NYE BEREGNINGER A V ARBEIDSLEDIGHETEN I NORGE I MELLOMKRIGSTIDEN
4.4. SEKUNDÆRE LEDIGHETSSERIER
Mine beregninger av ledighetens nivå bygger kun på en direkte observasjon. Deretter forutsetter jeg at ledigheten fulgte trenden i indeksene for beregnet arbeidsstyrke minus sysselsetting i 1930-årene og trenden i arbeidssøkende ved arbeidskontorene i 1920-årene. Beregningene har to klare svakheter. For det første vet vi ikke sikkert om folketellingen fra 1. desember 1930 viser "riktig" arbeidsledighet. Det innebærer at nivået på ledigheten kan være annerledes enn hva mine beregninger viser. For det andre vet vi ikke sikkert hvorvidt de indikatorene jeg har anvendt forutviklingen i arbeidsledigheten gir et riktig bilde av hvordan utviklingen fra år til år faktisk var. For å teste troverdigheten av de ledighetstallene jeg har kommet frem til, har jeg derfor ved ulike metoder beregnet ytterligere seks tall serier for arbeidsløsheten i mellomkrigstiden. Poenget er å vise hvor robuste de nye resultatene som er fremlagt er overfor falsifiseringsforsøk. To av seriene bygger på andre utgangspunkt for beregningene enn folketellingen i 1930. De utgjør derfor i hovedsak en kontroll på ledighetens nivå. I to av de sekundære seriene anvendes andre mål for svingningene eller utviklingen i ledigheten. Den femte serien bygger på direkte observasjoner av den faktiske arbeidsledigheten og kan derfor stå som en test på både ledighetens nivå ogsvingninger. Sekundærserie nummer seks er beregnet ved hjelp av nøyaktig samme metode som primærseriens ledighetstall for 1920-tallet, men den omfatter 1930-tallet. Den sjette sekundære arbeidsledighetsserien står derfor utelukkende som en kontroll på primærseriens ledighetstall i perioden 1930-1939.
4.4.1. Sekundærserie 1 og 2
Istedet for å ekstrahere ledighetens årlige bevegelser ut i fra folketellingen i 1930, benytter jeg her spesialundersøkelsene fra november 1933 og 1935 som utgangspunkt for mine beregninger. Undersøkelsene bygget på utvidede kommunale arbeidsløshets-meldinger og omfattet kun menn. De viste henholdsvis 145.233 og 165.978 ledige, det vil si 12-13 prosent av arbeidsstyrken. Selv om ledigheten ved spesialundersøkelsene var langt lavere enn hva den tradisjonelle ledighetsstatistikken viser, er tellingene i ettertid likevel vurdert til å være for høye. En av de største svakhetene ved undersøkelsene er at mange kommuner i landdistriktene, samt enkelte mindre bykommuner anslo ledigheten
________________ __,Nye beregninger avarbeidsledigheten iNorge imellomkrigstiden
skjønnsmessig. Inspektoratets etterarbeider konkluderte med at de skjønnsmessige . ledighetstallene ofte var for høye i forhold til den reelle Iedigheten.R
Et eksempel på at de meldingene som bygget på skjønn ikke alltid var like pålitelige kan hentes fra Molde, som på 1930-tallet var en av landets mindre bykommuner med drøye 3.200 innbyggere. Samtidig som kommunen sendte inn skjønnsmessige oppgaver over ledigheten til Arbeidsinspektoratet, foretok byens Arbeidskontor registreringer av arbeidssøkende. Oppgavene viser at de skjønnsmessige anslagene av ledigheten faktisk var hele 1,8 ganger høyere enn registrert ledighet i årene 1931-1933.23
Sannsynligvis skyldtes ikke dette misforholdet utelukkende svakheter ved de skjønnsmessige oppgavene. Både Arbeidsinspektøren og Statistisk sentralbyrå pekte på at arbeidskontorenes tall i mange tilfeller var for lave, på grunn av at arbeidsledige som ikke hadde noen utsikt til å få jobb lot være å registrere seg.24 Imidlertid var samsvaret mellom ledighetstellingene og arbeidskontorenes registreringer forbløffende godt i en del andre bykommuner, som for eksempel Trondheim, der resultatene nesten var identiske.25
I tillegg til svakhetene ved de skjønnsmessige oppgavene peker spesialundersøkelsenes etterarbeider på andre faktorer som bidro til å gjøre ledighetstallene for høye. Et viktig moment er at det ikke fantes noen entydig definisjon av arbeidsledighet. Definisjonene varierte både mellom og innen kommunene."
"For alle oppgavene gjelder det dessuten at de avhenger av det omfang selve begrepet arbeidsløshet har i de forskjellige distrikter. At dette begrepet kan variere sterktfra sted til stedfinner man tydelige tegn på. Man har imidertid ikke hatt midler til å gjennemfere noen helt effektiv kontroll med tallene."
En følge av at begrepet arbeidsledig ikke var entydig definert, var blant annet at flere av kommunene regnet alle menn over 15åruten arbeid som ledige. Det innebar at til og med personer som ikke var arbeidssøkende ble regnet som arbeidsløse. En implikasjon var at Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring ga opp ledighetstall i prosent av arbeidsdyktig befolkning i stedet for i prosent av
22 Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring, Spesialundersekelse pr. 30.
november 1935, Oslo 1937, s. 11.
23Riksarkivet, Arbeidsdirektoratet Inspektoratet for Arbeidsformidlingen, Kommunale arbeidsloshetsmeldiger 1916-1939, eske 134.
24 NOS, Statistiske Meddelelser 1933, Det Statistiske Centralbyrå, Oslo 1934, s. 93-94.
Statens Inspektorat for Arbeidsformidlingen og Arbeidsledighetsforsikringen, Arsberetning 1920-21, Kristiania 1922, s. 16-18.
25 Riksarkivet, Arbeidsdirektoratet. Inspektoratet for Arbeidsformidlingen, Kommunale arbeidsleshetsmeldinger, eske 146.
26 Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring, Spesialundersekelse pr. 30.
november 1935, Oslo 1937, s. 11.
Kapiuel d _
arbeidsstyrken.s? En annen svakhet ved de to spesialundersøkelsene var at de ikke omfattet hele arbeidsstyrken. I 1933 ga 4 av landets bykommuner og 72 av herredskommunene ikke svar på henvendelsen fra Inspektoratet. I etterarbeidene antok Inspektoratet at at ledigheten var liten i de fleste av disse kommunene. Det innebar at den prosentvise ledigheten trolig var høyere ved undersøkelsen enn i virkeligheten. De fleste av kommunene som ikke svarte ved undersøkelsen i 1933 var imidlertid, med unntak av Stavanger, små. Undersøkelsen, som gjaldt 668 av landets 744 kommuner, omfattet mer enn 90 prosent av landets mannlige befolkning over 15 år.28 Ved undersøkelsen i 1935 var det bare fire herredskommuner som ikke sendte inn oppgaver. Tellingen omfattet hele 99,7 prosent av alle menn over 15 år som var bosatt i riket.29
På grunn av at spesialundersøkelsene i 1933 og 1935 gir altfor høye ledighetstall, er det nødvendig å korrigere oppgavene for å få et realistisk bilde av den virkelige arbeidsløsheten. Arbeidsinspektoratet nedjusterte selv ledighetsprosenten ved å utvide nevneren i brøken fra å gjelde menn i den ordinære arbeidsstyrken, til å omfatte samtlige menn over 15 år. I følge Inspektoratets vurderinger gir ledighetsprosenten som da kommer frem et realistisk bilde av ledigheten blant mannlige arbeidstakere. Etter en slik korreksjon blir dessuten spesialundersøkelsenes resultater mer sammenlignbare med ledighetsregistreringen ved folketellingen.F' Inspektoratet gjorde imidlertid oppmerksom på at ledigheten ved tellingen i 1935 uansett ville være for hØY i forhold til både folketellingen fra 1930 og spesialundersøkelsen fra 1933.31
'Til slutt skal man nevne at tendensen til å utvide ledighetsbegrepet fra år til år gjør seg gjeldende. Dette må en ha for øie når tellingene i
1933
og 1935 jevnføres. "På grunnlag av de to spesialundersøkelsene kan vi nå finne realistiske mål for arbeidsløsheten blant menn i november 1933 og november 1935. Ledigheten kommer frem ved å beregne antall arbeidsledige menn i prosent av totalt antall menn over 15 år i de kommunene de to spesialtellingene omfatter. Registreringene er imidlertid ikke så troverdige som ved folketellingen i 1930, trolig er ihvert fall ledighetstallene fra 1935 for høye. Nye serier for ledigheten med disse undersøkelsene som utgangspunkt er dermed
27 Ibid, s. 12-25 og Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring, Spesialundersekelse pr. 30. november 1933,Oslo 1935, s. 9-19.
28Ibid, s.8.
29 Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring, Spesialundersokelse pr. 30.
november 1935,Oslo 1937, s. 11-12 og Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring, Årsberetning 1935og 1936,tabe1l2, s. 6.
30 Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring, Spesialundersekelse pr. 30.
november 1933,Oslo 1935, s. 9.
31 Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring, Spesialundersekelse pr. 30.
november 1935,Oslo 1937, s. 11.
_________________ Nye beregninger av arbeidsledigheten iNorge imellomkrigstiden
ikke så sikre som de beregningene som tar utgangspunkt i folketellingen. Jeg har derfor.
valgt å la ledighets seriene med utgangspunkt i spesialundersøkelsene stå som støtte for den primære serien.
Ledigheten for menn, beregnet ut i fra antall registrerte ledige i prosent av totalt antall menn over 15 år, var 16,9 prosent i november 1933 og 17,3 prosent i november
1935. Ledigheten i 1933 ble senere nedjustert til 16,5 prosent.V Som nevnt ovenfor regnet spesialundersøkelserie menn i nødsarbeid som arbeidsledige. I følge undersøkelsene sysselsatte nødsarbeidene 14.009 menn i november 1933 og 25.512 menn i november 1935. Arbeidsledigheten blant menn, eksklusive nødsarbeid, reduseres dermed til 14,8 prosent 30. november 1933 og 14~6prosent 30. november 1935.33
For å beregne den totale arbeidsledigheten må vi finne rimelige anslag for ledigheten blant kvinner. Arbeidskontorenes registreringer av arbeidssøkende indikerer at forholdet mellom kvinnelig og mannlig ledighet var det samme i 1933 og 1935, som i 1930. Det innebærer en kvinneledighet på henholdsvis 4,7 og 4,6 prosent.
Arbeidsstyrkens totale ledighet beregnes tilsvarende til henholdsvis 11,7 og 11,5 prosent.t" Til sammenligning var ledigheten 9,0 prosent 1. desember 1930.
For å finne gjennomsnittlig arbeidsledighet for årene 1933 og 1935 justeres ledighetstallene fra 30. november med forskjellen mellom arbeidskontorenes gjennomsnittlige registreringer av arbeidssøkende i løpet av de respektive år og arbeidssøkende i månedsskiftet november-desember i de respektive år:
(4.6)
Ut
= (gjennomsnittlig) arbeidsledighet i år tU,
= total arbeidsledighet i måned iUs
= registrert arbeidsledighet ved spesialtellingen U,= overskudd av arbeidssøkende ved de offentlige arbeidskontorenei = måned, der (i=L) = januar, (i=Z) = februar, ..(i=12) = desember t = år, dvs. årene 1933 og 1935
32Ibid, tabell A, s. 21.
33 .
Ibid, tabell D, s. 24 og tabell E, s. 25.
Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring, Spesialundersekelse pr. 30.
november 1933. tabell B, s. 18 og tabell C, s. 19.
34 Ledighetstallene er beregnet på følgende måte:
Total arbeidsledighet november 1933: 14,8 x 0,694 +4,7 x (1 - 0,306) =11,7 prosent
Total arbeidsledighet november 1935: 14,6 x 0,694 +4,6 x (1 - 0,306) =11,5 prosent, der 0,694 er menns andel av den totale arbeidsstyrken (1,00) ved folketellingen i 1930.
KapiJteI4:,__ _
Vi setter inn i uttrykket og får følgende oppgaver over gjennomsnittlig arbeidsledighet i . 1933 og 1935:
U(t=1935)
=
11501 x 36103=
10·4~,.-/0 (39270t0950) , 7fJ
For å estimere de årlige svingningene i arbeidsledigheten i løpet av perioden benytter vi samme metode som i primærserien. Det betyr at beregnet ledighet i 1933 og 1935 multipliseres med de årlige bevegelsene i ledighetstallene fra den primære serien:
(4.7)
Us
=arbeidsledighet etter sekundærserieUp =
arbeidsledighet etter primærserie n=
år, 1933 eller 1935t=år, hvert år i perioden 1918-1939
Sekundærserie 1 og 2, som viser alternative beregninger av den totale arbeidsledigheten i Norge i mellomkrigsperioden er gjengitt i tabe1l4.7.
4.4.2. Sekundærserie
3
og 4Sekundærseriene 1 og 2 står primært som en kontroll på arbeidsledighetens nivå i mellomkrigstiden. Sekundærseriene 3 og 4 er i hovedsak en kontroll på de årlige svingningene i arbeidsledigheten. Metoden for å kalkulere disse to tallseriene er svært lik metoder som har vært anvendt i utlandet-> Jeg tar utgangspunkt i eksisterende tidsserier over observert ledighet i perioden, det vil si den tradisjonelle ledighets serien fra 10 fagforbund og ledigheten i 25-29 fagforbund. Selv om seriene utvilsomt viser for høy ledighet, gir de et mål på de årlige svingningene i arbeidsløsheten.
Vi finner begge seriene ved å justere fagforeningstallene ned på et nivå som er realistisk for ledigheten i den totale arbeidsstyrken. Nedjusteringsfaktoren for serie 3
35 Se for eksempel: Glynn, Sean, "The Scale and Nature of the Problem", Glynn, Sean and Booth, Alan, The Road to Full Employment, Allen &Unwin, London 1987, s. 3-16 og Smiley, Gene, "Recent Unemployment Rate Estimates for the 1920s and 1930s", Journal of Economic History,nr. 43, juni 1983, s. 487-493.
________________ _)Nye beregninger avarbeidsledigheten iNorge imellomkrigstiden
finner vi ved å dividere de tradisjonelle ledighetstallene for desember 1930 med.
ledigheten i følge folketellingen ved samme tidspunkt. Siden vi ikke vet desemberledigheten i de 25-29 fagforbundene, nedjusteres disse oppgavene med gjennomsnittlig ledighet i 1930:
Nedjusteringsfaktor, sekundærserie 3: 25,5% : 9,0%
=
2,83Nedjusteringsfaktor, sekundærserie 4: 15,3% : 6,4 =2,39
Etter at vi har beregnet nedjusteringsfaktorene finner vi sekundærserie 3 og 4 ved å dividere de årlige fagforeningsoppgavene med deres respektive justeringsfaktor.
Resultatene er vist i tabe1l4.7.
Det er i hovedsak to svakheter ved sekundærserie 3 og 4. Først og fremst reflekterer de ledigheten i konjunkturømfintlige næringer, hvilket innebærer større svingninger i ledigheten enn i den totale arbeidsstyrken. Denne tendensen forsterkes av at seriene bygger på ledigheten blant fagorganiserte arbeidere. Den andre viktige svakheten ved tidsseriene er at fagforeningstallene nedjusteres med en konstant faktor. Differansen mellom ledigheten i den totale arbeidsstyrken og fagforeningsledigheten var neppe konstant. I årene 1918-1920 var det med unntak av høsten 1920 tilnærmet full sysselsetting. Arbeidsledigheten var derfor neppe vesentlig høyere blant organiserte enn uorganiserte arbeidere. På grunn av at fagforeningene representerte konjunkturømfintlige næringer, er det sannsynlig at arbeidsledigheten blant fagorganiserte arbeidere økte mer enn den totale ledigheten ved nedgangskonjunkturer. Omvendt ble ulikhetene utjevnet under høykonjunkturer. Dette forholdet kommer klart til syne når vi sammenligner de tradisjonelle ledighetstallene med de nye estimatene av den totale ledigheten.
Implikasjonen av drøftelsen ovenfor er at sekundærserie 3 og 4 trolig viser for lav ledighet i årene 1918-1920, mens ledigheten kan være overdrevet andre år.
4.4.3. Sekundærserie 5
Den femte sekundære serien bygger ikke på beregnet arbeidsløshet, men på direkte observasjoner av ledigheten. Serien står derfor som en kontroll på både svingninger og nivå i primærserien.
Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring hentet inn kommunale arbeidsløshetsmeldinger hver måned fra desember 1921. Meldingene har vært lite anvendt både i samtid og i ettertid, med unntak av at de er behandlet i en del av Arbeidsinspektoratets årsberetninger. Statistisk sentralbyrå, som analyserte den
Kapiuel-t _