15.1 Innledning
Dette kapitlet handler om regler om samarbeid mellom skolen og foreldrene, ofte kalt skole-hjem-samarbeid.
Side 115 av 783
15.2 Dagens regler
Opplæringsloven § 1-1 slår fast at opplæringens formål skal oppfylles «i samarbeid og forståing med heimen». Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for samarbeid med foreldre i grunnskolen og videregående opplæring, jf. opplæringsloven § 13-3d. Det er gitt nærmere regler om foreldresamarbeid i forskrift til opplæringsloven kapittel 20.
Formålet med foreldresamarbeidet er å «bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling», jf. forskrift til opplæringsloven § 20-1. Skolen skal holde kontakten med foreldrene, avholde foreldremøter, invitere til samtale med kontaktlærer og for øvrig sørge for
informasjon og varsling om forhold som gjelder eleven, jf. forskriften§§ 20-3 og 20-4. Det er også regler om varsling av foreldrene dersom eleven står i fare for å ikke få vurdering med karakter, jf. forskriften § 3-8.
Samarbeidet mellom hjemmet og skolen er også omhandlet i den overordnede delen av læreplanverket kapittel 3.3. Her er det blant annet fastsatt at god kommunikasjon mellom hjem og skole bidrar positivt til skolens arbeid med læringsmiljøet og til elevenes
oppvekstmiljø.
15.3 Opplæringslovutvalgets forslag
Opplæringslovutvalget foreslår å videreføre reglene om samarbeidet mellom skolen og foreldrene om opplæringen til eleven.
For utvalgets vurderinger og begrunnelse for forslaget, se NOU 2019:23, kapittel 21.
15.4 Andre utredninger, meldinger til Stortinget m.m.
Skolens samarbeid med foreldrene er omtalt i Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Regjeringen går ut fra at alle skoler legger til rette for et godt foreldresamarbeid, og at de møter alle foreldre med respekt for og anerkjennelse av hva de kan bidra med. Et godt foreldresamarbeid
innebærer at den enkelte skolen sørger for at foreldrene får medvirke i spørsmål som angår deres barn. Det er skolens ansvar å organisere samarbeidet på en slik måte at alle foreldre kan delta og bidra, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger. Dersom
samarbeidet blir utfordrende, er det skolens ansvar å ha gode strategier for å løse dette.
Flere forskningsrapporter viser at et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen.
15.5 Departementets forslag Departementet foreslår
å videreføre at skolen skal samarbeide med foreldrene om opplæringen til eleven, se forslaget til § 10-3 første avsnitt
at departementet kan gi forskrift om samarbeidet mellom skolen og foreldrene, se forslaget til § 10-3 andre avsnitt
Side 116 av 783
15.6 Departementets vurdering
15.6.1 Fortsatt regulering av skolens samarbeid med foreldrene
Departementet mener at et godt samarbeid mellom skolen og foreldrene om opplæringen til den enkelte eleven er verdifullt og nødvendig for å skape et godt grunnlag for læring og danning. Alle som har uttalt seg om opplæringslovutvalgets forslag, støtter at
opplæringsloven fortsatt skal ha regler som forplikter skolen til å samarbeide med foreldrene. Departementet foreslår at samarbeidet om den enkelte eleven reguleres i en egen bestemmelse og i det samme kapitlet som elevenes beste, elevenes medvirkning og skoledemokrati.
Forslaget innebærer at skolen fortsatt skal ha en lovpålagt plikt til å samarbeide med foreldrene fram til elevene er myndige. På opplæringsfeltet kan elevene på en del områder bestemme selv fra de er 15 år. På disse områdene vil reglene om foreldresamarbeid bare gjelde for elever under 15 år. Plikten skal gjelde både for grunnskoler og videregående skoler, men ikke når ungdom har læretid i bedrift.
Skolens plikt til å samarbeide med foreldrene faller bort når eleven blir myndig. Skolen bør likevel legge til rette for samarbeid med foreldrene også når eleven har fylt 18 år, hvis eleven ønsker det.
Det følger av dagens lov at det er kommunen og fylkeskommunen som skal sørge for foreldresamarbeidet, jf. opplæringsloven § 13-3d. Ettersom oppgaven naturlig
gjennomføres på skolenivå, foreslår departementet at ordlyden av språklige grunner endres til «skolen». Kommunen og fylkeskommunen har uansett ansvaret for at plikten oppfylles.
Departementet er enig med utvalget i at lovreguleringen av samarbeidet mellom skolen og elevens foreldre bør være på et overordnet nivå, og at det i utgangspunktet bør være opp til partene å bli enige om hvordan samarbeidet skal foregå.
Det er skolen, som den profesjonelle parten, som har en plikt etter loven til å samarbeide, ikke foreldrene. Dersom samarbeidet skal fungere, er det likevel en forutsetning at
foreldrene deltar aktivt i samarbeidet. Skolen har et ansvar for å gi tilpasset informasjon til foreldrene om hva samarbeidet innebærer, og hva de forventer av foreldrene, slik at foreldrene forstår hvordan de kan samarbeide og bidra til beste for barnet sitt.
I samarbeidet med foreldrene må skolen ta ansvar for at elevens beste blir vurdert, og at eleven får mulighet til å medvirke og bli hørt, slik at elevens rettigheter og tillit til skolen blir ivaretatt. Skolen skal også ta hensyn til at elever har rett på privatliv, jf.
barnekonvensjonen artikkel 16. Skolen må derfor informere eleven om at de vil dele opplysninger de har fått fra eleven med foreldrene. Eleven skal få uttale seg om hvorvidt opplysningene skal deles med foreldrene, hvilken informasjon foreldre skal få, og hvordan skolen bør gi denne informasjonen.
Side 117 av 783
15.6.2 Hva plikten til samarbeid innebærer
Departementet har merket seg at flere høringsinstanser mener at utvalgets forslag om foreldresamarbeid er for vagt og for lite forpliktende for skolen. Flere ønsker at loven skal være tydeligere når det gjelder hva skolen skal samarbeide med foreldrene om. Flere er også bekymret for at få nasjonale rammer for samarbeidet vil gi for store forskjeller i hvordan samarbeidet praktiseres, både mellom skoler og mellom kommuner og fylkeskommuner.
Til dette viser departementet til at forslaget i hovedsak er en videreføring av dagens plikt i opplæringsloven § 13-3d. At samarbeidet skal gjelde «opplæringa», skal forstås vidt.
Plikten innebærer at skolen skal samarbeide med foreldrene om både elevens faglige og sosiale utvikling. Dette følger i dag av forskrift til opplæringsloven § 20-1 om formålet med foreldresamarbeidet. Samarbeidet skal, som i dag, også omfatte andre sider av opplæringen enn den rent faglige og sosiale utviklingen, for eksempel samarbeid ved skolestart, elevens fravær, annen utvikling hos eleven og overganger mellom trinn og mellom skoler. Departementet vil understreke at et godt samarbeid mellom skolen og foreldrene er viktig i forbindelse med skolestart (både for barn som har gått i barnehage, og barn som ikke har gått i barnehage), i overgangen mellom barnetrinnet og
ungdomstrinnet og i overgangen til videregående opplæring.
Skolens plikt til å samarbeide med foreldrene må ses i sammenheng med plikten til å gi informasjon til foreldrene. Kommunen og fylkeskommunen, i praksis ofte skolen, skal gi både generell informasjon til elever og foreldre og spesifikk informasjon til enkeltelever og foreldre i forbindelse med konkrete saker. Informasjonsplikten skal sikre at elevene og foreldrene får den informasjonen de har bruk for, blant annet om opplæringen,
skolemiljøet og skolereglene og om rettighetene og pliktene elevene ellers har.
Barnelovens regler styrer foreldres rett til informasjon om sitt barn.
15.6.3 Bruk av tolk i samarbeidet
Det kan være behov for tolk ved kommunikasjon mellom skolen og elevens foreldre, og skolen må vurdere når det er nødvendig med tolk. Stortinget vedtok i juni 2021 lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven), jf. Prop. 156 L (2020–2021) Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven). Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Tolkeloven § 6 inneholder krav om at offentlige organer skal bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Innenfor grunnopplæringen kan hensynet til forsvarlig hjelp og tjeneste gjøre det nødvendig med tolk i konkrete saker, for eksempel i saker om fysisk og psykososialt skolemiljø og i saker om særskilt tilrettelegging og oppfølgningen av barn og unge gjennom utviklingssamtaler og liknende. Avhengig av temaene på foreldremøtene kan det være nødvendig å bruke tolk i særlige tilfeller også her. Dette må vurderes konkret opp mot hensynet til rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste. Det skal være en viss terskel for hvilken type saker der tolk er nødvendig. Det er ikke hensikten at kravet om tolk skal favne alminnelige og hverdagslige samtaler med foreldre om barnet deres eller skolens tilbud.
Side 118 av 783
15.6.4 Vurdere om det er behov for å regulere samarbeidet i forskrift
Utvalget foreslo at hjemmelen for departementet til å gi nærmere regler om samarbeidet i forskrift videreføres, men slik at departementet ikke lenger skal ha plikt til å gi forskrift.
Flere av dem som uttalte seg i høringen, ga tydelig uttrykk for behovet for nærmere regulering i forskrift, slik som i dag.
Departementet mener det er gode grunner til fortsatt å gi forskrift med utfyllende regler for skolens samarbeid med foreldrene for å sikre at enkelte regler er like, uavhengig av hvilken skole elevene går på. Departementet vil vurdere nærmere hvilke rammer og krav til samarbeidet det er behov for å regulere i forskrift, og ber om innspill fra
høringsinstansene til hvilke deler av samarbeidet det er særlig behov for nasjonale forskriftsregler om. Departementet vil også vurdere om det er behov for
veiledningsmateriell om godt foreldresamarbeid.