Hvem er de?

Prinsippet om valg av og blant alle ansatte står sentralt i den norske lovgivnin-gen. De ansattes representanter skal representere alle ansatte og ikke særinteresser knyttet til medlemskap i enkeltforeninger eller enkelte yrkesgrupper. Samtidig innebærer bestemmelsen om at et flertall av de ansatte kan kreve at det finner sted en eller annen type organisering av de ansatte slik at kandidater kan fremskaffes og valget gjennomføres.

I dette avsnittet skal vi presentere funn knyttet til koblingen mellom ansatte-representasjonen og fagforeningene. Også her skal vi benytte oss av både datasettet fra BI og våre egne undersøkelser. Som mål på hvorvidt det finnes fagforening i bedriften, har vi spurt om bedriften har tariffavtale med en eller flere fagforeninger.

Totalt finner vi 148 ansatterepresentanter fra bedrifter med over 30 ansatte og med tariffavtale i BIs materiale. I nesten seks av ti bedrifter svarer daglig leder at alle AR-ene (inkl. de med bare én AR) er representanter fra fagforeningene. I én av ti bedrifter finner vi en blanding av representanter og «uavhengige», mens lederne i den resterende halvparten rapporterer om «uavhengige» medlemmer.

Formuleringen «representerer fagforeningene» er selvsagt komplisert, juridisk sett kan man ikke representere fagforeningen i bedriften. På den annen side er det mulig at daglig leders kjennskap til vedkommendes medlemskap eller tillitsverv fører til en slags automatikk i svarene.²⁷ I tabell 2.6 viser vi resultatene fra vår egen undersø-kelse; her har vi forsøkt å utdype spørsmålet om representasjonen.

Fortsatt består respondentene av daglig leder og fortsatt inngår bare bedrifter med tariffavtale. Spørsmålsstillingen gjør imidlertid at funnene ikke er direkte sammen-lignbare, ikke minst fordi daglig leder her får spørsmål om representantene som helhet og ikke, som i BI-undersøkelsen, karakteriserer det enkelte styremedlem.

Dermed ser vi at bare om lag 15 prosent av lederne anser styremedlemmene for å være 100 prosent representanter for fagforeningene. Drøyt en tredjedel anser dem som delvis representanter, mens halvparten sier at de ikke representerer foreninge-ne. Funnene her er dermed mer i tråd med Aksjelovens bestemmelser om «av og blant alle ansatte». Fokuserer vi på andel med «uavhengige eller ikke-representanter», er

Tabell 2.6 Oppfatter du de ansattes styremedlemmer som representanter for fagforeningen(e)?

Prosent av bedrifter etter antall representanter. N i tabellen (bare bedrifter med tariffavtale) Kilde: MMI Respondenter: daglig leder

R

Tabell 2.7 Oppfatter du deg/alt. AR som representant for fagforeningene? NB: Bare ledere fra bedrifter med tariffavtale og bare AR som er medlem av fagforening inngår i utvalget. N i tabellen. Kilde: Opinion

27 Eksemplifisert ved assosiasjonen «å ja – det er han fra LO ja».

våre funn helt i tråd med BIs resultater. Før vi konkluderer på dette punktet, skal vi også ta med hva AR-ene svarer på dette spørsmålet (tabell 2.7).

Hovedinntrykket bekreftes her, i cirka halvparten av bedriftene oppfatter man ikke AR-ene/seg selv som representanter for fagforeningene, mens representant-gruppen er delt i to omtrent like store grupper (100 prosent og delvis).

Hvordan individer oppfatter andre, er ingen fast størrelse, og det er ikke nød-vendigvis sammenfall mellom hvordan andre oppfatter en og hvordan en oppfat-ter seg selv. Slik sett er resultatene i tabell 2.7 nokså oppsiktsvekkende; det er så å si ingen forskjell på oppfatningene mellom ledere og AR-er. En slik konsensus er svært viktig og sier noe om hvordan aktørene forstår og slutter opp om systemet med an-satterepresentasjon og hvordan man oppfatter de skrevne og uskrevne spillereglene.

Styremedlem og tillitsvalgt

Det grove bildet er som følger: I cirka halvparten av bedriftene (med tariffavtale) finner vi en oppfatning om at det er kobling mellom AR-ene og fagforeningene. I dette avsnittet skal vi lete etter koblingen i form av kobling av verv. Vi spør først om AR-ene er medlem av fagforening, deretter leter vi etter kombinasjon av verv.

Cirka 85 prosent av bedriftene i Opinion-utvalget har tariffavtale. Blant AR-ene fra disse bedriftene er 82 prosent medlem av en fagforening, mens 18 prosent ikke er medlem. Tabell 2.8 viser at 41 prosent er medlem av LO, 14 prosent kommer fra andre hovedorganisasjoner, mens 27 prosent kommer fra frittstående forbund. Fra tidligere undersøkelser vet vi at NITO-medlemmer utgjør en stor del av denne

grup-Tabell 2.8 Er du selv medlem av en fagforening, i tilfelle hvilken hovedorganisasjon er det snakk om? Kilde: Opinion. Respondenter: ansatte. N i tabellen.

t

pen. LOs dominerende stilling gjenspeiler i stor grad det faktum at det er de største selskapene som utgjør vårt utvalg.

I tabell 2.9 har vi spurt AR-ene hvorvidt de også har verv knyttet til fagforenin-gene. Førti prosent av styremedlemmene (med medlemskap) har ingen verv knyt-tet til fagforeningen, eller sagt på en annen måte, seks av ti representanter har til-litsverv.²⁸

To hatter

Argumentene mot kobling er, som vi har referert innledningsvis, mange. Ikke minst legges det vekt på at slik kobling setter representanten i en lojalitetskonflikt; han eller hun skal representere alle ansatte og ikke bare medlemmer fra fagforeningen(e).

Det er derfor interessant å undersøke hvorvidt ansatterepresentanter med tillits-verv i større grad enn andre oppfatter seg som representanter for fagforeningene.

Resultatet er gitt i tabell 2.10. Her gjengir vi også ledernes svar. Spørsmålet om to hatter vil alltid være todelt: Er jeg i stand til å skille mellom mine ulike roller/er motparten («de andre») i stand til å skille mellom mine to (eller flere) roller?

28 Vi legger her ikke stor vekt på ulike typer verv. Fordelingen mellom vervene avhenger av flere ting, i tillegg til tradisjoner for ulike betingelser. Selskaps- og konsernstruktur er ett stikkord, ulike ord-ninger på faglig side et annet.

Tabell 2.9Har du noen tillitsverv i fagforeningen? I så tilfelle hvilke verv har du? N=132. Kilde:

Opinion. Respondenter: ansatterepresentanter med medlemskap i fagforening t

Tabell 2.10 Representant for fagforeningene? N=hhv. 132 (AR i bedrifter med tariffavtale som selv er medlem av fagforeningen) og N=212 (ledere i bedrifter med tariffavtale)

V

I tabell 2.10 har vi slått sammen de to «100 prosent representant»- og «delvis representant»-kolonnene. Funnene er svært interessante. I begge tillitsvalgtkate-goriene ser vi at lederne i større grad enn styremedlemmene selv oppfatter dem som representanter for fagforeningene. Bare i forhold til gruppen uten verv snur funnet seg. Her ser vi at medlemskap i mange tilfelle er nok til å føle seg som representant for fagforeningen.

Det neste spørsmålet er dermed om denne koblingen oppfattes som et problem eller ikke. Her er resultatene klare. Vi har spurt respondentene om de oppfatter at kobling eller kombinering av verv er en fordel eller en ulempe henholdsvis for arbeidet i styret og for det ordinære partssamarbeidet etter avtaleverket.

Her finner ingen (statistisk signifikant) forskjell mellom partene. Så å si ingen karakteriserer koblingen som en ulempe, et klart flertall hevder at det er en fordel.

Fordelen synes ekstra stor når det gjelder partssamarbeidet. Disse funnene tyder altså på høy grad av konsensus mellom partene og videre: høy grad av konsensus og oppslutning om systemet som sådan.

Tabell 2.11 Påstander om kobling. Prosent. Respondenter: AR og daglig leder fra bedrifter med kobling mellom tillitsvalgte og styremedlemmer. N i tabellen. Kilde: Opinion

,