I en liten åpen økonomi, som den norske, er det realistisk å anta at utviklingen i arbeidsledigheten her hjemme vil følge samme mønster som hos våre viktigste

handelspartnere.Zl

(Se figur 4.5). Ledigheten hos vår største og viktigste handelspartner, Storbritannia, fulgte omtrent samme bane som den norske, men ledighetens nivå var noe høyere.

Tyskland, som var vår nest største handelspartner, var 1920-tallet preget av problemer i forbindelse med krigsskadeerstatninger, som både satte landet i en dyp gjeldskrise og bidro til å skape hyperinflasjon i en periode da de fleste andre land gjennomgikk deflasjon. Arbeidsløsheten i Tyskland utviklet seg derfor noe annerledes enn i de fleste andre vestlige land, men den var likevel uvanlig høy.

årene 1930-1933 var ledigheten i Tyskland den verste i Europa. Eter at nazistene overtok makten i 1933, ble ledigheten sterkt redusert. Ved hjelp aven storstilt offentlig satsing på utbygging av infrastruktur og militærvesen stod Tyskland frem som det eneste landet i Vest-Europa som hadde tilnærmet lik full sysselsetting før utbruddet av Andre

I

Sverige var ledighetsmønsteret svært likt det norske på begynnelsen av 1920-tallet og på hele 1930-1920-tallet.

andre halvdel av 1920-årene var imidlertid ledigheten betydelig lavere i Sverige enn i Norge. Forskjellen kan forklares ut i fra forskjellig valutapolitikk. Både den svenske og den norske kronen ble under Første verdenskrig svekket kraftig i forhold til sin opprinnelige gullverdi. På 1920-tallet ble begge lands valuta ført tilbake til gammel vekslingskurs. Svenskene gjennomførte en beinhard

70 Nordvik, Helge W., "Penge og valutapolitikk, bank og kredittvesen og krisen i norsk økonomi på 1930-tallet", Hovland, Edgar, Lange, Even og Rysstad, Sigurd (red.), Det som svarte seg best. Studier i økonomisk historie og politikk, Ad Notam forlag, Oslo 1990, s. 186-189.

71 Oversikt over våre største handelspartnere i mellomkrigsårene finnes i: NOS XII. 291, Historisk statistikk 1978, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1978, tabell 168, s. 130-133 og tabell 169, s. 134-135.

72 Silverman, Dan P., "National Socialist Economics: The Wirlschajtswunder Reconsidered", Eichengreen, Barry &Hatton, Timothy J.,op.cit., s. 185-220 og Corbett, David, "Unemployment Insurance and Induced Search in Interwar Germany", Aerts, Erik &Eichengreen, Barry (red.),

Unemployment and Underemployment in Historical Perspective, Tenth International Economic History Congress, Leuven 1990, Leuven University Press, Leuven 1990, s. 76-87.

_-,-- -' ye beregninger allarbeidsledigheten iNorge imellomkrigstiden

paripolitikk frem til kronen ble knyttet til gull igjen allerede i 1922, mens den norske kronen som hadde blitt svekket langt mer, først ble festet til førkrigs gullinnløsnings kurs i 1928. Implikasjonene var en sterk resesjon og meget høy ledighet i Sverige i 1921-1922. Deretter var den økonomiske veksten oppsiktsvekkende høy og arbeidsledigheten relativt liten i resten av 1920-årene. I Norge medførte den langvarige paripolitikken en like langvarig deflasjon, samt høy ledighet i hele tiåret.73

Belgia, Nederland og Danmark som alle hørte med' blant våre syv største handelspartnere, hadde også ledighetstall som lå nært opp til de norske. Hovedforskjellen mellom Belgia og Nederland på den ene siden og Danmark og Norge på den andre, var at Be-Ne-Lux-landene hadde betydelig lavere ledighet i andre halvdel av 1920-tallet.

Ulikhetene blir ofte forklart ved at Belgia og Nederland unngikk å føre deflasjonistisk pengepolitikk. Belgia var dessuten i en særstilling i 1920-årene, som en følge av at de mottok høye krigsskadeerstatninger fra Tyskland. Store offentlige investeringer skapte prekeynesianske motkonjunkturer. Ledigheten var derfor kunstig lav i Belgia på 1920-tallet.?" Danmark på sin side førte som Norge en langvarig paripolitikk og hadde derfor relativt høy ledighet på 1920-tallet.75 I tillegg var Danmark, på samme måte som Norge, følsom overfor nedgangskonjunkturene hos sin desidert viktigste handelspartner Storbritannia, som tok av mellom 54 og 64 prosent av Danmarks eksport i perioden

1921-1931.76 I figur 4.3 sammenligner jeg arbeidsledigheten i Norge med ledigheten i Storbritannia, Sverige og Danmark. Tyskland, vår nest største handelspartner, er utelatt på grunn av den spesielle utviklingen i tysk økonomi i perioden.

De britiske oppgavene er innhentet fra Charles H. Feinstein. De danske ledighetstallene er beregnet ved å dividere fagforeningsoppgavene med to, slik Svend Aage Hansen har foreslåtr.?? De svenske estimatene er mine egne, beregnet i kapittel 2 i denne avhandlingen. I 1930-årene medførte pris- og avsetningsproblemer i dansk eksport til større arbeidsledighet i Danmark enn i de andre skandinaviske land. Likevel viser trolig de danske oppgavene i figur 4.3 en noe for høy ledighet. På bakgrunn av at vekst i både sysselsetting og arbeidsstyrke lå på samme nivå i Danmark og Norge, kan ledighetens nivå i de to landene neppe ha avveket så mye som figuren antyder. Siden de to landene i

73 Hanisch, Tore Jørgen, "Om virkningene av paripolitikken", Historisk tidsskrift, nr. 3, 1979, s. 239-268.

74 Kindleberger, Carles P., The World in Depression 1929-1939, Penguin Books, London 1987, s. 27-39~ Aldcroft, Derek H., From Versailles to Wall Street 1919-1929, Penguin Books, London 1987, s.78-92, 125-145 og Hodne, Fritz og Grytten, Ola Honningdal, op.cit., s. 96-106.

75 Johansen, Hans Christian, The Danish Economy In the Twentieth Century, Croom Helm, London &

Sydney 1987, s. 25-32.

76Johansen, Hans Christian, "The Danish Economy at the Crossroads Between Scandinavia and Europe", Scandinavian Journal of History, vol. 18, nr. 1, 1993, s. 40-43.

77 Feinstein, Charles H., National Income, Expenditure and Output of the United Kingdom,1855-1965, Cambridge 1972, tabell 58, s. 128, Chapman, Agatha L &Knight, Rose, Wages and Sal/aries in the UK, 1920-38, Cambridge University Press, Cambridge 1953 og Hansen, Svend Aage, Økonomisk vækst i Danmark, Il bind: 1914-1975, Akademisk Forlag, København 1977, s. 231 og 327.

________________ ---' ye beregninger avarbeidsledigheten iNorge imellomkrigstiden

Ledigheten i årene 1918-1920 er ekstrapolert ved hjelp av brutto antall tilfeller av . arbeidssøkende ved arbeidskontorene. Mine beregninger viser en gjennomsnittlig ledighet på 6,5 prosent i perioden 1918-1939.

På grunn av at de nye beregningene bygger på en del kritiske forutsetninger, bør resultatene tolkes med en viss slingringsmonn. For å kontrollere realismen i dem, har jeg konstruert ytterligere seks serier ved hjelp av andre data og beregningsmetoder. De to første tar utgangspunkt iledighetens nivå ved Arbeidsinspektoratets spesialundersøkelser av 1933 og 1935, i stedet for folketellingen i 1930. Den tredje og den fjerde har jeg funnet ved å nedjustere ledigheten i henholdsvis 10 og 25-29 fagforbund. Som nedjusteringsfaktor benyttet jeg den relative differansen mellom fagforbundsledigheten i 1930 og total ledighet ved folketellingen samme år. Den femte sekundære serien, som viser direkte observert ledighet, har jeg funnet ved å bearbeide kommunale arbeidsløshetsmeldinger innsendt til Arbeidsinspektøren. Den sjette serien er en ekstrapolering av ledigheten 1930-1939 ved hjelp av oppgaver over overskudd av arbeidssøkende ved arbeidskontorene.

Den primære og de sekundære seriene gir svært like resultater. De årlige avvikene er sjelden mer enn 1,0 til 1,5 prosentpoeng. Det innebærer at selv om ikke mine De nye estimatene stemmer også godt overens med beregninger av mellomkrigstidens arbeidsledighet i andre land. De virker dessuten realistiske iforhold til den faktiske økonomiske utviklingen i perioden. Vi kan derfor konkludere med at mine estimater av mellomkrigstidens arbeidsledighet virker troverdige.

Kapitte/4, _

tillegg førte svært lik valutapolitikk: og at samlet dansk økonomisk vekst i perioden sett . under ett nesten var like høy som i Norge, er det imidlertid betryggende at svingningene i de danske ledighetstallene er bort imot identiske med de norske. 78

Figur 4.3.

Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken hos de viktigste handelspartnere, 1920-1938.

18 16 14 12 10 8 6 4 2 O

1919 1921 1923 1925 1927 1929 1931 1933 1935 1937 1939

- - ••• -- - Danmark --- Storbritannia ---Norge - --- - Sverige

Kilder, Feinstein, Charles H.,National Income, Expenditure andOutput of the United Kingdom, 1855-1965, s. 128, Hansen, Svend Aa e, Økonomisk vækst iDanmark, bind Il, s. 237 o 321 o e ne estimater.

4.8. KONKLUSJONER

I dette kapitlet har jeg ved hjelp av forskjellige beregningsmetoder presentert til sammen syv nye tall serier for arbeidsledigheten i Norge i mellomkrigsårene.

Den statistisk best funderte serien, primærserien, tar utgangspunkt i folketellingen av desember 1930. Ved tellingen var 9,0 prosent av den norske arbeidsstyrken uten arbeid. Med basis i denne registreringen har jeg beregnet nye årlige estimater for arbeidsledigheten i perioden 1918-1939. Tre forskjellige metoder er benyttet: Jeg har funnet årlig arbeidsledighet i 1930-årene ved å trekke beregnet sysselsetting fra beregnet arbeidsstyrke. På grunn av dårlige sysselsettingsdata for 1920-årene, har jeg med utgangspunkt i folketellingen i 1930 ekstrapolert ledigheten tilbake til og med 1921 ved hjelp av registrert overskudd av arbeidssøkende ved de offentlige arbeidskontorene.

78 Johansen, Hans Christian, The Danish Economy in the Twentieth Century.,s. 28-32. Hanisch, Tore Jørgen, op.cit., s. 239-268.

Kapiuel S, _

KAPITTEL 5

UNDERUTNYTTELSE AV ARBEIDSKRAFT