s a mm en he ng . De har v idere vært li te uts at te for menneskelig påvirkning.

Vassd r agene på nord siden av hoveddalføret er gjennomgående ka r r igere og mer ber ør te, s pesielt a v kraft utbygging.

Selve Ga ula ha r høy prod uksj on av bunndyr med unntak av et pa r ti som er for urenset av gruvedri ft . Det iver kset tes nå tiltak for ^å f å bukt med tungmetallut sli ppene. Med tanke på elvas betydning som laks - og sj øør r etelv, er det vikti g

a

^f tatt var e på denne pr oduksjons · evnen.

Gaulavassdr aget er godt egnet som type- og refe ransev as s dra g fo r T rondelags fjell-

o

bar skogsomr ader. Vassdr aget ligg er guns tig t il for under visning og ha r verdi som for sk- ningsomrade. Gaulavassdr aget vurderes som et meget ver difullt verneobjekt for fer skvanns - biolog ien.

Litteratur

Be v an g e r, K. 198 1. Fu gl ef aunaen i Ga ulas ned- borfelt, Sor- Trond elag ogHed mar k . K . nors ke Vi dens k .Selsk .M us.,R appor t Zool .Ser.1981-- 1, 166 s .

+

kar t.

Car lson, A. B.& Soll1d,J. L, 1983. Gaula, nedre/

ov re s, 153 162 i So!l id, J. L, (red.) Geo mor- fologiske og kvartæ rgeologiske reg is treringer med vurdering a v verneverdier , 15 tu\rs vernede vassdrag i Nord- og Midt-Norg e. K o n tak t utv .

va ss dragsr eg ., Uni, Os lo, Rap p. 55, 200 s .

+

11 plansjer.

Koks vik, J. I . og Nos t, T. 1981. Gaulavas sdrag et I Sor-Trondelag og Hedmark fylker. F ersk-

v an ns bio logiske unde rso ke ls e r i fo rbinde ls e m ed midle rt idig vern .K . norske V idensk. Selsk .Mus .,

Rapport Zool . Ser . 1981- 24, 9Gs.

+

vedlegg.

No rds e t h , K. 1982 . Ga ula i S o r-T rond e lag. E n hydro gr afisk og fluvialgeomorfo logisk vurde-

r ing . K ontakt utw. v ass drags reg., Uni. Oslo, Ra pp. 82/0 1, 3 3 s.

Suul,J.,1975. Ornitologi ske registre r in ger iGaul- osen, Me lh us og T ro n dh ei m komm uner, Sor- Tr ondelag. K . n o rs k e V id ens k . Sels k . Mus ., Rappo r t Zool. Ser.1975-8 , 438.

+

vedlegg.

S e th e r, B. , KI Okk ,

T .

og Taa g vol d . H . 1980 . F lora og vege tasjon i Gaul s nedbo rfe lt ,So r-Tronde- lag og H edmark . Botaniske undersokels er i 10-års verna vassdrag. De lra pport 2,K . o rske v d e s k.Sel sk .Mu s ., Rappor t Bot . er . 1980 7, 154s.

+

katt .