Bakgrunnsvariabler

I dette avsnittet skal vi primært benytte data fra MMI-undersøkelsen. Det er denne undersøkelsen som gir oss best grunnlag for å fokusere på «standard» bakgrunns-variabler. Ulempen er selvsagt at vi her bare har svar fra daglig leder og at bare to av innflytelsesspørsmålene ble stilt, nemlig innflytelse på langsiktig strategi og på styrets beslutninger som helhet. Denne undersøkelsen må derfor snarere betrak-tes som en mulighet til å utvikle hypobetrak-teser, enn en fasit for sannheten. Igjen viser vi til appendiks og nøyer oss med en oppsummering av analysene. I analysene skiller vi mellom selskaper innvevd i konsernstrukturer og selvstendig selskap. Et tilba-kevendende tema i våre caseundersøkelser har vært forholdet mellom datterselskaps-styrer og morselskapsdatterselskaps-styrer. Datterdatterselskaps-styrer karakteriseres som sandpåstrøingsorgan uten reell betydning.

Innflytelse på selskapets langsiktige strategi

• Tariffavtale har negativ innvirkning, med andre ord AR i selskaper med tariff-avtale rapporterer om lavere nivå

• Kontakt med ledelsen har en svak positiv betydning (ikke signifikant)

• AR-ens kobling til fagforening har ingen betydning

• Antall AR er viktig (her skiller vi bare mellom en eller flere representanter) og gir økt innflytelse

• Innflytelsen er lavest i industrien – særlig sammenlignet med varehandel og bygg/anlegg/kraft/bergverk.

• Selskapets størrelse (målt som antall ansatte) har ingen betydning

• Eierforhold har liten betydning, med ett unntak: innflytelsen er lavere i familie-selskaper

• Det har ingen betydning om selskapet inngår i en konsernstruktur eller ikke

Spesielt for selskap i konsern

Med utelukkende utgangspunkt i selskaper knyttet til konsern, viser vår analyse at

• Tariffavtale er svært viktig og trekker innflytelsen ned

• Kontakt før møtene er viktig og trekker innflytelsen opp (nå signifikant)

• Kobling har ingen betydning

• Antall styrerepresentanter er viktig og trekker innflytelsen opp

• Bransje har liten betydning – med ett unntak: i bygg/anlegg/kraft/bergverk ligger innflytelsen noe høyere

• Eierforhold, kobling og antall ansatte har ingen betydning og effekten av familieeie forsvinner

Det langt viktigste på dette punktet – og den variabelen som har mest effekt – er at

• AR-er har langt mer innflytelse i morselskaper enn i datterselskaper

Innflytelse på beslutninger som helhet

Som tidligere nevnt, flere av lederne rapporterer, gjennomgående, at de ansattes representanter har mer innflytelse på «helheten» enn på den langsiktige strategi-en. Til dels finner vi også mindre variasjon i innflytelse langs våre bakgrunnsvariab-ler på dette punktet og våre statistiske analyser gir da også «magrere» resultater.

Antall AR er den eneste variabel vi med sikkerhet kan hevde at øker innflytelsen – sett med ledelsens øyne. Den negative effekten av tariffavtale har altså forsvun-net. Om vi tillater oss å slakke litt på kravene – det synes som om selskapets stør-relse har svak effekt (negativ), og det synes videre som innflytelsen er noe høyere i varehandel enn i de andre bransjene.

Resultatet er interessant – ikke bare på grunn av alle de variabler som ikke gir effekt (et svært viktig resultat i seg selv), men også fordi vi har havnet i en «når alt kommer til alt – det er antall stemmeretter som bestemmer»-situasjon.

Spesielt om konsernselskaper

På strategisspørsmålet fant vi at de ansatte har langt større innflytelse i mor- enn i datterselskaper. La oss nå se om dette også er tilfelle når det gjelder «beslutninger som helhet». Tre variabler synes viktige når vi skal forklare variasjonen her – og alle virker i positiv retning:

• Kontakt med ledelsen på forhånd

• Antall styrerepresentanter fra de ansatte

• Representasjon på morselskapsnivå

Av disse tre er den siste variabelen igjen den viktigste.

Minst innflytelse i tariffbundne store selskaper i industrien?

Disse resultatene bygger som sagt på MMI-undersøkelsen og vi skal tilbake til flere av problemstillingene lenger ned. Men det er likevel grunn til å fremheve noen funn, og da særlig at vi finner den lavest innflytelsen i området hvor fagforenin-gene står sterkest, med andre ord store konsern i industrien. Tariffavtale synes å virke negativt.

På mange måter er dette et forventet funn. I en gjennomorganisert sektor som industrien er konfliktene og spillet kjent. Erkjente konflikter mellom partene gjør det lettere å måle partenes innflytelse, det er mulig at man dermed får et mer rea-listisk syn på AR-enes innflytelse. Betydningen av partenes forventninger kan neppe overvurderes.

Forholdet mellom de ulike medbestemmelsessystemene kan også virke inn. Vi finner at industrien er den bransje hvor koblingen mellom posisjoner er sterkest.

Dette gjør at vi kan sette opp en hypotese om at vedkommende får et «fagfore-ningsverv-fratrekk» i lederens vurdering – fordi denne rollen har flere rettigheter opp mot ledelsen. Det er denne (tillitsvalgt)rollen lederen opplever som innflytel-sesrik, ikke rollen som styremedlem. Dette er nok også noe av forklaringen på at tariffavtale virker negativt inn, tariffavtale tyder på at det finnes alternative inn-flytelseskanaler i bedriften. Tariffavtale reduserer betydningen av styrerepresenta-sjonen fordi den ikke lenger er den eneste kanalen, og videre – det sannsynlig-gjør at lederne automatisk vurderer kanalene opp mot hverandre. Som en siste kommentar på dette punktet – det er verdt å legge merke til at det området hvor vi finner flest og mest etablerte konserntillitsvalgte – i storindustrien – også er det området hvor innflytelsen som styremedlem er lavest. Samtidig vet vi fra våre case-studier at konsernsjefene bekrefter at konserntillitsvalgte er mektige og innflytel-sesrike aktører i selskapet.

Vi har sett at innflytelsen er langt større i mor- enn i datterselskap. Dette kun-ne selvsagt tolkes som om de ansatte faktisk har mindre innflytelse i disse styrekun-ne.

Det er ikke uvanlig at slike datterstyrer består av direktører «i linjen» og at styre-leder er hentet fra konsernledelsen. En langt mer plausibel forklaring vil derfor være at datterstyret i seg selv ikke har særlig innflytelse, strategien er lagt på konsern-nivå og rommet for selvstendige avgjørelser er svært lite.

Et annet interessant funn er knyttet til forholdet mellom norsk og utenlandsk eier-skap. Vi finner altså at dette ikke har betydning verken for representasjon eller inn-flytelse. Dette er et svært interessant funn som kan plasseres rett inn i debatten om utenlandsk eierskap. Funnene minner oss også om at et enkelt skille mellom norsk versus utenlandsk ikke er særlig fruktbart.

Et annet viktig funn er at kontakt med ledelsen i forkant av styremøtene gir større innflytelse. Som en hypotese kan vi bruke funnene til å forsterke påstanden om at

«administrasjonsstyrte selskaper» er et godt stikkord for norsk næringsliv. Ledelsen og de ansattes representanter ordner opp seg imellom i forkant av møtene og denne alliansen er sterk nok til å prege styrets beslutninger. En annen, men beslektet måte å tolke funnene på kan være å legge vekt på ledelsens redsel for kritikk i styret. Ved å høre på de ansatte i forkant og justere eller endre innstillinger, hindrer man at interne stridigheter flagges på styremøtene.