Intensiv opplæring for elever i videregående opplæring

Regelen om tilpasset opplæring (opplæringsloven § 1-3) gjelder i hele grunnskolen og den videregående opplæringen, men i den videregående opplæringen er det i dag ingen plikt for fylkeskommunene til å tilby intensiv opplæring og heller ingen lærernorm.

Departementet foreslår en ny plikt om tidlig innsats i den videregående opplæringen som er formulert som en plikt for fylkeskommunen til å tilby intensiv opplæring for å bidra til at elever i videregående opplæring skal kunne bestå fag.

Side 183 av 783

I Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører mot verden og fremtiden, kapittel 3.3, peker regjeringen på at tidlig innsats er viktig også i den videregående opplæringen. Av ulike årsaker er det elever som strever med å komme gjennom den videregående opplæringen. Noen starter i videregående med for dårlig faglig grunnlag fra grunnskolen til å klare å henge med. Noen har ikke forventet faglig

progresjon i løpet av den videregående opplæringen. Forskning viser at det er avgjørende å sette i gang tiltak tidlig for å unngå at elevene havner i en negativ spiral som ender med at de ikke fullfører. Tidlig innsats gjennom å følge med, ta tak tidlig og ikke la

enkeltelevers problemer vokse seg for store er en forutsetning for å lykkes også i den videregående opplæringen.

Regjeringen har som mål at ni av ti skal fullføre videregående opplæring i 2030. Skal dette målet nås, mener departementet at tidlig innsats må få større plass og

oppmerksomhet også i den videregående opplæringen. Med de ulike tiltakene i Meld. St.

21 (2020–2021) Fullføringsreformen […] vil regjeringen legge til rette for at

fylkeskommunene og de videregående skolene kan og skal arbeide annerledes enn i dag, blant annet for at flest mulig elever skal bestå fag. Elevenes tilbud må i større grad være innrettet slik at det er mulig for alle å fullføre den videregående opplæringen. I meldingen varsler regjeringen at det skal vurderes en plikt for fylkeskommunene til å jobbe

systematisk og forebyggende med elever som står i fare for å ikke bestå fag.

I motsetning til grunnskolen har ikke den videregående opplæringen blitt tilført midler til økt lærertetthet eller fått tydelige plikter i lov til å sette inn tiltak tidlig. For å følge opp Meld. St. 21 (2020–2021) og Stortingets vedtak i forbindelse med meldingen, og nå de målene regjeringen har satt, anser departementet at fylkeskommunene bør ilegges en plikt i den nye opplæringsloven til å arbeide systematisk med tidlig innsats.

21.6.4.1 Forskjeller mellom plikten i grunnskolen og i videregående opplæring Plikten departementet foreslår, har tydelige likhetstrekk med regelen om intensiv

opplæring på 1. til 4. trinn, men er tilpasset videregående opplæring og målet om å fullføre og bestå.

Likheten ligger i at plikten er knyttet til tidlig innsats, og at plikten legger til rette for ubyråkratiske og effektive løsninger nær elevene. Departementet foreslår å bruke samme uttrykk, intensiv opplæring, i bestemmelsen om elever i videregående opplæring som i bestemmelsen om elever på 1. til 4. trinn. Intensiv opplæring er imidlertid ikke en entydig størrelse eller bestemt pedagogisk metode, men peker på at elevene skal få særlig faglig oppfølging i en periode for å oppnå mer læringsutbytte. Plikten departementet foreslår for videregående opplæring, forutsetter at fylkeskommunene systematisk må følge med på elevenes utvikling og forventede måloppnåelse for å forebygge at elevene ikke består fag.

Samtidig gir forslaget fylkeskommunene en åpning til å gjennomføre pedagogiske grep og innsatser som ellers ville bryte med reglene om inndeling i grupper (se forslag til § 14-2), og derfor forutsette enkeltvedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. De pedagogiske tiltakene kan etter forslaget settes inn både i en ordinær klasse, men også i mindre grupper eller som eneundervisning dersom elevene samtykker. For at hjelpen skal kunne komme raskt i gang, skal ikke tiltakene kreve sakkyndig vurdering. Som for regelen om intensiv

Side 184 av 783

opplæring på 1. til 4. trinn åpner forslaget bare opp for at disse avvikene skal foregå i kortere perioder. Dersom det er behov for tilrettelegging over lengre tid, mener

departementet at eleven i stedet skal vurderes med tanke på rett til individuelt tilrettelagt opplæring.

Til forskjell fra regelen i grunnskolen foreslår departementet for den videregående opplæringen at målgruppa er elever som står i fare for ikke å bestå fag, uten at dette er knyttet til bestemte grunnleggende ferdigheter eller fag. Faren for ikke å bestå fag er knyttet til elevens kompetanse i faget, ikke situasjoner med manglende

vurderingsgrunnlag på grunn av fravær. Det er heller ikke relevant for plikten hva som er årsak til at elevene henger faglig etter. Dette skyldes at for å fullføre den videregående opplæringen må elevene bestå alle fag, og det er dermed ikke noen fag som er viktigere enn andre for å kunne fullføre og bestå. De underliggende årsakene til at en elev henger etter faglig og står i fare for ikke å bestå, bør imidlertid undersøkes. Departementet viser til andre tiltak som foreslås i dette høringsnotatet, og som kan være relevante i denne sammenhengen, for eksempel en plikt til å følge opp fravær.

21.6.4.2 Elevens eget ansvar

Departementet understreker at plikten for fylkeskommunene ikke gir enkeltelevene en rettighet til særlig oppfølging, intensivopplæring eller liknende for å sikre at de består fag.

Departementet understreker også at elevene har plikt til å møte på skolen og til å delta aktivt i opplæringen, se kapittel 14 om plikt til å være aktivt med i opplæringen, oppfølgingsplikt ved fravær og lekser. Verken den utvidede retten til videregående opplæring i kapittel 40 eller fylkeskommunenes plikt etter forslaget i dette kapitlet reduserer forventningene til elevenes egeninnsats eller deres selvstendige ansvar for å fullføre og bestå den videregående opplæringen.

Departementets intensjon med den foreslåtte plikten er at den skal pålegge

fylkeskommunene et minimumskrav til aktivitet, men også gi dem betydelig lokalt handlingsrom. Forslaget innebærer at alle fylkeskommunene har plikt til å arbeide systematisk og aktivt for å forhindre at elever ikke består fag. Samtidig skal

fylkeskommunen ha stor frihet til å tilpasse innsatsen og tiltakene etter lokale forhold og behov. Fylkeskommunene skal sørge for at skolene og lærerne kan sette inn målrettede pedagogiske tiltak, slik at elever som henger etter i fag, får den faglige støtten de trenger for å kunne hente seg inn. Det vil være opp til skolenes og lærernes skjønn å vurdere hvilke pedagogiske og didaktiske grep de mener bør brukes i en konkret situasjon. Plikten gir rom for at fylkeskommunene og de videregående skolene kan rette innsatsen mot noen områder avhengig av elevenes behov og tilgjengelige ressurser lokalt. For eksempel kan en skole etter en lokal vurdering komme til at det er riktig å gjøre et særlig løft innenfor matematikk, blant annet fordi det er her de har tilgjengelige lærerressurser og ser at det er et fag mange elever strever med.

Departementet vil dessuten peke på sammenhengen mellom denne plikten og andre plikter og ansvarsområder for fylkeskommunene. Forslaget er blant annet en konkretisering av intensjonene om at fylkeskommunen har fått et større ansvar for aldersgruppa 16 til 24 år.

Side 185 av 783

21.6.4.3 Forbehold om dekning i budsjettet

Mange fylkeskommuner, videregående skoler, rektorer og lærere strekker seg allerede langt for å hjelpe de mest utsatte elevene og jobber på en måte som departementet anser at vil oppfylle den foreslåtte plikten. Departementet legger likevel til grunn at for at plikten skal fungere etter hensikten, er det en forutsetning at fylkeskommunene tilføres mer ressurser. Hvor stor innsats som kan gjennomføres lokalt, vil bero på den statlige finansieringen og lokale prioriteringer og økonomiforvaltning. Departementet tar forbehold om at plikten ikke kan iverksettes før det er budsjettmessig dekning for den.