2.1 Innledning
2.1.1 Forslaget til ny lov skal erstatte dagens opplæringslov
Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til ny lov om grunnskoleopplæringa og den videregående opplæringa (opplæringslova) på høring. I tillegg foreslår departementet endringer i friskoleloven, lov 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skolar, som i all hovedsak er en følge av forslaget til ny opplæringslov. Forslaget til ny opplæringslov er ment å erstatte dagens opplæringslov, lov 17. juli 1998 knr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.
Departementets forslag til ny opplæringslov bygger på opplæringslovutvalgets utredning NOU 2019: 23 Ny opplæringslov og de over 700 høringsuttalelsene som kom inn til
denne. Forslag til tiltak fra regjeringen i stortingsmeldingene Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge og Meld.
St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden har blitt fulgt opp i arbeidet med forslag til ny lov.
Departementet har gått gjennom alt det materielle innholdet i dagens lov, lovens
innholdsmessige oppbygning og språket i loven. Forslaget til ny opplæringslov regulerer de samme områdene som i dagens lov, men forslaget har en ny struktur sammenliknet med loven som ennå gjelder. Departementet har lagt stor vekt på at en ny opplæringslov skal være så lett som mulig for brukerne å lese og orientere seg i, og reglene er utformet med sikte på å oppfylle målet om klart språk i offentlig forvaltning og i lovgivningen.
2.1.2 Departementet ønsker synspunkter og innspill
Departementet ber om høringsinstansenes syn på forslaget til ny opplæringslov og endringene i friskoleloven. Alle som ønsker det, kan sende inn høringsuttalelse. Dette gjelder også privatpersoner og aktører som ikke er oppgitt på adresselisten for denne høringen. Departementet ber om at det framgår klart av høringssvaret hvilke paragrafer i lovutkastet eller hvilke kapitler i høringsnotatet høringsuttalelsen gjelder.
Side 46 av 783
2.2 Lovforslaget
2.2.1 Forslag til ny opplæringslov
Departementets forslag til ny opplæringslov følger som vedlegg til høringsnotatet.
2.2.2 Forslag til endringer i friskoleloven
Departementet foreslår endringer i friskoleloven som i all hovedsak er en følge av forslaget til ny opplæringslov. Forslaget til endringer følger som vedlegg til høringsnotatet.
2.3 Arbeidet med forslag til ny opplæringslov
2.3.1 Høringsmøter 2.3.1.1 Innledning
I arbeidet med NOU 2019: 23 Ny opplæringslov gjennomførte opplæringslovutvalget over 50 innspillsmøter med inviterte organisasjoner, fagmiljøer, enkeltpersoner og andre som ønsket å gi innspill. Til selve utredningen og forslaget fra utvalget kom det inn over 700 høringsuttalelser.
Departementet har også hatt en rekke høringsmøter høsten og vinteren 2020 med sentrale aktører i utdanningssektoren om utvalgte temaer. I tillegg har departementet hatt et eget høringsmøte med elever. Hensikten med høringsmøtene var å sikre en åpen prosess og et enda bedre beslutningsgrunnlag for departementets høringsnotat med forslag til ny opplæringslov. Møtene skal også på sikt bidra til implementeringen av loven.
2.3.1.2 Møter med inviterte aktører
Departementet har gjennomført digitale høringsmøter om følgende temaer:
- Krav om forsvarlig opplæring
- Skoledemokrati og brukermedvirkning
- Universell opplæring og individuell tilrettelegging
- Sakkyndige vurderinger og PP-tjenestens mandat og oppgaver - Klageadgang og klageinstans
- Kompetansekrav, faglig ansvar for opplæringen og vikarordning - Grunnskoleopplæring i hjemmet
- Skadeforebygging
Disse temaene ble valgt fordi de var kontroversielle i høringen, eller fordi det var behov for ytterligere innspill til departementets arbeid. Relevante aktører ble spesielt invitert, og det var viktig å legge til rette for gode diskusjoner ved ikke å ha for mange deltagere.
Aktører som var invitert til ett eller flere høringsmøter, var ADHD Norge, Barneombudet, Elevorganisasjonen, Forandringsfabrikken, Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), KS, Likestillings- og
diskrimineringsombudet, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, Norsk
Side 47 av 783
hjemmeundervisningsforbund, Norsk Lektorlag, Norsk Psykologforening,
Samarbeidsforumet for funksjonshemmede organisasjoner (SAFO), Skolelederforbundet, Samfunnsviterne, Skolenes landsforbund, Unge funksjonshemmede, Utdanningsforbundet og utvalgte statsforvaltere, kommuner og skoler.
Høringsmøtene har vært svært nyttige for departementet. Det kom inn mange gode innspill og forslag som departementet har brukt videre i arbeidet med forslaget til ny opplæringslov. Innspill fra høringsmøtene inngår også i departementets
kunnskapsgrunnlag og vurderinger i enkelte kapitler i høringsnotatet.
Underveis i arbeidet har departementet også hatt dialog med andre departementer, Utdanningsdirektoratet, statsforvalterne, helseforetak, fylkeskommuner og kommuner.
Departementet og statsråden har også fått innspill om videregående opplæring gjennom besøk og møter i forbindelse med Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden.
2.3.1.3 Høringsmøte med elever
Departementet har avholdt et eget høringsmøte med elever. I underkant av 30 barn og unge deltok i det digitale høringsmøtet, ledet av kunnskaps- og integreringsministeren.
Deltagerne fordelte seg slik: to elever fra hvert fylke, to elever valgt ut av Sametinget, to elever valgt ut av Unge funksjonshemmede og to av Funksjonshemmedes
Fellesorganisasjon og to representanter fra Elevorganisasjonen. De fleste deltagerne var i alderen 11–15 år. Elevene hadde forberedt seg godt og delte fritt meningene sine om skolehverdagen og godt læringsmiljø, skoledemokrati og elevmedvirkning og gode lærere og erfaringer med vikarer. I tillegg fikk elevene komme med synspunkter på et valgfritt tema som de mente var viktig for å lage en best mulig opplæringslov.
Innspillene i møtet viste blant annet at elevene foretrekker ulike arbeidsmåter i skolen, at de fleste ønsker å medvirke i å velge arbeidsform og samarbeidspartnere, og at de er avhengige av variasjon i undervisningen. Å få være med på å medvirke og bestemme både faglig og sosialt ble trukket fram som viktig både for god læring og trivsel. Flere av elevene snakket om at det er viktig å få si meningen sin om flere ting på skolene enn de får i dag, men at det ofte bør være opp til læreren å bestemme ved å vurdere alle
innspillene. Det var enighet om at den faglige kompetansen til lærerne og vikarene er viktig. Samtidig er det vel så viktig at lærere har evnen til å se den enkelte eleven og har kunnskap om sosiale relasjoner, å lede en klasse og å skape et trygt og godt læringsmiljø.
Hvor godt vikaren kjenner til klassen, lærestoffet og arbeidsmåter ble trukket fram som viktig for å få godt utbytte av timene med vikar. Flere elever var også opptatt av psykisk helse og tilgangen på helsesykepleiere, digital undervisning under utbruddet av covid-19 og god tilpasning av opplæringen til hver enkelt elev. Departementet har tatt med flere konkrete innspill fra møtet med elevene i arbeidet med den nye loven.
Side 48 av 783
2.3.2 Konsultasjoner med Sametinget
Departementet har startet konsultasjoner med Sametinget om forslagene i ny
opplæringslov som direkte vil kunne påvirke samiske interesser. Konsultasjonene vil fortsette fram til forslaget til ny opplæringslov skal legges fram for Stortinget.
2.3.3 Kvalitetssikring av lovteksten
Departementet har brukt Språkrådet som rådgiver i arbeidet med lovteksten. Språkrådet har gjennomgått lovutkastet grundig underveis i arbeidet og kommet med skriftlige innspill. Språkrådet har sett både på setningsbygning, ordvalg og logisk sammenheng i lovtekstene, påpekt uklarheter i tekstene og foreslått endringer som kan lette forståelsen.
2.4 Grunnloven og Norges folkerettslige forpliktelser
Ved utformingen av alminnelig lovgivning må staten holde seg innenfor de grensene som trekkes opp av Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser.
Grunnloven inneholder flere bestemmelser som er sentrale for grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen. Særlig gjelder det § 104 (barns rettigheter) og § 109 (retten til opplæring). En omtale av disse reglene og betydningen av dem finnes i NOU 2019: 23, kapittel 7.2.
Det er flere internasjonale konvensjoner som er relevante for norsk lovgivning om opplæring. I NOU 2019: 23, kapittel 7.3, er en kortfattet oversikt over de viktigste konvensjonene. Forpliktelser i internasjonale konvensjoner som har betydning for opplæringsfeltet, er omtalt i høringsnotatet under de temaene der det er relevant.