Prosjektbegrepet i bruk før 1960

Selve forekomsten av begrepet og den etymologiske betydningen av det sier lite om hvordan det har blitt brukt. Det sier heller ikke noe om hvilken ladning, eller verdimessige klang det har representert. Mats Engwall identifiserer tre måter begrepet har vært brukt på i det svenske språket før 1960, som det kan være verdt å ta med også i forhold til den norske bruken. For det første, sier han, brukes prosjektbegrepet i tekniske sammenhenger om planer, tegninger, utkast og detaljerte beskrivelser til bygg og konstruksjonsvirksomhet. For det andre brukes det i forbindelse med ulike formelle forslag til lover, bestemmelser, avtaler, og lignende. Og for det tredje refererer det mer hverdagslig til store, kompliserte, avanserte og tidvis nesten ville ideer eller forslag til satsinger (Engwall, 2003, s. 42).

Engwall støtter seg i hovedsak på det svenske språkrådets registreringer av språklig endring. Det norske språkrådet har ikke tilsvarende dokumentasjon av prosjektbegrepets utvikling i det norske språket. Går vi til de norske avisarkivene, finner vi imidlertid at i alle fall den første og den tredje bruksmåten, prosjekt som arkitektonisk plantegning, og prosjekt som vidløftig plan, har gitt mening også her.

Når prosjektbegrepet første gang opptrer i Aftenposten i 1922, er det for eksempel nettopp i forbindelse med bygging. I en artikkel om arkitekten Hans Ditlev von Lindstow, som tegnet og ledet byggingen av slottet, kan vi lese følgende:

Hans øvrige projekter blev aldrig udført, naar undtages hans normaltegninger til kirker og prestegaarde paa landet o.lign. som hist og her en landsens bygmester synes at have taget til forbilleder (Schnitler, 1922).

Videre kan vi lese om Lindstows opprinnelige tegninger av slottet: ”Det ældre Prosjekt, som er originaleksemplaret, tilhører – som han selv skriver – Göthes og Schillers tidsalder” (Schnitler, 1922). Her brukes prosjektbegrepet i betydning arkitektoniske plantegninger.

I neste artikkel, også den fra 1922, dukker prosjektbegrepet opp i sammenheng med en demonstrasjon av en brannpumpe som krever utbedringer. Vi kan lese at:

herr L. A. Braakollen har allerede dette under overveielse og arbeider med et prosjekt som ved en sindrig indpumping av luft i selve vandtønden at frembringe et jevnt tryk og derav følgende konstant sprut eller straale.

(Aftenposten, 1922).

Også her brukes begrepet i forbindelse med bygging og konstruksjon på en måte som passer til det Engwall beskriver fra det svenske språket, som benevnelse på konkrete tegninger av planlagte konstruksjoner. Dette betydningslaget har altså ligget i begrepet også på norsk, i alle fall fra begynnelsen av 1900-tallet, men med henvisning til det svenske språket, sannsynligvis mye lenger tilbake enn det.

Det neste treffet i Aftenposten er et eksempel på bruken av prosjekt i den tredje betydningen Engwall skisserer, nemlig som stor og vidløftig plan. Sjette august 1938 skriver avisen om Ole Bulls ”storslagne prosjekt med dannelsen av en norsk koloni i Pennsylvania, midt oppe i Alleghanyfjellene” (Randall, 1938). Her handler det ikke om tegninger og beregninger av bygging av en norsk koloni. Tvert i mot er prosjekt her en slags overgripende tanke, en helhetlig idé. Dette er den betydningen av begrepet som også ligger i Holbergs bruk i sitatet overfor. Også dette handler om prosjekt som plan, men der plan i en byggkontekst er materialisert i faktiske tegninger, er den type planer som det her vises til ikke nødvendigvis veldig konkrete.

De er heller ikke kontekstspesifikke, men synes først og fremst å være knyttet til, som Engwall påpeker, storslagenhet og vidløftighet. Dette knytter denne bruken av begrepet også til en viss risiko for at planen det vises til, ikke lar seg gjennomføre. Vi ser altså at planbetydningen, som utgjør ett av prosjektbegrepets meningslag, drar begrepets mening i flere retninger. En konkret, som viser til tegninger og byggtekniske beregninger, som er til hjelp i ferdigstilling av bygget eller konstruksjonen og dermed også sannsynliggjør et ferdig resultat. Og en mye mer utydelig og risikofylt, som i større grad viser til en idé, og ikke på samme måte også innebærer sannsynliggjøring av gjennomføring av denne. Begge sider av

planbegrepet har imidlertid det ved seg at det peker fremover, utover det bestående og mot noe nytt, noe som ikke finnes ennå. Begge betydningene av plan legger seg i prosjektbegrepets erfaringsrom, som mening som klinger med i bruken av begrepet også når meningen endrer seg.

De neste treffene i arkivene etter 1938 er også eksempler på prosjektbegrepet brukt i en kontekst som handler om planer for bygging og konstruksjon. I 1940 finner vi i forbindelse med planlagte, prosjekterte tilfluktsrom i forlengelsen av undergrunnsbanen i Oslo at ”[l]uftvernkonsulenten undersøkte dette prosjekt allerede i fjor sommer” (Aftenposten, 1940). Og to år senere kan vi i en sak om vegutbygging på Vestlandet lese at ”[d]enne gangen gjaldt det om å se på et prosjekt om en ny vegforbindelse mellom Haugastøl og Røldal” (Borge, 1942). De første betydningene av prosjektbegrepet som lar seg lese ut av de norske aviskildene, sammenfaller altså med de eldste betydningslagene i det svenske språket. Det er derfor rimelig å anslå at prosjekt som plan i en byggkontekst og prosjekt som (storslått) idè, utgjør de to eldste av begrepets meningslag også for bruken i det norske språket.

Fra og med 1945 ser man en liten dreining i bruken av begrepet. Da dukker det opp eksempler i avisene der prosjektbegrepet brukes på det som kan kalles en mellomting mellom konkrete byggskisser og storslåtte, risikofylte ideer. I 1945 omtales for eksempel en ønsket folkemarsj som markering av frigjøringen, for et prosjekt (Haanes, 1945). Og i 1946 brukes begrepet om et forslag til løsning av en problemstilling som gjelder trålere (Backer, 1946). Begge disse eksemplene peker mot et prosjektbegrep som ikke nødvendigvis er en planskisse og heller ikke en vag, storslått idé. Snarere er det et prosjektbegrep som, med utgangspunkt i betydningen plan, peker mot en avgrenset, forestående, eller potensielt forestående hendelse, og konteksten kan være noe helt annet enn en bygg- eller konstruksjonssammenheng.

Muligheten for en slik bruk av begrepet kan forstås med utgangspunkt i begrepet selv.

Gjennom betydningen (bygge)planskisse er det ladet med en erfaring av å arbeide

med noe konkret, håndfast som skal bygges eller konstrueres. Selve planskissen øker sannsynligheten for faktisk ferdigstillelse, og prosjektbegrepet blir bærer av en forventning om resultat. Gjennom betydningen prosjekt som idé, er begrepet i tillegg ladet med nettopp artikulering av ønskede, ennå ikke fastlagte planer som ikke lar seg nedfelle i tegninger, men som likefullt finnes som ideer. Det ligger altså en anvendelighet i begrepet som følge av at det næres fra både noe konkret og noe utydelig. Og ikke minst blir det anvendelig fordi det i begge de nevnte betydningene er et begrep som peker fremover, mot kommende resultater. Det er et begrep som tar opp i seg den aktiviteten som ligger i å planlegge det som skal komme. Det lades med fokus på fremtiden, samtidig som det anerkjenner aktiviteten som ligger i nåtiden for å komme til det framtidig planlagte. Når prosjektbegrepet brukes på denne måten i 1945 og 1946, er det imidlertid fortsatt et begrep som opptrer sjelden i aviskildene, og det har heller ikke fått plass i de norske ordbøkene som da var publisert, selv om det er med i de danske og svenske oppslagsverkene på dette tidspunktet. Status for prosjektbegrepet som et lite brukt begrep, som betyr plan, utkast i en eller annen form, holder seg altså i alle fall til et stykke etter andre verdenskrig.