NYE BEREGNINGER A V ARBEIDSLEDIGHETEN I NORGE I MELLOMKRIGSTIDEN
4.3. PRIMÆR SERIE FOR ARBEIDSLØSHETEN I MELLOMKRIGSTIDEN
Jeg beregner først "den primære serien" for arbeidsledigheten imellomkrigstiden. Etter min mening er primærserien den sikreste av de til sammen syv tallseriene som beregnes i dette kapitlet. Den bygger på tre forskjellige beregningsmetoder: metode 1, for årene
1930-1939, metode 2, for årene 1921-1930 og metode 3, for årene 1918-1920.
4.3.1. Metode 1. Beregninger av arbeidsledigheten på 1930-tallet
Arbeidsledigheten på 1930-tallet beregnes ved å trekke årlige oppgaver over sysselsetting fra arbeidsstyrke. Som vi så i kapittel 2, beregnet Angus Maddison mellomkrigstidens arbeidsledighet i Norge ut i fra en tilsvarende metode. Imidlertid er Maddisons sysselsettingsdata for 1920-tallet ikke gode. De uttrykker nemlig beregnet arbeidsstyrke, nedjustert ved hjelp av arbeidsledighetsstatistikken fra de ti fagforbundene, som utgjør den vanlige ledighetsstatistikken for mellomkrigsårene.? Sysselsettingsstatistikken er
1 Riise, Arne, Arbeidsledigheten. Hvem kan gjøre noe med den?, Eget forlag, Bergen 1992, s. 6-7.
2 Aukrust, Odd &Bjerke, Juul, "Real Capital and Economic Growth in Norway, 1900-1950",Income and Wealth, Series VIII, Bowes and Bowes, London 1959, s. 116.
Kapiuel a _
altså nedjustert med de samme tallene som den konvensjonelle ledighetsstatistikken.
bygger på. Siden Maddisons ledighetstall for 1930-tallet bygger videre på sysselsettingsoppgavene for 1920-tallet, innebærer det at svakhetene i hans estimater gjelder for hele mellomkrigsperioden. Jeg bruker derfor en noe annerledes beregningsmetode og andre kilder enn Maddison ved mine beregninger i dette avsnittet.
På grunn av upålitelige sysselsettingsdata for 1920-tallet, begrenser jeg i tillegg estimatene kun til å omfatte 1930-tallet.
Til mitt formål eksisterer det ikke anvendbar statistikk som viser den årlige utviklingen i den norske arbeidsstyrken i mellomkrigstiden. Jeg har derfor selv beregnet årlige tall for yrkesbefolkningen i perioden. Det et vanskelig å operasjonalisere begrepet arbeidsstyrke. En "korrekt" definisjon er at den omfatter alle som er i stand til å arbeide, og som enten har fast arbeid eller ønsker fast arbeid} Denne definisjonen lar seg imidlertid ikke operasjonalisere for mellomkrigstiden. En anvendbar definisjon, som er brukt innen OECD, er at arbeidsstyrken består av alle mellom 15 og 64 år, som er i arbeid eller ønsker arbeid." På grunnlag av registreringer av arbeidsstyrken ved folketellingene i
1920, 1930 og 1946 og årlige data over befolkningen fordelt etter aldersgrupper, er det mulig å beregne årlige estimater av arbeidsstyrken, som samsvarer godt med OECDs definisjoner.> Jeg finner da først yrkesdeltakelsen blant alle personer mellom 15 og 64 år, det vil si arbeidsstyrke i prosent av arbeidsdyktig befolkning, ved de tre folketellingene.
Jeg interpolerer deretter årlig yrkesdeltakelse mellom folketellingene ved å, i mangel på andre holdepunkter, forutsette en linjær utvikling i deltakelsen. Årlige oppgaver for yrkesdeltakelse multipliseres så med årlige oppgaver over antall personer i arbeidsdyktig alder (15-64 år). Jeg har dermed funnet årlige estimater for arbeidsstyrken. (Tabell 4.1).
Oppgaver for årlig sysselsetting på 1930-tallet, uttrykt ved utførte årsverk, er hentet fra nasjonalregnskapene.s Beregnet indeks for sysselsettingen er gjengitt i tabell 4.1. Her vil jeg gjøre oppmerksom på at nasjonalregnskapene fra mellomkrigstiden ikke kan betegnes som ordinært historisk kildemateriale. Som vist i kapittel 3 var det først etter andre verdenskrig man begynte å føre nasjonalregnskaper i Norge og i de fleste andre vestlige land. Nasjonalregnskapene for mellomkrigsperioden ble beregnet retrospektivt av Statistisk sentralbyrå først på 1950-tallet. På 1930-tallet ble det imidlertid systematisk innsamlet økonomisk statistikk med tanke på å utvikle nasjonale økonomiske oversikter.
Beregningene for 1930-tallet er derfor langt bedre statistisk fundert enn på 1920-tallet, selv om de ikke er like pålitelige som nasjonalregnskapenes sysselsettingstall fra
3 Riise, Ame, op.cit., s. 8-9.
4 OECD Economic Outlook, Historical Statistics 1960-1988, OECD, Paris 1989, tabell 2.14, s. 38.
5 NOS XII. 245, Historisk statistikk 1968, Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1969, tabell 19, s. 42.
6NOS XI. 109, Nasjonalregnskap 1930-1939 og 1946-1951, Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1952, tabell 39, s. 322 og 323; NOS XI. 185,Nasjonalregnskap 1938 og 1948-1953, Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1954, tabell 39, s. 209 og NOS XII. 163, Nasjonalregnskap 1865-1960, Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1968, tabe1l47, s. 328-329.
_...,-- ---'Nye beregninger av arbeidsledigheten iNorge imellomkrigstiden
etterkrigstiden. Byrået oppfordrer derfor til at tallene tolkes med forsiktighet. Revisjoner.
av oppgavene viser imidlertid nesten identiske svingninger, men marginalt høyere nivå på sysselsettingen. Folketellingen og sysselsettingstall fra etterkrigstiden indikerer imidlertid at de sysselsettingstall jeg har benyttet må karakteriseres som maksimumstall." Dette gir seg utslag i at sysselsettingstallene faktisk er høyere enn tallene for arbeidsstyrke. Dette skyldes trolig også at oppgavene for arbeidsstyrkens størrelse er for lave. På grunn av at de to tallseriene ikke bygger på de samme konvensjoner kan de kun benyttes som indikatorer på svingningene i ledigheten. Jeg har derfor indeksert dem, slik at de viser utviklingen i de to størrelsene med utgangspunkt i deres faktiske nivå i 1930.
Tabell 4.1.
Arbeidsstyrkens og sysselsettingens bevegelse i Norge 1918-1939.
1. 2. 3. 4.
Arbeidsdyktig Arbeidsstyrke i Arbeidsstyrke, Sysselsetting, befolkning, 15-64 prosent av arbeids- indeksert indeksert
år (i tusen) dyktig befolkning (1930=100) (1930=100)
1918 1.549 66,9 89,5
1930 1.770 65,4 100,0 . 100,0
1931 1.793 65,3 101,1 97,1
Kilder, Ko!onne l: NOS XII. 245,Historisk Statistikk 1968, tabell 19, s. 42 og tabell 20, s. 44-47.
Kolonne 2 og 3: Egne beregninger på grunnlag av: NOS XII. 245,Historisk Statistikk 1968, tabell 17, s. 36-37 og Bjerke, Juu!, "Langtidslinjer i norsk økonomi 1865-1960", tabell 6, s. 29.
Kolonne 4: Aukrust, Odd og Bjerke, Juul, "Realkapital og økonomisk vekst 1900-1956", tabell C, s. 29 og 30.
7 NOS XII. 163, op.cit., s. 56,60 og tabell 47, s. 328-329.
Kapiuel a _
Hvis vi tar utgangspunkt i de beregnede indekser for arbeidsstyrke og sysselsetting, er . det mulig å utarbeide ledighetstall for hele 1930-tallet. Forutsetningen er at det eksisterer en sikker måling av arbeidsledigheten ved et tidspunkt i perioden. Denne observasjonen kan brukes som basisår for å ekstrapolere ledigheten for resten av perioden ved hjelp av endringer i indeksert arbeidsstyrke minus endringer i indeksert sysselsetting. Ved en slik metode vil ledighetens omfang i basisåret være avgjørende for beregningsresultatene i de resterende år. Det er derfor svært viktig å fmne det mest realistiske enkeltmålet vi har for arbeidsledigheten i perioden og bruke det som utgangspunkt for de videre kalkulasjoner.
Statistisk sentralbyrå rapporterte at 111.124 personer eller 9 prosent av den totale arbeidsstyrken var uten arbeid ved folketellingen av 1. desember 1930. Det er imidlertid noe usikkert hvor god denne registreringen var. For å vurdere påliteligheten av registreringen kan vi gå inn i folketellingens etterarbeider:?
"Ved gjennomgåelsen av folketellingens skjemaer viste det seg at opfatningen av begrepet arbeidsløs varierte meget sterkt fra kommune til kommune og endog innen samme kommune. Det hendte således at alle fiskere eller næsten hele den mannlige befolkning i en tellingskrets i en kommune var opfert som arbeidsledige, mens det i nabokretsen ikke fantes en som var opfert som arbeidsledig. Variasjonene i opfatningen av begrepet viste seg å ha vært så store at hvis man sku/de ha brukt de opgaver vi fikk uten å øve nogen kritikk overfor dem, så vi/de tellingen gitt et helt uriktig billede av arbeidsledigheten i deforskjellige strøk av landet. Vi var derfor nødt til under revisjonen å sette en bestemt grense for hvilke personer objektivt sett kunde regnes med som arbeidsledige. Denne grense er prinsipielt satt slik at alle de personer som efter opgavene har vært lønnsmottagere og selv opgitt sig som arbeidsledige på tellingstiden er blitt regnet med."
Kommentarene tyder på at registreringen av arbeidsledige viser maksimumstall. Går vi
"bak" de aggregerte tallene fra folketellingen, finner vi i tillegg at 9.556 eller 8,6 prosent av de som oppga at de var arbeidsledige faktisk ikke ble definert innenfor arbeidsstyrken.f Dette behøver imidlertid ikke uten videre bety at registreringen viser for høy ledighet. Registreringen av arbeidsstyrken i 1930 ble gjort på grunnlag av yrkestilhørighet. Unge mennesker, som kom inn i arbeidsstyrken i 1930-årene og ikke maktet å skaffe seg arbeid, ble i stor grad profesjonsløse og dermed ikke oppfanget i yrkesstatistikken. Samtidig påpekes det i Statistisk sentralbyrås etterarbeider.?
7 NOS, Statistiske meddelelser 1933, Det Statistiske Centralbyrå, Oslo 1933, s. 74-107. Sitatet er hentet fra sidene 76-77.
8 NOS IX. 61, op.cit., tabell s. 14*-15*.
9 NOS, Statistiske meddelelser 1933, s. 74-107. Sitatet er hentet fra s. 77.
________________ -I.ye beregninger QVarbeidsledigheten iNorge imellomkrigstiden
"Det sier sig imidlertid selv at grensen mellem de hjemmeværende unge som har ført sig op som arbeidsledige og de som har ført sig op som hjemmeværende sØnner eller døtre beskjeftiget med husarbeide eller beskjeftiget i farens bedrift er meget flytende. Under de nuværende økonomiske forhold er det sikkerlig så at en hel del av dem som i folketellingen har ført sig op som hjemmeværende under normale forhold
vi/de ha søkt ut på arbeidsmarkedet, og at manfor så vidt i denne skare har en stor mengde mennesker som man må regne med som efterspergere efter arbeide, selv om denne efterspørsel ikke er effektiv og ikke kommer til syne i arbeidsledighetstallene. "
De nevnte forhold, i tillegg til at selvstendig næringsdrivende "som regel" er holdt utenfor registreringen, peker i retning av at ledigheten heller er anslått for høyt enn for lavt.
Et annet problem ved tellingen er at den ikke gjør det klart om arbeidere i nødsarbeid ble regnet som arbeidsledige eller ikke. Etter alt å dømme varierte praksisen både mellom og innen de forskjellige kommunene. Intensjonen, i følge folketellingens etterarbeider, var imidlertid at bare de som var uten arbeid i tellingsperioden skulle regnes som arbeidsledige. Det betyr at arbeidere i nødsarbeid som regel ikke skulle medregnes i oppgavene. På bakgrunn av sitatene ovenfor er det likevel åpenbart at en del arbeidstakere som egentlig ikke var helt arbeidsledige er inkludert i oppgavene.
Vi ser at folketellingens ledighetsregistrering på en del punkter åpenbart viser for høye tall, mens den på andre punkter viser for lave. Et ankepunkt mot å bruke resultatene er at mange arbeidstakere sannsynligvis ikke ville innrømme at de var arbeidsledige.
Hertil må det bemerkes at det i prinsippet var Statistisk sentralbyrås funksjonærer som til sist avgjorde hvilke personer skulle regnes som arbeidsledige. Byrået valgte etter folketellingen ikke å justere den registrerte ledigheten hverken opp eller ned. Målingen ble i samtiden regnet som den absolutt mest pålitelige arbeidsledighetsregistreringen i mellomkrigstiden. Universitetsstipendiat Erling Petersen behandlet tellingen kritisk i 1937, og konkluderte med at resultatene fra ledighetstellingen var "utmerket". Morten Tuveng mente i 1946 at resultatene må betegnes som en"maksimumssterrelse" .10
Andre landsomfattende spesialundersøkelser av arbeidsledigheten på 1930-tallet ble utført av Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring i forbindelse med innhenting av såkalte kommunale arbeidsløshetsmeldinger 30. november 1933 og 30. november 1935. Undersøkelsene omfattet kun menn, på grunn av svært
10Tuveng, Morten, "Arbeidsløshet og beskjeftigelse i Norge før og under krigen", Sak og samfunn,nr 13, Christian Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet, Bergen 1946, s. 83 og Petersen, Erling,
"Arbeidsledighet og botemidler. Arbeidsledighetens karakter og omfang." kapittel XII i Storsteen, Einar (hovedred.), Social Håndbok/or Norge,Norsk Forening for Socialt Arbeide, Oslo 1937, s. 428.
Kapille/4, _
mangelfulle opplysninger om ledigheten blant kvinner.t- Tellingene ga som resultat.
henholdsvis 145.233 og 165.978 ledige menn.P Spesialundersøkelsene er i ettertid regnet som mindre pålitelige enn folketellingen fra 1930. I forbindelse med undersøkelsene sendte Inspektoratet ut skjema til formannskapene i samtlige av landets kommuner. Kommunenes egne folk, fortrinnsvis kommunale arbeidsløshetsnemder, fylte så ut skjemaene. Skjemaene ga ingen klar definisjon av arbeidsløshet, men kommunene ble bedt om å kategorisere de ledige etter følgende årsaker til ledigheten.t+
- driftsstans - innskrenkning - egen oppsigelse
- ervervets sesongmessige karakter, - arbeidskonflikt
- andre årsaker
Kategoriseringen var meget vid, til og med arbeidere som var involvert i arbeidskonflikter ble regnet som ledige. Det samme gjaldt sesongarbeidere som ikke arbeidet på det tidspunkt undersøkelsene ble foretatt. Begrepet "andre årsaker" var så vidt at disse registreringene etter alt å dømme er sterkt overdrevet. I tillegg går det frem av de skjemaene som ble sendt ut til kommunenes formannskaper at menn som var sysselsatt i nødsarbeid skulle regnes som Iedige.l>
"Her opferes det antall arbeidsløse som var sysselsatt i nødsarbeid (i eller utenfor kommunens grenser), ved kurser e. lign., eller understøttet av forsorgsvesenet. Personer som var ledig på grunn av konflikt, regnes ikke
med i denne tabell."
Inspektoratets etterarbeider slår fast at ledighetstallene fra spesialundersøkelsene er for høye. Begrunnelsene er for det første at ledigheten i mange kommuner er anslått skjønnsmessig. For det andre er oppgavene påvirket av at de ble ansett som et middel til å
12 Mange av kommunene fremskaffet for eksempel kun oppgaver over ledige menn. Andre oppga ledigheten blant menn og kvinner som ikke var forsørget.
13 Se også: Tuveng, Morten, op.cit., s. 81.
14 Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring, Spesiatundersokelse pr. 30 november 1933,Oslo 1935, s. 20 og Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og
Arbeidsledighetsforsikring, Spesialundersekelse pr. 30 november 1935,Oslo 1937, s. 26.
Ved spesialundersøkelsen i 1935 gjaldt bare de tokategoriene "Yrkets sesongmessige karakter" og "Andre årsaker", ved undersøkelsen i 1933 gjaldt samtlige seks kategorier.
15 Loc.cit.
________________ ....l.ye beregninger av arbeidsledigheten iNorge imellomkrigstiden
underbygge kommunenes behov for statsstøtte for å avhjelpe arbeidsledighetsproblemer ..
For det tredje fikk begrepet arbeidsledig en stadig videre definisjon og anvendelse.l"
"Som gjort opmerksom på i tidligere årsberetninger, er der ved disse opgaver det å merke seg at de istor utstrekning er bygget på skjennfor å underbygge kommunenes behov for statsstøtte. I denne forbindelse bør anføres at det ved sammenlininger 1930 medfolketelUngens arbeidsløshetstall viste seg at de meldinger som bygget på arbeidsleshetskomiteenes skjønn, det vil si de fleste fra bygdene, jevnt over gav altfor høye tall.( ...). Til dette kommer så at selve begrepet arbeidsløs har fått sterkt utvidet anvendelse, bl.a. som følge av større arbeidsløshet har vært et vilkår for en rekke statsbidrag."
U nøyaktighetene ble likevel ikke ansett å være like store ved undersøkelsen fra 1933, som ved undersøkelsen fra 1935.17 Morten Tuveng vurderte i 1946 de to spesialundersøkelsene. Han konkluderte med at de viste "maksimumstall i enda større grad enn folketellingens oppgaver over ledigheten".18 Erling Petersen betegnet i 1937 resultatene fra de to spesialundersøkelsene som "mindre pålidelige)"
Arbeidsledighetsregistreringen ved folketellingen i desember 1930 står igjen som det klart beste enkeltmålet for den totale arbeidsstyrkens ledighet i mellomkrigstiden. Selv om det eksisterer en viss usikkerhet ved påliteligheten av tallene, finnes det ikke noe empirisk holdepunkt for å bestemme hvor stor en eventuell nedjustering eller oppjustering bør være. Og siden det totale antall ledige på drøyt 111.000 ble ansett som et realistisk mål for arbeidsledigheten i samtiden, velger jeg å ta utgangspunkt i dette arbeidsledighetstallet i mine beregninger av arbeidsledigheten i Norge i mellomkrigstiden.
Registreringen av ledigheten ved folketellingen i 1930 ligner på de arbeidskrafts-undersøkelsene (AKU) som Statistisk sentralbyrå foretar i dag. AKU-registreringer foretas som spørreundersøkelser. De som oppgir at de er arbeidssøkende uten arbeid, regnes som arbeidsledige. Dette målet for arbeidsledighet er forskjellig fra det målet som vanligvis har vært anvendt i Norge i etterkrigstiden, der ledigheten måles ved at de
16 Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring, Årsberetning 1935og 1936, Oslo 1937, s. 4-5. Se dessuten: Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring, S?esialundersøkelse pr. 30. november 1935,Oslo 1937, s. 11.
1 Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring, Årsberetning 1933og 1934, Oslo 1935, s. 5 og Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring,
Spesialundersekelse pr. 30. november 1933,Oslo 1935, s. 8-15. Inspektoratets kommentarer til
undersøkelsen fra 1933 er noe sprikende. I de første etterarbeidene vurderes resultatene å ligge nært opp til folketellingens registrering av ledigheten, både når det gjelder omfang og definisjon av problemet. Det gjøres likevel oppmerksom på at de skjønnsmessige tall fra en del distriktskomunner, særlig i Nord-Norge, antakeligvis var for høye. Senere vurderinger av undersøkelsen fra 1933 konkluderer nesten enstemmig med at undersøkelsen viser for høye ledighetstall.
18 Tuveng, Morten, op.cit., s. 84.
19 Petersen, Erling, op.cit., s. 428.
Kapitte/4 _
arbeidsløse selv registrerer seg ved arbeidskontorene. AKV-målinger av lignende type.
som ledighetsregistreringen i forbindelse med folketellingen i 1930 gir vanligvis høyere ledighetstall enn ved registreringer som krever aktiv handling fra de arbeidsledige.
Arbeidsledighetstallene som beregnes i denne avhandlingen kan derfor ikke uten videre sammenlignes med de vanlige arbeidsledighetstallene fra etterkrigstiden.
Folketellingens registrering av arbeidsledigheten ble foretatt i desember. For å finne et uttrykk for gjennomsnittlig ledighet i 1930 kan ledigheten i desember justeres ved hjelp av de månedlige registreringer av overskudd av arbeidssøkende ved de offentlige arbeidskontorene. Statistikken fra arbeidskontorene gir nemlig et langt bredere utvalg av forskjellige yrker enn fagforeningstallene, i tillegg til at også uorganiserte arbeidere er fanget opp. Den månedlige trenden i disse tallene gir derfor trolig et godt bilde av utviklingen i arbeidsledigheten. Ved å justere folketellingens arbeidsledighet med forskjellen mellom gjennomsnittlige registreringer i 1930 og desemberregistreringene ved arbeidskontorene, finner vi et sesongjustert anslag for gjennomsnittlig ledighet i 1930:
(4.1)
12
12
L
VaiLV, Vfxi=i__
V i=1 1 - 12 _ 9% X 19.353 - 6 4~
(t=1930)= -12 - V·a(I=12) - 27 157. -, 'O
V(t=1930)= (gjennomsnittlig) arbeidsledighet i 1930 V
=
total arbeidsledighetVf = registrert arbeidsledighet ved folketellingen 1. desember 1930 Va::::overskudd av arbeidssøkende ved de offentlige arbeidskontorene i= måned, der (i= l )
=
januar, (i=2) = februar, (i=12) = desemberJeg velger så beregnet ledighet i 1930 som basis for videre beregninger av årlig ledighet frem til krigen. Beregningene utføres ved å legge indeksert arbeidsstyrke minus indeksert sysselsetting til ledigheten i 1930. Den kritiske forutsetning for mine resultater er at arbeidsledigheten ved folketellingen gir et riktig bilde av den virkelige ledigheten. En mulig feilkilde ved beregningene er at de bygger på to konstruerte indekser, en for arbeidsstyrke og en for sysselsetting. Disse indeksene er selvsagt ikke helt sikre.
(4.2)
V
=
total arbeidsledighet A=
arbeidsstyrke, indeksert N=sysselsetting, indeksertt = år, der t er hvert år fra 1930 til og med 1939.
________________ ---l ye beregninger avarbeidsledigheten iNorge imellomkrigstiden
Beregningsresultatene etter uttrykket (4.2) er vist i tabe1l4.2.19
Tabell 4.2.
Metode
1.
Beregnet arbeidsledighet i Norge 1930-1939.1. 2. 3 .. 4.
Indeksert Indeksert %-vis endring i Arbeidsledighet arbeidsstyrke sysselsetting arbeidsledighet fra i prosent
(1930=100) (1930=100) 1930 (6,4%+ko1.3)
Kilder, Kolonne 1: Egne beregninger på grunnlag av: Bjerke, Juul, "Langtidslinjer i norsk økonomi 1865-1960", tabell 6, s. 29.
Kolonne 2: Aukrust, Odd og Bjerke, Juul, "Realkapital og økonomisk vekst 1900-1956", tabell C, s.29 og 30.
I følge beregningene var den gjennomsnittlige arbeidsledigheten på 1930-tallet 8,2 prosent. Selv om disse nye estimatene av ledigheten er nesten tre ganger lavere enn ledigheten i de ti fagforbundene, var ledigheten langt høyere enn den noen gang hadde vært tidligere.P' Tatt i betraktning den store primærsektoren må ledigheten på 1930-tallet betegnes som unik i et historisk perspektiv. Til tross for sterk vekst i både økonomi og sysselsetting fra 1931 og frem til krigen, var arbeidsledigheten uvanlig hØYut hele tiåret.
19 I disse beregningene (se uttrykket 4.2) utgjør ledigheten i 1930 en relativ størrelse, som legges til endringene i arbeidsstyrke minus sysselsetting (ledigheten) hvert år i perioden. Om det absolutte antall personer som var ledige i 1930 legges til de årlige endringene i arbeidsstyrke minus sysselsetting (ledigheten), får vi følgende ledighetstall for perioden:
Ar: A: N: U: Ar: A: N: U:
1930 100,0 93,6 6,4% 1935 107,2 97,8 8,8%
1931 1Ol,l 90,9 10,1% 1936 109,1 lOO,S 7,9%
1932 102,7 92,9 9,5% 1937 110,5 103,1 6,7%
1933 104,1 94,0 9,7% 1938 111,9 104,8 6,3%
1934 105.5 95.7 9.3% 1939 113.2 107.1 5.4%
201931 utgjør et usikkerhetsmoment i beregningene. I dette året gikk over 7,5 millioner arbeidsdager tapt i arbeidskamper. Dette har utvilsomt påvirket sysselsettingstallene for 1931, som bygger på utførte årsverk. Vi vet imidlertid ikke i hvor stor grad dette har influert sysselsettingstallene. Mange av de tapte arbeidsdagene ble tatt igjen ved overtid senere på året. Arbeidskonflikten medførte større arbeidsmengde for de bedriftene som ikke var involvert. Det var dessuten arbeidstakere ute i streik, som ellers ville gått arbeidsledige. I tillegg gikk arbeidsdager tapt samtlige år i mellomkrigstiden. Jeg nøyer meg derfor med å gjøre oppmerksom på at den arbeidsledigheten jeg har beregnet for året 1931, muligens er for høy.
KapilteI4
-Arbeidsløshetsproblemet var faktisk like stort i 1938 som i 1930. Først under krigen ble.
det tilnærmet lik sysselsetting i Norge og i de fleste andre vesteuropeiske land.
4.3.2. Metode
2.
Beregninger av arbeidsledigheten på l920-talletDårlige sysselsettingsdata gjør at metoden for å beregne arbeidsledigheten på 1930-tallet er lite holdbar for 1920-tallet. Månedlige situasjonsrapporter som viser overskudd av arbeidssøkende ved de offentlige arbeidskontor utgjør et relativt representativt utvalg av arbeidsstyrken. En svakhet ved utvalget er at kontorene nesten utelukkende lå ibyer og tettsteder. Primærnæringene er derfor underrepresentert. Situasjonsrapportene synes imidlertid mer troverdige enn arbeidskontorenes månedsberetninger, som ikke viser antall, men tilfeller av arbeidssøkende, der enkelte personer er telt flere ganger i løpet av måneden. Selv om situajonsrapportene tildels også inneholder dobbeltregistreringer, er problemet langt mindre enn i månedsberetningene. Selv om oppgavene ikke gir et tilfredsstillende mål på den absolutte ledighet i perioden, sier de en hel del om svingningene i ledigheten. De årlige endringene i oppgavene over arbeidssøkende kan dermed brukes som en indeks for svingningene i ledigheten på 1920-tallet. Disse tallene er imidlertid absolutte og ikke i prosent av arbeidsstyrken, de vil derfor naturlig nok øke når arbeidsstyrken øker. For å beregne den prosentvise ledigheten behøver vi et relativt mål. Ved å deflatere arbeidskontorenes oppgaver over arbeidssøkende for årlige endringer i arbeidsstyrken får vi et slikt relativt mål for arbeidsledigheten:
(4.3)
U~- A(t=1930) U
at - At X at
U, =
korrigert overskudd av arbeidssøkende A=
indeksert arbeidsstyrkeU, =
overskudd av arbeidssøkende (justert av Tuveng) t=år, gjelder hvert år fra 1921 til og med 1930.Når justerte tall for overskudd av arbeidssøkende er beregnet, indekseres de med basisår 1930. Årlig ledighet 1921-1930 finner vi da ved å multiplisere endringene i indeksen for korrigert overskudd av arbeidssøkende med arbeidsledigheten i 1930:
(4.4)
U _ Uat(ind) x U(t= 1930)
t- 100
_-:-- --J ye beregninger avarbeidsledigheten iNorge imellomkrigstiden
U
=
arbeidsledighetUa(ind)
=
overskudd av arbeidssøkende, korrigert og indeksert t=
år, gjelder hvert år fra 1921 LO.m. 1930.I følge beregningsresultatene, som er gjengitt i tabell 4.3, var den gjennomsnittlige ledigheten på 6,4 prosent i årene 1921-1930. Til sammenligning viser fagforenings tallene en gjennomsnittlig arbeidsløshet på 16,8 prosent i samme periode.
I følge beregningsresultatene, som er gjengitt i tabell 4.3, var den gjennomsnittlige ledigheten på 6,4 prosent i årene 1921-1930. Til sammenligning viser fagforenings tallene en gjennomsnittlig arbeidsløshet på 16,8 prosent i samme periode.