REGIONAL ARBEIDSLEDIGHET
7.2. REGIONAL ARBEIDSLEDIGHET VED FOLKETELLINGEN AV 1. DESEMBER 1930
Den beste kilden vi har for å vurdere regional ledighet i mellomkrigstiden, er folketellingen av 1. desember 1930. Folketellingen gir gode opplysninger om samlet antall ledige både i by- og herredskommunene i samtlige av landets fylker. Usikkerhet omkring arbeidsstyrkens størrelse i de forskjellige fylkene fører imidlertid til problemer med å beregne den prosentvise ledigheten. Folketellingens oppgaver over den voksne ervervsbefolkningen er nemlig sprikende. I følge tellingens landsoversikter utgjorde arbeidsstyrken totalt 1.239.973 kvinner og menn) I følge de kommunale og fylkesvise oversiktene utgjorde landets samlede arbeidsstyrke 1.167.514 personer.s Den viktigste kilden til ulikhetene ligger i gruppen kvinnelige arbeidstakere i jordbruket. I landsoversikten oppgis kvinnelig arbeidsstyrke i jordbruk, skogbruk og hagebruk til 132.727, mot 40.458 ide kommunale og fylkesvise oversiktene. Innen gruppen andre yrkeskategorier viser landsoversikten den minste arbeidsstyrken.
Arbeidsledighetsregistreringene ved folketellingen korresponderer med landsoversiktens tall for arbeidsstyrkens størrelse. For å få korresponderende og representative ledighetstall på fylkesplan, har jeg derfor justert arbeidsstyrkens størrelse i fylkene i tråd med landsoversikten. Landsoversiktens "overskudd" evt. "underskudd" av arbeidskraft innen de ulike næringene, er fordelt på fylkene. Fordelingen er relativ:
"overskuddet" av kvinnelig arbeidskraft i landbruket er fordelt etter hvor stor andel hvert fylke hadde av denne arbeidsstyrken i følge de fylkesvise oversiktene. Denne relative fordelingen gjelder også for de andre næringene.
Arbeidsledigheten i de eksisterende 20 norske fylkene ved folketellingen 1.
desember 1930 er vist i tabell 7.1 nedenfor.I Tabellen viser også samlet ledighet i landet, fordelt på seks regioner. Mens arbeidsmarkedsstatistikken som ble statistisk bearbeidet i mellomkrigsårene oftest regnet Møre fylke (Møre og Romsdal fra 1935) som en del av Midt-Norge, har jeg regnet fylket under region Vestlandet. Årsakene er at godt over halvparten av fylkets innbyggere bodde på Sunnmøre og de tilgrensende romsdalskommuner, som geografisk og historisk utgjør en del av Vestlandet. Drøyt en fjerdedel bodde på Nordmøre, den trønderske delen av fylket. Næringslivet i Møre må i tillegg karakteriseres som typisk for Vestlandet i perioden, med en stor fiskeri sektor, og gryende småindustri.
1 NOS IX. 61, Folketellingen iNorge 1.desember 1930, VIII. hefte, Det Statistiske Centralbyrå, Oslo 1935, tabell, s. 14*-15*.
2 NOS, VIII. 196,Folketellingen i Norge 1. desember 1930, III. hefte, Det Statistiske Centralbyrå, Oslo 1932, tabell 2, s. 92-97.
3 Bergen kommune var dengang egen fylkeskommune, men hører i dag til Hordaland fylkeskommune.
_-:-- ~Regional arbeidsledighet
Beregningene, utført på grunnlag av folketellingen, viser at det var meget store.
geografiske forskjeller på arbeidsledighetens nivå. For det første var ledigheten nesten dobbelt så hØYi byene som på landsbygda. Ledigheten i byene var faktisk høyere enn i herredskommunene i samtlige fylker. Størst forskjell mellom bygd og by var det i Rogaland, der bare 2,3 prosent av arbeidsstyrken i herredskommunene ble registrert som ledige, mot 17,8 prosent i byene. Viktige årsaker var store avsetningsvansker i hermetikkindustrien, som hadde sysselsatt store deler av den voksne befolkningen, spesielt i Stavanger, fylkets desidert største by.4 Arbeidstakerne på Jæren var som oftest knyttet til jordbruket og var således sysselsatt i en av de næringene som absolutt opplevde lavest ledighet. I tillegg ble det etablert en rekke vellykkede industribedrifter i distriktene i Rogaland. Mest kjent er sykkelindustrien. På Møre bidro den nyetablerte møbelindustrien og tekstilindustrien til lav arbeidsledighet i bygdene på Sunnmøre og i Romsdal.>
Ledigheten var langt høyere i bygdene på Nordmøre og ikke minst i fylkets tre byer, særlig i nordmørsbyen Kristiansund.
I følge Tabell 7.1 varierte arbeidsledighetens nivå sterkt både mellom regionene og innad i regionene. Mens ledighetens omfang var ganske likt i byene, var variasjonene meget store på landsbygda. Høyest var ledigheten på Østlandet, med 11, l prosent av arbeidsstyrken uten arbeid. Ledigheten i østlandsbyene, inklusive Oslo, var imidlertid lavere enn landsgjennomsnittet for rikets byer. Den store ledigheten på Østlandet skyldtes i stor grad høy ledighet i herredskommunene, spesielt i større industri- og skogbruksbygder. Arbeidsledigheten var lavest i Nord-Norge, hvor 5,7 prosent av arbeidsstyrken var uten arbeid 1.desember 1930. Det vari bygdene ledigheten var lav, arbeidsløsheten i de nord-norske byene overgikk nemlig landsgjennomsnittet.
På fylkesplan var det Hedmark som hadde relativt flest personer uten arbeid. l dette fylket gikk nærmere en femtedel av arbeidsstyrken ledig. Hovedårsaken var fylkets avhengighet av skogsdriften, en næring som hadde store avsetningsproblemer i mellomkrigstiden.s Om vinteren var dessuten skogsarbeiderne utsatt for sesongledighet.
For nabofylket Oppland, som ikke var så avhengig av skogsdrift, viser beregningene relativ liten arbeidsledighet.
4Haaland, Anders, "Den norske hermetikkindustri i mellomkrigstiden. Fra frikonkurranse til landets mest gjennomregulerte industri", Stavanger Museums Årbok, Stavanger 1982, s. 5-36 og Haaland, Anders og Nordvik, Helge, "Stavangers industristruktur og utvikling", Stavanger mellom sild og olje.
Hermetikkbyen 1900-1940, Dreyer Bok, Stavanger 1988.
5 Danielsen, Rolf og Hovland, Edgar, "1814-1945", Danielsen, Rolf; Dyrvik, Ståle; Grønlie, Tore;
Helle, Knut og Hovland, Edgar, Grunntrekk inorsk historie. Fra vikingtid til våre dager,
Universitetsforlaget, Oslo 1991, s. 270-276 og Lange, Even, "Bedriftsetablering under depresjon", Sejersted, Francis (red.), Vekst gjennom krise. Studier i norsk teknologihistorie, Universitetsforlaget, Oslo/Bergen/Tromsø, s. 126-149.
6 Furre, Berge, Vårt hundreår. Norsk historie 1905-1990, Det Norske Samlaget, Oslo 1991, s. 92-99.
Tveite, Stein,Jord og gjerning. Trekk av norsk landbruk i 150 år. Det Kongelige Selskap for Norges Vel 1809-1959, Det Kongelige Selskap for Norges Vel, Oslo 1959.
KapitteI7 _
Tabell 7.1.
Arbeidsledighet
1.
desember 1930,fylkesvis.Arbeidsledige Arbeidsstyrke Ledighet i%
Bygder Byer Totalt Bygder Byer Totalt Bygder Byer Totalt
Oslo 16.143 16.143 137.277 137.277 11,8 11,8
Østfold 4.665 3.018 7.683 50.844 20.378 71.222 9,2 14,8 10,8
Akershus 8.895 132 9.027 99.424 1.340 100.764 8,9 9,9 9,0
Hedmark 11.748 704 12.452 62.388 3.535 65.923 18,8 19,9 18,9
Oppland 4.294 385 4.679 54.730 4.721 59.451 7,8 8,2 7,9
Buskerud 5.094 2.097 7.191 44.076 16.170 60.246 11,6 13,0 11.9
Vestfold 1.735 1.843 3.578 38.338 18..703 57.041 4,5 9,9 6,3
Telemark 4.195 3.003 7.198 37.003 16.676 53.679 11,3 18,0 13,4
Østlandet 40.626 11.182 51.808 386.803 81.523 468.326 10,5 13,7 11 ,1
Aust-Agder 1.983 674 2.657 24.006 7.699 31.705 8,3 8,8 8,4
Vest-Agder 802 1.206 2.008 25.427 11.516 36.943 3,2 10,5 5,4
Sørlandet 2.785 1.880 4.665 49.433 19.215 68.648 5,6 9,8 6,8
Rogaland 971 5.567 6.538 41.863 31.202 73.065 2,3 17,8 8,9
Hordaland 3.564 3.564 71.354 71.354 5,0 5,0
Bergen 6.007 6.007 45.713 45.713 13,1 13,1
Sogn og Fjordane 1.642 93 1.735 43.165 595 43.760 3,8 15,5 4,0
Møre 1.777 2.449 4.226 58.659 15.798 74.457 3,0 15,5 5,7
Vestlandet 7.954 14.116 22.070 215.041 93.308 308.349 3,7 15,1 7,2
Sør-Trøndelag 3.545 3.152 6.697 51.268 24.021 75.289 6,9 13,1 8,9
Nord-Trøndelag 1.518 343 1.861 39.254 3.374 42.628 3,9 10,2 4,4
Midt-Norge 5.063 3.495 8.558 90.522 27.395 117.917 5,6 12,8 7,3
Nordland 3.210 1.540 4.750 67.324 9.642 76.966 4,8 16,0 6,2
Troms 1.222 448 1.670 34.465 6.164 40.629 3,5 7,3 4,1
Finnmark 850 620 1.470 18.146 3.715 21.861 4,7 16,7 6,7
Nord-Norge 5.282 2.608 7.890 119.935 19.521 139.456 4,4 13,4 5,7
Hele landet 61.710 49.424 111.134 861.734 378.239 1.239.973 7,2 13,1 9,0 KIlder, Beregnet på grunnlag av NOS, VIII. 196,Folketellingen INorge l.desember 1930,Ill. hefte, tabell
2, s. 92-97; NOS IX. 61,Folketellingen iNorge l. desember 1930,VIll. hefte, tabell, s. 14*-15* og NOS, Statistiske oversikter 1933, tabell 2, s. 106 og tabell 3, s. 107.
__________________________ --',egional arbeidsledighet
Lavest arbeidsløshet var det i kystfylkene, der befolkningen i stor grad hadde.
kombinasjonsyrker. Aller lavest var ledigheten i Sogn og Fjordane. I følge beregningene var det bare 4,0 prosent av arbeidsstyrken i fylket som ikke hadde arbeid. En årsak til at Sogn og Fjordane kom så godt ut var den grissgrendte bosettingen. Den eneste byen var Florø, med drøye 1.400 innbyggere." På grunn av at arbeidstakere som bodde i byene sjelden hadde biyrker å falle tilbake på, var arbeidsledigheten heyi byene. Fiskeriene var en typisk sesongnæring. Fiskere og arbeidere innen fiskeindustrien gikk ofte ledige i byene om høsten, mens de på bygdene hadde andre gjøremål. Symptomatisk opplevde derfor fiskeribyer, som Haugesund, Ålesund, Kristiansund, Harstad, Tromsø og Hammerfest spesielt høy ledighet både blant fiskere og i fiskerirelaterte næringer ved folketellingen i desember. Overkapasitetsproblemene i sjøfartsnæringen.med 15 prosent av den norske handelsflåten i opplag, bidro i tillegg til høy ledighet ien rekke kystbyer.f Bare i Haugesund gikk, i følge Roald Jostein Thorsen, over 40 prosent av sjømennene arbeidsledige ved utgangen av 1930.9
Det er ellers verd å merke seg at arbeidsløsheten var høyere i Oslo og i Bergen enn i de fleste andre fylkene. I betraktning av at disse to fylkene utgjorde to selvstendige storbykommuner, var imidlertid ledigheten ikke spesielt høy, tvert i mot. I Oslo var ledigheten 11,8 prosent, den var 13,1 prosent i Bergen, mot 14,0 prosent i de resterende av landets bykommuner.
Figur 7.1 illustrerer forskjellene i arbeidsledighetens nivå i landets 20 fylker ved folketellingen i desember 1930. Vi ser tydelig at ledigheten var lavest langs kysten og høyest på Østlandet. Et viktig unntak for Østlandets vedkommende var det velstående hvalfangst- og kystfylket Vestfold, hvor ledigheten bare var omlag halvparten så hØYsom i resten av landsdelen.
7 l. desember 1930 hadde Florø bykommune 1.411 innbyggere.
Kilde: NOS, Statistisk årbok/or Norge 1931, Det Statistiske Centralbyrå, Oslo 1931, tabe1l6, s. 9 8 Thowsen, Atle, "Krise- og krisetiltak i norsk tankskipsfart 1926-1936", Sjefartshistorisk årbok 1978, Bergen Sjøfartsmuseum, Bergen 1979, s. 125-204. Se spesielt s. 137.
NOS XII. 245, op. cit.,tabell 190, s. 383 og tabell 175, s. 363.
9 Thorsen, Roald Jostein, Næringsliv, sysselsetting og arbeidsledighet i Haugesund 1930-1939, Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Bergen, Bergen 1985, s. 70.
Thorsen har estimert ledigheten ut i fra hvor mange sjøfolk som ikke hadde hyre ved utgangen av året, Han har etter min mening ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at mange sjømenn som ikke hadde hyre i øyeblikket, heller ikke aktivt søkte arbeid innen skipsfarten. Mange sjømenn fant seg andre jobber, mens andre tok en pause på land før de hyrte på skipene igjen. Thorsens tall er derfor, etter min mening, for høye. Til sammenligning viste både de kommunale arbeidsløshetsmeldingene og rapportene fra arbeidskontoret i Haugesund betydelig lavere Iedighet,
KapilleI7 _
Prosent arbeidsledighet
Figur 7.1.
Arbeidsledigheten i de norske fylker
1.
desember 1930.4,0 - 5,9 6,0 - 8,9 9,0 - 12,9
13,0 - 20
Kilde, Beregnet på grunnlag av NOS, VIII. 196, Folketellingen i Norge l.desember 1930,
m.
hefte, tabell 2. s. 92-97; NOS IX. 61, Folketellingen i Norge l.desember 1930,VIII. hefte, tabell, s. 14*-15* og NOS, Statistiske oversikter 1933, tabell 2, s. 106 o tabell 3, s. 107._.,....- ~ Regional arbeidsledighet