ARBEIDSLEDIGHETEN FORDELT ETTER KJØNN
6.4. VURDERING AV RESULTATENE
Det eksisterer svært få sammenhengende serier som viser arbeidsledighet i den kvinnelige ogiden mannlige arbeidsstyrken i mellomkrigstiden. Derfor er det vanskelig å vurdere de resultater som er fremlagt her opp imot tidligere arbeider, enten konteksten er nasjonal eller internasjonal. For å etterprøve troverdigheten av estimatene må jeg derfor primært vurdere dem opp i mot norske enkeltrnål for ledigheten. Deretter vil jeg sammenligne mine resultater med tilgjengelige utenlandske estimater av ledigheten blant kvinner og menn.
6.4.1. Alternative norske mål på arbeidsledigheten blant kvinner og menn i mellomkrigstiden
Først og fremst er det relevant å sammenligne beregningene mine med de kommunale arbeidsløshetsmeldingene. Et problem ved en slik sammenligning er at bare et fåtall av de kommunene som sendte inn arbeidsledighetsmeldinger rapporterte hvor mange kvinner som var ledige. Meldingene fra de fleste kommunene omfattet utelukkende menn. Ved hjelp av 102 meldinger fra 31 forskjellige kommuner har jeg imidlertid kommet frem til et forholdstall mellom kvinnelig og mannlig ledighet. Mine estimater viser at det var 7,2 ganger flere arbeidsledige menn enn kvinner i de kommunene som sendte inn oppgaver over ledigheten blant begge kjønn.26 Gitt at den mannlige arbeidsstyrken var 2,2 ganger så stor som den kvinnelige arbeidsstyrken, slik tabell 6.1 viser, innebærer det at ledighetsprosenten blant menn var 3,3 ganger høyere enn ledighetsprosenten blant
25 Beregnet på grunnlag av NOS IX.61, op.cit., tabell, s. 14*-15*, Tuveng, Morten, op.cit., s. 56-57 og Bjerke, Juul, op.cit., tabell 6,s.29.
26 Beregnet på grunnlag av kommunale arbeidsløshetsmeldinger fra Riksarkivet:
Riksarkivet, op.cit., eske 101-160.
KapiJleI6~ _
kvinner. I følge mine beregninger ovenfor var ledigheten blant menn 3,6 ganger høyere.
enn ledigheten blant kvinner. De kommunale arbeidsløshetsmeldingene støtter derfor opp under mine resultater.
Et annet holdepunkt for å vurdere realismen i mine beregninger, er oppgaver fra arbeidskontorene bearbeidet av Statistisk sentralbyrå. Statistikken viser arbeidssøkende ved utgangen av hver måned og fremkommer ved totalt antall registreringer av arbeidssøkende minus totalt antall ansettelser i måneden. Oppgavene viser at det gjennomsnittlig var litt over 6,8 ganger flere arbeidssøkende menn enn kvinner i tiden 1919-1939.27 Når disse tallene justeres for at gjennomsnittlig 69 prosent av arbeidsstyrken i perioden var menn og 31 prosent var kvinner, blir ledigheten blant menn 3,1 ganger høyere enn ledigheten blant kvinner. Arbeidskontorenes oppgaver over totalt antall arbeidssøkende med fratrekk av besatte plasser, gir dermed nesten helt identiske resultater med de kommunale arbeidsløshetsmeldingene.P
De kvantitative kildene, behandlet ovenfor, indikerer klart at beregningene i dette kapitlet gir troverdige resultater. Hva med kvalitative kilder? Både forsker Morten Tuveng, direktør ved det Statistiske Centralbyrå Gunnar Jahn og universitetsstipendiat Erling Petersen konstaterte i sine samtidige arbeider om arbeidsledighetens omfang og karakter at arbeidsledigheten primært var et problem blant menn.t? I forbindelse med spesialundersøkelsene utført av Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring i november 1933 og november 1935, går det frem at Inspektoratet betraktet den kvinnelige ledigheten som ubetydelig i forhold til ledigheten blant menn.å? Statistiske sentralbyrå konkluderte også med at ledigheten var betydelig lavere blant kvinner enn blant menn. Årsaken var primært av strukturell karakter.
Ledigheten var lavere i de typiske kvinneyrkene enn i de typiske mannsyrkene.U
"Alt i alt kan man si at den lave ledighetsprocent blandt alle kvinner først og fremst skyldes husarbeidergruppen, hvor der var meget liten ledighet, og jordbruksgruppen, hvor også ledigheten var ganske ubetydelig. Innen funksjonærgruppen er som nevnt ledigheten ikke vesensforskjellig for
27 NOS, Statistisk årbok for Norge, samtlige år1919-1940, tabeller over" Arbeidssøkende ved månedens utgang".
28 Beregnet på grunnlag av: Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring, Arsberetninger, samtlige år 1919-1941, "Arbeidskontorenes månedsberetninger" og NOS, Statistisk årbok for Norge 1940, tabell 203, s. 205.
29 Tuveng, Morten, op.cit., s. 81-85, Jahn, Gunnar, "Arbeidsledigheten etter folketellingen 1930", Meddelelser og spesialartikler, Artikkelen er gjengitt iStatistiske Meddelelser 1933, Det Statistiske Centralbyrå, Oslo 1933, s. 74-99 og Petersen, Erling, "Arbeidsledighet og botemidler. Arbeidsledighetens karakter og omfang", Storsteen, Einar (red.), Social Håndbokfor Norge, Norsk Forening for Socialt Arbeide, Oslo 1937, s. 422-430.
30 Går implisitt klart frem av spesialundersøkelsens etterarbeider.
Se for eksempel: Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring, Spesialundersekelse pr. 30. november 1933. Ledighet. nødsarbeid og forsorg, Oslo 1934, s. 9.
31 NOS, Statistiske Meddelelser 1933, Det Statistiske Centralbyrå, Oslo 1933, s. 86.
_-:-- ~Arbeidsledjghelenfordell eller kjønn
kvinner og menn. Det samme gjelder ledigheten blandt arbeiderne ved industri, når man sammenligner tallene/or de likeartede industrigrupper. Den lave ledighet/or kvinner under ett skyldes derfor først og fremst stillingen på arbeidsmarkedet innen de grupper hvor den kvinnelige arbeidskraft hovedsakelig søker beskjeftigelse."
Mine beregningsresultater gir samme konklusjon som samtidige kvantitative og kvalitative vurderinger av ledigheten i perioden. Beregningsresultatene virker derfor troverdige.
6.4.2. Arbeidsledigheten blant kvinner og menn i andre land i mellomkrigstiden
Også på internasjonalt plan er det vanskelig å finne realistiske og anvendte ledighets serier for kvinner og menn fra mellomkrigstiden. En av de fremste samlingene av internasjonalt forskningsarbeide på området ble utgitt i forbindelse med The NATO Advanced Workshop on Interwar Unemployment in International Perspective, avholdt i 1987. I en artikkelsamling, som ble utgitt i forbindelse med denne arbeidskonferansen, er det bidrag fra åtte ulike vestlige land i tillegg til internasjonale oversiktsartikler.R Flere av bidragene gir kvantitative enkeltmål for arbeidsledighetens omfang både i den kvinnelige og i den mannlige arbeidsstyrken i perioden.
Den beste statistikken finnes i Storbritannia. Med utgangspunkt i ledighetstall fra National Insurance Scheme (NIS) og det britiske arbeidsministeriet har Mark Thomas gitt en analyse av arbeidsledighetens demografi i Storbritannia i mellomkrigsårene.P I følge statistikken var gjennomsnittlig 16,8 prosent av arbeidsføre menn registrert i NIS arbeidsledige i årene 1927-1938. Tilsvarende tall for kvinner registrert i NIS var 9,9 prosenr.t+ Det innebærer at den mannlige ledigheten var 1,7 ganger høyere enn den kvinnelige. NIS-statistikken inneholder imidlertid godt under to tredjedeler av den samlede britiske arbeidsstyrken i perioden. Store deler av jordbruks befolkningen og arbeidere i tjenesteytende næringer, som tjenere i private hus, er utelatt. Som vist tidligere var ledigheten liten idisse yrkene, som til dels var typiske kvinneyrker. Forskjellen i ledigheten mellom menn og kvinner var derfor større enn hva NIS-tallene antyder.
32 Eichengreen, Barry &Hatton, Timothy J.(red),Interwar Unemployment in International Perspective, Kluwer Academic Publishers, Dordrecht/Boston/London 1987.
33 Thomas, Mark, "Labour Market Structure and the Nature of Unemployment in Interwar Britain", Eichengreen, Barry & Hatton, Timothy J.(red), op.cit., s. 97-148.
34 Ibid, s. 115-116 og Beveridge, William, "An Analysis ofUnemployment", Economiea, nr. 3,1936, s. 357-386.
KapilleI6'--- "'--_
Spesielle undersøkelser utført av arbeidsministeriet viser både aldersfordeling og . kjønnsfordeling av de arbeidsledige i april 1927, november 1932, november 1935 og februar 1938. I følge oppgavene var ledigheten 1,8 ganger høyere blant menn enn blant kvinner.J> Også i denne statistikken er typiske kvinneyrker, hvor arbeidsledigheten var relativt beskjeden, underrepresentert. Vi kan derfor med stor sikkerhet anta at ledigheten i den totale britiske mannlige arbeidsstyrken var over dobbelt så høy som ledigheten i den kvinnelige arbeidsstyrken.
Robert Salais viser til at arbeidsledigheten blant franske kvinner var betydelig lavere enn arbeidsledigheten blant franske menn. Den franske folketellingen fra 1936 viser at så var tilfelle både i primær, sekundær 'og tertiærsektoren. Spesielt liten var kvinneledigheten i jordbruket og i de typiske kvinneyrkene. Til sammen var 4,8 prosent av den mannlige yrkesbefolkningen uten arbeid i 1936, mot 3,3 prosent av den kvinnelige yrkesbefolkningen.w Det innebærer at arbeidsledigheten for menn var en halv gang høyere enn arbeidsledigheten for kvinner. Hovedårsaken til at forskjellen ikke var større var sannsynligvis at den registrerte ledigheten i Frankrike var meget beskjeden i forhold til andre land. For å sette poenget på spissen kan vi si at høy arbeidsledighet primært rammet menn, mens ingen arbeidsledighet ikke rammet noen.
I en studie av arbeidsledigheten i Belgia legger Martine Goossens, Stefaan Peeters og Guido Pepermans frem statistikk fra en begrenset belgisk arbeidsledighetstelling fra februar 1937, som viser at ledigheten i den totale mannlige arbeidsstyrken var mer enn fire ganger så høy som i den kvinnelige arbeidsstyrken. Også i Belgia skyldtes den store forskjellen primært lav ledighet i typiske kvinneyrker og lav ledighet blant kvinner i jordbruket. I industrien var forskjellene i ledigheten blant menn og ledigheten blant kvinner mindre enn i de fleste andre næringer. I følge folketellingen var 12,1 prosent av alle menn i den industrielle arbeidsstyrken uten arbeid ved utgangen av februar 1937.
Tilsvarende ledighetsprosent for kvinnene var 8,7.37
Alan Green og Mary MacKinnon har undersøkt arbeidsledighetsmønsteret i Kanada ut fra folketellinger i 1921 og 1931, samt regionale ledighetstellinger. De konkluderer med at arbeidsledigheten blant mannlige lønnsmottakere var over dobbelt så høy som arbeidsledigheten blant kvinnelige lønnsmottakere. Ved folketellingen i juni
1931 var den mannlige ledigheten 20,8 prosent, mot en kvinneledighet på 8,2 prosent.P'
35 Ibid, s. 117 og Ministry of Labour, Reports, utvalgte år 1929-1938, HMSO, London.
Arbeidsministeriet utførte en lignende undersøkelse i februar 1931, men resultatene fra denne undersøkelsen viser så store avvik fra både de andre undersøkelsene og NIS-tallene, at jeg har valgt å utelate denne.
36 Salais, Robert, "Why was Unemployment so Low in France During the 1930s?", Eichengreen, Barry
&Hatton, Timothy J. (red), op.cit., s. 247-288. Se spesielt s. 252-255.
37 Goossens, Martine; Peeters, Stefaan &Pepermans, Guido, "Interwar Unemployment in Belgium", Eichengreen, Barry &Hatton, Timothy J. (red), op.cit., s. 289-324. Se spesielt s. 316-317.
Tellingen omfattet primært økonomiske og sosiale forhold.
38 Green, Alan & MacKinnon, Mary, "Unemployment and Relief in Canada", Eichengreen, Barry &
Hatton, Timothy J.(red), op.cit., s. 353-396. Se spesielt s. 363, 366, 371 og 372.
________________________ .-J.rbeidsledighetenfordelt etter kjønn
Hvis vi trekker inn hele arbeidsstyrken i vurderingen, er det ikke usannsynlig at . ledigheten blant menn var tre ganger høyere enn ledigheten blant kvinner.
Ved siden av de arbeidene som er nevnt ovenfor konkluderer også analyser fra Tyskland, Italia, USA og Australia med at arbeidsledigheten var betydelig høyere blant menn enn blant kvinner i mellomkrigstiden.P Her må vi imidlertid være oppmerksom på at det foregikk en omfattende diskriminering av kvinnelig arbeidskraft i de nasjonal-sosialistiske økonomiene, Tyskland og Italia. Diskrimineringen førte til at tyske og italienske kvinner måtte forlate yrkeslivet for å gi fra seg sitt arbeid til arbeidsløse
menn.s"
Det var altså ikke noe særnorsk fenomen at arbeidsledigheten var relativt lav blant kvinner. Likevel tyder beregningene i dette kapitlet på at det var større forskjell i arbeidsledighetens omfang mellom kjønnene i Norge enn i de fleste andre land i den vestlige verden. Årsaken ligger trolig i at diskriminering av kvinnelig arbeidskraft var mer institusjonalisert i Norge enn i de fleste andre land.41 Skjult arbeidsledighet blant kvinner var derfor trolig et større problem her hjemme enn utenlands.
6.5. KONKLUSJONER
I dette kapitlet har jeg beregnet arbeidsledigheten i den kvinnelige og i den mannlige arbeidsstyrken i Norge i mellomkrigsårene. Lignende beregninger er ikke. utført på norske data tidligere. Beregningsmetoden, som er original, tar utgangspunkt i folketellingen i desember 1930. I følge folketellingen oppga 11,4 prosent av den mannlige arbeidsstyrken og 3,6 prosent av den kvinnelige arbeidsstyrken at de var uten arbeid ved tellingstidspunktet.
Endringer i antall arbeidssøkende ved de offentlige arbeidskontorenes kvinnelige og mannlige avdelinger avdekker trenden i ledigheten i mellomkrigstiden. Jeg har derfor
39 Toniolo, Gianni &Piva, Francesco, "Unemployment in the 1930s: The Case of Italy", s. 221-246;
Silverman, Dan P.,"National Socialist Economics: The Wirtschaftswunder Reconsidered", s. 185-220;
Margo, Robert, "Interwar Unemployment in the United States: Evidence from the 1940 Census Sample", s. 325-352 og Gregory, R.G.; Ho, V.; McDermott, L & Hagan, J., "The Australian and US Labour Markets in the 1930s", s. 397-430, Eiehengreen, Barry &Hatton, Timothy J.(red), op.cit,
Se også Smiley, Gene, "Recent unemployment Rate Estimates for the 1920s and 1930s", Journal of Economic History, juni 1983,43, s. 487-493.
40 Silverman, Dan P.,"National Socialist Economics: The Wirtschaftswunder Reconsidered",
Eiehengreen, Barry &Hatton, Timothy J.(red), op.cit., s. 204-215 og Temin, Peter, "Socialism and wages in the recovery from the great depression in the United States and Germany", Journal of Economic History, juni 1990, 50, s. 297-307. Se spesielt s. 298.
41 Et unntak her er Tyskland, under nazistene. Fra 1932 ble kvinnene i økende grad diskriminert i det tyske arbeidsmarked. Selv om mange kvinner ble tvunget tilåtrekke seg ut av det tyske arbeidsmarkedet i midten av 1930-årene, innebar opprusting, selvforsyningspolitikk og til dels liten arbeidsproduktivitet at den kvinnelige sysselsettingen på nytt begynte å vokse mot slutten av tiåret: Mason, T.W., "Labor in the Third Reich", Past and Present, vol. 23, 1966, s. 121-144 og Barkai, Avraham, Nazi Economics:
Ideology, Theory and Policy, BERG, Oxford 1990.
KapiJte/6, _
benyttet oppgaver over antall arbeidssøkende ved arbeidskontorene med fratrekk av . plasser besatt gjennom arbeidskontorene, som trendvarlabel for ledigheten i perioden.
Ved å kople trend variablene, korrigert for vekst i arbeidsstyrken, med ledigheten ved folketellingen i 1930 har jeg funnet ledighetstall for samtlige år 1919-1939. Resultatene, som på grunn av beregningenes kritiske forutsetninger selvsagt ikke er ment å gi tiendedels nøyaktighet, viser en gjennomsnittlig ledighet på 9,4 prosent i den mannlige arbeidsstyrken i årene 1921-1939, mot 2,6 prosent i den kvinnelige arbeidsstyrken. Det innebærer at den prosentvise arbeidsløsheten blant norske menn var 3,6 ganger høyere enn den prosentvise arbeidsløsheten blant norske kvinner i denne perioden.
Selv om beregningene av arbeidsledigheten fordelt etter kjønn synes noe mer usikre enn avhandlingens øvrige beregninger av ledigheten, viser prøving av resultatene opp mot alternative norske og utenlandske estimater stor grad av samsvar. På denne måten underbygges inntrykket av at resultatene er forholdsvis troverdige. Årsaken til at ledigheten var betydelig høyere blant menn enn blant kvinner, synes i hovedsak å være at menn ofte var sysselsatt i mer konjunkturømfintlige næringer enn kvinner. I tillegg kommer det at ledighetstallene for kvinner er kosmetisk lave på grunn av at mange kvinner trakk seg ut eller ble presset ut av arbeidsmarkedet for at mannlige familieforsørgere skulle få arbeid. Bak de kvinnelige arbeidsledighetstallene finnes det derfor et betydelig omfang av skjult arbeidsledighet. I Norge var dette presset mot kvinnelige yrkestakere meget stort, og ble til en viss grad institusjonalisert gjennom yrkesdiskriminerende tiltak overfor gifte kvinner. Diskrimineringen kan forklare hvorfor åpen arbeidsledighet blant kvinner var mindre i Norge enn i mange andre vestlige land.
_________________________ --',egional arbeidsledighet