Dagens regler .1 Opplæringsloven .1 Opplæringsloven

Opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven åpner for at opplæring i og på samisk, opplæring i finsk og kvensk og morsmålsopplæring og tospråklig opplæring i fag kan gis som fjernundervisning når opplæringen ikke kan gis av egnede undervisningspersonale på skolen, se kapittel 25, 27 og 28. Opplæringsloven åpner også for at grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne kan gis som fjernundervisning, se kapittel 43.

Utover de tilfellene hvor fjernundervisning eksplisitt tillates, er ikke fjernundervisning regulert i opplæringsloven. Det er lagt til grunn at det er tillatt å bruke fjernundervisning i begrensede deler av opplæringen i fag i videregående opplæring, jf. svar nr. 219 og svar nr. 245 til Stortinget i Dokument nr. 15 (2017–2018). Det er også lagt til grunn at fjernundervisning gjennom roboter kan være et supplement for elever som på grunn av sykdom eller skade ikke kan være på skolen. Slik undervisning kan være et tillegg til andre måter å organisere opplæringen på, for eksempel besøk i hjemmet. Det er lagt til grunn at kommunene og fylkeskommunene ikke kan oppfylle elevenes rett til opplæring ved utelukkende å henvise eleven som er hjemme, til å bruke robot. En robot tar fysisk plassen til eleven i klasserommet og overfører bilder og lyd til eleven som er fraværende.

Eleven kan gjennom roboten kommunisere med resten av klassen og læreren i sanntid. Et eksempel på denne typen robot er norskutviklede AV1. Undervisning ved hjelp av en robot gjør at eleven kan følge med i opplæringen og kan bidra til at eleven føler sosial tilhørighet med klassen.

20.2.2 Personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR) Opplæring som gjennomføres ved at lærer og elev kommuniserer gjennom tekniske hjelpemidler, innebærer overføring av informasjon om den enkelte elev i form av lyd, bilde og tekst. Reglene om behandling av personopplysninger gjelder for denne typen behandling.

Regler om behandling av personopplysninger er fastsatt i personopplysningsloven.

Personopplysningsloven gjennomfører EUs personvernforordning (også omtalt som GDPR), og forordningen gjelder som lov med visse tilpasninger, jf.

personopplysningsloven § 1.

Personopplysninger kan bare behandles ved bruk av digital teknologi dersom det er et lovlig behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen artikkel 6. Ett

behandlingsgrunnlag kan være at behandlingen er nødvendig for å utøve offentlig myndighet eller oppfylle en rettslig forpliktelse. I begge tilfeller kreves et supplerende rettsgrunnlag. Dersom de rettslige forpliktelsene i opplæringsloven eller friskoleloven gjør det nødvendig å behandle personopplysninger, vil forpliktelsene i lovene være et

suppplerende rettsgrunnlag for behandling av personopplysninger.

Det er kommunene og fylkeskommunene som er ansvarlig for opplæringen, og som beslutter om det skal brukes digital teknologi. Det er også kommunene og

Side 150 av 783

fylkeskommunene som er behandlingsansvarlig, og som må sørge for at kravene i personopplysningsloven oppfylles. Kravene innebærer for det første at det må finnes et behandlingsgrunnlag. Dessuten må behandlingen være i samsvar med prinsippene for behandling av personopplysninger og øvrige krav i personopplysningsloven og personvernforordningen.

Departementet viser for øvrig til nærmere omtale at personvernregelverket i Prop. 145 L (2020–2021).

20.3 Opplæringslovutvalgets forslag

Opplæringslovutvalget foreslår at det skal være tillatt å gjennomføre opplæringen som fjernundervisning dersom læreren og eleven kan kommunisere effektivt med tekniske hjelpemidler, og at kommunene og fylkeskommunene dessuten må godtgjøre at det er gode grunner for å organisere opplæringen slik, og at opplæringen er trygg og pedagogisk forsvarlig.

20.4 Kunnskapsgrunnlaget

I kunnskapsoppsummeringen Upgrading Education with Technology: Insights from Experimental Research, Journal of Economic Literature (Escueta m. fl. 2020) som utelukkende baserer seg på empiriske studier med metoder som kan tilby troverdige årsaksslutninger, konkluderer forskerne at det er knapp kunnskap om effekten av fjernundervisning for barn og unge.

Samtidig peker flere nasjonale og internasjonale undersøkelser og forskningsprosjekter på at digital utdanningsteknologi kan skape gode betingelser for læring, hvis kvaliteten på læremidlene er høy og teknologien blir brukt rett.

I kunnskapsoppsummeringen Remote Learning: Rapid Evidence Assessment fra Education Endowment Foundation (Ellis-Thomson m. fl. 2020) har forskerne sett på 60 systematiske kunnskapsoversikter og meta-analyser om temaet fjernundervisning. Forskerne finner at kvaliteten på opplæringen er viktigere enn hvordan opplæringen gis, at å sikre tilgang til teknologien er avgjørende, og da særlig for utsatte elever, å legge til rette for at elevene kan samhandle, men også å støtte elever til å jobbe selvstendig kan øke læringsutbyttet, samt at ulike former for gjennomføring av fjernundervisning passer ulike oppgaver og ulike elever.

Opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven åpner i dag for at opplæring i samisk for samiske grunnskoleelever utenfor samiske distrikt og samer i videregående opplæring kan gis som fjernundervisning når opplæringen ikke kan gis av egnede undervisningspersonale på skolen. På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har Utdanningsdirektoratet nylig vurdert tiltak for bedre fjernundervisningstilbud i samisk og kunnskap om læringsutbyttet til elever som har opplæring i og på samisk. Rapporten, OPPDRAG 2020-025: Tiltak for bedre fjernundervisningstilbud i samisk og kunnskap om læringsutbyttet til elever som har opplæring i og på samisk, forelå i 2021 og viser at 207 elever i grunnskolen og 75 elever i

Side 151 av 783

videregående opplæring fikk opplæring i samisk som fjernundervisning skoleåret 2019–

2020.

I rapporten pekes det på at digital fjernundervisning i mange tilfeller kan være et godt alternativ til stedlig undervisning. Dette betinger imidlertid at elevene og lærerne har tilgang på gode teknologiske løsninger. Blant annet pekes det på at

fjernundervisningsløsningen må være tilgjengelig og enkel å logge seg på, at den må være brukerorientert, og at elevens og lærerens data og personvern må være ivaretatt. I tillegg pekes det på at det bør arbeides for å utvikle nye samarbeidsformer som skaper

klassemiljø og erfaringsdeling mellom lærere. Samtidig viser rapporten at

statsforvalternes erfaringer er at motivasjonen for å lære samisk øker hos elevene når de møter andre elever på språksamling.

Prosjektet Fleksibel opplæring drives av Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO). Fleksibel opplæring startet som en pilot, men er gått over til ordinær drift fra høsten 2020. Tilbudet innebærer nettbasert tospråklig fagopplæring i matematikk og naturfag på 8. og 9. trinn. Tilbudet gis som et supplement eller i kombinasjon med ordinær opplæring på nærskolen. Man har også åpnet for at deltagere i grunnskole for voksne og kombinasjonsklasser kan delta. De nettbaserte tjenestene består av tospråklige

læringsressurser på nett og tospråklige nettlærere som underviser i sanntid på språkene arabisk, somali og tigrinja. Utprøvingen startet i januar 2017. Skoleåret 2019–2020 var det ca. 300 elever som deltok i piloten. Fleksibel opplæring bruker Utdanningsdirektoratets plattform digilær.no, der også Den virtuelle matematikkskolen (DVM) ligger.

I 2019 evaluerte Rambøll Fleksibel opplæring på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Rambølls rapport Evaluering av Fleksibel Opplæring som pilot viser at Fleksibel opplæring er et godt tilbud for skoler i områder hvor det er utfordrende å rekruttere tospråklige faglærere. Rambøll mener også at prosjektet tilbyr tilpasset undervisning til målgrupper med svært ulike behov. Læringsutbyttet synes å variere med hvor godt

Fleksibel opplæring er implementert og organisert på de enkelte skolene; der dette brukes systematisk, følges opp av stedlig lærer og ses i sammenheng med

klasseromsundervisning, opplever både eleven selv og den stedlige læreren at løsningen bidrar til bedre læring. Skoleledere opplever Fleksibel opplæring som framtidsrettet og gjennomførbar. Samtidig viser evalueringen at både stedlige lærere og elever foretrekker fysisk tilstedeværende tospråklige lærere, dersom det er mulig. Samtaler med elevene viser likevel at det å få undervisning fra en person som snakker et språk eleven forstår godt, også via fjernundervisning, bidrar til økt trygghet og kan være betydningsfullt for elevens læringsmiljø.

Skolens fysiske rammer, som teknisk utstyr og tilgang på rom, påvirker organisering og implementering av Fleksibel opplæring. De fleste skoler har utstyr, men det er variasjon på tilgang til ekstra rom. God forankring hos både skoleledelse og de stedlige lærerne, samt godt samarbeid mellom de stedlige lærerne og nettlærerne, gir best resultat. Det ble gitt midler i RNB 2020 til å videreutvikle tilbudet, med blant annet begynneropplæring i engelsk.

Side 152 av 783

Den virtuelle matematikkskolen (DVM) ble første gang iverksatt i 2013. DVM er en nettbasert matematikkskole for elever på ungdomstrinnet og retter seg mot elever med behov for mer støtte i matematikk og elever med behov for større utfordringer i

matematikk. Elever i den sistnevnte gruppa blir tilknyttet et virtuelt klasserom der det er elever fra ulike skoler på samme nivå. Piloteringen av DVM varte ut skoleåret 2018–2019, og hele eller deler av tilbudet er blitt evaluert flere ganger. Etter hver evaluering har det blitt gitt anbefalinger for hvordan de ulike tilbudene kunne forbedres ved videreføring av DVM. Disse anbefalingene sammen med oppdragsgivers erfaringer har bidratt til at tilbudet har endret noe form og innhold siden den første piloteringen.

Fra skoleåret 2019–2020 ble deler av DVM overført til en ny permanent plattform, digilær.no, og de resterende tilbudene lagt ned. Det som er videreført, er forsering av teoretisk matematikk 1T og tospråklig fagopplæring. I evalueringen Den virtuelle

matematikkskolen skoleåret 2016–2017: Evaluering av tilbudene DVM-U, DVM-Pluss og DVM-1T (Sjaastad m.fl. 2017) bruker NIFU bl.a. forskning fra Kosko, Sobolewski-McMahon og Amirruzzaman (2014) der forskerne peker på at særlig tre faktorer får betydning for læringsutbyttet i nettbasert undervisning for barn og unge. For det første framhever de betydningen av elevenes medvirkning i læringsprogresjonen. For det andre påpeker forskerne at det er viktig å gi elevene matematikkrelatert støtte og

tilbakemeldinger. Det tredje punktet handler om sosial interaksjon med andre elever.

Designet av det nettbaserte tilbudet har betydning for hvordan tilbudet ivaretar disse tre forholdene. NIFU fant at få elever i DVM samhandlet aktivt med andre elever, og først når gruppene blir små målt i antall elever, oppstår det noe interaksjon elever imellom.

Samtidig fant evalueringen at særlig elever som strever i fagene, trenger tett oppfølging fra lærer for å kunne følge slike sanntidsøkter over nett.

Koronapandemien har aktualisert fjernundervisning for hele elevgruppa over hele verden.

Noen undersøkelser og forskningsprosjekter har allerede blitt publisert og gir et inntrykk av hvilke faktorer som er viktige for å få et godt utbytte av slik opplæring. Samtidig er det viktig å ha med seg at fjernundervisningen som har skjedd akutt under koronapandemien, der elever deltar i opplæringen hjemmefra og med begrenset kontakt med medelever og lærere, ikke direkte kan relateres til fjernundervisning som skjer under mer normale forhold i skolen.

Selv om digitale læringsplattformer og digitale læremidler var kjent for de fleste lærere og elever fra før, førte nedstengingen mer eller mindre til en heldigitalisert skolehverdag.

Med bakgrunn i en egen korona-relatert spørring til Skole-Norge våren 2020 leverte NIFU rapport 2020:13 Spørsmål til Skole-Norge: Analyser og resultater fra

Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoleledere, skoleeiere og lærere under korona-utbruddet 2020 (Federici og Vika 2020). Ifølge rapporten oppgir henholdsvis 50 prosent av lærerne i grunnskolen og 44 prosent av lærerne i videregående skole som besvarte undersøkelsen, at de klarer å legge til rette for at elevene har kontakt med

hverandre gjennom felles digitale aktiviteter som gruppeoppgaver eller liknende. Samtidig oppga 52 prosent at de bare delvis klarte å sørge for at elevene hadde faglig progresjon, og 45 prosent klarte bare delvis å differensiere undervisningen. Lærerne i grunnskolen og

Side 153 av 783

videregående skole rapporterer også at det har vært utfordrende å følge opp sårbare elever i tiden med stengte skoler.

NOVA-undersøkelsen Oslo-ungdom i koronatiden. En studie av ungdom under covid-19-pandemien (Bakken m.fl. 2020), blant elever på ungdomstrinnet og i videregående skole i Oslo, viser at halvparten av elevene var godt fornøyd med hvordan undervisningen i

nedstengingsperioden fungerte, mens en fjerdedel var misfornøyd. 14 prosent mente de lærte mer enn før, mens 61 prosent mente de lærte mindre. Hele 25 prosent mente at de lærte mye mindre enn normalt.

Koronapandemien har samtidig ført til at mange elever, lærere og skoleledere har fått økt erfaring og kompetanse innen fjernundervisning, og at den digitale infrastrukturen i stor grad har vært eller kommet på plass i løpet av perioden. En undersøkelse fra Universitetet i Oslo fra august 2020 har sett på den digitale dekningen i Norges 100 største kommuner.

Undersøkelsen viser at omtrent halvparten av elevene bor i kommuner med full én-til-én-dekning av digitale enheter. Rapporten Gode eksempler på praksis: Undervisning i en-til-en-klasserommet (Gilje m.fl. 2020) viser at omtrent 2 av 3 av landets elever i grunnskolen vil ha hver sin digitale enhet innen skoleåret 2020–2021. Casene fra samme undersøkelse viste at det finnes stor variasjon i organiseringen av undervisningen i

én-til-én-klasserommene, og at lærerne planlegger hensiktsmessige timer ut ifra sin kontekst.

Undersøkelsen viser samtidig at det er store forskjeller mellom kommuner, både med tanke på valg av teknologi og ikke minst i hvilken grad teknologien er implementert.

I spørringen til Skole-Norge våren 2020 oppgir over 90 prosent av lærerne at de har fått litt bedre eller mye bedre digital kompetanse siden nedstengningen 12. mars 2020. 97 prosent av skolelederne svarer at de har eller delvis har den nødvendige digitale

infrastrukturen for å kunne gi digital hjemmeopplæring. 99 prosent av skolelederne oppgir å ha tilgang til programmer for videobasert kommunikasjon, mens totalt 75 prosent av skolelederne og -eierne oppgir at infrastrukturen er av god nok kvalitet. Digitalisering i skolen var også et tema i en egen lærerspørring som ble gjennomført høsten 2020. I NIFUs rapport 2021:2 Spørsmål til Skole-Norge: Analyser og resultater fra

Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere høsten 2020 (Vika m.

fl. 2021) oppsummeres funnene fra spørringen, som blant annet viser at omtrent halvparten av lærerne oppgir at de bruker digitale plattformer mer enn før, noe som sannsynligvis har sammenheng med koronasituasjonen.

20.5 Departementets forslag Departementet foreslår

 at det skal være tillatt å gjennomføre deler av opplæringen som fjernundervisning dersom kommunene og fylkeskommunene kan godtgjøre at det er gode grunner for det, og at opplæringen vil være trygg og pedagogisk forsvarlig, se forslaget til § 14-4

 at fjernundervisning skal gjennomføres slik at elevene og læreren kan kommunisere effektivt med tekniske hjelpemiddel, se forslaget til § 14-5

 at elever som hovedregel skal få fjernundervisning på skolen med enkelte unntak, se forslaget til § 14-4

Side 154 av 783

20.6 Departementets vurderinger