Prosjektet i kulturpolitiske dokumenter – generelle trekk

Utviklingen i de politiske dokumentenes bruk av prosjektbegrepet følger den samme utviklingen som jeg fant i aviskildene i Atekst. I de første kulturmeldingene er begrepet knapt brukt. Det opptrer kun i forhold til arkitektur- og byggeprosjekter, altså i en tradisjonell byggkontekst, i St.meld. nr. 52 (1973-74). Der heter det at når det søkes om ”støtte til bomiljøtiltak”, er det et krav til søknaden at den inneholder

”fullstendige opplysninger om prosjektene […]” og at ”[p]rosjektets plassering bør vises på kart som legges ved søknaden” (St.meld. nr. 52 (1973-74), s.125). Dette er altså den tradisjonelle bruken av begrepet forstått som plantegning eller byggeplaner, og kan ikke sies å representere en økt vektlegging av prosjektbegrepet som sådan. I meldingene på 80-tallet ser vi imidlertid at begrepet brukes oftere og i noe flere sammenhenger, ikke kun knyttet til bygging. Og i de to siste meldingene (1991 og 2003) brukes det i økende grad på en måte som ligner den vi har i dag. Et interessant trekk ved begrepets inntreden i kulturmeldingene er at når det først kommer inn i dokumentene, er det som et refererende begrep, som navn på spesifikke aktiviteter.

”Regjeringa meiner at Nordsat-prosjektet (min uthev.) byr på så store fordelar for Noreg at det bør realiserast.” heter det for eksempel i St.meld. nr. 23 (1981-82) (s. 3).

Og i samme melding finner vi at ”[d]epartementet vil saman med Fengselsstyret vurdere nærmare tilbodet til fangar på grunnlag av eit prøveprosjekt (min uthev.) som blir avslutta i 1982,” (St.meld. nr. 23 (1981-82), s. 11). Det står også at ”Norsk skuespillerforbund foreslår m.a. at det blir oppretta kulturverkstader i Oslo-området som prøveprosjekt (min uthev.) i samarbeid mellom staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune” (St.meld. nr. 23 (1981-82), s. 45). I disse og flere lignende eksempler ser det ut som om departementet har overtatt bruken av prosjektbegrepet fra prosjekteierne, som har valgt å kalle sin aktivitet for et prosjekt eller et prøveprosjekt. Der hvor departementet formulerer seg mer generelt, og ikke direkte henvisende, brukes det i samme melding stort sett andre uttrykk enn prosjektbegrepet, også der hvor dette kunne falt naturlig. Begreper som

”forsøksordning” ”forsøksverksemd” ”forsøkstiltak” og ”prøveperiode” velges i sammenhenger der det i senere meldinger i større grad brukes ”prøveprosjekt”,

”prosjektperiode” eller bare ”prosjekt”.³⁴

34 Eksempelvis i St.meld. nr. 23 (1981-82), s. 12, 13, 52, 58.

Det samme bildet preger også Kulturrådets bruk av prosjektbegrepet. Selv om Martha Johannessen fra Arbeiderpartiet, i stortingsforhandlingene kalte selve opprettelsen av Norsk kulturråd for et prosjekt, er det først og fremst begrepet ”tiltak” som brukes om rådets aktivitet de første tiårene.³⁵ ”Fondets midler bør brukes til støtte av tiltak […]”, heter det illustrerende nok i Kirke- og undervisningsdepartementets innstilling i 1964.

(St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1. (1964-65), s. 8). Før 1980 er prosjektbegrepet bare unntaksvis brukt i rådets årsmeldinger. I 1968 heter det at ”Utanriksdepartementet har som eit eingongsprosjekt saman med Kyrkje- og undervisningsdepartementet gitt tilskott til innspeling av norsk symfonisk musikk på LP-plater” (St.meld. nr. 65 (1968-69), s. 11). Og i 1975 heter at: ”[i] forståelse med Riksantikvaren har Rådet således gjort vedtak om et forsøk i Mosjøen, som et ”pilotprosjekt”” (St.meld. nr. 97 (1975-76), s. 13). De ulike støtteordningene som rådet forvaltet, blir ikke kalt prosjektstøtte i denne tidlige fasen, med unntak av en ordning for kulturbygg som allerede i 1966 heter ”Tilskot til prosjekt, forarbeid og til rådvelde til byggjetiltak”

(St.meld. nr. 70 (1966-67), s. 29). I et vedlegg til St.meld. nr. 8 (1973-74), der Kulturrådet gir sine synspunkter på forholdet mellom statsbudsjettet og Norsk kulturfond, dukker begrepet imidlertid opp som et mer generelt begrep i rådets oppsummering av egne synspunkter. Der heter det at ”[b]are en harmonisk videreføring av rådets arbeid med modeller og prosjekter for det lokale kulturarbeid vil kreve større midler enn det som kan spares inn ved de antydede avlastninger”

(St.meld. nr. 8 (1973-74), s. 166). Dette er likevel et unntak som først og fremst bekrefter regelen. Ser man på rådets omtale av egen aktivitet de første 20 årene, bruker de i liten grad prosjektbegrepet, men velger begreper som ”forsøksverksemd”,

”eingongsoppgåver”, ”prøveperiode”, ”eksperimenttiltak”, ”engangstiltak” o.l. Først fra midten av 1980-tallet begynner Norsk kulturråd å ta i bruk prosjektbegrepet hyppigere og mer generelt. For eksempel ønsker man i 1984 å ”gje stønad til

35 Johannessen er sitert på følgende: ”Tanken om et norsk kulturfond har vakt stor interesse i vide kretser, ikke minst i de kretser som lever av og for kunst og kultur – som er kulturskapere med andre ord. Den store kulturkonferansen som ble avholdt i Oslo Arbeidersamfund for kort tid siden, var et tydelig bevis på at statsråd Sivertsens tanke om å få etablert et fond som kan bli et ekstra tilskudd til påtrengende og viktige kulturtiltak, hadde vakt stor oppsikt og stimulert til en stort sett positiv oppslutning om prosjektet.” (S.tid. nr. 1987 (1964-65),

s. 1495.)

særskilde prosjekt” ved kunstnersentrene.(Norsk kulturråd, 1984, s. 10). Og samme år finnes det en tildelingspost på musikkområdet som tar opp i seg prosjektbegrepet, nemlig posten for ”ulike tiltak og prosjekt” (Norsk kulturråd, 1984, s. 22). Fra begynnelsen av 1990-tallet overtar så prosjektbegrep mer og mer for de etablerte begrepene ”forsøk,” ”formål” og ”tiltak”, og begrepet dukker også oftere opp som betegnelse på rådets støtteordninger.

Prosjektbegrepets utvikling i det politiske og byråkratiske språket følger altså utviklingen i dagligspråket og mediespråket. Likevel preges det lenge av en viss motstand mot begrepet i og med at andre begreper synes å prioriteres til utpå 90-tallet. Mens begynnelsen av 1980- tallet er det tidspunktet da bruken av begrepet får en markant økning i aviskildene, er iveren etter å ty til prosjektbegrepet noe mindre i den kulturpolitiske retorikken. På mange måter er begrepsbruken i eksempelet om

”pilotprosjektet” i Mosjøen illustrerende for den politiske retorikkens forhold til prosjektbegrepet fram til 1990-tallet. Bruken av hermetegn synliggjør hvordan man forholder seg til det med en viss avstand, og først og fremst når man refererer til andre aktørers benevnelse av egen aktivitet.