Krav til kausalitet

For å kunne hevde årsakssammenhenger mellom variablene, er det ifølge Bollen (1989) tre betingelser, rangert etter viktighet, som må tilfredsstilles. Det er isolasjon, samvariasjon og temporaritet. Det vil i dette avsnittet redegjøres for tre validitetsformer som er relevant for betingelsene for kausalitet. De er intern og ekstern validitet, samt statistisk konklusjonsvaliditet.

Når betingelsen om isolasjon er tilfredsstilt, betyr det at det kun er X som påvirker Y, og ingen andre variabler eller andre forhold som ikke er inkludert i forskningsmodellen. Slik at X og Y skal være isolert fra annen mulig påvirkning, så man i større grad er sikker på årsaksforklaring (Bollen, 1989). Dersom kravet om isolasjon mangler, vil det svekke den interne validiteten fordi man da ikke lenger er sikker på at forklaringen på variasjoner i Y ikke kan skyldes andre forhold enn X (Gripsrud et al., 2008). Intern validitet gjelder i den grad man kan anta at det eksisterer en kausal relasjon mellom variabler, den forteller noe om den kausale retningen (Reve, 1985; Troye, 1985). Ifølge Reve (1985) er denne validitetsformen også den viktigste for eksperiment og kausale analyser. Dersom kravet om isolasjon brytes, kan det resultere i feilaktige funn i form av det som kalles spuriøsitet eller maskeringseffekt, som gir lav intern validitet (Bollen, 1989). Ved en spuriøs sammenheng er det en variabel som ikke er inkludert i forskningsmodellen som forklarer årsak og virkningsforholdet mellom X og Y (Bollen, 1989; Ringdal, 2007). Ved maskeringseffekt innebærer det at en variabel skjuler effekten X har på Y (Bollen, 1989).

Troye (1985) hevder at modeller vanligvis er litt forenklet og kan derfor kun representere deler av komplekse systemer som omfatter flere faktorer enn de som oftest er inkludert i en forskningsmodell. På samme måte hevder Bollen (1989) at full isolasjon er et uoppnåelig ideal. Likevel bør man på best mulig måte ivareta intern validitet slik at man kan rettferdiggjøre konklusjoner på at forhold man finner er kausale. Ved laboratorieeksperimenter hvor man utfører kunstig stimuli, kan det oppnås høy isolasjon og økt kontroll over omgivelsene slik at respondentene ikke påvirkes av utenforliggende faktorer (Gripsrud et al., 2008). Med tverrsnittstudier, hvor man utfører survey på et bestemt tidspunkt, vil det innebære få manipuleringsmuligheter. Likevel hevder Bollen (1989) at manipulasjon ikke er nødvendig eller tilstrekkelig for å etablere kausalitet, fordi

andre tiltak som homogene utvalg og kontrollvariabler kan redusere spuriøsitet og maskeringseffekter. Mitchell (1985) hevder at bruk av kontrollvariabler og homogent utvalg for hypotesetesting, kan redusere spuriøsitet- og maskeringseffekt for igjen å øke intern validitet. Kontrollvariabler kan benyttes for å utelukke effekt mellom X og Y, og de kan derfor utelukkes som mulig forklaring til kausal relasjon (Bollen, 1989). Dersom man benytter seg av et homogent utvalg, innebærer dette at man velger en populasjon som har felles likhetstrekk på kontrollvariabler, som for eksempel studenter (Bollen, 1989). På den andre siden kan en slik strategi være en trussel for den eksterne validiteten (Mitchell

& Jolley, 2013). Den eksterne validiteten er ivaretatt i den grad funnene i studien kan generaliseres til andre personer, settinger eller tider (Gripsrud et al., 2008; Reve, 1985).

Trusselen er at dersom man velger smalt definerte og homogene grupper, kan det være at funnene er nært knyttet til akkurat dette utvalget, og derfor vil bli noe særegent. Det vil derfor være vanskelig å kunne overføre funnene og konkludere med at det gjelder for flere personer (Mitchell & Jolley, 2013). Det må gjøres nøye avveiinger og vurderinger mellom det å ivareta intern validitet til ulempe for ekstern validitet og omvendt. Derfor er det en utfordring å ivareta begge i høy grad samtidig (Frankfort-Nachmias & Nachmias, 1996).

Samvariasjon er det andre kravet til kausalitet og innebærer at X og Y må være assosiert med hverandre. Dersom X virkelig påvirker Y, skal en endring i X gi en endring i Y. For at man kan anta denne relasjonen, må kausalitetskravet om isolasjon være tilfredsstilt (Bollen, 1989). Samvariasjon krever isolasjon, og har sammenheng med studiens statistiske konklusjonsvaliditet (Reve, 1985). Statistisk konklusjonsvaliditet handler om i hvilken grad man arbeider fram riktige konklusjoner mellom variablene gjennom statistiske analyser (Reve, 1985; Troye, 1985). Ifølge Troye (1985) er denne type validitet trolig den minst teoretiske, fordi man ikke skal ha fokus på de kausale og begrepsmessige tolkningene man gir dem, men ha fokus på empirisk observerte sammenhenger. Ifølge Cook et al. (1979); Troye (1985) er måten å ivareta statistisk konklusjonsvaliditet, gjennom homogent utvalg som kan redusere uforklart varians, og i tillegg større utvalg med mange respondenter, og en større måleskala som kan fange opp variasjonen i de uavhengige variablene. Igjen finnes det grunnlag for at studien bør ha et homogent utvalg.

For å kunne anta samvariasjon i en tversnittstudie, bør det utregnes en korrelasjon mellom de uavhengige variablene (X) og den avhengige variabelen (Y) med korrelasjonskoeffesienter (Bollen, 1989). Typisk for eksperiment er at man har en kontrollgruppe og en «behandlet»-gruppe, som i utgangspunktet er like, hvor man er ute etter å se om gruppene er signifikant forskjellig fra hverandre for å se om «behandling»

hadde effekt, og at denne endringen skyldes «behandling» (Mitchell & Jolley, 2013).

Dette overført til en tversnittstudie fremmer krav til korrelasjonskoeffesienter for å kunne anta samvariasjon. Likevel vil høye korrelasjonskoeffisenter ikke si noe om retningen på årsak-virkningsforholdet, noe som leder oss over til siste kausalitetskravet;

temporaritet (Bollen, 1989).

Temporaritet handler om rekkefølgen av variasjonene som oppstår i variablene igjennom retning. En årsak i X skal skje før en effekt i Y (før og etter måling), gitt at kun X er årsak til Y grunnet isolasjon, og endring i X påvirker endring i Y fordi de har samvariasjon (Bollen, 1989). I et klassisk eksperiment, vil man kunne tilfredsstille dette kravet enkelt da forskeren selv har kontroll over når i tid stimuli igangsettes, og vil ha mulighet til å observere retning og effekt av den. Ved en tverrsnittstudie derimot, vil det være vanskelig å tilfredsstille dette kravet fordi man gjennomfører undersøkelsen på et gitt tidspunkt og alle variablene måles samtidig. Man har da ingen garanti for at årsak kommer før effekt tidsmessig. Frankfort-Nachmias og Nachmias (1996) hevder at utvikling av modell og hypotese må relateres til tidligere forskning og teori innen det aktuelle området, og ikke minst logikk, fordi man ikke kan være sikker på tidsmessig rekkefølge. I tillegg er kravet om temporaritet ifølge Bollen (1989) det minst viktige kausalitetskravet.

Avslutningsvis kan vi oppsummere at ifølge Frankfort-Nachmias og Nachmias (1996) er eksperimentelle studier å foretrekke med tanke på kausalitet og intern validitet, på grunn av økt kontroll. Likevel er slike studier svært ressurskrevende og en tverrsnittstudie kan her virke fornuftig til formålet. I forhold til utfordringene med isolasjon bør vi benytte kontrollvariabler og et homogent utvalg (Mitchell, 1985), med balanse til ekstern validitet (Mitchell & Jolley, 2013). Ved kravet om samvariasjon, blir igjen homogent utvalgt presentert som løsning (Cook et al., 1979), og ifølge Bollen (1989) bør det utregnes en korrelasjonskoeffesient mellom variablene som avslører mulige sammenhenger, for deretter å søke temporaritet, altså rekkefølgen på variasjonene gjennom god

gjennomgang av tidligere forskning og teori. For å øke intern validitet kan man benytte repeterende tverrsnittstudie, men på grunn av ressurser og tid ble det utelukket. En annen løsning for å øke kausaliteten er å gjennomføre kompliserte statistiske analyser (Frankfort-Nachmias & Nachmias, 1996). Fordeler ved å benytte seg av tverrsnittstudier er at de gjennomføres i respondentens naturlige miljø, slik at dette kan være med på å øke den eksterne validiteten. Typisk for tverrsnittstudier er at statistisk konklusjonsvaliditet verdsettes høyt, fordi man i stor grad er avhengig av avanserte dataanalyser for å kontrollere. Dermed er begrepsvaliditet og måleinstrument også avgjørende for å trekke de riktige konklusjonene (Frankfort-Nachmias & Nachmias, 1996;

Mitchell, 1985). Begrepsvaliditet vil bli drøftet i kapittelet målutvikling.

På grunn av manglende kapasitet og begrensinger i tid, vil vi gå bort ifra det klassiske eksperimentet, og heller velge tverrsnittstudie.