Avsnittet tar for seg hva forskjellige norske historikere og økonomihistorikere skriftlig har uttalt om arbeidsledighetens nivå i mellomkrigstiden. Som vi skal se har de fleste benyttet oppgaver over ledigheten i 10 fagforbund. Det innebærer at de primært har sett på den industrielle ledighet, og ikke på ledigheten i den totale arbeidsstyrken. Imidlertid har ikke denne begrensningen alltid kommet like klart frem i deres arbeider. Riktignok har mange historikere eksplisitt gjort oppmerksom på at oppgavene gjelder ledigheten i 10 fagforbund. De har imidlertid lagt mindre vekt på 'å redegjøre for at disse oppgavene kan være misvisende i forhold til arbeidsstyrkens samlede ledighet. Anslag for arbeidsstyrkens totale ledighet er relativt sjeldent benyttet. Med andre ord: mange historikere og økonomiske historikere har vært klar over svakheter ved den konvensjonelle arbeidsledighetsstatistikken. Ofte har de i virkeligheten omtalt ledigheten blant lønnstakere. Likevel har de i en del tilfeller vært unyansert i sin bruk av ledighetsoppgaver overfor sine lesere.
En årsak til at fagforeningsoppgavene er hyppig benyttet er at de er de eneste fullstendige registreringene vi har av ledighetens omfang innen noen arbeidstakergruppe i mellomkrigstiden. Oppgavene er dessuten benyttet i den offentlige statistikken. En annen årsak er at arbeidsløshet i prosent av den samlede arbeidsstyrke ikke alltid oppfattes som et relevant mål for ledigheten i denne perioden. Siden svært mange fremdeles var sysselsatt som selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske var den delen av arbeidsstyrken som per definisjon kunne være utsatt for åpen arbeidsledighet langt mindre enn i dag.
2.2.1. Offentlig arbeidsledighetsstatistikk
I mellomkrigstiden fantes det ikke noen faste løpende statistiske registreringer av den totale ledigheten i Norge. Riktignok eksisterte det en offentlig arbeidsformidling, som var oppbygd av omlag 50 arbeidskontorer. Kontorene var imidlertid utelukkende lokalisert til byer og i enkelte tilfeller større tettsteder.' Registreringene av ledige personer ved disse kontorene tok derfor lite hensyn til forskjeller i arbeidsledighetsmønsteret mellom by og bygd. Folketallet i kommunene som hadde offentlige arbeidskontorer utgjorde heller ikke mer enn 28-29 prosent av totalt antall innbyggere i landet. En annen svakhet ved
1 Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring, Årsberetning, samtlige år 1918-1941, tabeller over "Arbeidskontorenes månedsberetninger, formidlingsvirksomheten ved de enkelte kontorer", Oslo 1919-1942.
_.,....-- Ulike synpåarbeidsledighetens omfang imellomkrigstiden . En historiografi
statistikken fra kontorene, var at den ikke alltid skilte klan mellom arbeidssøkende og . arbeidsledige, delvis arbeidsledige og helt arbeidsledige.
På grunn av at arbeidsformidlingens statistikk fra mellomkrigstiden er så mangelfull, har Statistisk sentralbyrå i ettertid benyttet ledighetsoppgaver som kun omfatter deler av arbeidsstyrken. De oppgavene som etter hvert er blitt nærmest enerådende iNorges Offisielle Statistikk (NOS), er arbeidsledigheten i 10 fagforbund. J følge statistikken var den gjennomsnittlige ledigheten i perioden 1921-1930 hele 20,5 prosent.?
De ti fagforbundene statistikken bygger på hadde egne statsstøttede arbeidsledighetskasser og føne derfor detaljerte månedlige oppgaver over absolutt ledighet og relativ ledighet uttrykt i prosent av antall medlemmer. Oppgavene er gjengitt i de fleste historisk-statistiske NOS-publikasjoner. Selv om tabelltekster eller fotnoter gir opplysninger om at tallene gjelder ledigheten i 10 fagforbund, gir byrået ikke alternative mål for den totale ledigheten i perioden. Byrået gir heller ingen vurdering av hvor representativ ledigheten i de 10 fagforbundene var for den totale yrkesbefolkningen.3 Publikum har derfor ikke sjeldent oppfattet og anvendt denne statistikken som et mål på den totale ledigheten i perioden. I en del tilfeller sammenlignes etterkrigstidens ledighetstall, som omfatter den samlede arbeidsstyrken, med fagforeningstallene fra mellomkrigstiden. Disse sammenligningene er som oftest foretatt av massemedia eller
"mannen i gata", men i enkelte tilfeller også av økonomer, politikere og historikere.
2.2.2. Konvensjonell oppfatning av arbeidsledighetens omfang
Norske historikeres syn på arbeidsledighetens omfang i mellomkrigsperioden reflekterer den offisielle historiske statistikken fra Statistisk sentralbyrå. En vanlig oppfatning blant historikere kan sammenfattes ved et sitat fra en av de mest anerkjente tekstbøkene innen fagområdet økonomisk historie, Norge fra u-land til i-land. Vekst og utviklingslinjer 1830-1980, utgitt i 1983. Boken beskriver og forklarer den økonomiske utviklingen i Norge fra 1830 frem til 1980:4
2 NOS XII. 291, Historisk statistikk 1978, Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1978, tabell 47, s. 83.
3 NOS X. 178, Statistiske oversikter 1948, Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1949, tabell 187, s. 363, NOS XI. 330, Statistiske oversikter 1958, Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1959, tabell 162, s. 160, NOS XII.
245, Historisk statistikk 1968, Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1969, tabell 57, s. 81 og NOS XII. 291, op.cit., tabell 47, s. 83.
4 Bergh, Trond; Hanisch, Tore Jørgen; Lange, Even og Pharo, Helge, Norge/ra u-land til i-land. Vekst og utviklingslinjer 1830-1980, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1983, s. 222.
Kapiuel Z,
-"Mellomkrigstiden var
f
eks. en periode med betydelig økonomisk vekst, mer enn 3,5% pr. år. Likevel steg arbeidsledigheten fra omtrent 1,5% i gjennomsnitt for perioden 1910-20 til 15-20% for perioden 1921-39."Forfatterne bruker her oppgavene fra ti fagforbund som mål på arbeidsløsheten i mellomkrigsperioden. De uttrykker ikke eksplisitt hvilken ledighet det er tale om, men siden forfatterne har benyttet fagforeningsoppgavene har muligens hatt industriell ledighet i tankene. Imidlertid kan sammenligningen med landets samlede økonomiske vekst føre til at de benyttede ledighetsoppgavene oppfattes som et uttrykk for landets samlede ledighet. Francis Sejersted anvender den samme fagforeningsstatistikken i sin tekstbok Historisk introduksjon til økonomien (første gang utgitt i 1973). Han benytter samtidig lignende statistikk for å beskrive ledighetsproblemet
internasjonale-"Den registrerte arbeidsledighet i USA lå på godt over 30%. Det gjorde den også i Norge ( ...). l Tyskland slo den imidlertid alle rekorder. Der ble den registrert til godt over 40% av arbeidstagerne."
I Fritz Hodnes tekstbøker i økonomisk historie, Norges økonomiske historie 1815-1970 og The Norwegian Economy 1920-1980, anvendes også fagforeningstallene som mål på arbeidsledigheten. Hodne presiserer imidlertid konsekvent at han refererer til ledigheten blant fagforeningsmedlemmer, men uten at han gjør oppmerksom på at disse sannsynligvis ikke var representative for arbeidsstyrkens samlede ledighet. Han nevner likevel at ledigheten nådde opp i 110.000 ledige i 1933, det vil si omlag 8,5 prosent av arbeidsstyrken.f Det er betydelig lavere enn 30,7 prosent, som tallene for de fagorganiserte viser samme året.
IDet norske samfunn, et omfattende standardverk om vårt samfunn og dets utvikling frem til 1970-tallet, som er betegnet som "denferste systematiske kartlegging av de viktigste sider ved vårt samfunn og av Norges befolkning", benytter Ståle Seierstad også fagforeningsstatistikken når han beskriver den norske arbeidsledigheten i mellomkrigstiden." Berge Furre benytter også fagforeningsoppgavene. Han gjør eksplisitt oppmerksom på at det er fagforeningsledighet han omtaler, og sier at det var forskjell mellom fagforeningsledighet og annen ledighet. I sin bok, Norsk historie
1905-5 Sejersted, Francis, Historisk introduksjon til økonomien, J.W.Cappelens Forlag, Oslo 1973, (5. opplag, Oslo 1983), s. 113.
6 Hodne, Fritz, Norges økonomiske historie 1815-1970. J.W.Cappelens Forlag, Oslo 1981, s. 508 og s. 528 og Hodne, Fritz, The Norwegian Economy 1920-1980, Croom Helm &St. Martin's Press, London, Canberra &New York 1983. figur 2.2, s. 22 og tabell 2.1, s. 25.
7 Seierstad, Ståle, "Norsk økonomi.", kapittel 3 fra Rogoff Ramsøy, Natalie (red.), Det norske samfunn.
Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1968, s. 109, og Seierstad, Ståle, "Norsk økonomi.", kapittel 3 fra Rogoff Ramsøy, Natalie og Vaa Mariken (red.), Det norske samfunn. bind 1,2. utgave, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1975 (revidert utgave, etter første utgave i1968), s. 120.
_____________ Ulike synpåarbeidsledighetens omfang imellomkrigstiden - En historiografi
1940, hevder han faktisk at ledigheten var enda høyere blant de som ikke var fagorganisert enn blant de som var organisert+
"I industrien minka årsverka frå 132.000 i 1920 til 91.000 i 1921. Det vart massearbeidsleyse. Kvar femte fagorganiserte arbeidar gjekk ledig på det verste i1921, og blant dei uorganiserte var det venteleg verre."
Furre får følge aven del andre historikere i denne vurderingen. Knut Kjeldstadli mener at uorganiserte arbeidere var mer utsatt for ledighet enn fagorganiserte arbeidere. Kjeldstadli gjør imidlertid oppmerksom på at de konvensjonelle fagforenings tallene bygger på svært konkurranse- og konjunkturutsatte bransjer, og derfor kanskje ikke alltid gir et representativt bilde av ledigheten i den samlede arbeidsstyrken.? Det innebærer at sannsynligvis også han sikter til industriell ledighet når han antyder at ledigheten blant uorganiserte arbeidere var høyere enn blant organiserte. Berge Furre toner vekten på de konvensjonelle ledighetstallene noe ned i sin bok, Vårt hundreår. Norsk historie 1905-1990, utgitt i 1991. I denne boken skiller Furre enda klarere mellom ledigheten blant de fagorganiserte og den totale arbeidsløsheten, og gir lavere anslag for den totale ledigheten enn hva den offisielle statistikken viser. Han anslår den maksimale arbeidsledigheten til
150.000 i det verste året 1933:10
Med krisa i 1920 vart massearbeidsleysa det mest brennande sosiale problemet i Noreg. Slapp arbeidsmarknad hadde folk opplevd fer, men ikkje
noko slikt som dette. Sjølv om situasjonen vart noko betre, kom arbeidsløysa til å kjenneteikna den sosiale situasjon gjennom heile mellomkrigstida. Kor mange som gjekk ledige, veit vi ikkje sikkert. Statistikken er mangelfull. Ein del fagforbund førte oppgåver over over sine medlemer, og dei tyder på at kvar femte fagorganiserte gjekk ledig i 1921 (17,6%), altså 25-30.000. Men deifleste ledige var ikkje organiserte. Folketeljinga i 1930 registrerte 110.000 ledige. Tru/eg var det omlag like mange i 1920-21, ein del fleire under hardaste parikrisa 1926-27 og kanskje 150.000 i det verste året (1933)."
Et annet eksempel på bruk av Statistisk sentralbyrås offisielle ledighetsstatistikk for mellomkrigstiden kan hentes fra Scandinavian Economic History Review. I en større økonometrisk artikkel forsøker Arne Kiel og Lars Mjøset å forklare lønnssetting i norsk næringsliv i perioden 1850-1985. I den sammenheng analyserer de eventuelle
8Furre, Berge, Norsk historie 1905-1940, Det Norske Samlaget, Oslo 1971, s. 126 og s. 313.
9 Kjelstadli, Knut, "Arbeidsløshet i Norge fram til andre verdenskrig", Søkelys på arbeidsmarkedet, nr. 2, 1991, Institutt for samfunnsforskning, Oslo 1991, s. 170-176. Se spesielt s. 171.
10 Furre, Berge, Vårt hundreår. Norsk historie 1905-1990, Det Norske Samlaget, Oslo 1991, s. 88.
KapilteI2 _
sammenhenger mellom arbeidsledighet og nominelle og reelle lønner, med særlig vekt på . perioden 1907-1940. I sin analyse bruker de konsekvent de ledighetstallene fra de 10 fagforbundene som mål på industriell ledighet. Il
Også i historiske verk og skrifter om fagbevegelsen benyttes vanligvis den offisielle ledighetsstatistikken som Statistisk sentralbyrå bruker.t- Her må det imidlertid presiseres at noen av de historikerne som har vært mest nyansert i sin bruk av den konvensjonelle ledighetsstatistikken, nettopp har sine røtter i fagbevegelsen.P
IFagorganisasjonen i Norge gjør Gunnar Ousland oppmerksom på at vi ikke kan være sikre på hvor hØYledigheten egentlig var, og han gir ulike anslag for ledigheten.
Han konkluderer likevel med at fagforeningstallene gir det beste bilde av ledighetsproblemene i
mellomkrigsårene-l+
"Noen fyldestgjerende statistikk over tallet på de arbeidsløse til en hver tid i kriseåra kan ikke skaffes. Til det har en ikke hatt den nødvendige meldeplikt eller nok av arbeidskontorer i vårt samfunn. Helt effektiv kan en sånn statistikk neppe bli fer en får gjennomført en arbeidsledighetsstenad for hele folket. Det var de fagforbund som hadde arbeidsledighetskasser som evnet d gjennomføre den mest pålitelige statistikk over de arbeidsløse gjennom hele perioden."
I et nyere historisk verk om fagbevegelsens historie, Arbeiderbevegelsens historie i Norge, er forfatterne ikke like forsiktige som Gunnar Ousland, og presenterer ved flere
anledninger fagforeningsledigheten som den norske ledighet i mellomkrigsperioden.P
"De verste arbeldsleshetsårene i Norge ble de tre drene 1932-34, som alle hadde gjennomsnittlig ledighet over 30 prosent og vinterledighetstall over 40 prosent."
11 Kiel, Ame og 'Mjeset, Lars, "Wage Formation in the Norwegian Industry 1840-1985, Scandinavian Economic History Review, vol. XXXVIII, nr.1, 1990, s. 19-49. Se spesielt s. 36-43.
12 Olstad, Finn, Arbeiderklassens vekst og/all. Hovedlinjer iJODårs norsk historie, Universitetsforlaget, Oslo 1991, s. 82-84. Olstad gjør her implisitt oppmerksom på at han benytter ledigheten i 10 fagforbund som et mål for arbeidsledigheten i det norske samfunnet Både Hans Fredrik Dahl og Ted Hanisch benytter også fagforeningstallene, men gjør oppmerksom på andre estimater av ledigheten:
Dahl, Hans Fredrik, Norge mellom krigene. Det norske samfunn i krise og konflikt 1918-1940. 2.
utgave, Pax Forlag, Oslo 1973 og Hanisch, Ted, Helefolket i arbeid. Et essay om sysselsettingspolitikken i Norge, Pax Forlag, Oslo 1977.
13 Se for eksempel fotnote nr 12 og fotnote nr. 19.
14 Ousland, Gunnar, "Destore kampåra 1921-1931", bind 2 i Ousland, Gunnar (red.), Fagorganisasjonen iNorge, Tiden Norsk Forlag, 2. opplag, Oslo 1975, s. 194-195.
15 Maurseth, Per "Gjennom kriser til makt", bind 3 i Kokvoll, Ame og Sverdrup, Jakob (red.), Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Tiden Norsk Forlag, Oslo 1987. Sitatet er hentet fra s. 554.
Se dessuten s. 16 og s. 238. Andre steder er forfatterne mer nyansert og antyder implisitt at total ledighet og fagforeningsledighet ikke var det samme. Se for eksempel Ibid, s. 204 og s. 245-247.
_____________ Ulike syn påarbeidsledighetens omfang i mellomkrigstiden - En historiografi
Siden dette er et verk om fagbevegelsen, kan en imidlertid gå ut i fra at forfatterne i de . fleste tilfeller refererer til arbeidsløsheten blant fagorganiserte arbeidere. I enkelte tilfeller gjøres leseren eksplisitt oppmerksom på at det refereres til fagforeningsledighet, i andre tilfeller ikke.
I en artikkel i Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, (nummer 2, 1979), forsøker Tore Jørgen Hanisch og Even Lange å forklare den høye arbeidsledigheten i Norge i mellomkrigsårene, til tross for relativt sterk økonomisk 'vekst i samme periode. I den sammenheng sammenstiller forfatterne den tradisjonelle fagforeningsstatistikken landets samlede verdiskaping: 16
"1 treårsperioden 1932-34 var årsgjennomsnittet for arbeidsledigheten aldri under 30%. Til sammenligning var ledigheten på årsbasis aldri høyere enn 5,0% i perioden 1904-20. Etter 1945 har den aldri vært over 3,6%."
Tore Jørgen Hanisch setter imidlertid spørsmål ved om det var mulig med en arbeidsledighet på 20-30 prosent, samtidig som det var høy økonomisk vekst. Han konkluderer med at fagforeningsstatistikken sannsynligvis var representativ for den samlede arbeidsløshet: 17
"Det kan m.a.o. synes som der er en viss uoverensstemmelse mellom arbeidsledighetsstatistikken og nasjonalregnskapet ..(...).En mulig forklaring på dette noe paradoksale forhold kunne være at utviklingen i ledig heten for fagforeningsmedlemmer er lite representativ for den samlede ledighet. Det foreligger imidlertid ikke spesielle grunner til å tro at så er tilfelle."
Økonomen Leif Johansen stiller også direkte spørsmål ved fagforeningsstatistikkens representativitet for den totale arbeidsledigheten i mellomkrigstiden. Han peker på at det finnes ulike meninger om hvor høy ledigheten egentlig var på 1930-tallet. Selv bruker likevel også han de konvensjonelle fagforeningstallene i sin kortfattede drøfting av depresjonen i 1930-årene, uten å antyde noen andre mål for ledighetens omfang.lf
Vanligvis brukes ledighetstallene for de fagorganiserte innenfor ti fagforbund som mål for arbeidsledigheten i Norge i mellomkrigstiden.
16 Hanisch, Tore Jørgen og Lange, Even, "Krise og vekst. Norsk økonomi i 1930-årene.", Tidsskrift/or arbeiderbevegelsens historie. nr. 2, 1979, s. Sl.
17 Hanisch, Tore Jørgen, "Om virkningene av paripolitikken", iHistorisk tidsskrift, nr. 3, 1979, s. 262.
18Johansen,Leif, Offentlig økonomikk, Universitetsforlaget, Oslo/Bergen/Tromsø 1965, s. 68-75.
Kapitle12
-2.2.3. Alternative beregninger av den norske arbeidsledigheten i mellomkrigstiden
Historikeren Edvard Bull gir iNorges historie en vurdering av hvor høy ledigheten i mellomkrigstiden egentlig kunne ha vært, der han konkluderer med at ledighetens virkelige omfang er meget usikkert-l?
"Vi kan aldri/å vite hvor mange som var arbeidsløse i kriseårene. I samtiden ble det nevnt mange tall- opptil et par hundre tusen i begynnelsen av 1930-årene. Men grunnlaget/or beregningene var løst."
Bull peker på at fagforeningsoppgavene gir en god pekepinn på bølgebevegelsene i arbeidsledigheten. Han nevner i tillegg alternative beregninger av ledigheten utført av statistikeren Morten Tuveng. Tuvengs ledighetstall omfatter årene 1924-1939, og viser en maksimumsledighet på 101.500 arbeidstakere i 1933, det vil si knappe 8 prosent av arbeidsstyrken.t? Sammen med lignende beregninger Angus Maddison har utført for perioden 1921-1938, utgjør Tuvengs tall en av to alternative ledighetsserier for Norge som hittil har fått noen anvendelse.U
Allerede i 1946 påpekte Tuveng at arbeidsledigheten i de ti fagforbundene, som senere er blitt brukt som indikator på den totale arbeidsledigheten her i landet, ikke var representativ for ledigheten i den totale arbeidsstyrken. Han pekte. blant annet på at de fleste og de største av de ti fagforbundene statistikken bygger
på
representerte noen av de mest konjunkturfølsomme næringene i perioden, hvilket innebærer at ledighetstallene er sterkt overdrevet. Tuveng mente at arbeidsledigheten var langt større blant fagorganiserte arbeidere enn uorganiserte arbeidere.F Hans egne beregninger av arbeidsledigheten tok utgangspunkt i folketellingen av1.
desember 1930, der 111.124 oppga at de var arbeidsledige. Det tilsvarer 9 prosent av den registrerte arbeidsstyrken ved den samme telling.23Ledighetstallene både fra fagforbundene og de offentlige arbeidskontorene viste at det var store sesongsvingninger i arbeidsledigheten i mellomkrigstiden, der ledigheten var
19 Bull, Edvard, "Klassekamp og fellesskap 1920-1945.", i Mykland, Knut (red.), Norges historie.
bind 13, J.W.Cappelens Forlag, Oslo 1979, s. 97-101. Sitatet er hentet fra s. 98.
20 Tuveng, Morten, "Arbeidsløshet og beskjeftigelse i Norge før og under krigen. En statistisk analyse med henblikk på beskjeftigelsesspørsmålet etter krigen", Sak og Samfunn, nr.13, Christian Michelsens Institutt for Videnskap og Åndsfrihet, Bergen 1946, s. 20-93. Se spesielt tabell s. 86 og tabell s. 87.
21 Maddison, Angus, Phases of Capitalist Development, Oxford University Press, Oxford &New York 1982, tabell C6, s. 200 og 206. Mens Tuvengs estimater i hovedsak er benyttet av norske historikere, er Maddisons estimater hovedsakelig benyttet av utenlandske historikere og økonomihistorikere som har skrevet om det europeiske arbeidsmarked i mellomkrigsårene.
22 Tuveng, Morten, op.cit., s. 38 og 40.
23 NOS IX. 61, Folketellingen i Norge l.desember 1930. VIII. hefte, Det Statistiske Centralbyrå, Oslo 1935, s. 14*-15*.
_____________ Ulike synpåarbeidsledighetens omfang imellomkrigstiden - En historiografi
markert høyere i vintermånedene enn i de andre månedene. I desember 1930 var det et . overskudd på 27.157 arbeidssøkende arbeidere ved de offentlige arbeidskontorene, mot et gjennomsnittlig overskudd på 19.353 for hele året sett under ett.24 Under forutsetning av at den totale ledigheten endret seg proporsjonalt med overskuddet av arbeidssøkende, beregnet Tuveng den totale arbeidsstyrkens gjennomsnittlige ledighet i 1930 til 79.000:25
(2.1)
111.124x 19.353 ""79 000
27.157 .
Tuveng trakk deretter ut ledighetstallene for jordbruk og skogbruk, og satte skjønnsmessig den gjennomsnittlige arbeidsledigheten til 58.100 i 1930. Han forutsatte videre at det var nøyaktig like mange arbeidsledige personer i 1939 som i 1930, altså 58.100. På grunn av at registreringshyppigheten av arbeidssøkende ved de offentlige arbeidskontorene økte mot slutten av 1930-tallet, nedjusterte Tuveng oppgavene for overskudd av arbeidssøkende mot slutten av denne perioden. Deretter forutsatte han at den totale arbeidsledigheten utviklet seg proporsjonalt med justert overskudd av arbeidssøkende ved arbeidskontorene mellom 1924 og 1939. Hans beregninger indikerer da en gjennomsnittlig ledighet på omlag 72.000 i perioden fra og med 1924 til og med
1939, det vil si 5,7 prosent av den totale arbeidsstyrken.26
Ved siden av Edvard Bull har flere norske historikere og økonomer gjort seg bruk av Tuvengs estimater av mellomkrigstidens arbeidsledighet. En av dem er samfunnsøkonomen Gerhard Stoltz, som i sin historiske beskrivelse og analyse av norsk økonomi, Økonomisk utsyn 1900-1950, tar opp arbeidsløshetsproblematikken. Stoltz forsøker blant annet å forklare årsakene til den høye arbeidsledigheten i mellomkrigsårene. Ved å benytte seg av Tuvengs ledighetstall gjør Stoltz paradokset mellom høy arbeidsledighet og betydelig økonomisk vekst langt mindre. Samtidig blir både dette paradokset og den høye ledigheten lettere å forklare ved å bruke Tuvengs tall, som indikerer at ledigheten bare var en fjerdedel av det fagforeningsstatistikken viser.27
Iløpet av de siste årene har stadig flere norske historikere blitt kritisk til Statistisk sentralbyrås offisielle ledighetsstatistikk for mellomkrigstiden. Ien av de mest leste nyere vitenskapelige fremstillinger av norsk historie, Grunntrekk i norsk historie. Fra vikingtid til våre dager (utgitt 1991), anvender Edgar Hovland Tuvengs estimater av ledigheten i sin beskrivelse av "Den store depresjonen" i 1930-årene. Han viser i tillegg konsekvent
24 NOS, Statistiske meddelelser 1931,Det Statistiske Centralbyrå, Oslo 1931, sidene 19-30, spesielt tabell l, s. 24-25 og Statens Inspektorat for Arbeidsformidling og Arbeidsledighetsforsikring,
Årsbereming 1930 og 1931,Oslo 1932, tabell IlIa, s. 18-19.
Disse tallene er bearbeidet av Morten Tuveng: Tuveng, Morten, op.cit., bilagstabell 3, s. 91.
25 Tuveng, Morten, op.cit, s. 84.
26 Ibid, s. 84-88.
27 Stoltz, Gerhard, "Økonomisk utsyn 1900-1950", Samfunnsøkonomiske studier. nr.3, Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1955, s. 63-69 og 157-160.
Kapille/2, _
til at de konvensjonelle ledighetstallene utelukkende viser ledigheten blant.
fagforeningsmedlemmer. I følge Hovland ligger nytteverdien i fagforeningstallene blant annet i at de månedlige og årlige svingningene avspeiler konjunkturene i perioden.P
Truls Frogner er en av de som har størst tiltro til Tuvengs estimater. Isin bok, Myter om full sysselsetting, gir han en inngående drøftelse og analyse av norsk sysselsettingspolitikk. Han drøfter blant annet sysselsettingssituasjonen og arbeidsledighetsproblemet i mellomkrigsårene.29 Iden forbindelse anvender Frogner konsekvent Tuvengs estimater som mål for arbeidsledigheten. Selv om han ikke foretar noen vurdering av realismen i tallene gjør han likevel oppmerksom på at de ikke er observasjoner, men beregninger utført i ettertid.
Ien analyse av hvordan arbeidsledighet påvirker politisk partivalg har også Tor Bjerklund tatt i bruk Tuvengs estirnater.t" Bjerklund peker blant annet på at det absolutte antall arbeidsledige var like høyt mot slutten av 1980-årene som i 1930-årene.
Når det gjelder alternative beregninger av arbeidsledigheten i Norge i mellomkrigstiden, er det ved siden av Morten Tuveng, bare Angus Maddison som har utført et større arbeid på aggregert nivå.U Maddison mener også at de tradisjonelle norske arbeidsledighetstallene for mellomkrigstiden er for høye. Han beregner derfor alternative oppgaver. Angus Maddisons beregninger av arbeidsledigheten i Norge i mellomkrigstiden bygger imidlertid på en helt annen metode enn Morten Tuvengs.
Maddison har hentet inn tall for beregnet arbeidsstyrke og beregnet sysselsetting, og funnet arbeidsledigheten ved å trekke sysselsetting fra arbeidsstyrke. Imidlertid byr dette på en hel del problemer. Tallseriene for beregnet arbeidsstyrke er ekstrahert fra
Maddison har hentet inn tall for beregnet arbeidsstyrke og beregnet sysselsetting, og funnet arbeidsledigheten ved å trekke sysselsetting fra arbeidsstyrke. Imidlertid byr dette på en hel del problemer. Tallseriene for beregnet arbeidsstyrke er ekstrahert fra