10.1 Innledning
Dette kapitlet handler om opplæringsspråket og talemålet i grunnskolen og den videregående opplæringen i Norge. Med opplæringsspråk menes hvilket språk opplæringen skal være på. Med talemål menes den dialekten den enkelte snakker.
10.2 Dagens regler
Det går ikke tydelig fram av dagens opplæringslov hvilket språk som er opplæringsspråket i grunnskolen og den videregående opplæringen. Læreplaner og eksamener er på norsk eller samisk. Elever som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, har rett til særskilt språkopplæring til de har tilstrekkelige norskkunnskaper til å følge den vanlige
opplæringen i skolen, jf. opplæringsloven §§ 2-8 og 3-12.
I den muntlige opplæringen kan elevene og de ansatte i grunnskolen velge fritt hvilket talemål, det vil si hvilken norsk dialekt, de vil bruke, jf. § 2-5 andre avsnitt.
Undervisningspersonalet og skoleledelsen skal likevel i størst mulig grad ta hensyn til elevenes talemål ved valg av ord og uttrykk.
10.3 Opplæringslovutvalgets forslag Opplæringslovutvalget foreslår
å presisere i loven at opplæringsspråket er norsk eller samisk
å åpne for at departementet etter søknad fra kommunene eller fylkeskommunene kan gi en skole tidsavgrenset fritak fra kravet til opplæringsspråk
å ikke videreføre regelen om at elever og ansatte fritt kan velge talemål i grunnskoleopplæringen og at skolen skal ta hensyn til elevene i ordvalg og uttrykksmåter
Side 86 av 783
Utvalget ber om at departementet vurderer om det er hensiktsmessig å åpne for andre opplæringsspråk enn norsk og samisk, for eksempel i noen fag, i lys av blant annet resultatene fra ulike forsøk som er gjennomført med engelsk som undervisningsspråk ved enkelte skoler.
For utvalgets vurderinger og begrunnelse for forslagene, se NOU 2019: 23, kapittel 32.2 og 32.3.
10.4 Andre utredninger, meldinger til Stortinget m.m.
I rapporten Språk i Noreg – kultur og infrastruktur (2018) foreslår Språkrådets framtidsutvalg at norsk får lovfestet status som opplæringsspråk i offentlig
grunnopplæring, og at elever med norsk som opplæringsspråk får rett til opplæring på og i norsk gjennom hele skoleløpet.
Stortinget vedtok våren 2021 ny språklov, jf. Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova). Loven trer i kraft 1. januar 2022. Formålet med loven er å gi norsk språk lovfestet status og sterkere vern, og i § 4 er norsk definert som det nasjonale hovedspråket i Norge. Loven definerer også status for samiske språk, nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk. Opplæringsspråk i grunnskolen eller den videregående opplæringen er ikke tema i verken dagens mållov eller den nye språkloven.
10.5 Departementets forslag Departementet foreslår
å presisere i loven at opplæringsspråket i Norge er norsk, samisk eller norsk tegnspråk, se forslaget til § 15-1 første avsnitt
å videreføre regelen om at elevene og lærerne avgjør selv hvilket talemål de vil bruke og at lærerne og skoleledelsen skal ta hensyn til elevene i ordvalg og uttrykksmåter, men å tydeliggjøre at dette også gjelder for videregående opplæring, se forslaget til § 15-1 andre avsnitt
10.6 Departementets vurdering
10.6.1 Lovfesting av opplæringsspråket i Norge
Opplæringslovutvalget har foreslått at det framgår tydelig i den nye loven at
opplæringsspråket i grunnskolen og den videregående opplæringen i Norge skal være norsk eller samisk. Forslaget er i tråd med forslaget fra Språkrådets framtidsutvalg.
Opplæringslovutvalget viser til innspill om at loven trenger en generell språkpolitisk formålsparagraf. Utvalget peker også på at det er viktig at de videregående skolene ruster elevene – særlig elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene – til å bruke eget språk slik at de senere kan skrive gode tekster som studenter ved universiteter og høyskoler. Alle de 25 høringsinstansene som uttaler seg om opplæringslovutvalgets forslag om å lovfeste opplæringsspråket i Norge, støtter forslaget. Forening for norsk
Side 87 av 783
tegnspråk, Norges Døveforbund, Døvekirken og Språkrådet mener i tillegg at norsk tegnspråk bør omfattes.
I Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova) slår Kulturdepartementet fast at tegnspråk er fullverdige språk og ikke må ses på som hjelpemidler for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tegnspråk er fullt utviklede språk med egne grammatiske regler og egen setningsoppbygning. Det følger av språkloven § 7 (vedtatt, men ikke trådt i kraft) at norsk tegnspråk er det nasjonale tegnspråket i Norge, og at som språklig og kulturelt uttrykk er norsk tegnspråk likeverdig med norsk.
Departementet mener at en bestemmelse om opplæringsspråk bør inkludere de språkene som elevene i dag har rett til å få opplæring på, i tillegg til norsk. Elever som har norsk som førstespråk, har rett til opplæring på norsk, elever som har samisk som førstespråk, har rett til opplæring på samisk (dagens opplæringslov § 6-2 første avsnitt), og elever med tegnspråk som førstespråk eller som etter sakkyndig vurdering har behov for det, har rett til opplæring på tegnspråk (dagens opplæringslov § 2-6 første avsnitt). Høsten 2020 ble Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) tatt i bruk. Det er egne læreplaner i mange fag i Kunnskapsløftet samisk (LK20S). Disse planene er likeverdige og parallelle læreplaner for opplæring i samiske distrikter. Det er også utviklet egne læreplaner i noen fag for elever med norsk tegnspråk (Kunnskapsløftet – elever med tegnspråk).
Øvrige rettigheter knyttet til språkopplæring gjelder rett til å få opplæring i språk. Disse er det utviklet egne læreplaner i fag for. For eksempel regulerer dagens opplæringslov § 2-7 elevers rett til opplæring i kvensk eller finsk i grunnskolen, og det er en egen læreplan i kvensk eller finsk som andrespråk. Det er også egne læreplaner for elever som har rett til særskilt språkopplæring. Retten er regulert i dagens opplæringslov §§ 2-8 (grunnskole) og 3-12 (videregående opplæring). En egen bestemmelse om opplæringsspråk vil ikke
påvirke elevers individuelle rettigheter til å få opplæring i andre språk eller retten til å få særskilt språkopplæring. Disse rettighetene vil fremdeles reguleres i andre bestemmelser.
Se høringsnotatet kapittel 25 om særskilt språkopplæring for elever som har et annet morsmål enn norsk og samisk, kapittel 26 om opplæring i og på norsk tegnspråk, kapittel 27 om opplæring i og på de samiske språkene og kapittel 28 om opplæring i kvensk og finsk.
Kunnskapsdepartementet foreslår at det skal framgå av loven at opplæringsspråket i grunnskolen og den videregående opplæringen er norsk, samisk eller norsk tegnspråk.
Departementet foreslår ikke å lovfeste unntak fra dette. Bestemmelsen om
opplæringsspråk er ikke til hinder for tidvis å bruke andre språk i opplæringen, for eksempel ved å bruke engelsk eller annet fremmedspråk i tverrfaglig arbeid.
Bestemmelsen om opplæringsspråk vil heller ikke gjelde for skoler som i dag drives i tråd med reglene i opplæringsloven § 2-12, og vil derfor ikke påvirke muligheten til å ha IB-skoler etter denne bestemmelsen, se forslaget til § 22-2. Med samisk menes nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk, jf. forslaget til §§ 3-2 og 6-2. Kravet omfatter både den skriftlige og muntlige opplæringen. Bestemmelsen innebærer som nevnt ingen faktisk endring i elevenes rettigheter, heller ikke i kommunens eller fylkeskommunens plikter.
Side 88 av 783
10.6.2 Regulering av talemål
Utvalget foreslo å ikke videreføre dagens regulering om talemål i grunnskoleopplæringen i den nye loven.
Bruken av ulike dialekter og sosiolekter på en skole er en berikelse og bidrar til språklig mangfold. Selv om det i dag er anerkjent at elever, lærere og andre ansatte i skolen kan bruke den dialekten de snakker hjemme, vet man ikke hvordan dette vil bli i framtiden.
Departementet mener derfor at det fortsatt er behov for å regulere dette, og foreslår å videreføre dagens regel, men slik at den gjelder hele grunnopplæringen og ikke bare grunnskolen.