13.1 Innledning
Dette kapitlet handler om prinsippet om barnets og elevens beste. Departementet vurderer om, og i så fall hvordan, prinsippet om barnets beste bør reguleres i opplæringsloven, og om prinsippet også skal gjelde elever som har fylt 18 år. Regulering av retten til å bli hørt behandles i høringsnotatets kapittel 16 om elevenes medvirkning og skoledemokratiet.
13.2 Dagens regler
13.2.1 Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser
Prinsippet om barnets beste er et av de mest sentrale rettslige prinsippene som handler om barn. Det innebærer at hva som er best for barnet, skal være et grunnleggende hensyn ved både offentlige og private beslutninger. Det er nær sammenheng mellom prinsippet om barnets beste og barns rett til å bli hørt. Menneskerettighetsutvalget la til grunn at prinsippet om barnets beste kan forstås i «en naturlig forlengelse av barnets rett til
medbestemmelse, der barnets mening skal tillegges vekt», se Dokument 16 (2011–2012), side 192.
Grunnloven § 104 andre avsnitt slår fast:
Side 106 av 783
Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Utgaven på nynorsk lyder:
Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn.
Bestemmelsen svarer til FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) artikkel 3 nr. 1, som lyder slik:
Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private
velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Gjennom menneskerettsloven er barnekonvensjonen norsk lov og skal ved motstrid gå foran andre norske lover, jf. menneskerettsloven § 3.
13.2.2 Opplæringsloven
Dagens opplæringslov har ingen generell regulering av prinsippet om barnets beste, men loven har seks bestemmelser som uttrykkelig angir elevens beste som et vurderingstema:
- Intensiv opplæring på 1. til 4. trinn kan i en kort periode gis som eneundervisning dersom «omsynet til eleven sitt beste talar for det», jf. § 1-4 andre setning.
- Fritak fra opplæringsplikten kan innvilges etter sakkyndig vurdering dersom foreldrene samtykker og hensynet til eleven tilsier det, jf. § 2-1 fjerde avsnitt.
- I skolens arbeid for et trygt og godt psykososialt skolemiljø skal «kva som er best for elevane, […] vere eit grunnleggjande omsyn», jf. § 9 A-4 femte avsnitt. Tilsvarende skal hva som er best for elevene, være et grunnleggende hensyn i statsforvalterens saksbehandling, jf. § 9 A-6 tredje avsnitt.
- Særskilt språkopplæring for nyankomne elever i henholdsvis grunnskolen og den videregående opplæringen kan organiseres i egne grupper, men bare hvis «dette er rekna å vere til beste for eleven», jf. femte avsnitt i §§ 2-8 og 3-12.
13.3 Opplæringslovutvalgets forslag
Opplæringslovutvalget foreslår at den nye opplæringsloven har en generell bestemmelse om elevens beste som ligger nært Grunnloven § 104.
For utvalgets vurderinger og begrunnelse for forslaget, se NOU 2019: 23, kapittel 18.
13.4 Departementets forslag Departementet foreslår
å lovfeste prinsippet om barnets beste i en egen og generell bestemmelse om det beste for eleven, se forslaget til § 10-1
at prinsippet skal ha en videre anvendelse enn Grunnloven og barnekonvensjonen, ved at det skal gjelde for alle elever, også elever som har fylt 18 år
Side 107 av 783
13.5 Departementets vurdering
13.5.1 Lovfeste prinsippet om barnets beste i en egen bestemmelse
Departementet er enig med opplæringslovutvalget i at prinsippet om barnets beste bør reguleres i en egen bestemmelse i opplæringsloven. Barna er hovedpersonene i skolen, og regelverket for skolen og opplæringen bør synliggjøre barnas grunnleggende rettigheter.
Utvalget trekker fram i sin begrunnelse at rettighetene som følger av Grunnloven og barnekonvensjonen i dag, ikke er synlige i dagens opplæringslov. En særskilt regulering av barnets beste i opplæringsloven vil kunne bidra til å øke bevisstheten og etterlevelsen av sentrale rettigheter for barn. Barnets beste er et grunnleggende prinsipp som, i tillegg til å være godt kjent for ansatte i kommunene, fylkeskommunene og skolene, bør være godt kjent for elever og foreldre. Utvalget peker også på at barnets beste skal være en del av langt flere vurderinger i skolen enn hva som framgår direkte av opplæringsloven i dag, og at forslaget vil sikre at prinsippet blir ivaretatt i alle saker som berører barn.
Forslaget har fått bred støtte i høringen. Alle de 83 høringsinstansene som har uttalt seg, støtter utvalgets forslag om at den nye loven har en generell bestemmelse om elevens beste. Dette inkluderer Barneombudet, Elevorganisasjonen, KS, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Funksjonshemmede Fellesorganisasjon, Forandringsfabrikken og mange kommuner og statsforvaltere.
Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger og foreslår å regulere prinsippet i en egen bestemmelse i den nye opplæringsloven. Departementet vil også vise til at forslaget er i samsvar med anbefalingen fra FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. I komiteens avsluttende merknader til Norges første rapport
(CRPD/C/NOR/CO/1) fra 2019 anbefaler komiteen at Norge «[i]nnarbeider prinsippet om barnets beste i all lovgivning og rettslige og administrative beslutningsprosedyrer som berører barn, herunder opplæringsloven, utover kapittelet om skolemiljø og mobbing».
Dette trekker også Barneombudet fram i sin høringsuttalelse.
13.5.2 Om innholdet i prinsippet om barnets beste
Departementets forslag til bestemmelse ligger tett opp til formuleringen i Grunnloven
§ 104 andre avsnitt og har kun mindre språklige endringer sammenliknet med utvalgets forslag. Hensikten med bestemmelsen er å gjøre det klart at prinsippet ikke bare gjelder for vedtak, men generelt for alle handlinger og avgjørelser som gjelder barn.
Departementet er enig med utvalget i at det dermed ikke er nødvendig å beholde dagens reguleringer av barnets beste for bestemte typer saker.
Forslaget innebærer at hva som er best for eleven, skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som berører elever. Bestemmelsen må ses i sammenheng med og tolkes i samsvar med Grunnloven § 104 andre avsnitt og barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 om barnets beste. Prinsippet innebærer rettigheter og plikter. Det stiller også krav til beslutningsprosesser.
Side 108 av 783
Prinsippet om barnets beste, slik det framgår av Grunnloven og barnekonvensjonen, gjelder for personer under 18 år. Elever i videregående opplæring er eller blir som regel 18 år i løpet av det siste skoleåret. Departementet er enig med utvalget i at det er lite hensiktsmessig å ha ulike regler for elever under og over 18 år, og at lovens ordlyd i stedet skal vise til «elevar», ikke barn. Dette innebærer at bestemmelsen i
opplæringsloven vil omfatte flere enn det Grunnloven og barnekonvensjonen gjør.
Forslaget er i samsvar med dagens regulering av barnets beste i blant annet
skolemiljøsaker. Med forslaget vil regelen om barnets beste utvides til å gjelde generelt i alle saker.
Bestemmelsen vil ikke gjelde for dem som har læretid i bedrift, eller voksne deltagere. De som har læretid i bedrift, er arbeidstakere i lærebedriften, med de rettighetene og pliktene som følger av lover og tariffavtaler, se forslaget til § 7-4 første avsnitt. Voksnes deltageres rettigheter og plikter er regulert i femte del i lovforslaget. Prinsippet om barnets beste vil likevel, i kraft av Grunnloven og barnekonvensjonen, gjelde for dem som har læretid i bedrift, og deltagere i grunnopplæringen for voksne som er under 18 år.
Departementet har merket seg at flere høringsinstanser mener at det nærmere innholdet i kravet om å vurdere elevens beste bør konkretiseres i bestemmelsen eller i forskrift til loven. UNICEF Norge mener at lovfesting av en momentliste vil bidra til å imøtekomme FNs barnekomités anbefaling til Norge om å «etablere klare kriterier angående barnets beste for alle myndigheter som treffer beslutninger som berører barn»
(CRC/C/NOR/CO/5-6, 2018). Barneombudet mener også at loven bør inneholde momentene i vurderingen og gi veiledning om hvordan regelen skal forstås, og at rettspedagogiske hensyn bør veie tungt. Barneombudet viser til at erfaringene med vurderinger i opplæringssektoren av hva som er barnets beste, tyder på at både skolene, kommunene og fylkeskommunene har behov for mer veiledning om innholdet i en vurdering av hva som er barnets beste, og hva som skal vektlegges. Andre, deriblant Foreldreutvalget for grunnopplæringen, mener at bestemmelsen må følges opp med en mer konkret veileder for at bestemmelsen skal få praktisk betydning for elevenes
skolehverdag.
Departementet er enig med høringsinstansene i at det er viktig at opplæringssektoren settes i stand til å gjøre gode vurderinger av hva som er barnets beste. En tydeligere regulering av prinsippet om barnets beste i loven får ingen betydning for elevenes skolehverdag dersom kommunene eller fylkeskommunene ikke følger det opp i praksis.
Samtidig er departementet enig med utvalget i at lovbestemmelsen ikke bør gi føringer for hvordan man skal vurdere hva som er barnets beste, i alle tilfeller. Departementet ser at slike vurderinger ofte er vanskelige, og mener at det er behov for en praktisk veileder om hva prinsippet om barnets beste betyr for vedtak og andre avgjørelser etter
opplæringsloven.
Side 109 av 783