Forsvarlig drift

Til syvende og sist dreier CG-debatten seg om hvilke interesser styret skal ta hen-syn til, stikkordsmessig: eierne, selskapet (aktørene internt i organisasjonen) eller samfunnet. Vi har forsøkt å operasjonalisere dette ved å spørre respondentene – med utgangspunkt i «forsvarlig drift av selskapet» – om å angi hvor viktig eller uviktig fire ulike målsettinger var for dem. 1 betyr svært lite viktig og 6 svært vik-tig. Gjennomsnittsverdiene er angitt i figur 3.1 (hele tabellen finnes i appendiks).

Vi finner, ikke overraskende, de tradisjonelle interessemotsetningene mellom partene. Det er (signifikante) forskjeller mellom AR-ene og lederne på tre punk-ter: sikre arbeidsplassene, gode lønns- og arbeidsforhold og stort utbytte til

aksjo-Figur 3.1 Forsvarlig drift – hvor viktige er målsettinger som … Gjennomsnitt. Respondenter:

AR, daglig leder (DL) og styreleder (SL). N=200 (AR), 245 (DL) og 54 (SL)

5,43

4,57 4,06

4,48 4,57 4,33

3,56 4,44

4,07

5,41 4,92

4,69

Sikre

arbeids-plasser Høy samfunnsnytte Stort utbytte

til aksjonærer Gode lønns- og arbeidsforhold

AR DL SL

1 2 3 4 5 6

nærene – de ansatte er mer opptatt av disse forholdene. Når det gjelder samfunns-nytte, finner vi ingen forskjell.

Det sentrale spørsmålet er hvordan vi kan karakterisere forskjellen. Finner vi sterke eller svake interessemotsetninger? Forskjellene internt i de enkelte grupper er liten og vi testet materialet (t-test) for å kunne komme frem til en rangering av de fire målsettingene. Hos lederne finner vi at «gode lønns- og arbeidsforhold»

rangeres øverst, men forskjellen i gjennomsnitt på de tre andre målsettingene er for liten til at vi kan rangere dem. Hos AR finner vi «sikre arbeidsplasser» og «gode betingelser» på delt førsteplass, deretter kommer samfunnsnytte og så til sist «stort utbytte til aksjonærene».

Alt i alt vil vi likevel si at forskjellen ikke er svært stor. Alle fire målsettingene har gjennomsnitt på «viktig»-siden av skalaen, ingen steder finner vi forskjell over 1 på skalaen. Begge parter prioriterer forhold knyttet til selskapet (hhv. betingel-ser og arbeidsplasbetingel-ser) foran utbytte og samfunnsnytte. Dette kan tolkes som at selskapets og selskapets «indre» aktører (ansatte og ledelsen) settes foran «ytre»

aktører (eiere, andre stakeholdere). Funnene tyder på at det er stor grad av kon-sensus mellom partene.

Vi skal likevel gå noe nøyere inn i funnene og nå med utgangspunkt i sam-funnsnytten. Kan vi, ved å lete etter sammenhenger i svarene, finne et uttrykk for aktørenes oppfatning om hva samfunnsnytte er? Er samfunnsnytte sikring av arbeidsplasser, utbytte til aksjonærene eller kanskje begge deler? Finner vi forskjeller mellom partene som kan belyse skille mellom stakeholder- og shareholder-holdninger?

Uttrykket «henger sammen med/sammenheng» viser til at vi finner en tendens til mønster i svarene slik vi redegjorde for i avsnitt 1.4.³¹ Analysen (se appendiks) viser igjen at vi finner forskjeller mellom partene. Blant AR synes det som om det viktigste elementet i samfunnsnytte er sikring av arbeidsplassene. Vi finner også at gode lønns- og arbeidsbetingelser kan ses på som et uttrykk for samfunnsnytte, men denne sammenhengen er langt fra like sterk. Blant lederne finner vi like sterke sammenhenger mellom samfunnsnytte og i) sikring av arbeidsplasser og ii) lønns-og arbeidsbetingelser. Med andre ord: Begge forhold er like viktige som en del av samfunnsnytten.

Dersom vi ser på «stort utbytte til aksjonærene» som et tegn på shareholder-holdning, finner vi lite tegn til dette. Vi finner en svak tendens hos lederne til å koble sammen samfunnsnytte og utbytte, og vi finner en forholdsvis sterk ten-dens til å koble utbytte sammen med sikring av arbeidsplasser og det å sørge for gode lønns- og arbeidsbetingelser. Her kan det synes som om lederne dermed bruker hensynet til utbytte som et tegn på at selskapet går bra.

31 Dersom en aktør svarer A på spørsmål 1, er sjansen stor for at han/hun svarer A på spørsmål 2.

Blant AR-ene finner vi ingen sammenheng mellom utbytte og noen av de andre tre målsettingene. Ingen sammenheng innebærer også at vi ikke kan identifisere noen motsetning (gjennom en negativ sammenheng) mellom utbytte og de tre andre målsettingene vi har spurt om.

Tolkningene av disse funnene må skje varsomt, som figur 3.1 viser – forskjel-len er ikke stor mellom ledere og ansatterepresentanter. Det er likevel svært inter-essante forskjeller som kommer frem. I tråd med eiermodellene (i kapittel 1) og neoliberal økonomisk teori kan vi hevde at det nettopp er aktørenes prioritering av aksjonærenes interesser som til syvende og sist vil skape størst mulig samfunns-nytte. Sånn sett finner vi en forskjell mellom partene, blant lederne har vekt på utbytte positive konsekvenser for andre viktige målsettinger. Blant AR-ene fin-ner vi ikke tegn til slike holdninger, men vi finfin-ner altså heller ikke tegn til en motsetning mellom utbytte og andre hensyn.

Det store bildet står likevel fast: Vi finner store likheter når det gjelder aktør-enes prioriteringer mellom ulike hensyn. Ansatterepresentantene er noe mer opptatt av å sikre arbeidsplassene og å sørge for gode lønns- og arbeidsvilkår.

Vi har som figur 3.1 viser, også inkludert styrelederne. På grunn av lav N må resultatene i denne gruppen leses med forsiktighet og vi har konsentrert fremstil-lingen ovenfor rundt ledere og AR. Vi trekker ingen konklusjoner når det gjelder svarene fra styrelederne, men vi skal likevel raskt kommentere tallene. Også hos styrelederne rangeres gode lønns- og arbeidsvilkår øverst. Deretter kommer sam-funnsnytte og de to siste hensynene. Vi ser at blant styreledere verdsettes sikring av arbeidsplasser og utbytte like høyt. Det er interessant å legge merke til at grup-pen av daglig ledere har et høyere gjennomsnitt på utbyttevariabelen, enn hva som er tilfelle med styrelederne.

Hva er samfunnsnytte? Funn fra BIs «Verdiskapende styre»- prosjekt Vår egen undersøkelse viser stor grad av samsvar i aktørenes holdninger. For å gå grundigere inn i spørsmålet om hva et selskap er og hvilke interesser og plikter et styre skal ivareta, skal vi nå bevege oss over i BIs datasett. Dette settet gir oss anledning til å sammenligne styrer med og uten ansatterepresentasjon. Tanken er altså å undersøke hvorvidt ansatte i styret beveger selskapet i den ene eller andre retningen.³² Her er det viktig å minne om at respondentene i BIs undersøkelse er daglig leder. AR inngår altså ikke i denne undersøkelsen.

32 Dette er et strengt krav. Vi leter altså etter tegn til at et mindretall (bestående av de ansattes representanter) skal prege styrets arbeid så sterkt at dette gir utslag i de svar som daglig leder gir.

To påstander danner grunnlaget for dette avsnittet:

• Vårt styre … sørger for forsvarlig organisering av virksomheten

• Vårt styre er involvert i å følge opp … aktivitet som relaterer seg til selskapets samfunnsansvar

337 bedrifter med mer enn 30 ansatte inngår i denne undersøkelsen, og 181 (eller 54 prosent) har ansatterepresentasjon i styret. Vi finner ingen forskjell på styrer med eller uten AR på de to variablene ovenfor, det er altså ikke slik at ansatterepresen-tasjon i seg selv forsterker styrets vekt på forsvarlig organisering eller samfunns-ansvar. Gjennomsnittsverdiene på de to påstandene er henholdsvis 3,77 (forsvar-lig organisering) og 3,22 (selskapets samfunnsansvar) på en skala fra 1 (helt uenig) til 5 (helt enig).

En grundigere analyse (se regresjonstabeller i appendiks) viser at vi ikke auto-matisk kan sette likhetstegn mellom forsvarlig drift og samfunnsansvar. Begge målsettingene knyttes til miljøhensyn, kostnadskontroll, og – riktignok i svært liten grad – eiernes utbytte. Forsvarlig organisering handler i tillegg om å følge opp personalressurser, mens samfunnsnytte også handler om investeringer.

Skiller vi så mellom styrer med og uten ansatterepresentasjon, får vi frem interessante forskjeller. Det er bare i styrer uten ansatte at utbytte til eierne har betydning. I styrer med ansatterepresentanter inngår altså ikke det å sørge for ut-bytte som en del av samfunnsansvaret. Dette kan tyde på at ansatterepresentasjon i styret har en viss betydning. Resultatet minner om det vi fant i vår egen under-søkelse, hvor det bare var blant lederne vi fant tegn til kobling mellom samfunns-ansvar og utbytte.

Effekten vi finner er liten og det er all grunn til å være varsom i konkluderin-gen. Vi har derfor også forsøkt å finne bakgrunnsvariabler som kan forklare vek-ten på samfunnsansvar. Eksempelvis: Vi vet at størrelse og ansatterepresentasjon henger sammen. Ligger forklaringen derfor i at det er de små selskapene som er opptatt av utbytte og ikke de store?

Igjen viser vi til appendiks. Her fremgår det at antall ansatte ikke har noen betydning for vektleggingen av samfunnsansvar, men også at ansatterepresenta-sjon i seg selv også er irrelevant. Derimot finner vi at tariffavtale forsterker vekten på samfunnsansvaret, det samme gjør innslag av offentlig eierskap. I denne analy-sen har vi også tatt med to variabler som undersøker hvem i styret som har mest innflytelse. Her finner vi tegn til at erfaring er mer viktig enn hvem man represen-terer.³³

33 Påstandene i variablene lyder: Når en sak diskuteres

i) har styremedlemmene med mest erfaring og kunnskap om saken størst innflytelse

ii) har styremedlemmer som representerer eierne med de største aksjepostene størst innflytelse.

Det mest oppsiktsvekkende med denne analysen er likevel at vi – etter at vi har tatt hen-syn til en del bakgrunnsvariabler³⁴ – ikke er stand til å etablere en forklaring på hva som gjør at et selskap legger vekt på samfunnsnytte eller ikke. Ingen av variablene har særlig forklaringskraft. Her ender vi altså opp med et viktig ikke-funn.