Heller ikke i utlandet var det vanlig å føre statistikk for arbeidsledigheten i den totale arbeidsstyrken i mellomkrigsiden. Det som i ettertid ofte er blitt betegnet for offisiell historisk arbeidsledighetsstatistikk for perioden, bygger i de fleste nordatlantiske land på oppgaver fra fagforbund eller spesielle forsikringskasser for arbeidstakere.V Det betyr at den offisielle norske ledighetsstatistikken for perioden er svært lik den internasjonale statistikken.
2.3.1. Konvensjonell oppfatning av arbeidsledigheten internasjonalt
I internasjonale historisk-statistiske oppslagsverk har arbeidsmarkedsstatistikken fått en fremtredende plass. Det foreligger ikke felles internasjonale konvensjoner for arbeidsledigheten. De fleste oppslagsverk anvender derfor de ulike landenes mer eller mindre offisielle ledighetsstatistikk. Denne ledighetsstatistikken er for de fleste lands vedkommende hentet fra fagforeningsstatistikk eller forsikringskasser for arbeidstakere.
Et eksempel kan hentes fra European Historical Statistics 1750-1970, som er basert på
"offisiell" statistikk fra de europeiske land. Kildereferansene i dette verket viser at mellomkrigstidens ledighetstall for Tyskland, Sverige, Nederland, Danmark og Norge i hovedsak er hentet fra fagforeninger. Ledighetstallene for Belgia, Sveits, Storbritannia, Irland og delvis Italia er primært hentet fra spesielle forsikringskasser for arbeidstakere, sekundært fra fagforeninger eller andre kilder.38 I følge oppgavene nådde ledigheten
20-37 David Galenson og A. Zellner har samlet inn og sammenlignet forskjellige lands offisielle
ledighetsstatistikk for mellomkrigstiden: Galenson, David W. &Zellner, A., "International Comparison of Unemployment Rates", The Measurement and Behaviour of Unemployment, National Bureau for Economic Reseach, Princeton University Press, Princeton 1957, s. 439-580.
Her må det presiseres at det i enkelte land ikke eksisterer noen offentlig ledighetsstatistikk for mellomkrigsperioden Galenson og Zellner har i de tilfellene benyttet seg av den statistikken som vanligvis brukes av de offentlige myndigheter, utredningsorganer og nasjonale statistiske kontorer.
38 Mitchell, B.R., European Historical Statistics 1750-1970, The Macmillan Press LTD, London &
Basingstoke 1975, table C2, s. 166-171.
______________ Ulike synpåarbeidsledighetens omfang imellomkrigstiden - En historiografi
30 prosent i de aller fleste landene i begynnelsen av 1930-åra. Statistikken viser spesielt . høy ledighet i de landene som bygger på oppgaver fra fagforeninger. I land som Frankrike, Finland og Ungarn, som i større grad bygger sin offisielle arbeidsledighetsstatistikk for mellomkrigstiden på registereringer av arbeidsledige i prosent av total arbeidsstyrke, viser tallmaterialet at ledigheten sjelden oversteg 5 prosent.t?
Om vi løfter blikket utover Europa og ser på de nordamerikanske landene, ser vi at også Kanada anvender fagforeningsledighet som offisielt mål for arbeidsledigheten i mellomkrigstiden.s? USAs "offisielle" ledighetsstatistikk er imidlertid noe spesielt konstruert. Den bygger ikke på observert ledighet i noen arbeidstakergruppe, men beregnet arbeidsledighet blant lønnsmottakere. Beregningene er foretatt av Stanley Lebergott. For 1920-tallet bygger de på estimert arbeidsstyrke i en rekke viktige bransjer med fratrekk av beregnet antall utførte årsverk i de samme bransjene. For 1930-tallet bygger estimatene på offentlige registreringer av ledigheten i prosent av beregnet arbeidsstyrke+! Lebergott beregnet i hovedsak to ledighets serier. En serie uttrykker arbeidsledigheten i prosent av total sivil arbeidsstyrke, mens den andre uttrykker ledigheten i prosent av arbeidsstyrken eksklusive jordbruket. Sistnevnte serie er iettertid den som er hyppigst benyttet av historikere. Den vurderes som en brukbar indikasjon på arbeidsledigheten blant lønnsmottakere i sekundærnæringene. Lebergotts estimater er etterhvert blitt rapportert i en del offisiell amerikansk statistikk utgitt av blant andre U.S.
Bureau o/the Census/å Av andre land som var integrert i den vesteuropeiske økonomi kan nevnes at også Australia har benyttet fagforeningsoppgaver som offisiell ledighetsstatistikk for mellomkrigstiden.O
Det meste av den internasjonale ledighetsstatistikken for mellomkrigstiden er blitt etablert som offisiell først etter den andre verdenskrig. I samtiden var det ingen selvfølgelighet hvilke arbeidsledighetsoppgaver som skulle benyttes, i og med at det nesten ikke fantes noen sammenhengende tidsserier som viste samlet ledighet i arbeidsstyrken. Imidlertid eksisterte det et visst samarbeid over landegrensene når det gjaldt utveksling av arbeidsledighetsstatistikk og konvensjoner å føre statistikken etter.44
39 Mitchell, B.R., op.cit., s. 166-173.
40 Eichengreen, Barry &Hatton, Timothy J.,Interwar Unemployment in International Perspective, Kluwer Academic Publishers, Dordrecht/Boston/London 1988, s. 6 og Galenson, David W. &Zellner, A.,op.cit., s. 439-580. Ledighetsstatistikken for Kanada er justert fra 1921 av Dominion Bureau of Statistics.
41 Lebergott, Stanley, Manpower in Economic Growth, McGraw-Hill, New York 1964.
42 Første gang gjengitt i: U.S. Bureau of the Census, Historical Statistics of the United States: Colonial Times to 1970, Washington D.C. 1976.
43 Eichengreen, Barry & Hatton, Timothy J., op.cit., s. 6-7.
44 Det ble holdt ulike internasjonale konferanser for å gjøre arbeidsledighetsstatistikken i de forskjellige land sammenlignbar. Den viktigste konferansen var den såkalte Washington-konferansen, som ble etterfulgt av flere regionale konferanser i løpet av våren 1920. Her utarbeidet de forskjellige land delvis felles konvensjoner for føring av arbeidsledighetsstatistikken. En slik konferanse ble avholdt for de fire
KapitleI2 _
Blant annet foregikk det en internasjonal utveksling av arbeidsledighetsstatistikk fra.
fagforeninger. Sammen med andre registreringer av ledigheten, fortrinnsvis registreringer ved arbeidskontorer, ble fagforenings oppgaver sendt inn til International Labour Office (ILO). Denne statistikken er svært lik det som etterhvert er blitt de offisielle ledighetstallene for mellomkrigstiden. Her hjemme ble den rapportert i den internasjonale delen av Statistisk årbok for Norge, som "Arbeidsledighetsprocentens bevegelse i forskjellige land". Leser man tabellenes fotnoter gjøres det oppmerksom på følgende
forhold:45
"På grunn av arbeidsledighetsstatistikkens forskjellige omfang ide forskjellige land er det bare b eve gel sen som kan sammenlignes landene imellem, og ikke ledighetsprocentens størrelse."
Likeledes gjøres det oppmerksom på at arbeidsledighetstallene for de fleste land egentlig ikke er de totale ledighetstall, men at tallene bygger på "Opgaver
fra
fagforeningene eller deres forsikringskasser. " I midten av 1950-tallet justerte David W. Galenson og A.Zellner disse oppgavene, som for enkelte lands vedkommende var byttet ut med annen lignende statistikk. Statistikken ble dermed sammenlignbar over landegrensene.ev Justeringene innebar ikke store endringer i ledighetsstatistikken. For Norges vedkommende lot de arbeidsledigheten i de 10 fagforbundene stå uforandret. Galensons og Zellners internasjonalt justerte utgave av de offisielle ledighetstallene har siden fått stor anvendelse blant økonomiske historikere. Blant annet er de benyttet av Bany Eiehengreen og Timothy J. Hatton i forbindelse med en analyse av arbeidsledighetens omfang og årsaker. Eiehengreen og Hatton gjør imidlertid oppmerksom på at arbeidsledighetsstatistikken for mellomkrigstiden er usikker, og at flere hevder at de tallene de presenterer trolig er overdrevet. De mener likevel at Galenson og Zellners justering av de offentlige ledighetstallene gir et godt bilde av industriell ledighet i
perioden.s?
Både i nordiske, europeiske og andre større internasjonale økonomisk-historiske fremstillinger har det vært vanlig å operere med de samme mål for arbeidsledigheten i mellomkrigstiden, som i de internasjonale og nasjonale statistiske oversiktene. I artikkelsamlingen utgitt i forbindelse med det nordiske historikermøtet om kriser og krisepolitikk i Norden i mellomkrigstiden, avholdt i Uppsala i 1974, analyseres
nordiske land Danmark, Finland, Norge og Sverige i Kristiania 13-15. mai 1920,Konferansen angående arbeidsledighetsstatistikken i Kristiania 13-15 mai 1920.
Kilde: NOS, Konferansen angående Arbeidsledighetsstatistikken i Kristiania 13-15 mai 1920, Tilleggshefte til"Meddelelser fra Det Statistiske Centralbyrå" 1920, Det Statistiske Centralbyrå, Kristiania 1920. Se spesielt s. 1-17.
45 NOS, Statistisk årbok/or Norge 1936, Det Statistiske Centralbyrå, Oslo 1936, tabell 254, s. 269.
46 Galenson, David W. &Zellner, Arnold, op.cit.,s. 439-580.
47 Eichengreen, Barry & Hatton, Timothy J., op.cit., s. l-59. Se spesielt s. 5-11.
_...,-- Ulike syn på arbeidsledighetens omfang imellomkrigstiden _ En historiografi
arbeidsledighetens nivå og årsaker i de nordiske land. I artikkelsamlingen betegnes . fagforeningstallene som "det beste grunnlag for sammenligning" av arbeidsledigheten mellom
landene.P
Hans Christian Johansen betegner konsekvent den offisielle danske ledighetsstatistikken fra fagforeningenes forsikringskasser, som arbeidsledighetsraten (unemployment rate) i Danmark i sin internasjonale tekstbok om dansk Økonomisk utvikling i det tyvende århundre, The Danish Economy In the Twentieth Century.t" I Dansk økonomisk statistik 1814-1980 betegnes fagforeningsledigheten som "den samlede arbejdsløshed".50 Johansen er imidlertid åpenbart klar over svakheter ved fagforeningsstatistikken, og i begge de ovenstående tilfeller kan det anføres at ledighetsoppgavene fra de fagorganisertes forsikringskasser kan gi et brukbart bilde av ledigheten i den delen av arbeidsstyrken som kunne være utsatt for regulær ledighet.>!
I boken Krise i Danmark, utgitt i forbindelse med det nordiske historikermøtet i 1974 om 1930-årenes krise, bruker forfatterne ledigheten blant forsikrede arbeidere i sin beskrivelse av problemene på
arbeidsmarkedene-"Mens den gjennemsnittlige arbeidleshed i 1930 var lidt under 14pet., steg den i 1931 til 18pet. og nåede i det hårdeste kriseår, 1932, helt op på næsten 32pet. Endnu i 1933 noteredes 29pct., og først det følgende år slag etfald igjennem til ca.22pet."
Senere i boken gjør imidlertid forfatterne oppmerksom på at det de betegner som den offisielle danske arbeidsledighetsstatistikken for mellomkrigstiden i hovedsak omfattet arbeidstakergrupper som var spesielt hardt rammet av ledighet. De peker på at den samlede ledighet bare var halvparten så høy om man trekker samtlige lønnstakere og selvstendig næringsdrivende inn i beregningsgrunnlaget.V Peder J. Pedersen og Niels Kærgård resonnerer i de samme baner. Begge peker på at den samlede ledigheten i Danmark var betydelig lavere enn hva oppgavene fra fagforeningenes forsikringskasser viser.54
48 Bjørgum, Jorunn; Bogefeldt, Christer og Kalela Jorma, "Krisen og arbeiderbevegelsen", Nilsson, Sven A.; Hildebrand, Karl-Gustaf og Ohngren, Bo (red.), Kriser och krispolitik i Norden under
mellankrigstiden, Nordiska historikermotet i Uppsala 1974, motesrapport, s. 254-257.
49 Johansen, Hans Christian, The Danish Economy In the Twentieth Century, Croom Helm, London &
Sydney 1987, s. 26, 31 og 46. Se også: Johansen, Hans Christian, "The Danish Economy at the Crossroads Between Scandinavia and Europe", Scandinavian Journal of History, vo118, nr. 1, 1993, s.43.
50 Johansen, Hans Christian, "Dansk økonomisk statistik 1814-1980", Clausen, H.P.; Ellehøj, Svend;
Mørch, Søren (red.), Danmarks historie, Gyldendal, København 1985, s. 289 51 Se fotnote 52 og 53.
52 Dybdahl, Vagn et. al.,Krise i Danmark. Strukturændringer og krisepolitikk i 1930erne, Berlingske Forlag, København 1975, s. 126.
53 Ibid, s. 129. Forfatterne sikter her primært til arbeidsledigheten i byene.
54 Pedersen, Peder J., "Registreret og ikke-registreret ledighet", Nauonalokonomisk Tidsskrift, 1976,
KapilleI2 _
I det økonomisk-historiske samlingsverket Svensk ekonomi, redigert av Bo Sodersten . benyttes fagforeningsoppgavene som mål på ledigheten i Sverige.å> I den første sammenhengende tekstbok om Sveriges økonomiske historie etter 1850, En svensk ekonomisk historia 1850-1985, benytter Mats Larsson fagforenings statistikk som mål på arbeidsledighetens omfang i mellomkrigsårene. Han peker på at ledigheten ved flere anledninger overgikk 20 prosent:56
"Under krisåren 1921/22 samt under åren 1932/33 oversteg den registrerade arbetslåsheten 20 procent och inte under något år mel/an 1921 och 1938 understeg arbetslåsheten 10 procent."
Larsson gjør imidlertid i de fleste tilfeller oppmerksom på at han siterer fagforeningsoppgaver, og han uttrykker implisitt at den prosentvise ledigheten blant andre arbeidstakere var lavere.57
Lennart Jorberg og Olle Krantz benytter fagforeningsstatistikken som mål for"Unemployment in the Scandinavian Countries" i sin oversikt over økonomisk utvikling i Skandinavia 1914-1970, gjengitt i The Fontana Economic History of Europe.58 Krantz benytter de samme oppgavene i Handbuch der Europåischen Wirtschajts- und Sozialgesichichte, men gjør i en fotnote eksplisitt oppmerksom på at han refererer til arbeidsledigheten blant fagforeningsmedlernmer.s?
Dudley Dillard bruker de vanlige ledighetstallene i sitt standardverk om Vest-Europas og Nord-Amerikas økonomiske historie, Economic Development of the North Atlantic Community. Historical Introduction to Modern Economics. Isin beskrivelse av massearbeidsløsheten i mellomkrigstiden peker han blant annet på at ledigheten nådde opp i hele 43,7 prosent i Tyskland i 1932, og at en tredjedel av arbeidsstyrken var uten arbeid i de verste depresjonsårene i USA.60 Charles P. Kindleberger anvender for en stor del ledighets oppgaver fra fagforeninger og forsikringskasser i sin tekstbok om mellomkrigstidens internasjonale økonomi, The World in Depression 1929-1939. I
s. 70-77, Pedersen, Peder J., "Arbejdsstyrke og beskæftigelse 1911-70", Socialt Tidsskrift,53. årgang, nr. 2, 1977, s. 23-50 og Kærgård, Niels, Økonomisk vækst. En ekonometrisk analyse af Danmark 1870-1981, studie nr. 33, Københavns universitets økonomiske institutt, Jurist- og Økonomforbundets Forlag, København 1991.
55 Jorberg, Lenart, "Svensk ekonomi under 100år",Sodersten, Bo (red.), Svensk ekonomi,Raben &
Sjogren, Stockholm 1991, s. 41. I en fotnote gjøres det imidlertid oppmerksom på at oppgavene gjelder fagforeningsledighet, og at den samlede ledigheten kan ha vært lavere.
56 Larsson, Mats, En svensk ekonomisk historia 1850-1985, SNS Forlag, Stockholm 1991, s. 104-105.
57Ibid. Se for eksempel s. 82 og 105.
58 Jorberg, Lennart &Krantz, Olle, "Scandinavia 1914-1970", bind 6, Cipolla, Carlo M., The Fontana Economic History of Europe, Collins/Fontana Books, Glasgow] 976, s. 388.
59 Krantz, Olle, "Schweden, Norwegen, Danemark, Finnland, 1914-1970", Fischer, Wolfram et. al.
(red.), Handbuch der Europåischen Wirtschafts- und Sozialgeschichte,Klett-Cotta, Stuttgart ]987, s. 244.
60Dillard Dudley, Economic Development of the North Atlantic Community. Historical Introduction to Modern Economics,Prentice-Hall, Inc., Englewood Cliffs, New Yearsey, USA ]967, s. 439.
_.,....- Ulike syn påarbeidsledighetens omfang i mellomkrigstiden • En historiografi
enkelte tilfeller gjør han eksplisitt klart hvilke oppgaver han bruker.s! I andre tilfeller er . han mer upresis, slik at i alle fall leseren kan få inntrykk av at han snakker om den samlede arbeidsledighet, mens han egentlig refererer til fagforeningsledighet.s?
Kindleberger bruker til en viss grad også alternative oppgaver over ledigheten i den samlede arbeidsstyrken.Ø
Til og med i det mest omfattende historiske verket som hittil er utgitt om den økonomiske utviklingen i Europa, The Cambridge Economic History of Europe benytter noen forfattere ledighetstallene fra fagforeninger eller forsikringskasser for arbeidere som mål for ulike nasjoners arbeidsledighet.s+ På grunn av tildels betydelige forskjeller i primærsektorens størrelse og struktur, kan det imidlertid være rimelig å sammenligne homogene oppgaver fra fagforbund fremfor ledigheten i den samlede arbeidsstyrke.
Derek H. Aldcroft benytter den samme statistikken i sin beskrivelse av problemene i mellomkrigstidens arbeidsmarked i sin tekstbok om internasjonal økonomi i mellomkrigstiden, From Versailles to Wall Street 1919-1929.65 Aldcroft er imidlertid, i likhet med mange internasjonale historikere, mer nyansert i sin anvendelse av de konvensjonelle ledighetstallene enn en del norske kolleger. Han gjør oppmerksom på at de offisielle ledighetstallene som vanligvis anvendes for mellomkrigstiden, representerer en del av arbeidsstyrken som trolig hadde høyere ledighet enn den totale arbeidsstyrken.
Imidlertid mener han at forsøk på å nedjustere tallene kan ha ført til for lave ledighetsestimatenw
"Inter-war unemployment data are notoriously incomplete and most of the unemployment figures refer to that part of the labour force with a higher incidence ofunemployment than the labour force as a whole, including self-employed. Attempts at standardization on a more meaningful and comprehensive basis suggest that the problem was not quite so severe but such calculations are subject to wide margins of error and may even introduce a downward bias."
De samme konklusjonene trekker Erik Lundberg i en vurdering av omfanget av mellomkrigstidens arbeidsledighet iInstability and Economic Growth. Han mener at de
61 Kindleberger, Charles P.,The World in Depression 1929-1939, Penguin Books, London 1987. Se for eksempel s. 85, 131 og 132.
62Ibid, s.28,45 og 144-145.
63 Ibid, s.231 og 240.
64 Se for eksempel: Jorberg, Lennart &Krantz, Olle, "Economic and social policy in Sweden 1850-1939", Mathias, Peter &Pollard, Sidney (red.), The Cambridge Economic History of Europe, vol VIII, The Industrial Economies: The Development of Economic and Social Policies, Cambridge University Press, Cambridge 1989, s. 1017.
65 Aldcroft, Derek H.,From Versailles to Wall Street 1919-1929, Penguin Books, London 1987. Se for eksempel s. 101, 111, 112, 113, 144, 191-192.
66Ibid. s. 191-192.
Kapilte/2 _
som forsøker å nedjustere arbeidsledighetstallene for mellomkrigstiden nesten alltid blir . overlatt til rent skjønnsmessige vurderinger, og har en tendens til å undervurdere arbeidsledighetsproblemet.s? Selv om Peter Temin også åpenbart er klar over svakheter ved den konvensjonelle internasjonale arbeidsledighetsstatistikken, benytter også han i hovedsak denne statistikken i sin bok Lessons from the Great Depression. I boken analyserer Peter Temin blant annet hvilken virkning de forskjellige lands økonomiske politikk hadde på arbeidsledigheten.st
De offisielle arbeidsledighetstallene for mellomkrigstiden er de ledighetstallene som har vært hyppigst brukt av historikere og økonornihistorikere helt opp til i dag, til tross for at det har vært satt en rekke spørsmålstegn ved realismen i dem. Manglende alternativer kanvære en viktig årsak til at denne statistikken fremdeles er så dominerende.
2.3.2. Alternative utenlandske beregninger av mellomkrigstidens arbeidsledighet
Spesielt i løpet av de to siste tiår har det på internasjonalt plan vært rettet kritikk mot den arbeidsledighetsstatistikken som vanligvis anvendes for mellomkrigstiden. Kritikken går i hovedsak ut på at ledighetstallene fra fagforeninger og forsikringskasser ikke utgjør et representativt utvalg av landenes arbeidsstyrke. For det første omfatter oppgavene utelukkende lønnsmottakere, mens selvstendig næringsdrivende totalt er ekskludert fra oppgavene. For det andre representerer den konvensjonelle ledighetsstatistikken for mellomkrigstiden spesielt konjunkturømfintlige næringer i nesten samtlige land. For det tredje omfatter de, med unntak av Storbritannia, nesten utelukkende menn.
William R.Garside, som over lengre tid har forsket på historisk arbeidsledighet og arbeidsledighetsstatistikk, peker på at begrepet arbeidsledighet ikke sjelden ble tolket slik:at det omfattet alle personer som var uten arbeid enten de var arbeidssøkende eller ei.
Fagforeningsstatistikken gir derfor ofte et bilde av hvor mange som var uten arbeid frem-for hvor mange som var arbeidsledige= I tillegg til disse representativitetsproblemene, har økonomihistorikere pekt på at det er vanskelig å forene den økonomiske veksten det tross alt var i de fleste land i mellomkrigstiden med en ledighet på 20-30 prosent.?" Nyere
67 Lundberg, Erik, Instability and Economic Growth, Yale University Press, New Haven 1968, s. 30-32.
68 Temin, Peter, Lessonsfrom the Great Depression. The MIT Press, Cambridge-Massachusetts/London 1989, s. 120-121.
69 Garside, William R., The Measurement of Unemployment. Methods and Sources in Great Britain, Basil Blackwell, Oxford 1980, s. 9-28.
70 Glynn, Sean, "The Scale and Nature of the Problem", Glynn, Sean & Booth, Alan, The Road to Full Employment, Allen &Unwin, London/Boston/Sydney 1987, s. 3-16, Smiley, Gene, "Recent
Unemployment Rate Estimates for the 1920s and 1930s", Journal of Economic History, nr. 43,juni 1983, s. 487-493 og Wallis, John Joseph, "Employment in the Great Depression: New Data and Hypotheses", Explorations in Economic History, nr. 26, januar 1989, s. 45-72.
_____________ Ulike synpåarbeidsledighetens omfang imellomkrigstiden - En historiografi
internasjonal historisk forskning, samt forskning fra 1960- og 19?0-tallet, konkluderer.
nesten enstemmig med at arbeidsledigheten var betydelig mindre enn hva som tidligere har vært antatt.
En av de første som foretok alternative beregninger av arbeidsledigheten i mellomkrigstiden var Angus Maddison, som i sin bok Economic Growth in the West.
Comparative experience in Europe and North America (1964) forsøkte både å presentere mer realistiske tall for arbeidsledigheten i vestlige land, og å gjøre tallene mer sammenlignbare over landegrensene."! Maddison har lagt vekt på å beregne arbeidsledigheten i hele arbeidsstyrken, og ikke bare i enkelte grupper. Estimatene bygger i hovedsak på enkeltregistreringer av nominell ledighet samlet inn avInternational Labour Office (IW) .Maddison har relatert de nominelle ledighetstallene til de forskjellige lands arbeidsstyrke, for å finne prosentvis ledighet. På grunn av at tallene fra ILO i svært liten grad gir sammenhengende serier har Maddison benyttet ulike ledighets serier som indikatorer for årlige endringer i den samlede arbeidsstyrkens ledighet. Oppgavene ILO har innhentet og de seriene Maddison benytter som indikatorer for utviklingen i ledigheten er forskjellige fra land til land, han peker derfor på at man bør være varsom med sammenligninger landene i mellom. Hans beregninger indikerer at den virkelige arbeidsledigheten var 1,5-3 ganger lavere for de fleste land enn hva den hyppigst brukte statistikken viser, det vil si en gjennomsnittlig ledighet på 3,8 prosent i Vest-Europa 1920-åra og 8,0 prosent i 1930-åra. (Se tabell 2.1).
Ledigheten i Nord-Amerika var omtrent like hØY som i Vest-Europa på 1920-tallet, litt over 4 prosent. På 1930-tallet var den dobbelt så høy, omlag 16 prosent.
Maddison har siden foretatt mindre justeringer av sine tall, og trukket inn flere land i beregningene, deriblant Norge.I- Hans beregninger er imidlertid ikke uproblematiske. Særlig estimatene av ledigheten i Tyskland og Italia er kritisert for å være for lave. Likevel er hans serier benyttet i flere nyere økonomisk-historiske oppslagsverk, bøker og fremstillinger. I det internasjonale økonomisk statistiske oppslagsverket One Hundred Years of Economic Statistics, som gir en oversikt over utviklingen i økonomiske nøkkel størrelser i ni av de historisk sett viktigste industrilandene i verden, brukes delvis Maddisons estimater og delvis de konvensjonelle ledighetstallene.P I omtalene av arbeidsmarkedet og den økonomiske utviklingen i mellomkrigstiden i et av de mest leste verk om europeisk økonomisk historie, The Fontana Economic History of
71 Maddison, Angus, Economic Growth in the West. s. 216-222.
72 Maddison, Angus, Phases of Capitalist Development. s. 197-206 og Maddison, Angus, The World Economy in the 20th. Century, OECD, Paris 1989, s. 51-56. Se også Maddison, Angus, Dynamic Forces in Capitalist Development, Oxford University Press, Oxford 1991.
73 Liesner, Thelma, One Hundred Years o/ Economic Statistics, The Economist Publications Ltd., London 1989. Se dessuten: Liesner, Thelma, Economic Statistics 1900-1983, The Economist Publications Ltd., London 1985.
KapiJle/2, _
Europe, brukes Maddisons og de konvensjonelle ledighetstallene om hverandre.j+ I sin . tekstbok om etterkrigstidens internasjonale økonomiske historie, Prosperity and Upheaval in the World Economy 1945-1980, benytter Herman van der Wee Maddisons tall for å få et best mulig sammenligningsgrunnlag mellom ledigheten i mellomkrigstiden og i etterkrigstiden.P Selv om Barry Eiehengreen og Timothy J. Hatton stiller seg kritisk til enkelte av Maddisons beregninger, og mener at de kan gi for lave tall, bruker også de hans estimater i den internasjonale artikkelsamlingen Interwar Unemployment in International PerspectiveIs Estimatene er også benyttet i en del andre større og mindre arbeider om arbeidsledighetsproblemene på 1920- og 1930-tallet.77
Tabell 2.1.
Storbritannia og N-Irland 12,0 15,4 6,8 9,8
USA 7,7 26,1 4,9 18,2
* Justert av Galenson og Zellner for at statistikken skal være sammenlignbar over landegrensene.
* Justert av Galenson og Zellner for at statistikken skal være sammenlignbar over landegrensene.