ARBEIDSLEDIGHETEN FORDELT ETTER KJØNN
6.3. BEREGNING A V ARBEIDSLØSHET FORDELT ETTER KJØNN
I dette avsnittet beregnes for første gang en fullstendig tidsserie for arbeidsledigheten i den kvinnelige og i den mannlige arbeidsstyrken i Norge i mellomkrigstiden. Ved hjelp av registreringer av arbeidssøkende menn og kvinner ved de offentlige arbeidskontorene ekstrapoleres årlige ledighetstall ut fra ledighetens nivå ved folketellingen fra 1930.
6.3.1. Gjennomsnittlig arbeidsledighet i 1930
Etter at vi nå har funnet arbeidsledigheten i både den kvinnelige og den mannlige arbeidsstyrken 1. desember 1930, er det mulig å beregne gjennomsnittlig arbeidsledighet i 1930 ved å korrigere desembertallene. Arbeidsledigheten var, som jeg viste i kapittel 4, betydelig høyere i desember enn i de fleste andre månedene i 1930. De månedlige situasjonsrapportene fra landets offentlige arbeidskontorer gir et godt mål på hvor mye høyere ledigheten var i desember enn i resten av året. Vi finner dermed et mål for den gjennomsnittlige arbeidsledigheten blant kvinner og menn ved å dividere ledigheten ved folketellingen med den relative forskjellen mellom arbeidssøkende i desember og gjennomsnittlig antall arbeidssøkende hele året sett under ett:
_______________________ --'Arbeidsledighetenjordell etter. kjønn
V(t=1930)= gjennomsnittlig arbeidsledighet i 1930 V = total arbeidsledighet
Ufk
=
registrert arbeidsledighet ved folketellingen' l.desember 1930, fordelt etter kjønn (k)Vale= overskudd av arbeidssøkende ved de offentlige arbeidskontorene, fordelt etter kjønn (k)
k = kjønn, menn (m) eller kvinner (d)
i
=
måned, der (i=L) = januar, (i=2) = februar, (i=3) = mars, . ... (i=12) = desemberVi setter inn de nødvendige data for kvinner og menn i uttrykket (6.1) og får mål for gjennomsnittlig arbeidsledighet både i den kvinnelige og i den mannlige arbeidsstyrken i
1930:10
Resultatene viser at arbeidsledigheten gjennomsnittlig var 3,2 ganger høyere blant menn enn blant kvinner, omtrent samme differanse som ved folketellingen.
Det kan virke urealistisk at arbeidsledigheten virkelig var så mye høyere blant menn enn kvinner. Derfor er det behov å sammenligne resultatene med andre kilder. En alternativ størrelse, som sier noe om hvem som hadde størst problemer med å finne seg arbeid, er antall arbeidssøkende i forhold til antall ledige plasser innrapportert til arbeidskontorene. Arbeidsformidlingens måneds beretninger viser at det i løpet av hele 1930 var 6,4 ganger flere menn registrert som arbeidssøkende enn det var ledige plasser for menn. Det samme forholdstallet for kvinnene var 1,56.11 Ved hjelp av arbeidsformidlingens situasjonsrapporter, oppbevart på Riksarkivet, kan vi finne tall for arbeidssøkende per ledige arbeidsplass den femtende i hver måned. I følge rapportene var det gjennomsnittlig 103 arbeidssøkende menn per ledige mannlige arbeidsplass i 1930,
10 Data for overskudd av arbeidssøkende i følge de offentlige arbeidskontorenes situasjonsrapporter per 15.
i hver måned, er hentet fra Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeids1edighetsforsikring, Årsberetning 1930 og 1931,Oslo 1932, tabell IIId, s. 23.
11Ibid, tabeIlIIlc, s. 22.
Kapiuel ti .,..--_
mens det ikke var mer enn drøye 3 arbeidssøkende kvinner per ledige kvinnelige . arbeidsplass.l- Til tross for yrkesforbud overfor gifte forsørgede kvinner, og til tross for skjult arbeidsledighet blant kvinner, må arbeidsledighet ha vært et større problem i den mannlige enn i den kvinnelige yrkesbefolkningen.
Et annet moment som klart viser at arbeidsledigheten var betydelig høyere blant menn enn kvinner, er råtallene fra arbeidskontorenes månedsberetninger. Summen av alle månedsberetningene i 1930 viser 282.227 registreringer av ledige menn og 76.896 registreringer av ledige kvinner. Trekker vi fra antall besatte plasser, får vi 239.192 nettoregistreringer av arbeidssøkende menn og 38.443 nettoregistreringer av arbeidssøkende kvinner. Gjennomsnittlig antall per måned var henholdsvis 19.933 og 3.203.13 Det indikerer at den absolutte eller nominelle arbeidsledigheten var 6,2 ganger høyere blant menn enn blant kvinner. Når vi tar hensyn til at den mannlige arbeidsstyrken var godt over dobbelt så stor som den kvinnelige arbeidsstyrken, betyr det at den prosentvise ledigheten blant menn kan ha vært omlag 3 ganger høyere enn ledigheten blant kvinner. Resultatet samsvarer meget godt med beregningene etter (6.l.1) og (6.l.2), som antyder et tilsvarende forholdstall på 3,2. Her kan det innvendes at det meldte seg relativt færre kvinner enn menn til arbeidskontorene nettopp fordi de hadde liten mulighet for å få seg noe arbeid. En slik konklusjon er imidlertid tvilsom. Både månedsberetningene og situasjonsrapportene viser at brorparten av de ledige arbeidsplassene som ble rapportert inn til arbeidskontorene var kvinnelige, til tross for at bare en femtedel av de arbeidssøkende var kvinner.!+ I 1930 maktet arbeidsformidlingen faktisk ikke å finne kvalifisert arbeidskraft til mer enn tre fjerdedeler av de ledige kvinnelige stillingene som ble rapportert inn til arbeidskontorene. IS
6.3.2. Arbeidsledighet 1919-1939
Månedsberetningene fra de offentlige arbeidskontorene gir ikke noe fullgodt bilde av hvor mye høyere ledigheten var blant menn enn blant kvinner i mellomkrigstiden. Likevel så vi i kapittel 4 at oppgavene over arbeidssøkende gir relativt gode estimater for svingningene
12 Riksarkivet, Arbeidsdirektoratet. Inspektoratet for Arbeidsformidlingen 1916-1939, Situasjonsrapporter, eske 100.
Årsaken til den meget store forskjellen i arbeidssøkende per ledige arbeidsplass i følge månedsrapportene og situasjonsrapportene, er at de arbeidssøkende stort sett var de samme personene hele måneden gjennom, mens det stadig vekk kom nye ledige stillinger. På grunn av stort overskudd på arbeidssøkende ble disse stillingene nesten umiddelbart besatt. Antall ledige stillinger per femtende i hver måned var derfor betydelig mindre enn samlet antall stillinger meldt til arbeidskontorene i løpet av måneden, mens antall arbeidssøkende så å si var konstant.
13Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetforsikring, Årsberetning 1930 og 1931, tabell I1Ib, s. 20-21.
14Ibid, tabell IIIb, s. 20-21 og tabell IIId, s. 23.
15 Ibid, tabell Ille, s. 22.
_.,.- -f.rbeidsledighelen!ordelt eller kjønn
i den virkelige ledigheten, til tross for enkelte svakheter, som at primærnæringene er.
underrepresentert. Siden oppgavene omfatter både arbeidssøkende menn og kvinner, kan de anvendes som en indikator på arbeidsledighetens årlige bevegelser. Arbeidsledigheten blant kvinner og menn kan da ekstrapoleres ut i fra ledigheten i 1930 ved hjelp av oppgaver over arbeidssøkende fra de offentlige arbeidskontorene.
Metoden jeg anvender for å finne arbeidsledigheten i den kvinnelige og i den mannlige arbeidsstyrken, er i prinsippet den samme som jeg benyttet for å finne årlige estimater for ledigheten på 1920-tallet i primærserien i kapittel 4. Kildegrunnlaget er imidlertid ikke helt det samme. I kapittel 4 benyttet jeg overskudd av arbeidssøkende fra situasjonsrapportene som trendvariabel for å finne' de årlige ledighetstallene. Oppgavene, som viser overskuddet av arbeidssøkende den 15. i hver måned (den 10. og 25. i hver måned i de første årene av perioden), lar seg ikke bruke for å finne ledigheten i den kvinnelige arbeidsstyrken. Årsaken er at det i begynnelsen av mellomkrigsårene ofte var større etterspørsel enn tilbud av kvinnelig arbeidskraft. I 1918-1920 registrerte arbeidskontorene flere ledige stillinger for kvinner enn antall arbeidssøkende kvinner.!"
Det innebærer at beregningsresultatene enkelte år ville ha vist negativ arbeidsledighet i den kvinnelige arbeidsstyrken hvis vi hadde benyttet overskudd av arbeidssøkende for å finne bevegelsene i ledigheten. På grunn av denne svakheten ved situasjonsrapportene benyttes isteden arbeidskontorenes månedsberetninger.rl Månedsberetningene gir opplysninger både om tilfeller av arbeidssøkende og besatte plasser per måned. log med at oppgavene gjelder tilfeller av arbeidssøkende, var dobbeltregistreringer
.langt
mer utbredt enn i situasjonsrapportene.Månedsberetningenes
styrke er at de viser tilfeller av arbeidssøkende som har fått arbeid (besatte plasser), mens situasjonsrapportene kun viser antall innmeldte ledige plasser.I
denne avhandlingen benyttesmånedsberetningenes
nettotall, hvor besatte plasser trekkes fra tilfeller av arbeidssøkende. Det innebærer forøvrig at antall dobbeltregistreringer er betydelig redusert i forhold til bruttotallene. En arbeidssøkende som har fått jobb, og senere registreres som ledig igjen samme måned, telles på denne måten som ledig bare en gang.Et annet problem som oppstår ved å bruke disse oppgavene, er at arbeidsstyrken vokste betydelig i mellomkrigsårene, særlig på 1930-tallet.18 Folketellingene i 1920,
1930 og 1946 viser oss at veksten var ulikt fordelt mellom kjønnene. l følge Morten Tuveng var vekstraten i den mannlige arbeidsstyrken over dobbelt så høy som i den kvinnelige arbeidsstyrken mellom 1930 og 1939.19
16Statens Inspektorat for Arbeidsformidlingen og Arbeidsledighetsforsikringen, Årsberetning 1919-20, Kristiania 1920, tabell6, s. 14 og Statens Inspektorat for Arbeidsformidlingen og
Arbeidsledighetsforsikringen, Årsberetning 1920-21. Kristiania 1922. tabell 3, s. 8-9.
17Situasjonsrapportene regnet personer i nødsarbeid som arbeidsledige, i motsetning til månedsrapportene som ikke regnet nødsarbeidere som arbeidsledige.
18 Se kapittel 4, 9 og 11idenne avhandlingen.
19Tuveng, Manen, "Arbeidsløshet og beskjeftigelse i Norge før og under krigen", Sak og Samfunn,
Kapiuel å _
For å finne en brukbar tidsserie for prosentvis arbeidsledighet har jeg deflatert oppgavene.
over arbeidssøkende menn og arbeidssøkende kvinner med økning i henholdsvis mannlig og kvinnelig arbeidsstyrke. Det finnes imidlertid ikke noen offisiell oversikt over den norske arbeidsstyrkens årlige bevegelse i mellomkrigstiden. Juul Bjerke har beregnet arbeidsstyrkens størrelse hvert femte år ved hjelp av folketellingene og demografiske data. Bjerkes estimater gjelder imidlertid kun landets samlede yrkesbefolkning.ø' Jeg har derfor konstruert indekser for utviklingen i kvinnelig og mannlig arbeidsstyrke i forbindelse med denne avhandlingen. Beregningene er utført på grunnlag av oppgaver fra folketellingene i 1920, 1930 og 1946, samt Tuvengs beregninger av arbeidsstyrkens størrelse i 1939.21 For å beregne årlige oppgaver" over arbeidsstyrkens størrelse har jeg først funnet yrkesdeltakelsen blant kvinner og blant menn i 1920, 1930 og 1939. Årlig yrkesdeltakelse for hvert av kjønnene er deretter interpolert mellom disse årene ved å forutsette at deltakelsen økte lineært mellom observasjonene. Jeg har så multiplisert årlig yrkesdeltakelse blant henholdsvis kvinner og menn med antall kvinner og menn i arbeidsdyktig alder (mellom 15 og 64 år).22
Vi kan nå beregne en tidsserie for arbeidsledigheten i den mannlige og i den kvinnelige arbeidsstyrken hvert år i perioden 1919-1939. Beregningene utføres ved å m ultiplisere arbeidsledigheten i 1930 med utviklingen i arbeidssøkende deflatert for endringer i arbeidsstyrken:
Uk
=
arbeidsledighet, fordelt etter kjønn, foreløpige tall Uk=
arbeidsledighet, fordelt etter kjønn (k)Uak
=
tilfeller av arbeidssøkende med fratrekk av besatte plasser, fordelt etter kjønn (k)Ak
=
arbeidsstyrke, fordelt etter kjønn (k) k=
kjønn, der m=
menn, d=
kvinnert
=
år, gjelder alle år f.o.m. 1919 t.o.m. 1939nr. 13, Christian Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet, Bergen 1946, s. 45-60. Se spesielt tabell, s. 56-57.
20Bjerke, Juul, "Langtids linjer i norsk økonomi 1865-1960", Samfunnsøkonomiske studier, (S0S), nr. 13, Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1966, tabell 6, s. 29.
21Ekstrahert fra NOS VII. 103, Folketellingen i Norge 1. desember 1920, IX. hefte, Det Statistiske Centralbyrå, Kristiania 1923, tabell 1, s. 2-3; NOS IX.61, op.cit., tabell, s. 14*-15*; NOS XI. 155, Folketellingen i Norge 1.desember 1946, VI. hefte, Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1954, tabell, s. 13*
og Tuveng, Morten, op.cit., tabell s. 56-57.
Tuvengs estimater bygger på næringsstatistikk og demografisk statistikk.
22NOS XII. 245, Historisk statistikk 1968, Statistisk Sentralbyå, Oslo 1969, tabell 19,s.42. Se dessuten: Bjerke, Juul, op.cit., tabell 6, s. 29.
_~ __r.rbeidsledighelenfordell eller kjønn
Beregninger utført etter uttrykket ovenfor korresponderer ikke 100 prosent med.
primærserien jeg kom frem til i kapittel 4. Jeg har derfor betegnet resultatene etter (6.2) som foreløpige. For at beregningene i dette kapitlet skal stemme helt overens med avhandlingens hovedserie må vi korrigere de foreløpige ledighetstallene.
Korreksjonsfaktoren finner vi ved å dividere samlet ledighet i følge de foreløpige seriene med årlig ledighet i følge primærserien. Korreksjonsfaktoren er en variabel størrelse, som viser hvor mye beregningene ovenfor må justeres hvert år for å korrespondere med avhandlingens hovedserie. Vi finner endelige ledighetstall for den kvinnelige og den mannlige arbeidsstyrken i årene 1919-1939 ved å dividere de foreløpige ledighetstallene med korrigeringsfaktoren:
(6.3)
U -D . [Dmt+DdtJ- UktX Ut
kt - kt· U - -
-t Umt + Udt
[Dmt~t Ddt]
=
korrigeringsfaktorUk
=
arbeidsledighet, fordelt etter kjønn, foreløpige tall Uk=
arbeidsledighet, fordelt etter kjønn, endelige tall U=
total arbeidsledighet, hele landet, i følge primærserie k=
kjønnd
=
kvinner m =rnennt
=
år, gjelder alle år f.o.m. 1919 t.o.m. 1939Tabell 6.3 og 6.4 nedenfor viser beregnet arbeidsledighet ihenholdsvis den mannlige og den-kvinnelige arbeidsstyrken. For å illustrere nærmere hvordan jeg har funnet frem til de endelige ledighetsseriene, er samtlige variabler som inngår i beregningene vist i tabellene.
De foreløpige ledighetstallene i kolonne 3 ligger nært opp til de endelige ledighetstallene i kolonne 5 i begge tabellene, noe som øker beregningenes troverdighet.
Et unntak er siste del av 1930-tallet. Særlig i de 2-3 siste årene viser de foreløpige seriene signifikant høyere ledighet enn de endelige seriene. Årsaken ligger hovedsakelig i at registreringshyppigheten blant de arbeidsledige steg i løpet av 1930-årene.
Korrigeringsfaktoren itabellene 6.3 og 6.4 viser at de foreløpige ledighetstallene i1939 var 44,2 prosent høyere enn de endelige ledighetstallene. Samtidig mener Morten Tuveng at overskudd av arbeidssøkende viste nesten 40 prosent for høye tall i 1939 iforhold til i
1930.23 Ulikhetene mellom seriene kan derfor primært tilskrives svakheter ved de foreløpige arbeidsledighetstallene.
23 Ekstrahert fra Tuveng, Morten, op.cit.,s. 85 og 91.
KapitleI6~ ---,-__
Tabell 6.3.
Arbeidsledighet i den mannlige arbeidsstyrken, 1919-1939.
1. 2. 3. 4. 5.
Arbeidssøkende Arbeidsstyrke, Foreløpig Korrigerings- Arbeidsledighet,
+besatte plasser indeksert arbeidsledighet, faktor i prosent,
(1930=100) i prosent endelige tall
1919 4.320 89,9 2,0 1,242 1,6
1920 5.421 90,7 2,5 1,160 2,1
1921 20.946 91,6 9,4 1,140 8,3
1922 22.876 92,S 10,2 1,096 9,3
1923 15.062 93,4 6,6 0,982 6,8
1924 12.472 94,3 5,4 1,085 5,0
1925 16.760 95,3 7,2 1,087 6,7
1926 24.294 96,2 10,4 1,005 10,3
1927 24.311 97,1 10,3 0,982 10,5
1928 21.985 98,1 9,2 0,989 9,3
1929 19.515 99,0 8,1 0,995 8,1
1930 19.933 100,0 8,2 1,006 8,2
1931 27.574 101,7 11,2 0,821 13,6
1932 33.325 103,4 13,3 1,046 12,7
1933 34.604 105,2 13,5 1,062 12,8
1934 34.133 106,9 13,1 1,083 12, l
1935 34.517 108,7 13, l 1,129 11,6
1936 31.290 110,6 11,6 1,155 10, l
1937 28.388 112,4 10,4 1,228 8,5
1938 29.236 114,3 10,5 1,320 8,0
1939 27.101 116,3 9,6 1,442 6,6
Gjennomsnitt 1919-39 23.241 9,3 8,7
Gjennomsnitt 1921-39 25.175 10,1 9,4
Kilder, Kolonne l: Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring, Arsberetninger, samtlige år 1919-1941, "Arbeidskontorenes månedsberetninger" og NOS, Statistisk årbok/or Norge 1940, tabell 203, s. 205.
Kolonne 2: Egne beregninger på bakgrunn av NOS IX. 61,Folketellingen iNorge 1.desember 1930, VIII. hefte, tabell, s. 14*-15* og Tuveng, Morten, "Arbeidsløshet og beskjeftigelse i Norge før og under krigen", tabell, s. 56-57. Bjerke, Juul, "Langtidslinjer i norsk økonomi 1865-1960", tabell 6, s. 29 og NOS XII. 245,Historisk statistikk 1968, tabell 19, s. 42.
Kolonne 3-5: Egne beregninger.
Den gjennomsnittlige arbeidsledigheten blant menn var i følge beregningene hele 3,6 ganger høyere enn blant kvinner. Den kvinnelige ledigheten nådde faktisk aldri 4 prosent på årsbasis. I vinterhalvårene 1931-1935 nådde den riktig nok godt over 5 prosent, men fremdeles var ledigheten blant menn 3-4 ganger så høy.
_________________________ _j.rbeidsledighetenfordelt etter kjønn
Tabell 6.4.
Arbeidsledighet i den kvinnelige arbeidsstyrken, 1919-1939.
1. 2. 3. 4. 5.
Arbeidssøkende - Arbeidsstyrke, Foreløpig Korrigerings- Arbeidsledighet, besatte plasser indeksert, arbeidsledighet, faktor i prosent,
(1930=100) i prosent endelige tall
1919 502 93,2 0,4 1,242 0,4
1920 640 93,8 0,6 1,160 0,5
1921 2.330 94,4 2,0 1,140 1.7
1922 2.210 95,0 1,9 1,096 1,7
1923 l.736 95,6 1.4 0,982 1,5
1924 l.919 96,2 1,6 1,085 1,5
1925 2.643 96,8 2,2 1,087 2,0
1926 3.517 97,5 2,9 1,005 2,8
1927 3.440 98,1 2,8 0,982 2,8
1928 3.492 98,7 2,8 0,989 2,8
1929 3.175 99,4 2,5 0,995 2,5
1930 3.204 100,0 2,5 1,006 2,5
1931 3.806 100,8 2,9 0,821 3,6
1932 4.570 101,6 3,4 1,046 3,3
1933 5.320 102,4 3,9 1,062 3,7
1934 5.132 103,2 3,7 1,083 3,5
1935 5.294 104,1 3,8 1,129 3,4
1936 5.138 104,9 3,6 1,155 3,1
1937 4.530 105,7 3,1 1,228 2,6
1938 4.515 106,6 3,1 1,320 2,3
1939 4.395 107,4 2,9 1,442 2,0
Gjennomsnitt 1919-39 3.405 2,6 2,4
Gjennomsnitt 1921-39 3.703 2,8 2,6
Kilder, Kolonne 1: Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring, Arsberetninger, samtlige år 1919-1941, "Arbeidskontorenes månedsberetninger" og NOS, Statistisk årbok/or Norge 1 940, tabell 203, s. 205.
Kolonne 2: Egne beregninger på bakgrunn av NOS IX. 61,Folketellingen i Norge 1.desember /930, VIII. hefte, tabell, s. 14*-15* og Tuveng, Morten, "Arbeidsløshet og beskjeftigelse i Norge før og under krigen", tabell s. 56-57. Bjerke, Juu1, "Langtidslinjer i norsk økonomi 1865-1960", tabell 6, s.
29 og NOS XU. 245,Historisk statistikk 1968, tabell 19, s. 42.
Kolonne 3-5:Egne beregninger.
Beregningsresultatene er mer instruktive på grafisk form. Beregnet arbeidsledighet i den kvinnelige og i den mannlige arbeidsstyrken, samt samlet ledighet i Norge i årene
1919-1939 er derfor illustrert i figur 6.2 nedenfor.
Figuren avslører et meget interessant bilde når det gjelder de årlige svingningene i arbeidsledigheten. Både de absolutte og de relative svingningene var betydelig større blant menn enn blant kvinner. Mens en tverrsnittsanalyse av folketellingen fra 1930 viste at variasjonene i den kvinnelige ledigheten var større enn i den mannlige ledigheten, viser altså tidsseriedata at fluktuasjonene var størst hos menn. Den mannlige ledigheten beveget
KapitteI6~ _
seg i tre bølger, med stadig høyere bølgetopper i 1921-1922, 1926-1927 og 1931-1933, . mens den kvinnelige ledigheten økte trappevis i 1921, 1926 og 1931.
Årsaken til at ledigheten blant menn svingte så mye mer enn ledigheten blant kvinner, lå hovedsakelig i at kvinnene arbeidet i næringer som var mindre ømfintlige overfor konjunktursvingninger. Samtidig stadfestes inntrykket av at ledigheten blant kvinner i hovedsak var av strukturell karakter. Etterhvert som den samlede ledigheten ble høyere, økte den kvinnelige ledigheten overproporsjonalt vis-a-vis den mannlige ledigheten. Under den første bølge i 1921-1925 var ledigheten blant menn 5,2 ganger høyere enn ledigheten blant kvinner. Da ledigheten nådde sitt andre foreløpige maksimumsnivå 1926-1927, var dette forholdstallet redusert til 3,7. Under den tredje bølgen, 1931-1935, var forholdstallet nede i 3,5. På grunn av at ledigheten fluktuerte mer blant menn enn kvinner, var den relative forskjellen i ledighetstallene mindre i periodene mellom bølgetoppene enn ved bølgetoppene.
Et annet poeng det er verd å merke seg, er spesielle ulikheter i ledighetsmønsteret på 1930-tallet. Ledigheten blant menn gikk betydelig nedover fra og med 1934, mens ledigheten blant kvinner først var i klar retur fra og med 1937. Forklaringen ligger del vis i at nødsarbeidstiltakene for menn ble sterkt opptrappet i 1933-1934. En utjevning i ledighetens nivå er dessuten et tegn på at ledigheten i stadig større grad må betegnes som strukturell. Arbeidsløsheten ble mindre geografisk, næringsmessig og kjønnsmessig betinget. 24
Figur 6.2.
Arbeidsledighet i Norge 1919-1939, i prosent av arbeidsstyrken.
14 .w •••.
---Menn
10
12 .=·.·.·.·.·.·.·.·.·.·.·.·.w...·. Ialt
8 6
4 ,_,-
.... _ _.-- ... _- ...
-...
,,- _--- ~--, ', _~
2 .,. _
~
-- _--_ ....
,
,
O ~-~---~_.--._~~ __ .__. ~~ __ ._~ __ ~~_. __ ._~ __ ~
1919 1921 1923 1925 1927 1929 1931 1933 1935 1937 1939
24 Se kapittel 7 og 8.
_______________________ ~Arbeidsledighelellfordell etter.kjenn
En viktig årsak til at arbeidsledigheten var så mye lavere blant kvinner enn blant menn er . utvilsomt at mange kvinner ble skjøvet ut av arbeidsmarkedet. Delvis skjedde dette på grunn av arbeiderbevegelsens yrkesforbud overfor gifte kvinner. Delvis trakk kvinnene seg ut av yrkeslivet på grunn av sosialt press, ofte fra konservative grupper. Som vist i kapittel 5 gikk den kvinnelige yrkesdeltakelsen ned fra 39,0 prosent i 1920 til 34,8 prosent i 1939. Samtidig holdt yrkesdeltakelsen blant menn seg noenlunde konstant.t>
Undersysselsetting og skjult arbeidsledighet blant kvinner var meget høy. Når vi ser på total underutnyttelse av arbeidskraften var derfor forskjellene mellom menn og kvinner mindre enn hva arbeidsledighetstallene antyder.