Rapport nr. 4 om torskefisket pr.

Utgill av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 23; februar 1950. Nr. 8

A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle posfanstalter og på Fiskeridirekiørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 O. CO, ellers kr. 16.00 pr. ar.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: uFiskenytl".

Fiskerioversikt for uken som endte 18. februar.

I uken son1 endte 18. feh1·uar var det forholdsvis b1·a værforhold, dog enkelte delvise landliggedageL Vintersildfisket har i ukens løp gitt noen få nye landnotsteng. Fetsild- og småsildfisket kan nå betraktes som slutt inntil videre. Fisket i Finnmark og skreifisket i dette fylke samt på strekningen Troms-V ester ålen gir ikke· alminnelig tilfredsstillende fangster, men de relativt gode værforhold hjelper godt på og fisket hol- der seg· kvantitativt. betydelig hed1·e enn i fjor. Lofotfisket har vært be- skjedent gjennom storparen av uken unntatt for Værøy, men i de siste dagm· ser det ut til å være teg·n til forandringe1'. Skreifisket sør. for Lofoten er ikke særlig omfattende. Fisket forøvrig langs kysten er forholdsvis bra.

T/ inter sildfisket: F etsild- og stnåsildfislcet:

Som kjent har hsket vær,t innstillet i forlØpne uke unntatt for landnot. lVIen det har heller i~kke vært noen fart i lanclnotfisiket og er bare k:ommet til en del helst n1·indre steng på SunnmØre, i MålØyclistrik- iet og Solund.

I uken har det .foregått litt ·fiske på Helgeland, tni>en også eler er fisket slutt nå. Det ble opptatt 1200 hl til fabrikkvare, hvorav på Holancl.sfj ord 500, B j er- Gl.ngsfjord 200 og V efsenfjord 500 hl.

Pr. 19. {ebruar er det omsatt 5 474 084 hl storsild, hvorav fisket med ~snurpenot 3 212 415 hl, garn 1 927 614 hl og landnot 334 OSS hl. Det står fortsatt meget betydelige kvanta lanclnotsild i steng. Av fangstmengden er 339 276 hl iset for eksport, 459 366 hl saltet, 53 809 hl anvendt til ldppers, 4 53 5 360 hl anvendt til mel og olje, 67 912 hl til agn og 20 361 hl til ,1111at,s·ild ·innenlands. I fjor ble det opptat,t 3 452 155 hl storsild og i 1948 4 065 155 hl. De tidligere rekorder er hermed grundig slått - ·i hvil- ken grad v,il vise seg når landnotsilden er blitt opp tatt.

Pislr:et ,i Finnmark:

Det n1eldes at hsket nærn1est er tre.g;t. Fylkets samlete ukefang;st var på 1487 tonn ~mot 1788 tonn uken fØr. Av partiet nevnes 1157 tonn torsk, 254 to1111 hyse, 27 tonn brosn1e, 21 ~tonn kveite, 9 tonn flyndre, 4 tonn steinbit o:g 14 tonn uer. I fisket del- tok 506 båter hvorav 426 1notorbåter med t·ilsammen 2212 mann. I ·fylket er det nå .fi,sket 7112 tonn rt:or.sik (i fjor 3934), hvorav hengt 646, .saltet 5260, i~set etc.

1206 tonn, dan1ptran 3104 hl, .saltet rogn 822 og iset

rogn 817 hl. ·

73

Nr. 8, 23. februar 1950

Skreifiskeriene:

Fiskere og tilvirkere er .ikke fornØyd med .skrei- fisket i Tronts. Fang1stene er hØyst ujevne, ^til dels små o.g på bankene er det praktisk talt iktke skrei å ±a.

De beste .fangster tas nermere land. Det n1eldes ^01.11 ukefarrg.st for Berg og Tor,sken på 318, HillesØy 284, Tro,msØ by 68, 'l'ron1.sØysund 173, KarlsØy SO og SkjervØy 198 tonn. I de fleste distrikter var det enkdte hele eller de1vise landlig·.gedager. ^I alt er det .i fylket fi.Jsket 6233 tonn torsk (i fJor 2699, i 1948 7781), hvorav hengt 84, •saltet jQ.J6, iset etc. 1113 tonn, produsert 3769 hl da:mptran, saltet 1307 og iset 2086 hl rogn.

Heller ikke i Vesterålen og for Yttersiden går det særlig ·bra, n1en dog bedre enn i Troms. AndØya i!neLder on1 fort·satt ,skraLt fiske - ukefangsten var 192 tonn. V ærene 'i Øksnes og Langenes hadde vari- abelt fiske ·med ukefan.gst 610 tonn. l BØ var det også ujevnt. Ukefan@sten var 573 tonn. I Borge var det delvis bra fang'ster med ukefa:ngst på 448 tonn. l alt er det nå for Vesterålen fisket 5082 tonn, for YHersiden 1913 tonn- tils. 6995 tonn 1not 3274 og 6608 ~tonn i fjor og i 1948 .san1n1e tid. Det er hengt 742, s.al,tet 4147, anvendt fersk 2106 tonn, produser,t 5191 hl tran, ,saltet 1896 hl rogn (derav sul<ikersaltet 588), hermeti·sert 472, iset 3220 hl rogn.

Lofotfislcet:

Det meldes at fangstene lØrdag 18. februar var litt bedre og manda:g ,til dds bra for Skrova-Hopstei- gen o.g Henningsvær, mens 1\!Iidtlofoten var smått som fØr. For Ballstad-SØrvågen er det ko1Tm1et litt fisk i det siste og det ·er bedring å n1erke. For V æ rØy har det vært .godt &i5l<ie hele uken, for RØst tregt filske.

Østenfor S:kPova er hsket uvesentlig. Ukefang.sten var på 2534 tonn og i alt er det fisket 5026 tonn mot 4914 rt:onn samtidi'g i fjor og 8604 tonn i 1948.

l -fisket deLtar det nå 4 7 5 :garnfartØyer ( f.angsbmengde 2101 tonn), 835 linebåter (fangstmengde 2390 tonn), og 1332 juksabåter (f·ang,stn1engde 535 tonn) -til·

sammen 2642 båter med 10 201 n1ann 1not i fjor 2329 :båter med 9744 mann. Av fisken er 401 tonn heng1t, 3618 .saltet, 1007 tonn anvendt fersk, de.t er dampet 3081 hl tran, tungsaltet 795, suk:kersaltet 1232, hermetisert 1288, anvendt fersk 237 og frosset 420 :hl r.ogn. Av ::kjØpere stasjonert på land er det fran1cmØtt 239, av kjØpefartØyer 29 og i drift av rt:.ran-

·damperier 62. Fisken er fortsatt ·stor, men det opp- lysels at det de ·Siste dager har sett ut som 0111 også en mindre og magrere fiske,type skal være ' innlmrrnmet.

Fisken veier 440 til 500 kg pr. 100 s:tk. Det fås l hl

lever av 700 til 840 :kg fisk .og tranprosenten ⁱ leveren er 56.

Det kan nevnes at .fisket f.or Helgeland hadde uke- fangst på 45 tonn, for SØr-TrØndel.ag 70 tonn og for MØre 134 i>onn. På MØre har fisket vært hindret av .store n1engder hå ·son1 har maltraktert g·arnene.

Landets torskekvantum er på 25 980 tonn mot i fjor 15 157 tonn o.g i 1948 sa.mme tid 32 946 tonn.

Det er hengt 1897 tonn, saltet 18 068, anvendt fer,s•k p!l fonskj ellig måte 6015 tonn, produsert 15 343 hl c1 amptran, saltet 6080 og anvendt til hermetikk og ising etc. 9054 hl rogn n1ot i fjor henholdsvis : 1104 -2023-12 030-6301-2496-5781.

l{')lstfisket for øvrig:

Fra T1'0111sø 1nel.det det om. f·orholclsvis bra fiske når en ser bort fra at skreifis·ket ·skuffer. Ukef.ang- sten var 141 tonn, hvorav 68 tonn skrei, 2 tonn bros11ne, 61 ·tonn hyse, ² ,tonn uer. Andenes n1elder at fisket er skuffende og .sn1ått. ^l uken ble det iland- br.akt 128 tonn skrei, 6 ,tonn sei, 4 tonn hy~Se, 4 tonn bros,me og 800 kg annen .fisk On1 levendefislwntset- ningen melder Levendef.isiklaget at rusefisk:et er nor-

·malt for årstiden. ^I uken ble det tilfØrt Trond- hein1 50 000 kg levende tor·sk og Bergen 30 000 l<ig.

En brØnnbåt ventes til Os1o fra Helgeland den 22.

elJer 23. februar. På 1\!føre har det vært bra fi,ske i siste uke. Ukepantiet var på 473 tonn, hvorav nev- nes 13 tonn 1j.ordtorsk, 247 tonn sei, 15 tonn l.ange/

brosme, 12 tonn hyse, 3 tonn kveite, 5 tonn skate og 172 tonn pigghå. 1\!JålØy melder om en ukefangst på 245 tonn. I uken har utseiLi,n:gen for pig.ghåbåtene vært innskrenket på grunn av begrensete s~algsu:nuli:g­

heter. Av fangsten nevnes 9 tonn torsk, 14 tonn hyse og 220 tonn pigghå. Stavanger nre1der om av- tagende f·iske. Ukefang,sten var 17 000 1{lg, hoved- sa.Jkelig torsk og li.tt hyse. SØrlandet hadde tilfreds- lstillende fiske - ukefangsten var 3 5 000 kg - mest torsk.

!? ekefisket:

SØrlandet hadde bra fiske med ukef.angst vel 20 000 kg, pris vel kr. 3 pr. kg. J\1Øre hadde 3100 :kg, pris kr. 3 og TromsØ 5200 .kg·, pris kr. 2,50 ned til kr. 1,20 for hermetikkvare samfengt.

1-f åbrandfisket:

Det er for tiden få son1 driver og lite fiske - i uken 4500 kg.

Nr. 8, 23. februar 1950

Rapport nr. 4 om torskefisket pr.

18/2

1950.

Kg. fisk pr. Anvendelse

Uke- Tran- An- An- Total-

Distrikt fangst ¹⁰⁰ stk. tall tall fangst Hengt Saltet fisk HL lever pro-

fiske-

sent mann

tonn sløyd fark.

tonn tonn tonn

Finnmarkvinterfiske 1157 - - ^{- 506 2212 7112 646 5260}

T roms ... 1389 300-500 600-1200 50- 55 195 1473 6233 8+ 5036 Lofotens opps.d ... 2534 440-500 700- 840 56 ²)2642 10201 5026 401 3618 Lofoten forøvrig} 1978 390-600 700- 850 50-60 354 - 6995 742 4147 Vesterålen . . . · ·

Helgeland-Salten ... 45 - - ^- - ^{- 107 24 -}

Sør-Trøndelag .... 70 - - ^{- 101 - 136} - ⁵

Møre og Romsdal. 134 - - - - - 371 - 2

- - -- -- -

Tils. 7307 - - ^- - - 25980 1897 18068

l

Sammenlikning med tidligere år.

År

1950 til¹⁸/2

1949 -^19/2 1948 -^21/2 1947 -^15/2 1946 -^16/2 1945 -^17/2 1944 -¹%

1943 -²

%

1942 -^21/2 1941 -^15/2 1950 ...

1949, ....

1848, ....

År

1950 tiP⁸/ 2

1949 -lfJ/2

1948 -^21/2 1947 -^15/2 l

1 1 l 1 l

946 -^16f2 945 -^17/21 944 -^19/2 943 -^20j2 942 -^21/2 941 -^15/2

Finnmark

Troms Lofotens Vinterf.

l

Vårf. opps.d.

7112 ^- 16233 5026

3934 - 2699 4914

9040 - 7781 8604

3413 ^-- 9242 16993

- - 3193 7831

- - 762 6154

1433 ^- 989 4404

2936 - ²⁶⁷²

l

5122 2222

l

- 2493 5057

2302 ^- 1570 2063

1934

l

-

l

¹⁴⁶³

l

¹⁰⁶⁶

l

1150 - 675 1095

2665 - ^{1915 2137}

Anvendelse biprodukter

l,... :Bo~ p~ ^{,...., +->}

~..el O ..el b./)p

s

^p ""'(1.) (1.) p p b./)-1-> o ^(1.) b.O o-~-> p p (1.) o

cd ro :.> o ro _{~~ ~.~}

O_,j ~ro-t; ro ::r:1-~->

en

15343 55 16080 90541 401 6301 3 ' 2495 5781 146 16155 1736 2714 13312 170 24141 2431 9362 12307 2616 11783 210 6316 6029 1445 6231 94 1783 6844 825 4123 93 520 7018 103 5049 1276 1750 5862 202 58961 299 2251

l

5335 611 4833, 130 906 3675 341 l

Tonn sløyd torsk

Lofoten Helge- Møre

forøvrig land- Nord- Sør-

ogVester- Salten Trøndel. Trøndel. Romsdal og ålen

6995 107

l

^{- 136} l ³⁷¹

3274 98 - 59 179

6608 299 ^- 338 2i6

12069 330 ^- 304 221

8667 292 ^- 267 139

4504 151 ^- 671 704

4118 79 ^- 128 217

4439 29 ^- 20 151

5048

l

^{128 -}

l

^{130 477 l}

3376 39 - ^- 438

1000 stk.

1414

l

²⁴

l

^-

l

³²

l

^{100 i}

809 25 - ^{15 45}

1655 76 - 98 86

Lofoten

-1-> _,.!:4 ' p

l,...

o ::el

~

₀ l 100 stk.

(1.) p ^~..c:

~p ~ b./) gs p So b./)-1->

~ gp l

^.sløyd

cd o ^(1.) o o o o ^(1.)

cd ro ;J::j-1->

(f)-1-' fJ:.! o.!::-~-> O_,j Cii fJ:.! '"' f1sk veier

en

3618

l

¹⁰⁰⁷ 5191 11896 3692

l

^440/500

782 3986 1988 1397 2346 430/470 4381 4053 4346 1832 4552 385/430 10125 4252 7526 5736 4025 310/420 4601 1785 4110 3112 2281 367/422 1265 4064 3121 1172 3873 360/400 1129 3172 1677 28 4253 350/420 235 4685 1602 836 2900 383/426 1095 3351

l

^{1074 1306}

l

2033 370/500

633 1089 810 318 1007 ^--

1000 stk.

Lever Rogn Damp- til

Fersk tran annen Saltet Fersk

fross. m.m.

tran

tonn hl. hl. hl. hl.

1206 3104 - ^{822 817}

1113 3769 - 1307 2086 1007 3081 ^{- 3})2027 ⁴)1945 2106 5191 22 ⁵)1896 ⁶)3692

83 63 7) 7 108

131 11 ⁹)33 12 ¹⁰)127

369 124 - 9 ⁸)279

- -

6015 15343 55 6080 9054

l Anvendelse torsk Fersk Tils. Hengt Saltet og

tonn tonn fross.

tonn 25980 111897 18068 6015 15157 1104 2023 12030 32946 1166 14400 17380 42572 4535 22331 15706 20389 2778 11566 6045 12946 987 1861 10098

11368 203 1602 9563

15369 305 1018 14046 15555 908

l

2770 11877

9788 669 2647 6472

6033

li

⁴⁴⁰

l

⁴²¹³

l

¹³⁸⁰

3814 284 497 3033

8632 309 381.3 4510

Kg fisk Deltakelse pr. hl

l l l "

Kjøpe· Fiske- . ' ~

fart. fark. Fiskere ~ ~

lever

700/840 29

l

^{2642 10201 56}

800/890 30 2329 9744 Sl 780/900 105 3972 14673 51 730;810 149 3787 13998 52 760/865 32 3197 11709 52 790/900 12 2477 8553 50 880/1010 19 2780 9995 50 892/1155 32 2576 10070 46 920/1110 20 1890

l

^{7474 47}

- _l 13 661 2800 ^- 1950, ... .

1949 ... '.

1948 .... .

=

-

^l =

-

l =

- ^l

=

-

l ~~

34

l

1095

i~~ l

1008

~~~ l

---~--~----~----~--~----~----

-'-l----'--1--.:..= 1___:__-.:11 = l - l - l =

2) Herav 475 garnbåter, 835 linebåter, 1332 juksebåter, hvorav i Østlofoten 290/184/961, Vestlofoten 168/502/370 og Værøy og Røst 17/149/1. Der er fremmøtt 239 Jandkjøpere, 29 kjøpefartøyer og i drift 62 trandamperier. ³) Herav tung- saltet 795 hl, sukkersaltet 1232 hl. ⁴⁾ Herav til hermetikk 1288 hl, og frosset 420 hl. 5) Herav sukkersaltet 588 hl.

6) Herav til hermetikk 472 hl. ⁷) 3 hl lever oppgitt iset. 8) Til hermetikk 31 hl. ⁹⁾ Iset 78 hl lever. ¹⁰) Herav til herme- tikk 31 hl.

75

Nr. 8, 23. februar 1950

Vintersildfisket pr.

19.

februar 1950.

Dagsfangst All

I alt Anvendelse

13/2

l

^14;2

l

¹⁵¹²

l

h] hl hl

Eksportert fersk .. 17 830 5 695 6 690 Saltet ... 5 007 5 405 3 505

Hermetikk ... 4 364 3 245 2 720

Fabrikksild ... 216 181 97 864 58 000

Agn ... - - ^-

Fersk innenlands . - 50 350

I alt 243 382 112 259 71265 Fangstredskap:

Snurpenot ... 166 040 72 637 23 6S8 Garn ... ^{t l l • • • •} 44 2S3 20 3S7 6 067 Landnot ...

...

33 089 19 26S 41540

1 ) Sluttkvantum storsild til 12/2 3 4511S6 hl.

Ut-

l ndet.

Det svenske sildefiske.

I uken til 4. februar ilandfØrtes av svenske fiskere 234 tonn trål sild, fisket i N 01"dsj Øen, NV av Hirtsha,ls, Skagen, Anholt, V. Vinga, Haken og ved Tis.tlar.na. Fra se- songens begynnelse den l. juli er ibnclbrakt 53 076 tonn mot i fjor 44 788 tonn. Av årets fangst er saltet 16 626 tonn mot i fjor 12 223 tonn.

Fiskeriminis~ter Mayhew ruller opp regjeringens plan ·for Kanadas fiskerier.

Etter fØlgende artikkel gjengis fra j anuarnummeret av

»Canadian Fisherman<<:

»Etter at jeg .tiltrådte i fiskeridepartementet for om lag 1 S måneder :siden har jeg sammen med noen av den cleparte- mentafe stabs .medlemmer besØkt hver av rikets l O provin- ser for å diskutere fiskeriproblemer, uLikter og forbedrin- g:er. Samtaler har vært fØrt med representanter for de lJrovinsielle regjeringer, tilvirkere, fis.k:ere, grossister samt med interessenter i fryserier og lagerhus.

Med de enkelte ,gjaldt diskusjonen den enkeltes p.roble-

!mer, men når det var mulig ble elet også foretatt felles drØf- . telser. V åre reiser fØrte oss fm Bonavista på Østkysten av

N yfundlancl til U el u elet på vestsiden av Vancouver Island.

Et bilde av næn:·nge·n: Hensikten med reisene va.r å samle· opplysninger til dannelse av et bilde av hele næringen og samtidig til et så nØyaktig bilde som mulig av de for-

vintersild 16/2

l

^{17/2 l 18/2-19/2 storsild til 1949 20/21)}

hl hl hl hl hl

5 600 16 270 7 600 339 276 773 604

4 278 l 800 - 459 366 900 495

760 640 2 970 53 809 113 305

55 369 28 399 41 814 4 533 360 2 009 642

950 - ^- 67 912 44060

- - ^- 20 361 43.185

66 9S7 47 109 52 384 5 474 084 3 884 291

23 920 21S5 - 3 212 415 2 182 781

2 547 80 - l 927 614 1413 924

40 490 l ^{44 874 52 384 334} oss 287 586 - - - - -

skj ellige dis-trikter. Jeg finner derfor å burde underrette parlamentet om hva de departementale sj der og jeg lærte om næringen, JSamt likeledes gi et begrep om de tiltak vi tror bØr tas på dens vegne.

Fiskerinæringen er N orclamerikas eldste næringsvei.

Den vokser dessuten fremdeles. I lØpet av de siste 30 år er British Columbias procluksj on blitt fordoblet, det samme er tilfelle i elet vestlige Nova Scotia. N yfuncllancl og andre områder om Gulf of St. Lawrence viser il~ke fullt så stor vekst.

I noen av Østkys.tområclene har næringen ikke formådd å gi fiskerne en god levestandard unntatt under de to store kriger. Nå, etterpå krigen, befinner noen av y)stkystclistrik- tene seg på ny i en svak stilling.

Disse svake områder står ikke i det rette fo.rholcl til våre n:.eget store fiskerimuligheter. Kanacla har adgang til ver- dens stØrste fiskeforekomster både i Atlanterhavet og Stille- havet. Vi har også verdens stØrste innlands-ferskvanns- fiske.

Men på vår Østkyst utnytter vi ikke de tilgj engeli:ge re- surser - skjØnt mange utenlandske fartØyer tar fisk kloss innti1 vår kystgrense. På Stillehavskysten tar næringen alle de mengder av laks, kveite og .sild det er adgang til uten at bestanden Ødelegges.

På Østkysten, imidlertid, er forekomstene under-beskat- te-te bortsett fra .enkelte sorter som atlanterhavslaks og hum- mer. Fisken er eler imidle:rtid, og likeledes fiskerne. Like-- vel er det mange fiskere som fØrer en fattigslig tilværelse.

De ærede parlamentsmedlemmer Ønsker sikkert at jeg prØ- ver å fork-lare dette forhold nærmere.

For elet fØrste er fisk en me1g-et forgjengelig vare, like forgjengelig .som melk. Men fiskerinæringen må selge sine produkter hundre, ja tusener av mil fra kysten. Det er rik- tig at hermetikk kan .skipes til alle kolonialhandlere verden over. Men ferske, frosne, rØkete eller saltete produkter er gjenstand fo.r hurtig Ødeleggelse.

De fleste skjØre ting på jorden må behandles med deH- katesse! Delikat og delikatesse er beslektete ord .som tre,k- ker i samme retning, og ikke minst når det gjelder fisk.

Det er vanskelig å forhandle fersk o:g frossen fisk, men metodene bedres daglig. Frysekj eden fra kysten til butik- kene og husmorens kjØkken blir stadig mer fullstendig.

Fiskeprodukter i moderne pakket tilstand blir mer og mer tiltalende. Som et resultat ligger markeclsek~Spansj on nær for hånden.

Fiskehandelen er blitt tilbal<esatt: Vår fiskehandel er blitt satt tilbake særskilt på Østkysten og på Nyfuncllancl på grunn av sin veclva.rencle avhengighet av elet tradisjonelle produkt - klippfisk (saltet fish). Likeledes er den avhen- gig av tradisjonelle markeder i Middelhavslandene og Vest- India hvor klippfisl<Jen må sel1ges til kjØpere hvis betalings- evne er begrenset. Imidlertid har noen firmaer slått over fra klippfisk til ferske og frosne produkter. Disse finner sitt marked i Nord-Amerika hvor levestandarden ligger hØyere. De ferske og frosne produkter .krever en mer om- hyggelig behandling, men det er sannsynlig at de vil yte stØrre og stadig mer .stabil finansiell avkastning i framtiden.

Tilvirkningen - filetering, pakning Oig frysing - kre- ver store anlegg som anvender de mest moderne metoder.

I British Colmnbia gikk denne utvikling lettvint. I de mo- derne anleggene på Nyfundland og i det vestlige N ova-Sco- tia er man også kommet meget langt og i Gaspe likeledes, skjØnt Ga spe lider ved at sesongen ba.re er av S måneders vadghet.

Andre steder på Atlanterhavskysten vil framtiden fØre til en konsentrasjon av fiskeribedriften i færre havner, hvor moderne framstillingsmåter og moderne fis!<:emetoder vil sikre fiskerne en fullgod levemåte. Jeg kommer tilbake til dette .spØrsmål ~Senere.

Slåe11de motsetning: Det er slående motsetninger mel- lom utviklingen i jordbruket og fiskeriene i de siste ⁴⁰ år.

Bakom fra.mgangen i landbruket ligger det store nasj anale kraftanstrengdser. De ærede parlamensmedlen1mer har kjennskap til det federale Landbruksdepartements arbeid med dets vitenskapelige veilendende organer, dets produk- sjons- og omsetnings service, dets eksperimentalfarmer og mØnsterbruk. V ed siden av dette har vi den provinsielle service både i forskning og undervisning og dertil land- brukshØyskolenes arbeide,r.

Men i fiskeriene har våre nasj anale tiltak av liknende art væ.rt små. Federalregj er ingens oppgave inntil ¹⁹³⁹ var bare å sØrge for ivaretake.lsen av fiskeforekomstene. FØrst i elet siste er det satt i L~ang fiskerikontroll og dess1like. 'h savner fremdeles en undervisende assistanse for fiskerne slik vi har det i jordbruket.

På grunn av alle dis:se årsaker er en del av våre fiskeri- resurser underutnyttete, våre hj emhge og Nordamerikanske markeder er ikke blitt tilfredsstillende utby1gget, og vi har områder med lav levestandard i mange fiskerikommuner.

Dette er hva jeg har å si om kystfiskeriene. Omtrent make problemer mØter oss i innlandsfiskeriene.

Det er min hensikt i dag å rulle opp regjeringens fram- tidsprogram til lØsning av disse problemer. En del av ar- beidet er blitt påbegynt. Jeg vil nevne det fØrst.

Vest-k:;1sten: I British Columbia, 1som jeg nevner fØrst uten særskilt grunn, har fiskerinæringen utvidet seg til henimot grensen for fiskeforekomstene. På dette kystavsnitt er derfor regjeringens program av noe annen karakte:r enn i Øst. I vest 1gj deler det til dels mes.t å sØrge for passende

Nr. 8, 23. februar 1950 Fisk brakt i land Finnmark i tiden 1. januar til 18. februar 1950,

Anvendelse Fiskesort Mengde

Filet

l l

Fersk og

l

^{Saltet Hengt}

frosset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 7112 1109 97 5 260 646

Hyse ... 2 359 2119 52 18 170

St'i, ... 13 - - 13 -

Brosme ... ¹¹⁶ - ^{- 47 69}

Kveite ... 87 87 ^{- -- -}

Blåkveite .. ^{l l} ·- - ^-

Flyndre ... 40 40 ^{- -} -

Uer ... 63 61 - 4 -

Stembit ... 11 11 - ^{- -}

I alt 9 804 3 428 149 5 342 885 Lcverkvantum 7 961 hl, utvunnet 3 104 hl damptran.

Rogn 1640 hl, hvorav saltet 823 hl. iset 796 hl og 21 hl fersk.

llandbrakt fisk til Troms ø i tiden l. januar-11.

februar 1950.

Fiskesort

Torsk ... . Sei ... . Lange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Svartkveite ... . G ullflyndre ... . Smørflyndre .... . Uer ... . Steinbit ... . Annen ... . Reker ... .

l alt

.Mengde

tonn 239

6

208 3

2 1 9

4 7 479

Anvendelse

Iset

l

Filet

l

Saltet ]Hengt tonn

99

l 141

3 2 l 9

4 7 267

tonn tonn tonn 40

60 96

5 7

4

1oo

1osl--4-

176 hl lever og 50 hl rogn, hvorav 45 iset, 5 hermetikk.

beskyttelse av forekomstene, og siden krigen har vi Øket antallet av oppsynsfunksjonærer og båter som skal hjelpe til med lØsningen 'av dette problem. Av mer positiv verdi er de skritt som ,tas for ^å utvide forekomstene av verdi- fulle fisl<Jesorter. En utviding i denne retning krever nye metoder i bestyrelsen av elvene, forbedring av innsjØene gjennom kontroll med r.ovdrift, kontroll med forurensning og i noen tilfeller bruken av fiskekultivermg og klekkerier.

Dette arbeid utvides nå gjennom opprettelsen av en ny departemental avdeling sammensatt av in~eniØrer og bio-

loger.

J e1g kan i denne forbindeLse tilfØye at vi vil gjØre alt som er nØdvendig for å bevare lakseforeko11.nsten i British Columbia. Vi er .således meget oppsatte på samarbeid med de som er interesserte i vannkraftutbyggingen. Departe- mentet mener at bevarelsen av fiskefor.ekoms,tene og indu- strireisingen kan holde fram uten ubefØyet tilbakeholden- het fra noen av sidene.

77

Nr. 8, 23. februar 1950

Fisk brakt i land i M ø re og R o m s d a l fylke i tiden 1. januar-11. februar 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l l H~~e-IHengt

Iset Saltet

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk1 ) ... 402 401 1 - -

Sei ... 1216 1 064 101 49 2

Lange ... 25 23 2 -- -

Blålange

...

^{- -} - - -

Brosme ... 26 24 2 - -

Hyse ... 118 118 - - -

Kveite ... 1 1 - -- _-

Gullfl., rødsp ... 3 3 - - -

Smørflyndre ... - -- ^- - -

Ål ... - ^{- -} - -

Uer ... - - - - -

Steinbit ... , . 1 l - - -

Skate og rokke 29 29 ^- - -

Annen fisk .... 12 12 ^- - -

Håbrand ... , 3)2 1 - - -

Pigghå ... ²)509 496 - - -

Makrellstørje .. - - ^- _- -

Hummer ... - ^- - - ^-

Reker ... , 12 12 - - -

Krabbe '

...

- ^- - _- -

I alt 2 356 2185 106 49 2

Herav til:

Ålesund ... 1108 1108 - - -

Kristiansund N. 470 470 _- - ^-

Smøla ... ³)65 60 2 - 2

Bud-Hustad 13 13 - - -

Ona- Bj ørnsund 29 28 l - ^-

Bremsnes

.

^,

..

¹⁸⁵ 133 - 49 -

Haram ... 24 24 - - -

Søre Sunnmøre 234 131 103 - -

Grip ... 84 84 _{- -} -

Kornstad .... , . 144 134 - - ^-

Lever 524 hl, rogn 32 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. ²) Herav 13 tonn guano. ³) Herav l tonn guano.

Inlandsfiskeriene: I innlandsområdene ha·r federalre- gjeringen direkte ansvar i Nordvest-territoriene. Det er satt i ~ang undersØkelser med hensyn til livslØp og gyteva- ner fo.r »goldey«, arktisk rØye, og »beluga«. Et forsknings- fartØy - »Calanus« er blitt :sendt til arktiske farvann o1g undersØkelser av Great Slave Lake har i de senere år hjul- pet ti,l med å få i ;stand et ny.tt kommersielt fiske.

For opphjelp av innlandsfisket ble det innfØrt en opp- synsordning for »whitefish«, ,som stadig utvides. Federa!- regjeringen arbeider side om 1side med Prerieprovinsene i undersØkeLse av de forhold som har innflytelse på fersk- vannsHskeriene.

På Østkysten, tillikemed i British Columbia, har det vært lagt an på Økning i forsyningene av de mer verdifulle 'sor- ter for hvilke det alltid synes å være et villig marked for eks. hummer, atlanterhavslaks, y)ster,s og skjell. Nye forsk- ningsarbeider er blitt igangsatt vedkommende kammuslin- ger, flyndre-, laks- og rekefisket. For å hjelpe til ,med å heve nivået avholdes det dem,onstrasjoner av nytt i fiskeri-

78

teknil~ken, således i flyndretråling ( dra.ggin1g), dansk .snurre- vaclfiske, den larsenske flytetrål og i linefiske (long-lining).

Dette a.rbeid som utfØres av St. Andrews Station har alle- rede avstedkommet forandringer i fiskeunetodene og i de forordninger .som departementet har utstedt i freclnings- Øyemed, Også på denne kyst har departementet utvidet sin s,tab av oppsynsbetjenter tiLlikemed flåten av patrulje- båter. Herunder kan nevnes sjØsettingen av et nytt 65 fots fartØy i Shelburne i forrige måned.

Forskning på østk:;,sten. Forskningsarbeidene ved Grand River- og Hallifaxstasjonene har vært utvidet de senere år. For å hjelpe til med utviklingen av fersk- og fros.senfiskhanclelen har elet vært foretatt omfattende .stu- dier av fiskens holclbarhetsevne - med internasjonalt aner- kjente resultater. Nye metoder til kontroll av bakterievirk- somhet i båter og i tilvirkningen har meclfØr.t slående for- deler for næringen. Liknende resultater har vært oppnådd med utviklingen av klippfisktØrreanlegg med rØkeriinn- retninger og med maskiner for vasking, rensing o.g skjæ- ring· av fisk i anledning utviding av frossenfiskhandelen.

De fleste industrielle selskaper i pst er små .og helt av- hengig av fecleralregjeringen når det gjelder undersØkelses- arbeider. Framskrittene .tilveiebringes bare gjennom å gjØre gamle ting på nye måter eller ved å gjØre noe hel.t nytt. Nytten av undersØkelsen er iØynefallende især i det sØrvestlige Nova Scotia.

Med hensyn til Nyfundlancl har unionsavtalen gitt fede- ralr~gj er ingen et visst ansvar for fisker.iaclministrasj on en og agnforsynin.gen. Integreringen herav i federalregj er in- gen er blitt fullfØrt. I tillegg he.rtil vil N ewfounclland Fishe- ries Baard, hvis myndighetsområde nå omfatter klippfisk, bli opprettholdt i fem år etter unionen. Foreningen av Ny- fundlancl og Kanada Øl<;er vår status som fiskerilancl på det sterkeste.

Fisheries Pn:ces Support Baard: Disse nevnte skritt viser hva elet er blitt gjort for å fremme utviklingen av Kanadas fiskerier. FØr jeg trekker opp vårt framtidige program ville jeg .gjerne si et par ord ·om the Fi,sheries Prices Support Baard. Siden sin tilblivelse i 1947 har the Boarcl to ganger gitt prisstØtte - en gang i atlanterhavs- provinsene og en gang i prerieprovinsene. Disse to tiltak ga på tilfredsstillende måte Øyeblikkelig hjel p til de berØrte fiskere. Med de midler som gikk med brakte ingen kon- struktiv og langsiktig lØsning på 1grunnpr.oblemene i fiske- riene.

Heldigvis har næringen tiltross for tap av mange be- tydelige markeder i Europa og .i .steu·lingområcle,t vært i stand til å mes.tre de fleste 'av sine vanskeligheter. Alvor- lige eller vidtfavnende prissammenbrudd har vært unngått.

Dog har en del foretagender vært stillet overfor og har lidd tap.

Prices Support-loven alene kan ikke lØse hele problemet.

Prices Support er en innretning for hjelp i nØdstilfeller, og kan ikke fjerne alle de hindringe·r for ekspansjonen som jeg har nevnt tidligere. Og elet er nettopp disse som fo.r- volder de lave inntektene til fiskerne. Vi tror at Support- loven er nØdvendig som en kortsiktig forholdsregel, men at elet må legges et komstruktivt program, .som kan fjerne

\'anskenes årsaker.

Produkter av bedre kvalitet: Slike fundamentale råd- bØter vil kunne tilveiebringes gjennom bedre organisasjon og bedre metoder i næringen både når elet gj ekler procluk- sj on og .salg. Framtidi:g framgang på vedholdende og stØ-

dig grunnlag avhenger av at det markedsfØres produkter av bedre kvalitet både hjemme og ute.

Et forslag he.rom ble framsatt i mai sis.tleden og senere diskutert på mØter med næringen i samtlige provinser.

Endelig mØttes Fisheries Council i Ottawa i september måned og ga regjeringen sitt syn på forslagene. Jeg vil nå presentere parlamentet for elet pro1gram vi har trukket opp.

Det vil kanskje være det mest korrekte å benevne dette program ,som en ramme for fiskeriutviklingen. Det er be- regnet på å fjerne de hindringer som står i veien for eks- pansjon. Ansvaret for dets vellykte gjennomfØring hviler imidlertid ikke på regjeringen alene. Vi venter at nærin- gen samarbeider fuUt ut med oss. Næringen på sin side må påta seg sin rettsmessige del av risikoen for å oppnå belØnningen. GjennomfØringen krever initiativ, ja også mot av meget stØrre omfang enn noensinne i det forga1gne.

Framtidig utvikling i fislceriene: På bredt grunnlag kan det sies at den framtidige utvikling av fisket må antas å ligge på to plan: l) i utvidelsen av de nor.damerikanske og oversjØiske markeder, og 2) i utviklingen av tilbakeliggencle distrikter, som hovedsakelig er å finne i de Østlige områder, men o1gså i innlanclsprovinsene. Det faller naturlig å om-·

tale markeclsutviclelsen fØrst.

De ærede parlamentsmedlemmer vil være enige med meg i at kvaliteten bestemmer kvantumet. De kan ikke vente å få en god omsetning medminclre de har et godt pro- dukt. Det 1gj elder i all handel, men elet gjelder mer enn ellers for fiskehandelen. Det er kvaliteten som skaper sal- g et. Nå, dette å skaffe en god kv.alitet er ikke bare et spØrsmål om kontroll med pr.ocluktet og fabrikken. Den offentlige kontroll er bare et av midlene. Jeg vil her gjerne gi uttrykk for hvor fornØyd jeg er med den utmerRete støtte Fish Inspection-Joven fikk fra alle hold i parlamentet. Denne loven gir oss anledning til å utbygge et effektivt kontroll- organ innen departementet, hvormecl kontrollen kan prakti- seres både i båter og anlegg samt i engros- og detaljhan- delen.

Men vi må ha noe mer enn bare kontroll. Kvaliteten avhenger av fiskens behandling ombo.r.d i fiskebåtene, i til- virkeranleggene og i omsetningsapparatet, dessuten i kj Øk- kenet i restaurantene og hjemmene. Fra hav til bord er en lang samlelinj e; hver enkelt må utf~6re sin del av arbeidet best mulig o1g hver enkel.t liten del må innpasses etter den annen. Et hvilket som helst framtidsprogram må ta hvert enkelt trin i betraktning, og prØve å !Skaffe næringen slike betingelser at den kan bli satt i .stand til å utfØre alle ar- beidsoppgaver bedre.

En utvidelse av omsetningen, antar jeg, er lettest gjen- nomfØrbar i Nord Amerika. Fiskekonsumet er lavt hos oss og mulighetene for stor Økning i salget skulle være frani- ifrå.

Med sikte på dette mål framstiller vårt program seg i 3 faser - utvidelsen av fiskerikontrollen, som vil kreve oppre.ttelsen av ·en ny avdeling innen Fiskeridepartementet.

Programmets annen del vil heskj eftige seg med .samlekj e- den som jeg allerede har nevnt.

Vi framsetter også forslag om opprettelsen av ennå en avdeling i det nåværende departement, nemlig en teknisk serviceavdeling. Hensikten med denne er å skaffe fiskere, små tilvirkeranlegg samt engros- og detaljhandelen teknisk bistand til forbedring av deres individuelle operasjoner.

Denne bistand blir av rådgivende natur og vil kreve et dyktig og kvalifisert tekni·sk personale. Vi tror at dette

Nr. 8, 23. februar 1950 Ilandbrakt fi:::k til Må l ø y og omegn i tiden l. januar -11. februar 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^{l Herme-}

Iset Saltet

tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk • • • • • • • • o • • 57 57 - -

Sei • l o • • t. ^o . . . 81 81 - -

Lange • • • • • l l . l • • 17 17 - -

Brosme., ... , 21 21 - -

Hyse ... 24 2-1- - ^--

Kveite ... - - - -

GuJlflyndre • • l • • • - - ^- -

Skate ... 2 2 - -

Annen fisk ... - ^{- - -}

Håbrand .... , .... - ^{- - -}

Pigghå ... 1717 1717 - -

Hummer ... - - - -

Reker,, ... - - - -

Krabbe ... • • • • • l - - - -

---~

I alt 1919 1919 - -

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. jan.-11. fe- bruar 1950.

Fiskesort

orsk ...

T

s

I B B H

ei. •• l ' l l . , . ^{l l • •}

~ange

...

lålange ...

rosme • • • • • • • • l .

yse ...

Kveite ...

Svartkveite ^{l l • • • •}

u ^{( J} . l. ^l • • • • • l

Annen fisk ...

I alt

Mengde

tonn 530 969

}

²

27 24 -

- 2 l 1555

Anvendelse Iset

l

^{Saltet l Hengt}

tonn tonn tonn

147 333 50

244 669 56

- 2 -

- 9 18

24 - -

- - -

- - ^-

2 - -

l - -

418 l 013 124 Leverkvantum 1:898 hl, hvorav utvunnet 895 hl damp- tran. Rogn 274 hl, derav 129 hl iset, 90 hl til hermetikk.

organ vil få g;runnlegigende betydning og kanskje .stØrre betydning enn kontrollen for den alminnelige forbedring av kvaliteten. Vi mener også at ·Opprettelsen og utnyttelsen av et .sådant organ ligger forut for enhver mer utstrakt reklamekampanje for fiskeriprodukter.

Uten å gå i gang i Øyeblikket håper vi å fØye en tredje mindre avdeling til departementet i form av et servicekontor for konsumentene 150111 skal beskjeftige seg med opplæring av disse.

De tre nye serviceorganer vil være til disposisjon fo·r den kanadiske fiskerinæring i .sin helhet, skjØnt de.t <Selv- sagt vil bli lagt særlig vekt på utviklingen av de tilbake- liggende områder.

Forts. neste nr.

79

Nr. 8, 23. februar 1950

Utbredelse og forekomst av fiskeegg og fiskeyngel på kystbankene i Nordnorge våren 1948 og våren 1949.

Foreløpig beretning.

Av fiskerikonsulent Kr. Fr. Wiborg.

Forts. fra nr. 7, s. 68

I :slutten av april 1948 var der mellom 10 og 150 torskeunger pr. 10 mai de Øverste 25 rneter (fig. 3) i Vestfjorden. De fleste av ungene hadde enda ^blon1~

mesekken i behold, og må være klekket ganske nylig, og gj ennomsni ttslengden er bare 5, l ;tniUimeter. Der

·var dessuten en del torskeegg 1som enda ikke var

klek~ket, og gj ennomgåencle flere egg enn larver.

En måned .s-enere er eler meget ferre torskeunger (fig. 4) og de er gj enno.mgående stØrre, fra 5, 5 til 22 111illimeter, i g}ennon1sn.itt 12 millitDeter. N eclgan- gen i antall har sikkert rnange årsaker. Torskeungene har vært utsatt for naturlig· dØdelighet, en del er spist opp av rovdyr av forskjellig slag, og andr-e er drevet

;1vgårcle ·med hav,strØmmene. Dessuten er de stØrste Fig. 3. Antal torskelarver (over streken) og ^torske~gg

pr. 10 m³ i Vestfjorden 24. 30. april 1948.

+

Fig. 4. Antall torskelarver pr. m³ i Vestfjorden 28. mai-5. juni 1948.

69._ .

-.,-.. --...

/

!1~ST

. 20 .:~- _-<::<~=-:..:_-:_.~_--:.­

}. o - - ---- -

^{3- -12}

Fig. 5. Antall torskeegg under ^l m² sjøoverflate i Vestfjorden 7.- 9. april 1949.

Prikket over 10 000 egg pr. m² Kryss 5 000-10 000 ^{>> >> >>}

Streker 1 000-- 5 000 ^{>> >> >>}

Punktert 100- l 000 ^{>> >>} »

Fig. 6. Strømforholdene i de øvre 50 meter i Vestfjorden. Etter Egg vin.

__/l

larvene nå så kv:ik:ke i bevegelsen, at de lettere kmn-- m.E:f seg unna håvene vår.e.

Utenon1 Vestfjorden finner vi også torskelarver lengre norcl. I begynnelsen av mai 1948 var der noen få små t.orskelarver innerst på FuglØybanken, noe som tyder på en gyting i nærheten. I slutten av mai finner vi også ⁱ Anclfj orden .en god del tor·skelarver likeledes på Malang1sgn1nnen og Svencls.grunnen.

Disse ban~kene ble ikke undersØkt tidligere i 'Sesong-en.

I 1949 foretok vi grundige undersØkelser i Vest- fjorden 'i beg-ynnelsen av april. Fig. 5 viser hvor mange torskeegg der er under hver ¹¹¹² av overflaten i de forskjellige deler av fjorden. De stØrste egg- mengder fins innenfor 200-meterkurven langs Lofot- veggen, i elet område hvor skreien erfaring1smessig

~står og gyter. Enkelte .steder er det over 13 000 egg pr. 111^2, og i hele den 1indre del av fjorden er det mer

·enn 5000 egg pr. nl. Det er fantastiske eggmengder det dreier seg om. En .lØselig ber.egning over antall egg bare .i den sentrale del av Vestfjorden gir 12X ^10~1 egg eller 12 000 000 000 egg. Et torskeegg er ca. l ,5 .111111 i diameter. Lagt etter hverandre blir det en kjede på 18 000 kilon1eter, en halv gang rundt jorden. (I midten av 111ar-s :er det enda flere egg). Tallene avtar såvel utover som innover i fjorden. På ·sØrsiden av fjorden er det nesten ingen egg. Her er v·i og1så uten- for det egentli,ge gytefeltet. De fleste av eggene var kommet ^.et stykke på vei i utviklingen, og der var og1så en del ny/klekte tors'kelarver i planktonet. Vi n1å anta at strØmf,orholdene har hatt en del å si for for- delingen av ·eggene. På fig. 6 er vist hvordan kyst-

+

+

+ +

o ^'li\

33

Nr. 8, 23. februar 1950

Surface Currents in the West Fjord Gpril 9.-11. 1924.

40L+ ).1

83 ₁₂₂

Fig. 7. Antall torskelarver under l m² sjøoverflate i Vestfjorden og Andfjorden 2.- 7. mai 1949.

Prikket over 3 000 larver pr. m² Kryss l 000 - 3 000

Streker 500-1 000

+

negative trekk.

strØm·men kommer inn i Vestfjorden sØrfra, gjØr en sving og så gåT ut ig·j en ved V ^æ rØy og RØ-st. Det

·kan altså ik:ke dnive noen egg fra bankene og ned på sØnsiden av fjorden. - P å utsiden av Lofoten har vi

a·1