ARBEIDSLEDIGHETEN FORDELT ETTER KJØNN
6.2. ARBEIDSLEDIGHETEN FORDELT ETTER KJØNN VED FOLKETELLINGEN AV 1. DESEMBER 1930
Folketellingen fra desember 1930 inneholder, som tidligere nevnt, den etter alt å dømme mest troverdige enkeltregistreringen av arbeidsledigheten i mellomkrigstiden. Tellingen gir relativt detaljerte oppgaver over regional og bransjemessig ledighet både blant kvinner og menn. På bakgrunn av disse oppgavene kan vi danne oss et godt bilde av arbeidsledighetens demografi i mellomkrigsårene.
I følge folketellingens etterarbeider var det 13.850 arbeidsledige kvinner og 97.274 arbeidsledige menn 1. desember 1930. Statistisk sentralbyrå ga opp ledigheten i prosent av "personer direkte utsatt for arbeidsledighet", det vil si antall voksne personer, som i følge byråets egne vurderinger, hadde et arbeid som var aven slik karakter at de kunne bli arbeidsledige. Personer som hadde helt sikre arbeidsplasser ble ikke regnet med i nevneren i "ledighetsbrøken". Avveiningene mellom hvem som var direkte utsatt for arbeidsledighet og hvem som hadde sikre arbeidsplasser ble utført i forbindelse med folketellingen.? I følge byråets definisjoner var ledighetsprosenten nesten 5,5 ganger så høy blant menn som blant kvinner, 14,6 mot 2,7. Den prosentvise ledigheten på landsbygda var faktisk over 10 ganger høyere blant menn enn blant kvinner. I byene var forskjellene langt mindre.' (Se figur 6.1 nedenfor).
.Bygder GByer
IIIRiket ialt
Figur 6.1.
Arbeidsledighet i prosent av personer direkte utsatt for arbeidsledighet l. desember 1930
18 16 14 12 10 8 6 4 2 O
Menn Kvinner I alt
Kilde, NOS, Statiske meddelelser 1933, tabell, s. 78.
2 NOS, Statistiske Meddelelser 1933, Det Statistiske Centralbyrå, Oslo 1934, tabell l, s. 102-104.
3Ibid, tabell, s. 78.
_.,..- ____,Arbeidsledighelenjordell eller Icjønn
Ledigheten blant kvinner som kunne være utsatt for arbeidsløshet var bare 1,3 prosent på . landsbygda, mens den var 5,1 prosent i landets byer. Arbeidsledigheten blant menn var i følge oppgavene 13,2 prosent på landsbygda og 17,3 prosent i byene.
For å kunne sammenligne ledigheten blant kvinner og menn med de andre ledighetsberegningene i denne avhandlingen, er det nødvendig å måle ledigheten i prosent av arbeidsstyrken. Den totale ledigheten blant kvinner og menn utgjorde 9,5 prosent av alle personer som var direkte utsatt for arbeidsledighet. Til sammenligning var ledigheten målt i forhold til den totale arbeidsstyrken 9 prosent+ Ved første øyekast ser det ut som om Statistisk sentralbyrås oppgitte ledighetsprosenter gir en fyllestgjørende målestokk på ledighetens nivå blant både kvinner og menn. Slik er det imidlertid ikke, målingene viser nemlig for lav ledighet for kvinner og for hØY ledighet for menn. Årsaken ligger i definisjonen av hvilke personer som kunne være utsatt for arbeidsledighet. Definisjonen som Statistisk sentralbyrå har anvendt gjør at antall kvinner i denne kategorien er for høy, se nedenfor. Dermed utvides nevneren i brøken, som benyttes for å beregne ledighetsprosenten, og ledighetstallene blir for lave.
Antall voksne menn direkte utsatt for arbeidsledighet oppgis til 664.153 i folketellingens etterarbeider, det vil si 78 prosent av den mannlige arbeidsstyrken. Antall voksne kvinner direkte utsatt for arbeidsledighet oppgis til 506.887, som tilsvarer 133 prosent av den kvinnelige arbeidsstyrken.l Det er selvsagt umulig at antall personer som kan være utsatt for arbeidsledighet overskrider arbeidsstyrkens størrelse. Før Andre verdenskrig var det imidlertid ingen faste konvensjoner for å måle arbeidsledighet hverken nasjonalt eller internasjonalt. Ikke sjelden ble ledigheten målt i prosent av total befolkning eller i prosent av voksen befolkning." Årsaken til den store inkonsistensen ved folketellingen fra 1930, er at Statistisk sentralbyrå regnet en del hjemmeværende døtre og forsørgede kvinner som ledige, selv om de ikke ble registrert som en del av arbeidsstyrken. Byrået har derfor gått ut i fra at alle kvinner i disse to kategoriene kan bli utsatt for arbeidsledighet. Hjemmeværende døtre og forsørgede kvinner ble derfor tatt med i nevneren når den prosentvise arbeidsledigheten ble beregnet. Antall kvinner som kunne bli utsatt for arbeidsledighet ble da hele 33 prosent høyere enn antall kvinner i arbeidsstyrken.
Når vi derimot regner arbeidsløsheten i prosent av arbeidsstyrken, synker ledigheten blant menn fra 14,6 til 11,4 prosent, mens ledigheten blant kvinner øker fra 2,7 til 3,6 prosent. Det innebærer at mannlig arbeidsledighet var litt over tre ganger så
4NOS IX. 61, Folketellingen i Norge 1.desember 1930, VIII. hefte, Det Statistiske Central byrå, Oslo 1935, tabell, s. 14*-15*.
5 Beregnet på grunnlag av NOS IX. 61, op.cit., tabell, s. 14*-15* og NOS, Statistiske meddelelser 1933, tabell l, s. 102 og 104.
6 Se for eksempel Statens Inspektorat for Arbeidsformidlingen og Arbeidsledighetsforsikringen, Årsberetning 1921-1922, Kristiania 1923, s. 10 ogÅrsberetning 1922-23, Kristiania 1924, s. 6-7 og
Garside, William R.,The Measurement of Unemployment. Methods and Sources in Great Britain 1850-1979, Basil Blackwell, Oxford 1980, s. 9-28.
Kapiuel ti ~_
høy som kvinnelige ledighet, ikke fem og en halv gang høyere, som statistikken fra . Statistisk sentralbyrå rapporterer.
Tabell 6.1 nedenfor viser arbeidsledigheten blant kvinner og menn ved folketellingen fra 1. desember 1930. Ledigheten er beregnet i prosent av arbeidsstyrken og i prosent av antall personer direkte utsatt for arbeidsledighet. Til sammen 2.954 kvinner og 6.602 menn som ble registrert som arbeidsledige ved folketellingen, men likevel ikke ble registrert i ervervsbefolkningen, er regnet med' i arbeidsstyrken i denne oversikten."
Tabell 6.1.
Arbeidsledighet l.desember 1930. Ledigheten blant kvinner og menn.
I alt
1. 2. 3. 4. 5.
Arbeidsledige Personer dir. utsatt Arbeidsstyrke Ledighet i prosent av Ledighet i prosent for arbeidsledighet dir. utsatte personer av arbeidsstyrke
13.850 506.887 383.727 2,7 3,6
97.274 664.153 856.246 14,6 11,4
111.124 1.171.040 1.239.973 9,5 9,0
Kvinner Menn
Kilder, Kolonne 1 og 2: NOS, Statistiske meddelelser 1933, tabell, s.78 og tabell l, s. 102 og 104.
Kolonne 3: NOS,Statistiske meddelelser 1933, tabell l, s. 100-105 og NOS IX.61, Folketellingen i Norge l. desember 1930, VIII. hefte, tabell, s. 14*-15*.
Selv om differansen i kvinnelig og mannlig arbeidsledighet egentlig var mindre enn Statistisk sentralbyrås oppgaver viser, var det meget stor forskjell på ledighetens omfang mellom kjønnene. Åpen arbeidsledighet var som vi ser primært et problem blant menn.
En arbeidsledighet på 3,6 prosent blant kvinner i desember 1930, må karakteriseres som bemerkelsesverdig lav.
På grunnlag av folketellingen er det også mulig å konstruere fylkesvise oppgaver over ledigheten i arbeidsstyrken, både for menn og kvinner. Folketellingens arbeider gir gode data over antall arbeidsledige i fylkene. Verre er det med oppgaver over arbeidsstyrken. Det er nemlig ikke fullstendig samsvar mellom landsoversikten og de fylkesvise oversiktene som viser arbeidsstyrkens størrelse. Siden Statistisk sentralbyrå har relatert ledighetstallene til landsoversikten, har jeg justert de fylkesvise oppgavene
7 Ekstrahert fra NOS IX.61,op.cit., tabell, s. 14*-15* og NOS,Statistiske meddelelser 1933, tabell l, s. 100-105.
_--,- ,rbeidsledighetenfordelt etterkj(JM
slik at de korresponderer med Iandsoversikten.f Beregnet arbeidsledighet for kvinner og . menn ilandets fylker er vist itabe1l6.2 nedenfor."
Tabell 6.2.
Arbeidsledighet blant kvinner og menn l. desember 1930. Fylkesvise oppgaver.
Ledighet i prosent av utsatte arbeidstakere Ledighet i prosent av arbeidsstyrken
Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt
Oslo 16,0 5,4 11,0 15,5 6,5 11,8
Østfold og Akershus 13,4 2,5 9,3 12,1 3,6 9,7
Hedmark og Opland* 22,5 1,7 14,7 18,3 2,1 13,7
Buskerud 16,6 2,9 11,6 14,9 4,0 11.9
Vestfold 8,3 2,2 6,1 7,3 3,2 6,3
Telemark 19,0 2,8 12,6 16,6 4,4 13,4
Aust- og Vest-Agder 12,1 1,3 7,5 9,1 1,6 6,8
Rogaland 14,1 4,4 9,6 10,3 6,0 8,9
Hordaland 9,6 1,6 5,9 6,4 2,0 5,0
Bergen 16,5 5,6 11,7 16,6 7,3 13,1
Sogn og Fjordane 9,8 0,9 5,2 5,7 0,9 4,0
Møre** 12,2 2,0 7,0 7,3 2,4 5,7
Sør-Trøndelag 14,4 2,9 9,3 11,2 3,9 8,9
Nord-Trøndelag 8,6 0,6 4,7 6,0 0,9 4,4
Nordland, Troms og 14,0 1.4 7,7 6,9 2,0 5,7
Finnmark
I alt 14,6 2,7 9,5 11,4 3,6 9,0
* I dag: Oppland
** I dag: Møre og Romsdal
Kilder, Arbeidsledighet i prosent av arbeidstakere direkte utsatt for arbeidsledighet er ekstrahert fra NOS, Statistiske meddelelser 1933, tabell 2, s. 106 og tabell 3, s. 107.
Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken er fremkommet ved egne beregninger bygd på NOS VIII.
196, Folketellingen iNorge l. desember 1930,III. hefte, tabell2, s. 92-97; NOS IX. 61, Folketellingen iNorge l. desember 1930, VIII. hefte, tabell, s.14*-15* og NOS,Statistiske oversikter 1933, tabell 2, s. 106 og tabell 3, s. 107.
Tabell 6.2 inneholder flere interessante momenter. På Østlandet og i Bergen fylke var ledigheten i prosent av den totale arbeidsstyrken høyere enn ledigheten i prosent av arbeidstakere som kunne være utsatt for ledighet, mens forholdet var motsatt i resten av landet. Implikasjonen er at det var relativt færre som kunne være arbeidsledige på
8 Både landsoversikten og de fylkesvise oversiktene viser ervervsbefolkningen fordelt på ulike
hovedkategorier av yrker eller næringer. Landsoversiktens "overskudd" evt "underskudd" av arbeidskraft innen de ulike næringene, er fordelt på fylkene. Fordelingen er relativ. Det vil si at "overskuddet" av arbeidskraft i hver enkelt næring fordeles etter hvor stor andel hvert fylke hadde av denne arbeidsstyrken i følge de fylkesvise oversiktene.
9 Se forøvrig vedlegg lil kapittel 6.
Kapiuel å ~_
Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge enn på Østlandet og i Bergen. Et . oppsiktsvekkende resultat er at arbeidsledigheten faktisk varierte relativt mer i den kvinnelige arbeidsstyrken enn i den mannlige arbeidsstyrken. Med tanke på at kvinner ofte var sysselsatt i mindre konjunkturømfintlige næringer enn menn, er det vanskelig å gi noen fullgod forklaring på dette fenomenet.
Med unntak av Hedmark og Opland, ser vi en klar tendens til at ledigheten blant kvinner var relativt høyest i de fylkene hvor også arbeidsledigheten var høyest. I de fylkene der ledigheten var lavest, var det et ubetydelig antall kvinner uten arbeid. Det ser altså ut som om ledighetsproblemene i første rekke rammet menn. Først når ledigheten overskred det vi kan betegne en kritiske terskel, steg den kvinnelige ledigheten dramatisk.
Når denne kritiske terskelen ble nådd, kan vi spore en overproporsjonal vekst i antall kvinner uten arbeid i forhold til antall menn uten arbeid. Mulige årsaker er at kvinner i større grad ble presset ut av jobbene sine i de distriktene som var hardest rammet av arbeidsledigheten. Det var også i disse distriktene arbeiderbevegelsen, som hadde fattet diskriminerende vedtak overfor gifte kvinner, stod sterkest. Diskrimineringen stod i sterk kontrast til politikken i de fylkene hvor arbeidsledigheten var lavest, hvor bedriftene ofte foretrakk rimelig kvinnelig arbeidskraft.