Individuelt tilrettelagt opplæring

22.6.3.1 Hvem som skal ha rett til individuelt tilrettelagt opplæring?

Departementet er enig med opplæringslovutvalget i at retten til spesialundervisning er en sentral rettighet i opplæringsloven som bør videreføres. Det innebærer også at den enkelte kan klage på enkeltvedtaket og i ytterste fall få retten stadfestet av domstolene.

Mange høringsinstanser kommenterer at dagens terskel, at eleven ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av ordinær opplæring, er et for vagt og skjønnsmessig vilkår, og at det dermed blir for store variasjoner i hvordan dette tolkes.

Om utbyttet av opplæringen er tilfredsstillende for en elev, er en konkret og faglig-pedagogisk vurdering ut i fra hver enkelt elevs behov og forutsetninger. Hva som menes med tilfredsstillende utbytte, er omtalt i merknadene til dagens regel, jf. Ot.prp. nr. 46 (1997–98) Om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), kapittel 31. Departementet vil videreføre tilsvarende presiseringer i merknadene til bestemmelsen om individuelt tilrettelagt opplæring i forslaget til ny lov.

I dagens ordlyd gjelder retten til spesialundervisning for elever som «ikkje har» eller

«ikkje kan få» tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. I utvalgets forslag til bestemmelse videreføres ikke denne nyansen. I stedet står det at elevene har en slik rett

«dersom utbyttet av den universelle opplæringa ikkje er tilfredsstillande». Departementet mener det er grunn til å beholde intensjonen ved dagens ordlyd, «ikkje kan få», som gjør at skolen kan innhente sakkyndig vurdering og fatte vedtak om spesialundervisning der det er åpenbart at eleven trenger spesialundervisning uavhengig av kvaliteten på den tilpassede opplæringen. Departementet foreslår derfor en ordlyd i bestemmelsen om individuelt tilrettelagt opplæring som ivaretar dette.

22.6.3.2 Om det bør stå i loven hva tilbudet om individuelt tilrettelagt opplæring skal gå ut på

Dagens regel om rett til spesialundervisning i § 5-1 andre avsnitt sier dette om hva tilbudet skal gå ut på:

I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får

spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.

Utvalgets forslag til bestemmelse om rett til individuelt tilrettelagt opplæring inneholder ikke krav til hva tilbudet om individuelt tilrettelagt opplæring skal gå ut på. Samtidig er det ikke holdepunkter for at utvalget har ment å gjøre noen realitetsendring sammenliknet med dagens bestemmelse. Flere av høringsinstansene mener at det bør stilles klarere krav i lovbestemmelsen til hvordan den individuelt tilrettelagte opplæringen skal gjennomføres.

Departementet foreslår heller ikke å stille krav i lovbestemmelsen til hva tilbudet om individuelt tilrettelagt opplæring skal og kan gå ut på. Departementet viser til forslaget til

§ 11-8 som slår fast at den sakkyndige vurderingen blant annet skal greie ut om hva som

Side 196 av 783

er realistiske opplæringsmål for eleven, og hvilke tiltak som kan gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I tillegg vil det presiseres i merknadene til bestemmelsen at den individuelt tilrettelagte opplæringen skal være inkluderende, og at opplæringen skal gi eleven et samlet opplæringstilbud som er likeverdig med den opplæringen som gis andre elever.

22.6.3.3 Enkeltvedtak, elevers rett til å bli hørt og retten til å fravike sakkyndig vurdering

Flere høringsinstanser er kritiske til at utvalget har foreslått å fjerne dagens bestemmelser om at eleven eller elevens foreldre kan kreve at skolen gjør de undersøkelsene som er nødvendige for å finne ut av om eleven trenger spesialundervisning.

Departementet mener at forslaget til bestemmelse om skolens plikt til å sikre

tilfredsstillende utbytte av opplæringen, sammen med forslagene til regulering av skolens plikt til å samarbeide med foreldrene og elevenes rett til å medvirke, gjør at dette hensynet er tilstrekkelig dekket i lovforslaget. Departementet presiserer også i merknadene til bestemmelsen at foreldre som mener at deres barn ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, vil kunne kreve at kommunen i et enkeltvedtak tar stilling til om eleven har rett til individuell tilrettelegging eller ikke.

Enkelte høringsinstanser har spilt inn at prinsippet om barnets beste og barnets rett til å bli hørt bør komme fram i bestemmelsen. Departementet viser til forslaget om egne

bestemmelser om medvirkning i loven, se forslag til §§ 10-1 og 10-2. Disse vil gjelde for alle enkeltbestemmelsene i loven, og det er derfor etter departementets syn ikke

hensiktsmessig med presiseringer i enkeltbestemmelser i tillegg. Departementet viser til retningslinjene for regelstyringen av grunnopplæringen omtalt i kapittel 4. Departementet viser også til forslaget om en plikt til å gi elever og foreldre rett til informasjon om elevens rettigheter, se forslag til § 10-8.

Flere høringsinstanser mener at kravet til når kommunene og fylkeskommunene kan fravike sakkyndig vurdering, bør skjerpes, slik at dette bare kan gjøres der det vil gi eleven et bedre opplæringstilbud. Utvalget har ment å videreføre dagens krav til at sakkyndig vurdering kun kan fravikes der skolen sannsynliggjør at eleven kan få

tilsvarende opplæringstilbud på en annen måte. Departementet støtter utvalgets vurdering og forslag og vil dessuten presisere dette i merknadene til bestemmelsen.

22.6.3.4 Hva den sakkyndige vurderingen skal inneholde

Utvalget foreslår at lovbestemmelsen sier at den sakkyndige vurderingen som et minimum skal inneholde disse opplysningene og vurderingene:

a. elevenes utbytte av den universelle opplæringen

b. hvorfor eleven eventuelt ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen c. hva som er realistiske opplæringsmål for eleven

d. hvilke tiltak som kan gi eleven et tilfredsstillende utbytte av opplæringen

Dette er punkter som i stor grad følger av dagens regel i opplæringsloven § 5-3. Dagens regel inneholder i tillegg krav om at den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til

Side 197 av 783

«lærevansker hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa».

Departementet mener at dette vil være dekket av utvalgets forslag til punkt b om hvorfor eleven eventuelt ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Det er også etter departementets syn en mer dekkende beskrivelse av hva vurderingen skal belyse.

Utvalgets formulering får bedre fram poenget om at det manglende utbyttet av

opplæringen ikke må være begrunnet i eventuelle diagnoser og utfordringer hos eleven, men i kvaliteten på den opplæringen som blir tilbudt.

Departementet støtter utvalgets forslag, men foreslår å henvise generelt til «opplæringen», og ikke til den [tilpassede/universelle] opplæringen, i punkt a i listen. Departementet vil med dette markere at den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til elevenes utbytte av opplæringen, inkludert den individuelt tilrettelagte opplæringen når eleven allerede har slik opplæring. Ofte kan dette være sentralt ved fornying av vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring.

I Meld. St. 6 (2019–2020) er det sagt at regjeringen vil presisere i opplæringsloven at den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hvilken kompetanse de som skal gjennomføre spesialundervisningen, skal ha. Bakgrunnen er blant annet at dette er presisert i

barnehageloven § 19 d. Forskjellen mellom opplæringsloven og barnehageloven er at opplæringsloven allerede stiller krav til kompetanse både for å bli ansatt og for å undervise i skolen. Departementet ser at forslaget i meldingen til Stortinget kan anses dekket gjennom utvalgets forslag til presiserte og skjerpede kompetansekrav og gjennom punkt d i listen ovenfor. «Kva tiltak som kan gi eleven eit tilfredsstillande utbytte av opplæringa», vil naturlig inkludere en vurdering av hvilken kompetanse de som skal gi den individuelt tilrettelagte opplæringen, skal ha. Samtidig mener departementet loven tydelig bør vise at PP-tjenesten i den sakkyndige vurderingen bør ta stilling til hvilken kompetanse som vil gi eleven tilfredsstillende opplæring. Først og fremst gjelder dette hvis det skal gjøres unntak fra kompetansekravene. Departementet foreslår derfor å ta inn i bestemmelsen at den sakkyndige vurderingen skal ta stilling til hvilken kompetanse de ansatte som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, skal ha, dersom det skal gjøres unntak fra kompetansekravene. Departementet viser også til kapittel 22.6.3.6 under for hvilke kompetansekrav som skal gjelde for å gi individuelt tilrettelagt opplæring.

Enkelte høringsinstanser mener at departementet i tillegg bør fastsette forskrift om hva den sakkyndige vurderingen skal inneholde. Departementet mener imidlertid at det er vanskelig å skulle regulere dette ytterligere, uten at det går på bekostning av at innhold og omfang må tilpasses den konkrete elevens forutsetninger og hvilke løsninger som er egnet for å gi eleven forsvarlig opplæring. Departementet foreslår derfor ikke å ta en

forskriftshjemmel for dette inn i loven.

22.6.3.5 Individuell opplæringsplan og årlig vurdering av elevens utvikling Departementet støtter utvalgets forslag om å videreføre skolens plikt til å utarbeide en individuell opplæringsplan og til årlig å vurdere elevens utvikling opp mot målene i den individuelle opplæringsplanen. Kravet om å utarbeide årlig oversikt over den opplæringen eleven har fått, og gi en vurdering av elevens utvikling ble innført i 2013. Målet var å redusere rapporteringsbyrden og byråkratiet i skolen. Før dette var det krav om halvårlig

Side 198 av 783

rapportering og evaluering. Departementet mener at de samme hensynene er viktige i dag, og støtter utvalgets forslag.

Departementet understreker samtidig at kravene til underveisvurderinger gjelder fullt ut også for elever som får spesialundervisning, og departementet mener disse bestemmelsene i kombinasjon med årlig evaluering av den individuelle opplæringsplanen vil sikre en løpende oppfølging av elevenes læringsutvikling og læringsutbytte.

22.6.3.6 Kompetansekrav for å gi individuelt tilrettelagt opplæring

Mange høringsinstanser støtter opplæringslovutvalgets forslag om å presisere i loven at de som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring, må oppfylle kravene for å bli ansatt i

lærerstilling og kravene til relevant kompetanse i undervisningsfaget. Dette er en videreføring av dagens regler. Utvalget har foreslått å tydeliggjøre dette i en egen bestemmelse, fordi kunnskapsgrunnlaget viser at det i for stor grad brukes ansatte uten tilstrekkelig pedagogisk og faglig kompetanse til å gjennomføre spesialundervisningen.

Departementet støtter at det er behov for en slik presisering, og foreslår å gå videre med utvalgets forslag. Departementet har merket seg at enkelte høringsinstanser også ønsker at det skal stilles krav til spesialpedagogisk kompetanse for lærere som skal gi individuelt tilrettelagt opplæring. Departementet mener at dette ikke er realistisk å innføre nå, men viser til forslaget i Meld. St. 6 (2019–2020) der regjeringen skriver at den vil vurdere hvordan alle barnehager og skoler kan få tilstrekkelig tilgang til spesialpedagogisk kompetanse.

Departementet støtter utvalgets forslag om at det skal kunne gjøres unntak fra kravene til kompetanse for å gi individuelt tilrettelagt opplæring, men bare dersom det vil gi elevene bedre opplæring. Dette gjelder både for kravene til å bli ansatt i lærerstilling og kravet til relevant kompetanse i undervisningsfag. Departementet støtter at slike unntak bare kan gjøres for personer med en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem særlig egnede til å ivareta elevens behov. Unntaket åpner for at for eksempel en

barnevernspedagog eller spesialpedagog med relevant kompetanse, men uten lærerutdanning, kan ha ansvaret for å planlegge, gjennomføre og følge opp undervisningen når det er faglig og konkret begrunnet.

Departementet viser for øvrig til kapittel 48.2.9 om faglig ansvar for opplæringen og bruk av assistenter og vikarer, der departementet hører åpent et forslag om at opplæringen skal forberedes og følges opp av en lærer, og at en lærer som hovedregel skal være til stede sammen med elevene i undervisningssituasjonen. Dette forslaget vil også gjelde for individuelt tilrettelagt opplæring, dersom det blir vedtatt.