9.1 Sammendrag
Det overordnede målet for helse- og omsorgspolitikken er å legge til rette for god fysisk og psykisk helse gjennom hele livsløpet og å utvikle en helse- og omsorgstjeneste som leverer kunnskaps-baserte, likeverdige og trygge tjenester. For å bygge opp under dette målet, foreslår Forskningsrådet en økning i FoU-bevilgningen fra Helse- og omsorgsdepartementet på 80 mill. kroner i 2023.
Satsingsforslagene består av et knippe aktiviteter, og foreslås finansiert fra ett eller flere
departement. Satsingsforslagene er spissede forslag mot fag- og temaområder som er sentrale i å løse utfordringer knyttet til store samfunnsutfordringer, herunder videreutvikling av kommunale helsetjenester, ulikhet i helse og levekår, men også medisinske utfordringer knyttet til kreft og antimikrobiell resistens.
Tabell 9.1: Inntekter og forslag til økning fordelt på kapittel. 1000 kroner.
9.2 Satsingsforslag
Forskningsrådet fremmer følgende satsingsforslag i prioritert rekkefølge mot HOD i 2023. Under presenteres en kortversjon av satsingsforslagene som Forskningsrådet fremmer mot departementet.
I vedlegg 1 av dette dokumentet er det gitt en utfyllende omtale av hvert enkelt satsingsforslag for 2023.
1. Kreftoppdraget - for utvikling av persontilpasset medisin, 20 mill. kroner 2. Kunnskapsbaserte kommunale tiltak og tjenester, 30 mill. kroner 3. Antimikrobiell resistens, 20 mill. kroner
4. Ulikhet og oppvekst - redusert utenforskap, 10 mill. kroner
Satsingsforslagene speiler Forskningsrådets vurdering av utfordringsbildet på helseområdet i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. EU satser tungt på kreftforskning i Horisont Europa med et eget “Mission on cancer”. EUs mission gir unike muligheter for Norge. Det er strategisk viktig å følge opp “Mission on cancer” med en nasjonal satsing ("Kreftoppdraget") der målet er å lykkes best mulig i samspill med Horisont Europa. Persontilpasset medisin har kommet lengst på kreftområdet. En rettet satsning mot EUs "Mission on cancer" er derfor også en satsning på persontilpasset medisin i bred forstand. Forslaget har bred strategisk forankring og prioriteres høyest.
Satsingsforslaget Kunnskapsbaserte kommunale tiltak og tjenester vil følge opp anbefalinger fra HelseOmsorg21-strategien og Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) om å styrke ressursinnsatsen for mer forskning i, om og for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Ettersom rundt 90 prosent av pasientene behandles i de kommunale tjenestene, er dette området prioritert som nummer to etter utvikling av presisjonsmedisin.
Et tredje svært viktige forskningsområde er antimikrobiell resistens (AMR), som utgjør en stor trussel mot den globale folkehelsen. Utfordringene knyttet til AMR må sees globalt og i et helhetlig
én-helse-Revidert Årets budsjett budsjett
2021 2022 Nullvekst Økning Vekst
HOD Kap. 732.21 524 524 524 524
HOD Kap. 780.50 147 905 370 562 370 562 80 000 450 562
Total sum 148 429 371 086 371 086 80 000 451 086
Forslag 2023
perspektiv med behov for tverrsektoriell innsats for å få mer kunnskap om å redusere behovet for antibiotika, øke treffsikkerheten og hindre spredning av resistente bakterier.
Forslaget Ulikhet og oppvekst er innrettet for å dekke behov for mer kunnskap for å bidra til gode levekår og utdanningsmuligheter for barn og unge og å fremme sosial integrering og god helse fra ung alder. Forslaget er forankret i BarnUnge21-strategien, Folkehelsemeldinga og Regjeringens strategi for god psykisk helse. Forslaget er viktig på tvers av departementsområder, selv om det er lavest prioritert av våre forslag til HOD.
I tillegg til de direkte samfunnsgevinstene fremskritt innenfor forebygging, behandling, rehabilitering og organisering av helse- og omsorgstjenestene gir, har Covid-19-pandemien med all tydelighet bekreftet at en trussel mot folkehelsen kan ha enorm betydning for andre deler av samfunnet i tillegg. Riktig innsats innenfor helseforskning og -innovasjon gir avkastning for alle sektorer. Derfor er disse forslagene også relevante for andre departementer enn HOD.
__________
Kreftoppdaget – for utvikling av presisjonsmedisin skal bidra til å utnytt EUs nylig vedtatte betydelige satsning på kreftområdet. En bærekraftig framtidsrettet helsetjeneste krever personlig tilpasning.
Kreftområdet er lokomotivet for utvikling av presisjonsmedisinen, som EU nå satser tungt på. Det vil gi forskningen på området et byks inn i framtidens helsetjeneste og gi grunnlag for næringsutvikling.
Det er behov for koordinering av den nasjonale innsatsen på området for at norske kreftmiljøer skal kunne delta i front, være attraktive for internasjonale samarbeid, gi innovasjoner til norsk næringsliv og drive utviklingen av presisjonsmedisin innenfor kreft og over til andre sykdomsgrupper nasjonalt og internasjonalt. Bruk og videreutvikling av helsedata er en helintegrert del av denne satsningen og arbeidet spiller optimalt sammen med tiltakspunktene i Regjeringens nylige lanserte nasjonale handlingsplan for kliniske studier.
Kunnskapsbaserte kommunale tiltak og tjenester skal bidra til å møte fremtidens helseutfordringer og sikre et bærekraftig offentlig tjenestetilbud, med forskning og innovasjon. De kommunale helse-, velferds- og omsorgstjenestene står ovenfor betydelige utfordringer, spesielt på grunn av den demografiske utviklingen, rus og psykiske lidelser og ungt utenforskap. Bare 10 % av offentlige helseforskningskroner brukes på kommunal sektor, mens de står for 50 % av tjenestene.
Sammenliknet med dens størrelse og samfunnsmessige betydning er det uheldig med så lite forskning knyttet til primærhelsetjenesten. Kommunesektoren har en helt sentral rolle i og stort ansvar for levering av tjenester, behandlings- og rehabiliteringstilbud og i folkehelsearbeid. God helse sikres best ved at folkehelseperspektivet inngår i utviklingen av hele samfunnet (på tvers av tjenester og områder), i helsefremmende og forebyggende tiltak, i tidlig diagnose og god behandling og rehabilitering på rett nivå.
Antimikrobiell resistens (AMR) har hatt stort fokus i helsetjenesten. Helsetjenestene kan gjøre mye alene, men det vil kunne styrke AMR-arbeidet betydelig om en også tar et én helse-perspektiv.
Forsknings og innovasjon vil komme helsetjenesten til gode. Videre vil nasjonal produksjon av smalspektret antibiotika bidra til nasjonal verdiskaping, økt beredskap i forhold til legemiddelmangel på kritiske legemidler og styrke grunnlaget for en videre forskningsbasert bruk av antibiotika hvor en klarer å balansere behovet til den enkelte pasient og helse til mennesker og dyr.
Ulikhet og oppvekst – forskning og innovasjon for redusert utenforskap skal bidra til å følge opp forslagene i BarnUnge21 strategien om at det mangler en systematisk og helhetlig innsats på kunnskapsutvikling, og at det er behov for en samordnet, tverrsektoriell og langsiktig satsing på forskning og innovasjon. For å fremme god helse gjennom livsløpet trengs det mer forskning om forebyggende og helsefremmende tiltak for utsatte barn og unge både på individ-, gruppe, kultur, miljø- og samfunnsnivå, samt hvordan disse faktorer henger sammen og gjensidig påvirker hverandre. Denne kunnskapen vil kunne bidra til bedre helse, økt livskvalitet og redusert sosial ulikhet i helse. En bredde av tiltak må iverksettes for å styrke og bygge kompetanse, samt sikre et godt kunnskapsgrunnlag på et tverrsektorielt område. Virkemidlene må forsterke hele FoUI-kjeden og drive frem økt grad av nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Tabell 9.2: Satsingsforslag med forslag til departementsfinansiering. 1000 kroner.
9.3 Oppfølging av sektorpolitiske områder og målsettinger
Tabell 9.3: Vekstrammer fordelt på sektorpolitiske områder. 1000 kroner.
Tabellen viser hvordan vekstrammen i 2023 knyttet til satsingsforslagene fordeler seg på de
sektorpolitiske områdene. Årets budsjett 2022 uttrykker en foreløpig fordeling av statsbudsjett 2022.
Siden budsjettforslaget leveres før ny regjering har lagt fram tilleggsproposisjonen er Årets budsjett 2022 og dermed Nullvekst 2023 mer usikre enn normalt. Forslaget innebærer at det ikke foreslås omprioriteringer mellom de sektorpolitiske område i Nullvekst 2023, men at løpende aktivitet foreslås videreført i 2023 på samme nivå.
I statsbudsjett 2022 ble de foreslått en rekke omprioriteringer med avsetninger for å følge opp opptrappingsplanene og andre prioriteringer i langtidsplan for 2019-2022. Siden avsetninger representerer tidligere års inntekter, og dermed ikke fornyes hvert år som ordinære inntekter, så betyr det at nye områder som ble finansiert med avsetninger i 2022, normalt ikke er videreført i 2023.
Forskningsrådet fremmer ikke et reduksjonsforslag, men vil på forespørsel utarbeide dette for det enkelte departement. I et eventuelt reduksjonsforslag vil følgende premisser legges til grunn for arbeidet med forslagene. Det vil ikke bli foreslått kutt i satsinger hvor det foreligger sterke politiske forpliktelser gjennom ulike typer avtaler, eller hvor gjennomføringen av satsingen krever stabil finansiering over mange år (sentrene). Disse vil skjermes helt. Videre vil det tas sikte på å ivareta
HOD KD LMD ASD BFD Sum
Kreftoppdraget - for utvikling av persontilpasset medisin 20 000 20 000 Kunnskapsbaserte kommunale tiltak og tjenester 30 000 10 000 5 000 45 000
Antimikrobiell resistens 20 000 10 000 30 000
Ulikhet og oppvekst - redusert utenforskap 10 000 20 000 25 000 55 000
Revidert Årets budsjett budsjett
2021 2022 Nullvekst Økning Vekst
Forebygging og folkehelse 27 724 81 420 81 420 15 000 96 420
Helse- og omsorgstjenester 42 007 120 050 120 050 15 000 135 050
Rettede internasjonaliseringstiltak 5 553 15 708 15 708 15 708
Tverrgående 15 264 44 867 44 867 44 867
Behandling, diagnostikk og rehabilitering 57 357 108 517 108 517 50 000 158 517
Statistikk 524 524 524 524
Sum 148 429 371 086 371 086 80 000 451 086
Forslag 2023
satsinger som er helt nødvendige for å få gjennomført departementenes målsetting med den samlede forskningsbevilgningen. Disse vil kuttes minst. Dette betyr at satsinger hvor departe-mentene har en lavere eller mer perifer interesse, og hvor departedeparte-mentene utgjør en mindre bidragsyter, vil bli redusert sterkest.
9.4 Oppfølging av Forskningsrådets innspill til revidert langtidsplan
Budsjettåret 2023 er det første året i ny langtidsplanperiode. Forskningsrådet har levert et innspill til regjering om hva som bør være prioriteringene for perioden 2023 -2026. I innspillet legges det vekt på å videreføre og fornye målene og de langsiktige prioriteringene i nåværende langtidsplan. Dette gjelder de fem tematiske prioriteringene Hav, Klima, Offentlig sektor, Muliggjørende teknologier og Samhørighet. Innspillet trekker også frem behovet for en kunnskapsbasert omstilling i bred forstand gjennom en satsing på grunnleggende forskning i bredden av fag og tema, styrket konkurransekraft og innovasjonsevne i næringsliv og offentlig sektor, og videreutvikling av sentrale elementer i et fremtidsrettet velfungerende forskningssystem. Innenfor rammen av disse langsiktige prioriteringene foreslås det også fire konkrete opptrappingsplaner, slik at langtidsplanen kan tydeliggjøres med et økt ambisjonsnivå og en klar ny retning. I tabellen nedenfor vises det hvordan Forskningsrådets satsingsforslag mot departementet konkretiserer innspillet mot de langsiktige prioriteringene.
Tabell 9.4: Satsingsforslag fordelt på Forskningsrådets forslag til langsiktige prioriteringer i revidert langtidsplan. 1000 kroner.
Kreftoppdraget - for utvikling av persontilpasset medisin 20 000
Kunnskapsbaserte kommunale tiltak og tjenester 30 000
Antimikrobiell resistens 20 000
Ulikhet og oppvekst - redusert utenforskap 10 000
Forslag om vekst 0 0 0 0 0 0 80 000 0
Innspill til langtidsplanen - langsiktige prioriteringer
10 Utenriksdepartementet
10.1 Sammendrag
Forskningsrådet foreslår en samlet vekst på 80 millioner kroner til forskning og innovasjon overfor UD. Forslagene skal bidra til kunnskap om og innsikt i globale utfordringer og bærekraftige løsninger i utviklingsland, men også kunnskap om norske internasjonale relasjoner, utenriks- og
sikkerhetspolitikk. Det foreslås en satsing som kan bidra til å nå bærekraftmålene, særlig i fattige land, men også en satsing som vil bidra til styrking av migrasjons- og integreringsfeltet. Norsk forskning knyttet til internasjonale relasjoner, utenriks- og sikkerhetspolitikk står på ingen måte i forhold til den krevende situasjonen og uforutsigbarheten verden og Norge står i, og satsingen bør styrkes.
Tabell 10.1: Inntekter og forslag til økning fordelt på kapittel. 1000 kroner.
10.2 Satsingsforslag
Forskningsrådet fremmer følgende satsingsforslag i prioritert rekkefølge mot UD i 2023. Under presenteres en kortversjon av satsingsforslagene som Forskningsrådet fremmer mot departementet.
I vedlegg 1 av dette dokumentet er det gitt en utfyllende omtale av hvert enkelt satsingsforslag for 2023.
1. Internasjonale relasjoner, utenriks- og sikkerhetspolitikk, 10 mill. kroner 2. Global bærekraft, 30 mill. kroner
3. Utviklingsforskning, 30 mill. kroner 4. Migrasjon og integrering, 10 mill. kroner
Forskningsrådets forslag til satsinger overfor UD skal bidra til å understøtte norske interesser og ambisjoner internasjonalt. Satsingsforslaget på forskning om Internasjonale relasjoner og utenriks- og sikkerhetspolitikk prioriteres høyest. Dette skyldes behovet for å styrke Norges egen forsknings- og analysekapasitet for å få fram bedre beslutningsgrunnlag for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, i en tid med mindre forutsigbarhet i de internasjonale relasjonene.
Norge har formulert høye ambisjoner i arbeidet med å nå bærekraftsmålene og norsk forskning som skal bidra med kunnskap for å nå målene også globalt bør styrkes. En videreutvikling av satsingen som kan styrke forskning som er særlig relevant for bærekraftutfordringene i Sør har stor betydning for dette arbeidet, og er derfor høyt prioritert.
Prioriteringen av utviklingsforskning skyldes behovet for forskning som skal bidra til arbeidet med å nå bærekraftsmålene, ikke minst målet for å utrydde fattigdom. For å nå målene trengs en
forskningsbasert utviklingspolitikk. Det er også viktig å øke innsatsen for å få fram forskning som kan
Revidert Årets budsjett budsjett
2021 2022 Nullvekst Økning Vekst
UD - Utenriksdept. 2 000 2 000 2 000 2 000
UD Kap. 118.70 9 000 19 000 19 000 19 000
UD Kap. 163.71 4 000 4 000 4 000 4 000
UD Kap.118.74 21 700 21 700 21 700 10 000 31 700
UD Kap.159.71 4 000 4 000 4 000 4 000
UD Kap.160.70 40 000 40 000 40 000 40 000
UD Kap.161.71 5 198 132 500 132 500 70 000 202 500
Total sum 85 898 223 200 223 200 80 000 303 200
Forslag 2023
bidra til å motvirke den negative utviklingen i lavinntektsland, også knyttet til skatt og ulovlig
kapitalflyt, men også følger av koronapandemien og klimautfordringer, hvor nettopp disse landene er særlig hardt rammet.
Satsingen på migrasjon er nødvendig for å få fram kunnskap om hele migrasjonskjeden fra
avsenderland, via transittland til mottakerland, samt årsaker til migrasjon. Økte migrasjonsstrømmer er sannsynlig i kjølvannet av koronapandemien som har bidratt til ytterligere forverring av
levekårene i mange lavinntektsland.
__________
Internasjonale relasjoner, utenriks- og sikkerhetspolitikk er et felt som dekker forskning på områder som er sentrale for Norges sikkerhet og internasjonale posisjon og omdømme. Forventede resultater er et bedre beslutningsgrunnlag for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, politikkutforming for og implementering av effektive tiltak som styrker og sikrer Norges trygghet med hensyn til sikkerhets-situasjonen, økonomiske disposisjoner, handel og vårt forhold de skiftende ambisjoner hos stormaktene og hvordan dette påvirker vårt handlingsrom. Et kunnskapsbasert offentlig ordskifte rundt utenriks- og sikkerhetspolitikk, er med på å sikre nasjonen mot påvirkning gjennom
manipulering av data og strategisk propaganda.
Global bærekraft skal bidra til å mobilisere til forskning på bærekraftsmålene på tvers av sektorer, rettet mot utviklingsland og spesielt mot landene prioritert i Regjeringens Panoramastrategi. Norske forskeres deltagelse i internasjonale partnerskap, med særlig vekt på ODA-partnerland, er sentralt.
Satsingen er en mobiliseringsordning som kan samfinansiere forskning med midler fra tematiske satsinger. Satsingen skal bidra til å møte utfordringene med sektorvis oppfølgingsansvar for bærekraftsmålene samt å bidra til internasjonalt forskningssamarbeid om disse.
Utviklingsforskning dekker forskning på områder som er sentrale for Norges ambisjoner og
forpliktelser knyttet til globalt ansvar, og har betydning for vår internasjonale posisjon og omdømme.
Forventede resultater er et bedre beslutningsgrunnlag for norsk utviklings- og bistandspolitikk, politikkutforming for og implementering av effektive tiltak som bidrar til fattigdomsreduksjon og til realisering av bærekraftsmålene i lavinntektsland.
Migrasjon og integrering er et komplekst felt som dekker både frivillig og tvungen migrasjon, både innenfor, men først og fremst på tvers av landegrenser. Problemstillinger knyttet til migrasjon og marginalisering, innvandring og innvandringsregulerende spørsmål er i stadig endring. Store migrasjonsstrømmer har betydelige negative konsekvenser for avsenderlandenes utvikling, for transitt- og mottakerland og for den enkelte migrant. En styrket forskningsinnsats på hele
migrasjonskjeden, fra årsaker til migrasjon, migrasjonens virkninger på avsenderland, transittland og mottakerland samt sammenhengene mellom migrasjon og integrering, vil gi politikk, forvaltning og øvrig samfunnsliv bedre muligheter for å møte utfordringene. Mer kunnskap om hele migrasjons-kjeden vil kunne informere politikk og forvaltning på utenriks- og utviklingsfeltet, med sikte på å bidra til å motvirke årsakene til ufrivillig migrasjon og ved at store migrasjonsstrømmer håndteres bedre, også for den enkelte migrant.
Tabell 10.2: Satsingsforslag med forslag til departementsfinansiering. 1000 kroner.
10.3 Oppfølging av sektorpolitiske områder og målsettinger
Tabell 10.3: Vekstrammer fordelt på sektorpolitiske områder. 1000 kroner.
Tabellen viser hvordan vekstrammen i 2023 knyttet til satsingsforslagene fordeler seg på de
sektorpolitiske områdene. Årets budsjett 2022 uttrykker en foreløpig fordeling av statsbudsjett 2022.
Siden budsjettforslaget leveres før ny regjering har lagt fram tilleggsproposisjonen er Årets budsjett 2022 og dermed Nullvekst 2023 mer usikre enn normalt. Forslaget innebærer at det ikke foreslås omprioriteringer mellom de sektorpolitiske område i Nullvekst 2023, men at løpende aktivitet foreslås videreført i 2023 på samme nivå.
I statsbudsjett 2022 ble de foreslått en rekke omprioriteringer med avsetninger for å følge opp opptrappingsplanene og andre prioriteringer i langtidsplan for 2019-2022. Siden avsetninger representerer tidligere års inntekter, og dermed ikke fornyes hvert år som ordinære inntekter, så betyr det at nye områder som ble finansiert med avsetninger i 2022, normalt ikke er videreført i 2023.
Forskningsrådet fremmer ikke et reduksjonsforslag, men vil på forespørsel utarbeide dette for det enkelte departement. I et eventuelt reduksjonsforslag vil følgende premisser legges til grunn for arbeidet med forslagene. Det vil ikke bli foreslått kutt i satsinger hvor det foreligger sterke politiske forpliktelser gjennom ulike typer avtaler, eller hvor gjennomføringen av satsingen krever stabil finansiering over mange år (sentrene). Disse vil skjermes helt. Videre vil det tas sikte på å ivareta satsinger som er helt nødvendige for å få gjennomført departementenes målsetting med den samlede forskningsbevilgningen. Disse vil kuttes minst. Dette betyr at satsinger hvor departe-mentene har en lavere eller mer perifer interesse, og hvor departedeparte-mentene utgjør en mindre bidragsyter, vil bli redusert sterkest.
10.4 Oppfølging av Forskningsrådets innspill til revidert langtidsplan
Budsjettåret 2023 er det første året i ny langtidsplanperiode. Forskningsrådet har levert et innspill til regjering om hva som bør være prioriteringene for perioden 2023 -2026. I innspillet legges det vekt på å videreføre og fornye målene og de langsiktige prioriteringene i nåværende langtidsplan. Dette gjelder de fem tematiske prioriteringene Hav, Klima, Offentlig sektor, Muliggjørende teknologier og Samhørighet. Innspillet trekker også frem behovet for en kunnskapsbasert omstilling i bred forstand gjennom en satsing på grunnleggende forskning i bredden av fag og tema, styrket konkurransekraft og innovasjonsevne i næringsliv og offentlig sektor, og videreutvikling av sentrale elementer i et
UD KD JD FD Sum
Internasjonale relasjoner, utenriks- og sikkerhetspolitikk 10 000 10 000 20 000
Global bærekraft 30 000 30 000
Utviklingsforskning 30 000 30 000
Migrasjon og integrering 10 000 10 000 10 000 30 000
Revidert Årets budsjett budsjett
2021 2022 Nullvekst Økning Vekst
Utenriks (02) 30 700 40 700 40 700 10 000 50 700
Bistand (03) 53 198 180 500 180 500 70 000 250 500
Annet 2 000 2 000 2 000 2 000
Sum 85 898 223 200 223 200 80 000 303 200
Forslag 2023
fremtidsrettet velfungerende forskningssystem. Innenfor rammen av disse langsiktige prioriteringene foreslås det også fire konkrete opptrappingsplaner, slik at langtidsplanen kan tydeliggjøres med et økt ambisjonsnivå og en klar ny retning. I tabellen nedenfor vises det hvordan Forskningsrådets satsingsforslag mot departementet konkretiserer innspillet mot de langsiktige prioriteringene.
Tabell 10.4: Satsingsforslag fordelt på Forskningsrådets forslag til langsiktige prioriteringer i revidert langtidsplan. 1000 kroner.
Internasjonale relasjoner, utenriks- og sikkerhetspolitikk 10 000
Utviklingsforskning 30 000
Global bærekraft 30 000
Migrasjon og integrering 10 000
Forslag om vekst 0 0 0 0 0 0 0 80 000
Grunn-leggende forskning
Vefung-erende
forsknings-system
Innspill til langtidsplanen - langsiktige prioriteringer
Styrket kon-
kurranse-kraft
Hav
Klima, miljø og
miljø-vennlig energi
Muliggj. og industrielle teknologier
Fornyelse i offentlig
sektor
Samfunns-sikkerhet og
sam-hørighet
11 Samferdselsdepartementet
11.1 Sammendrag
Det overordnede og langsiktige målet i samferdselspolitikken er et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet. I tillegg er det et mål å utvikle og anvende ny teknologi for å redusere kostander og effektivisere sektoren. For å bygge opp under målet foreslår Forskningsrådet en økning i FoU-bevilgningen fra SD i 2023 på 60 mill. kroner, fordelt på to satsinger. Forslagene følger opp Nasjonal transportplan, Transport 21, Forskningsrådets innspill til langtidsplanen.
Tabell 11.1: Inntekter og forslag til økning fordelt på kapittel. 1000 kroner.
11.2 Satsingsforslag
Forskningsrådet fremmer følgende satsingsforslag i prioritert rekkefølge mot SD i 2023. Under presenteres en kortversjon av satsingsforslagene som Forskningsrådet fremmer mot departementet.
I vedlegg 1 av dette dokumentet er det gitt en utfyllende omtale av hvert enkelt satsingsforslag for 2023.
1. Zero - mot nullutslipp i samferdselssektoren, 40 mill. kroner 2. Grønt skifte - verdiskaping norske fortrinn, 10 mill. kroner
__________
Zero – mot nullutslipp i samferdselssektoren tar utgangspunkt i ambisjonene i Nasjonal transportplan 2023 - 2033 for å nå de transportpolitiske målene om et effektivt, miljøvennlig og trygt transport-system i 2050, samt at norske bedrifter kan ta del i verdiskaping knyttet til omstilling i samferdsels-sektoren. Samtidig vil økt forskningsbasert kunnskap innenfor beslutningsstøtte og analyse bidra til at man får mer igjen for investeringene over NTP. Gjennom kompetansebyggende og næringsrettet tiltak vil man kunne ivareta og videreutvikle viktige fag og innovasjonsmiljøer som er bygget opp, og samtidig rette søkelyset på områder av særlig viktighet som for eksempel overgang til mer
miljøvennlig transport og mobilitet, og bedre utnyttelse og drift av eksisterende infrastruktur.
Grønt skifte – verdiskaping norske fortrinn tar utgangspunkt i behovet for styrking av den målrettede FoU-satsingen som skal til for å kunne utnytte Norges fordeler som et land som på mange måter har bygget sin velstand på utnyttelse av energiressurser. Den store globale energiomleggingen åpner store markeder som vil bli utviklet de kommende årene og mange land satser tungt i det globale
"race to zero". En realisering av Norges muligheter forutsetter at det satses målrettet på FoUoI som kan bygge kompetanse og kunnskap og styrke innovasjonsevnen i næringslivet, offentlig sektor og norske forskningsmiljøer mot hydrogen, havvind, karbonfangst, industriproduksjon med lavt eller null karbonavtrykk, Batteriindustri og grønn skipsfart. En målrettet satsing må være bred, både tematisk, i virkemiddelbruk og mot ulike sektorer og dekke både anvendelse og langsiktig
"race to zero". En realisering av Norges muligheter forutsetter at det satses målrettet på FoUoI som kan bygge kompetanse og kunnskap og styrke innovasjonsevnen i næringslivet, offentlig sektor og norske forskningsmiljøer mot hydrogen, havvind, karbonfangst, industriproduksjon med lavt eller null karbonavtrykk, Batteriindustri og grønn skipsfart. En målrettet satsing må være bred, både tematisk, i virkemiddelbruk og mot ulike sektorer og dekke både anvendelse og langsiktig