ARBEIDSLEDIGHET I ULIKE NÆRINGER
8.2. ARBEIDSLEDIGHETEN I ULIKE NÆRINGER
VED FOLKETELLINGEN AV 1. DESEMBER 1930
Folketellingen fra 1930 utgjør, som nevnt tidligere, det mest realistiske enkeltmålet for arbeidsledigheten i mellomkrigstiden.' Tellingen gir til dels detaljerte oppgaver over ledigheten i ulike sektorer og bransjer i arbeidsmarkedet. På grunnlag av disse oppgavene er det mulig å finne arbeidsløsheten i prosent av arbeidsstyrken i ulike næringer 1.
desember 1930.
8.2.1. Arbeidsledigheten i 10 hovednæringer
Folketellingen fra 1930 gir troverdige oppgaver over hvor mange som var arbeidsledige i 10 forskjellige hovednæringer. Disse hovednæringene tilsvarer de hovednæringene Statistisk sentralbyrå opererte med i sin arbeidsmarkedsstatistikk fra folketellingene både i 1910, 1920 og 1930.2 Siden Statistisk sentralbyrå har detaljerte oppgaver både over antall arbeidsledige og yrkesbefolkning i de samme næringer, er det en enkel sak å finne arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrke. Jeg har utført de nødvendige beregninger, og resultatet er gjengitt i tabell 8.1. nedenfor.I Her er det å bemerke at ledighetstallene for primærnæringene, især fiskeri, ikke er av samme kvalitet som for de øvrige næringer.
Det var ikke selvsagt før Andre verdenskrig at arbeidsledighet burde måles i prosent av arbeidsstyrken. Derfor presenterte ikke Statistisk sentralbyrå ledigheten ved folketellingen i 1930 på samme måte som dagens arbeidsledighetsstatistikk. Istedet regnet byrået ledigheten i prosent av personer utsatt for arbeidsledighet+ Det vil si at antall arbeidsledige i hver næring ble sett i forhold til hvor mange arbeidstakere som hadde arbeid aven slik karakter at det, i følge byrået, muliggjorde arbeidsledighet.
Byråets oppgaver over ledigheten i 10 hovednæringer i prosent av personer som kunne være utsatt for arbeidsledighet, er også vist i tabell 8.1 nedenfor.
1 Se kapittel4, 6 og 7 i denne avhandlingen. Se dessuten Grytten, Ola Honningdal, "Arbeidsledighetens omfang i mellomkrigstiden", Historisk tidsskrift, nr. 3,1992, s. 258-265 og Grytten, Ola Honningdal, Nytt syn på arbeidsledigheten i mellomkrigstiden. En makroøkonomisk analyse av arbeidsløshetens omfang og årsaker 1919-1939, Høyere avdelingsoppgave, Institutt for økonomisk historie, NHH, Bergen
1992, s. 17-18, s. 25-29 og s. 43-45.
2 NOS V. 211, F olketællingen l. desember 1910, IV. hefte, Det Statistiske Central byrå, Kristiania 1913, NOS VII. 103,Folketellingen i Norge l. desember 1920, IX. hefte, Det Statistiske Centralbyrå, Kristiania 1923, NOS IX. 61, F olketellingen i Norge 1.desember 1930, VIII. hefte, Det Statistiske Centralbyrå, Oslo 1935. Se spesielt NOS IX. 61, op.cit., tabell, s. 14*-15*
3 Beregningene er foretatt på grunnlag av NOS IX. 61, op.cit., tabell, s. 14*-15* og NOS, Statistiske meddelelser 1933, Det Statistiske Centralbyrå, Oslo 1934, tabell l, s. 100-104.
4 NOS, Statistiske meddelelser 1933, tabell l, s. 100-104.
Tabellen inneholder også data om arbeidsledigheten målt iprosent av arbeidstakere utsatt for
arbeidsledighet i en rekke bransjer innen de 10 hovednæringene som Statistisk sentralbyrå opererte med i mellomkrigsperioden.
_-,- Arbeidsledighet iulike næringer
Tabell 8.1.
Arbeidsledighet i hovednæringer 1.desember 1930, i prosent av personer utsatt for arbeidsledighet og i prosent av arbeidsstyrken.
1- 2.
I prosent av personer utsatt for ledighet I prosent av den totale arbeidsstyrke
Menn Kvinner I alt Menn- Kvinner I alt
Jordbruk 9,2 1,1 8,0 4,7 0,2 3,2
Hagebruk 18,8 17,4 18,7 8,3 6,0 8,0
Skogbruk 39,9 39;9 38,5 0,0 38,4
Fiske og fangst 14,3 2,9 14,2 1,8 1,0 1,8
Industri og håndverk 17,8 8,0 15,9 16,7 7,4 14,9
Forretningsvirksomhet 11,3 5,7 8,7 7,4 4,5 6,2
Transport 15,2 1,9 14,4 14,7 1,7 13,9
Immateriell virksomhet 3,4 3,4 3,4 3,1 3,0 3,1
Tjenere 9,4 1,5 1,6 17,0 2,1 2,1
Annet husarbeide 5,5 5,5 17,2 5,1 5,3
Uspesifisert 9,0 0,5 4,3 100,0 100,0 100,0
Arbeidsledighet i alt 14,6 2,7 9,5 11,4 3,6 9,0
Kilder, Felt l: Ekstrahert fra NOS, Statistiske meddelelser 1933, tabell l, s. 100-105.
Felt 2: Egne beregninger på grunnlag av NOS IX. 61, Folketellingen iNorge 1. desember 1930, VIII.
hefte, s. 14*-15* og NOS, Statistiske meddelelser 1933, tabell l, s. 100-105.
Tabell 8.1 gir viktig informasjon på flere områder. For det første var det til dels meget store forskjeller mellom arbeidsledighet målt i prosent av personer som kunne være utsatt for arbeidsledighet og arbeidsledighet målt i prosent av arbeidsstyrken. Forskjellene var desidert størst i primærnæringene. Ledigheten i fiskerinæringen var 14,2 prosent i følge Statistisk sentralbyrås oppgaver over ledigheten i prosent av personer utsatt for arbeidsledighet, mot 1,8 prosent i følge estimatene av ledigheten i prosent av arbeidsstyrken. Med andre ord var ledigheten i fiskeriene i følge Statistisk sentralbyrås beregningsmetode nesten 8 ganger høyere enn hva mine estimater, basert på byråets statistikk, viser. Tilsvarende faktor var 2,5 for jordbruk og 2,3 for hagebruk. I industri, i håndverk og i de fleste tjenesteytende næringene var forskjellene nærmest marginale.
For det andre viser tabell 8.1 bemerkelsesverdig store variasjoner i ledigheten mellom næringene. Arbeidsledigheten var desidert størst i skogbruksnæringen, der nesten 4 av 10 var uten arbeid i desember 1930. En årsak var at næringen var svært sesongbetont, med lite å gjøre i vintermånedene. En annen årsak var at norsk skogbruksnæring ikke var konkurransedyktig i forhold til produktivt finsk og svensk skogbruk. Dessuten var etterspørselen etter tømmer og trevirke liten i begynnelsen av
KapitteISc_ _
1930-årene, både på det norske og det internasjonale marked.f Nest høyest var ledigheten.
i industri og transport, med en ledighet på henholdsvis 14,9 og 13,9 prosent. Industri og transport var den gang som nå to konjunkturømfintlige næringer. I transportsektoren var ledigheten spesielt høy blant sjømenn, på grunn av sterkt redusert internasjonal handel og høye opplagstall i handelsflåten. Arbeidsledigheten var moderat innen hagebruk, handel-og forretningsdrift og husarbeid, mens det nesten ikke fantes noen ledighet i jordbruk, immateriell virksomhet og blant tjenere. Ledigheten i jordbruket var utrolig nok 12 ganger lavere enn ledigheten i skogbruket. Her bør vi imidlertid presisere at skogsarbeidere og jorbruksarbeidere ofte var de samme personene. Inndelingen mellom arbeidsløse skogbruksarbeidere og arbeidsløse jordbruksarbeidere kan derfor virke noe kunstig."
Samlet ledighet i de to yrkesgruppene var 5,8 prosent.
For det tredje viser tabell 8.1 at det var meget store forskjeller mellom arbeidsledigheten blant kvinner og menn i de fleste næringer. Ulikhetene var spesielt store i primærnæringene, hvor problemene med kvinnelig undersysselsetting og skjult ledighet var størst. Forskjellen var mindre i industri og håndverk, et resultat som samsvarer godt med utenlandske undersøkelser." Ledigheten var svært liten i de typiske kvinneyrkene, her representert ved tjenere og husarbeid. Når vi ser isolert på den mannlige og den kvinnelige ledigheten i disse gruppene, oppdager vi et interessant poeng. Ledigheten blant menn i typiske kvinneyrker var faktisk høyere enn i de fleste andre næringer, mens ledigheten blant kvinnelige tjenere og hus arbeidere ikke var spesielt lav i forhold til annen kvinnelig ledighet. Samlet ledighet var imidlertid liten i disse næringene, som nesten utelukkende sysselsatte kvinner.
8.2.2. Arbeidsledigheten i sektorer og bransjer
Folketellingen fra desember 1930 gir også relativt detaljerte oppgaver over hvor mange som var uten arbeid i en rekke bransjer.f Imidlertid er det vanskelig å måle disse ledighetstallene i prosent av arbeidsstyrken i de respektive bransjene. Årsaken er manglende korrespondanse mellom statistikken som viser antall arbeidsledige fordelt ener
S NOS XII. 245, Historisk statistikk 1968, Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1969, tabell 153, s. 260-261 og NOS XII. 163, Nasjonalregnskap 1865-1960, Statistisk Sentralbyrå, Oslo 1968, tabell 2, s. 68-69, tabell
15, s. 138-139 og tabell 30, s. 244-245.
6 NOS, Statistiske meddelelser 1933,s. 91
7 Thomas, Mark, "Labour Market Structure and the Nature of Unemployment in Interwar Britain", Eichengreen, Barry &Hatton, Timothy J.(red),Interwar Unemployment in International Perspective, Kluwer Academic Publishers, Dordrecht/Boston/l.ondon 1988, s. 115-126, Salais, Robert, "Why was Unemployment so Low in France During the 1930s?", Eichengreen, Barry &Hatton, Timothy J.(red), op.cit., s. 247-288. Se spesielt s. 252-255 og Goossens, Martine, Peeters, Stefaan & Pepermans, Guida,
"Interwar Unemployment in Belgium", Eichengreen, Barry & Hatton, Timothy J.(red), op.cit., s. 289-324. Se spesielt s. 316-317.
8 NOS, Statistiske meddelelser 1933,tabell l, s. 100-104.
_...,.- Arbeidsledighet iulike næringer
næringer og statistikken som viser arbeidsstyrken fordelt etter næringer. Den manglende . korrespondansen gjelder særlig for sekundærsektoren. Tellingen gir relativt gode oversikter over antall arbeidstakere innen hver enkelt bransje i sekundærsektoren, men ledighetsstatistikken er unyansert og dårlig tilpasset ervervsstatistikken. I statistikken over arbeidsledige er nemlig håndverkere skilt ut i en egen gruppe, uten at Statistisk sentralbyrå gir opplysninger om hvilke bransjer de tilhørte.?
Det virker rimelig å anta at ledigheten blant håndverkerne stort sett fulgte det samme ledighetsmønster som hos industriarbeidere. Forholdet kan illustreres ved et eksempel: hvis den prosentvise ledigheten blant industriarbeiderne i bransje A var dobbelt så høy som ledigheten i bransje B, forutsetter jeg at ledigheten blant håndverkere i bransje A var dobbelt så høy som ledigheten blant håndverkere i bransje B.
Ved å bearbeide folketellingens data har vi nå et grunnlag for å beregne arbeidsledigheten i 4 bransjer i primærsektoren, 11 bransjer isekundærsektoren og 7 bransjer i tertiærsektoren. Jeg har beregnet ledigheten i de til sammen 3 sektorene og 22 bransjene i prosent av deres respektive arbeidsstyrke. Tabell 8.2 avslører meget store forskjeller i ledigheten både mellom de tre sektorene og innad i sektorene.
Arbeidsledigheten var desidert høyest i sekundærsektoren. Her var ledigheten hele 14,9 prosent. Selv om det var meget høyt, ligger resultatene langt under tallene fra den offisielle fagforeningsstatistikken, som inovember og desember måned det samme år viste en ledighet på henholdsvis 21,4 og 25,5 prosent.!? Det indikerer at fagforeningsstatistikken fra mellomkrigstiden ikke gir et representativ bilde av arbeidsledigheten i industrien. l l Den samlede arbeidsledigheten i tertiærnæringene var, med sine 7,0 prosent, under halvparten av ledigheten i sekundærnæringene. En ledighet på 5,3 prosent i primærnæringene utgjorde til sammenligning bare drøyt en tredjedel av ledigheten i sekundærnæringene.
9 Bransjemessige/næringsmessige oppgaver over antall arbeidsløse finner vi i NOS, Statistiske meddelelser 1933, tabell l, s. 100-104.
Arbeidsledighet og arbeidsstyrke i de 10 ovennevnte hovednæringene finner vi i NOS, IX. 61, op.cit., tabell, s. 14*-15*, NOS IX. 61, op.cit, tabell, s. 105* og NOS IX. 61, op.cit, tabell l, s. 2-118.
10 NOS, Statistisk årbok for Kongeriket Norge 1931, Det Statistiske Centralbyrå, Oslo 1931, tabell 151, s.147.
11 Se for eksempel Katzenstein, Peter J.,Small States in World Markets. Industrial Policy in Europe, Cornell University Press, Ithaca/London 1985, s. 139, Eichengreen, Barry og Hatton, Timothy, "Interwar Unemployent in International Perspective: An Overview", Eichengreen, Barry & Hatton, Timothy J.
(red.), op.cit., s. 5-8. Spesielt s. 8 og tabell 1.1., s. 6-7, Hildebrand, Karl-Gustav, "Economic Policy in Scandinavia during the Inter-war Period", Scandinavian Economic History Review, nr. 23,1975, s. 105;
Zimmermann, Ekkart, "The World Economic Crises of the Thirties in Six European Countries: Causes of Political Instability and Reactions to Crises: A First Report", Paper preparedfor delivery at the European Consortiumfor Political Research Joint Session of Workshops, University of Salzburg, Salzburg 1984 og Hansen, Erik, "Depression Decade Crises: Social Democracy and Planisme in Belgium and the Netherlands, 1929-1939", Journal of Contemporary History, nr. 16, 1981, s. 301-302.
KapiJteI8~ --:-_
Tabell 8.2.
Arbeidsledighet vedfolketellingen av
1.
desember 1930, etter næring.1. 2. 3.
Arbeidsledige Arbeidsstyrke Arbeidsledighet i prosent
Primærnæringer:
Jordbruk 12.360 392.003 3,2
Hagebruk 420 5.226 8,0
Skogbruk 12.382 32.285 38,4
Sum landbruk 25.162 429.514 5,9
Fiskeri, inkl. fangst 1.394 76.042 1,8
Sum, primærnæringer 26.556 505.556 5,3
Sekundærnæringer:
Jord, stein og sement 2.545 12.806 19,9
Metall og maskin 7.649 50.438 15,2
Trevare 5.848 34.518 16,9
Anlegg og byggevirksomhet 13.053 54.117 24,1
Papir 2.394 19.838 12,1
Grafisk 729 7.026 10,4
Tekstil og bekledning 5.580 66.351 8,4
Kjemisk og metallurgisk 1.577 13.291 11,9
Nærings- og nytelsesmiddel 3.797 31.876 11,9
Bergverk 1.103 7.257 15,2
Andre 1.975 13.719 14,4
Sum, sekundærnæringer 46.250 311.237 14,9
Tertiærnæringer:
Immaterielt erverv 2.024 66.247 3,1
Handel- og forretningsdrift 7.848 126.589 6,2
Hotell, kafe og restaurasjon 1.164 19.460 6,0
Tjenere 1.620 73.100 2,2
Vask og annet husarbeid 957 19.239 5,0
Tjenesteyting, ekskl. transport 13.613 304.635 4,5
Landtransport 6.853 62.293 11,0
Sjøfart 8.296 46.696 17,8
Sum, tertiærnæringer 28.762 413.624 7,0
Uspesifisert 9.556 9.556 100,0
I alt 111.124 1.239.973 9,0
Kilder, Ekstrahert på grunnlag av NOS, IX. 61,Folketellingen INorge 1.desember 1930,VIII. hefte, tabeller s. 14*-15*, s. 105* og s. 2-118 og NOS, Statistiske meddelelser 1933, tabell l, s. 100-105.
_...,- Arbeidsledighet iulike næringer
Selv om variasjonene i ledigheten mellom sektorene var betydelig, var faktisk.
variasjonene innen sektorene enda større. Ledigheten i skogbruket var, som nevnt ovenfor, hele 12 ganger høyere enn ledigheten i jordbruket; 38,4 prosent i skogbruk mot 3,2 prosent i jordbruk. I tjenesteytende sektor var ledigheten innen sjøfart hele 17,8 prosent, mot 2,2 prosent blant tjenere og 3,1 prosent i immaterielt erverv.t? Når vi ser bort i fra transportnæringene, var faktisk ledigheten i de tjenesteytende næringene ikke mer enn 4,5 prosent i desember 1930. Det vil si at ledigheten innen tjenesteyting bare var 0,8 prosentpoeng lavere enn samlet ledighet i primærnæringene. Bransjemessige forskjeller i ledighetens nivå innen en og samme sektor var minst i sekundærnæringene.
Likevel må forskjellene også i denne sektoren betegnes som betydelige. Bygg og anlegg var hardest rammet, med en ledighetsprosent på 24,1. Til sammenligning var 8,4 prosent uten arbeid i tekstil- og bekledningsindustrien.
Tabell 8.2, som rapporterer tverrsnittsdata for ledigheten i ulike næringer ved ett bestemt tidspunkt, viser at ledighetens nivå i de forskjellige næringene tydelig var korrelert med konjunkturømfintlighet. Den høye ledigheten i desember 1930 kan derfor for en stor grad skyldes konjunkturledighet.
8.3. BEREGNINGER AV ARBEIDSLEDIGHET