Elevenes rett til å ytre seg og bli hørt

16.6.1.1 Generell regel om elevenes rett tl å ytre seg og bli hørt

Departementet foreslår å lovfeste en generell bestemmelse om at elevene har rett til å ytre seg og bli hørt. Selv om artikkel 12 i barnekonvensjonen og Grunnloven § 104 gjelder for opplæringen, er det grunn til å regulere retten til å bli hørt generelt i opplæringsloven.

Elevene er hovedpersonene i skolen, og loven bør synliggjøre deres grunnleggende rettigheter. I Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO trakk regjeringen fram at å lytte til elevene og ta dem med på råd er grunnleggende for å lykkes med å legge tilbudet godt til rette. Når elever får påvirke egen læring og hverdag og føler seg sett og forstått, kan de bli tryggere og mer motivert. Det gir et godt utgangspunkt for utvikling og læring.

Side 123 av 783

Departementet er enig med utvalget i at det er uheldig at sentrale rettigheter kun framgår fragmentarisk av loven. Barns rett til å bli hørt er relevant i alle saker som gjelder barn. At retten kun er regulert for et mer eller mindre tilfeldig utvalg typetilfeller, kan skape

usikkerhet hos lovens brukere om retten til å bli hørt er sentral i andre saker eller ikke. For å sikre at skolen ivaretar barns rett til å bli hørt i alle saker, bør det være en generell og overordnet regel om dette. Å ha en generell bestemmelse om retten til å ytre seg og bli hørt samsvarer også med lovutviklingen generelt. Videre vil å innføre en slik bestemmelse i opplæringsloven være i samsvar med FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne sine avsluttende merknader til Norges første rapport (2019).

Formålet med bestemmelsen er å sikre at barn får den samme muligheten til å medvirke i eget liv som voksne. For at det ikke skal gis inntrykk av at opplæringsloven gjør forskjell på barns og voksnes rett til å medvirke, bør loven vise til «elevane». Bestemmelsen gjelder dermed elever også etter fylte 18 år.

Bestemmelsen vil ikke gjelde for dem som har læretid i bedrift, eller for voksne deltagere.

Prinsippet om barns rett til å bli hørt vil likevel, i kraft av Grunnloven og

barnekonvensjonen, gjelde for dem som har læretid i bedrift, og voksne deltagere når de er under 18 år. De som har læretid i bedrift, vil også være omfattet av arbeidsmiljøloven, og her er det egne bestemmelser om arbeidstakeres rett og plikt til medvirkning.

Departementet foreslår også å innføre egne regler om voksne deltagere sin rett til medvirkning, se høringsnotatet kapittel 43 og forslaget til § 20-1.

16.6.1.2 Hvordan retten skal utformes i loven

Flere høringsinstanser mener at det er uheldig å lovfeste elevenes rett til å ytre seg og bli hørt i den samme bestemmelsen som regulerer plikten til å delta aktivt i opplæringen og følge skoleregler, og som gir hjemmel for lekser. De viser til at retten til medvirkning skal være betingelsesløs og ikke noe som eleven skal gjøre seg fortjent til, eller som det kan knyttes vilkår til. Departementet er enig i innspillene og foreslår derfor en egen

bestemmelse om elevenes rett til medvirkning.

Enkelte høringsinstanser mener utvalgets forslag til formulering av retten er for vag for å sikre at intensjonene blir oppfylt. Barneombudet viser til at det er avgjørende at elevene får tilstrekkelig informasjon om rettigheten og det de kan eller skal uttale seg om, og at skolen må tilrettelegge for at elevene skal kunne gi uttrykk for sitt syn.

I departementets høringsmøte med barn og unge var det flere elever som trakk fram hvor viktig det er at elevene blir hørt og får medvirke på ulike måter. De nevnte som eksempler på dette at elever kan få være med på å bestemme temaer som de skal lære, ha

medvirkning på ordensregler, om de skal ha lekser eller ikke, og å få være med på å sette vurderingskriterier i fag. Alt dette kan være motiverende og noe som kan gjøre det lettere å holde avtalene som blir gjort. Å få høre andre elevers meninger og hva de tenker, trakk elevene i møtet fram som et annet poeng. I høringsmøtet deltok også elever med behov for spesiell tilrettelegging. De la blant annet vekt på at elevene må få være med på å

bestemme hvordan noe skal læres bort, og at ikke skolen tar valg for dem som de ikke har vært med på å diskutere.

Side 124 av 783

På bakgrunn av høringsinnspillene vurderer departementet at bestemmelsen i den nye opplæringsloven bør formuleres mer i tråd med bestemmelsene i barneloven og ny barnevernslov. Dette vil også gi en mer lik regulering på tvers av sektorene.

Departementet foreslår derfor å lovfeste at elevene etter opplæringsloven har rett til medvirkning i alt som gjelder dem selv, og at det, som i barnevernsloven, skal framgå uttrykkelig av loven at eleven skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon. Elevene har rett til å ytre meningene sine fritt og skal bli hørt, og elevenes meninger skal vektlegges etter alder og modenhet.

16.6.2 Regulere skoledemokratiet for elevene og foreldrene 16.6.2.1 Hva skoledemokratiet skal omfatte

Departementet foreslår, som opplæringslovutvalget, å lovfeste at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at elevene og foreldrene får være med på å planlegge, gjennomføre og vurdere virksomheten til skolen. En slik bestemmelse vil gjenspeile forpliktelsene i Grunnloven på en tydelig måte, samtidig som den gir en introduksjon til verdiene og prinsippene i den overordnede delen av læreplanverket.

Utvalget har foreslått å lovfeste at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at elevene og foreldrene får være med på å planlegge, gjennomføre og vurdere virksomheten til skolen, blant annet gjennom organiseringen av skoledemokratiet, fastsetting av

skoleregler og arbeidet med skolemiljøet. Flere høringsinstanser peker på at det er viktig at skoledemokratiet omfatter hele skolens virksomhet, og at elever og foreldre også må kunne uttale seg om innholdet i opplæringen og hvordan skolen skal gjennomføre opplæringen. Dette kom også tydelig fram i høringsmøtet om regulering av

skoledemokrati som departementet hadde med Barneombudet, Utdanningsforbundet, KS, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Elevorganisasjonen og Forandringsfabrikken.

De siste årene har medvirkning fått en større plass i skolene, blant annet gjennom arbeidet fram mot nye læreplaner. Departementet mener at denne utviklingen bør gjenspeiles tydeligere i lovbestemmelsen, og foreslår at bestemmelsen skal nevne arbeidet med kvalitetsutvikling av opplæringen, skolemiljøet og å fastsette skoleregler. Da blir det tydelig at kravet til skoledemokrati også omfatter arbeidet med kvalitetsutvikling på den enkelte skolen.

At elevene og foreldrene også skal få være med på å planlegge, gjennomføre og vurdere organiseringen av skoledemokratiet, følger av ordlyden fordi retten gjelder hele skolens virksomhet. Departementet legger til grunn at organiseringen av skoledemokratiet er et tema elevene og foreldrene vil engasjere seg i, og at denne typen diskusjoner vil gi et godt grunnlag for å skape et velfungerende skoledemokrati. Departementet mener likevel at det ikke bør trekkes fram som et eksempel i bestemmelsen fordi det kan gi inntrykk av at organiseringen av skoledemokratiet må være et tema hvert skoleår.

16.6.2.2 Felles bestemmelse om skoledemokrati for både elever og foreldre Noen høringsinstanser mener at det ikke bør være en felles bestemmelse om

skoledemokrati for både elever og foreldre. For eksempel mener Redd Barna at

Side 125 av 783

bestemmelsen om samarbeid mellom skolen og foreldrene bør inkludere foreldrenes rett til å være med på å planlegge, gjennomføre og vurdere skolens virksomhet og til å delta i styringen av skolen.

Departementet mener at det bør være en felles bestemmelse om skoledemokrati som skal gjelde for både elevene og foreldrene, og at det ikke er hensiktsmessig å regulere

foreldrenes rett til å delta i skoledemokratiet i samme bestemmelse som samarbeidet mellom skolen og foreldrene om opplæringen til den enkelte eleven. Departementet legger til grunn at alle foreldre må samarbeide om opplæringen til sitt eget barn, mens det vil variere fra forelder til forelder i hvilken grad de ønsker og har mulighet til å delta i det kollektive foreldresamarbeidet. Videre bør skoledemokratiet legge til rette for bred deltagelse og medvirkning fra både elever og foreldre, slik at de får innflytelse på avgjørelser som gjelder skolen. Dette vil ofte være felles prosesser og diskusjoner der både elever og foreldre deltar.

16.6.2.3 Skal elevene og foreldrene delta i styringen av skolen?

Utvalget har foreslått å lovfeste at elevene og foreldrene skal delta i styringen av skolen.

KS har i sitt høringssvar problematisert hva som ligger i «styring». I utgangspunktet er all kommunal og fylkeskommunal myndighet lagt til kommunestyrer og fylkesting. I den grad andre organer i kommunen eller fylkeskommunen skal delta i formell styring av skolen, er dette ifølge KS avhengig av at kommunestyret eller fylkestinget har opprettet egnede organer og delegert beslutningsmyndighet til disse. KS mener det er viktig å presisere dette, slik at man ikke skaper forventninger om at elever og foreldre skal ta del i formell styring av skolen. I dagens lov er samarbeidsutvalg og skoleutvalg rådgivende organer for rektor, med mindre de har fått delegert myndighet fra kommunestyret eller fylkestinget.

Departementet oppfatter ikke utvalgets forslag slik at elevene og foreldrene skal delta i formell styring av skolen, men at de skal få delta og medvirke og dermed få mulighet til å påvirke utviklingen av skolen. Dette mener departementet allerede er dekket av

bestemmelsen om at elevene og foreldrene skal få være med på å planlegge, gjennomføre og vurdere virksomheten til skolen. Departementet foreslår derfor ikke å lovfeste at elevene og foreldrene skal delta i styringen av skolen. Departementet ber imidlertid om høringsinstansenes syn på om retten til å delta og medvirke, og med det muligheten til å påvirke utviklingen av skolen, er godt nok dekket av lovforslaget. Dersom det ikke er tydelig nok i forslaget, ber departementet om innspill til hvordan bestemmelsen bør formuleres for at den ikke skal forveksles med formell styring.

16.6.2.4 Skolen skal hjelpe elevene i arbeidet med skoledemokratiet

Utvalget har foreslått å lovfeste at skolene skal legge til rette for og oppmuntre til at alle elevene ytrer seg og deltar i skoledemokratiet. Etter departementets syn er det viktig med en bestemmelse om dette. Godt elevdemokrati kommer ikke på plass av seg selv. Elevene trenger opplæring i hvordan de kan drive elevdemokrati, og de trenger å få veiledning og støtte i arbeidet.

Side 126 av 783

I dag er det et krav i opplæringsloven om at et medlem fra undervisningspersonalet skal ha som oppgave å hjelpe elevrådet i arbeidet. Dette er et eksempel på hvordan skolen kan legge til rette for et godt skoledemokrati og oppmuntre til deltagelse. Departementet mener at skolene kan gjøre dette på ulike måter, og at skolene selv kan bestemme hvordan de vil legge til rette for et godt skoledemokrati. Samtidig må skolene fortsatt ha en klar plikt til å hjelpe elevene. Et slikt krav er også viktig for å få flest mulig elever til å engasjere seg, i stedet for at det utvikler seg til et skoledemokrati for de få. I tillegg til at skolene skal legge til rette for at alle elevene kan ytre seg, og oppmuntre dem til å delta i skoledemokratiet, foreslår departementet derfor å lovfeste i den nye opplæringsloven at skolene skal hjelpe elevene i arbeidet med skoledemokratiet.