Grønt skifte –verdiskaping norske fortrinn

Problembeskrivelse og mål

Ifølge IEA er energibruk opphavet til for omtrent 75% av klimagassutslippene i verden og til klimavennlig og bærekraftig energibruk er derfor nøkkelen til å unngå de verste effektene av klimaendringene. Samtidig som hele Norge nå håper på å se starten på slutten av pandemien, er verden i ferd med å gire opp arbeidet med overgangen til nullutslippssamfunnet. En stor del av krisepakkene som verdens regjeringer har bevilget for å stimulere økonomien gjennom pandemien er blitt rettet mot det grønne skiftet. Grunnen er åpenbar, det er snart ingen land som ikke

anerkjenner at klimakrisen, det IEA kaller " den kanskje største trusselen som menneskeheten har stått overfor", må løses og at alternativet har mye høyere kostnader. Samtidig er det gradvis også blitt klart at det ligger mange muligheter i å bidra til å løse klimautfordringen. Energiomstillingen skaper nye og svært store markeder for verdens næringsliv og de fleste land ønsker nå å ligge langt fremme i det som nå kalles "The race to zero". Erkjennelsen om betydningen av å få del i disse globale markedene nyanserer dermed også den internasjonale klimapolitikken foran COP 26 i Glasgow etter å for lenge ha vært preget av en stillingskrig om hvem som skal ta belastningen ved å redusere utslipp.

For Norge, som et land med store energiressurser og en industri som i stor grad er basert på

energiressurser, er det avgjørende at vi klarer å hevde oss i den sterke globale konkurransen i de nye markedene. Norge har en mulighet som følge av høykompetent eksportrettet næringsliv og

verdensledende forskningsmiljøer, men det vil kreve en styrking av statens målrettede satsing på forskning og innovasjon mot å videreutvikle følgende områder:

• Hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff i hele verdikjeden fra produksjon til bruk

• Havvind med basis i offshore leverandørindustrien

• Karbonfangst, -utnyttelse og -lagring (CCUS)

• Industriproduksjon med lavt eller null karbonfotavtrykk

• Batteriindustri basert på norske energiressurser

• Grønn skipsfart (eget vekstforslag)

Satsingen, som i realiteten innebærer prioritering av seks norske muligheter med klare mål for utvikling, er ikke smal fordi hver av dem berører en stor del av norsk næringsliv med noe overlapp.

Hvert av områdene har potensial til å kunne bli store industrisatsinger for Norge og kunne således vært separate satsingsforslag. Når de her likevel presenteres som ett forslag er det fordi de mer eller mindre treffer de samme settet med departementer og Forskningsrådets målrettede energi- og lavutslippsportefølje allerede koordinerer disse områdene.

Forslaget er en del av innspillet om "Samfunnsoppdrag" i Forskningsrådets innspill til ny langstidsplan fra september 2021. Her foreslås det en opptrapping på minimum 5 milliarder kroner over fire år for å gjennomføre samfunnsoppdrag. Dette forslaget er første år av den målrettete satsing på grønn konkurransekraft innenfor denne opptrappingen.

Det er også en oppfølging av Forskningsrådets anbefaling i innspillet til ny langtidsplan om å

prioritere forskning på klimapositiv og klimanøytral energiteknologi, spesielt for utslippskutt innenfor prosessindustrien og langdistansetransporten. CO2-håndtering blir sentralt, i tillegg til bioenergi og rene energibærere som hydrogen og batteri.

Status

Forskningsrådet skal på vegne av Norge sørge for å investere i Forskning og innovasjon for et

konkurransedyktig nøringsliv som leverer grønne energi, klima og miljøløsninger til globale markeder.

IEA la 18. mai 2021 fram rapporten «Net Zero by 2050: A roadmap for the global energy system». De to første hovedbudskapene i "Summary for policy makers" er:

• Net zero by 2050 hinges on an unprecedented clean technology push to 2030

• Net zero by 2050 requires huge leaps in clean energy innovation Som konsekvens av dette anbefaler IEA følgende priority action:

• "Clean energy innovation must accelerate rapidly, with governments putting R&D, demonstratio n and deployment at the core of energy and climate policy"

..og påpeker at kritiske områder som elektrifisering, hydrogen, bioenergi og karbonfangst, bruk og -lagring (CCUS) i dag bare mottar en tredel av FoU-støtten som mer etablerte lavkarbon

elektrisitetsproduksjon og energieffektiviseringsteknologier områder får.

11. juni 2021 la regjeringen frem energimeldingen "Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser (Meld. St. 36 (2020 –2021))". Meldingen setter en tydelig retning og ambisjon for Norges rolle i det grønne skiftet og legger stor vekt på at verdiskaping fra norske energiressurser gjennom sine fire mål:

1. verdiskaping som gir grunnlag for arbeidsplasser i Norge 2. elektrifiseringen skal gjøre Norge grønnere og bedre 3. etablering av nye, lønnsomme næringer

4. videreutvikle en framtidsrettet olje- og gassnæring innenfor rammene av klimamålene

Forskningsrådet har allerede en målrettet satsing på energi- og lavutslipp som i det vesentlige fikk sitt nåværende budsjettnivå som følge av Stortingets klimaforlik i 2008. Den målrettede satsingen er pr.

2021 i overkant av 1 mrd. kr. og omfatter de tidligere programmene ENERGIX og CLIMIT samt Forskningssentrene for Miljøvennlig Energi (FME). Denne satsingen er samtidig godt koordinert med den resterende delen totalporteføljen på energi og lavutslipp, den norske deltakelsen i EUs

rammeprogram Horisont Europa og med det øvrige virkemiddelapparatet, sistnevnte gjennom målrettede samarbeid som PILOT-E og hydrogensatsingen HEILO.

Prioriterte tiltak

Selv om det allerede eksisterer norsk næringsliv innenfor hydrogen, havvind, CCUS,

lavkarbonindustri, batteriindustri og grønn skipsfart, vil en betydelig vekst mot internasjonale markeder kreve en bred satsing på forskning og innovasjon. Det vil være behov for:

• Strategisk grunnforskning innenfor materialer, IKT, AI osv

• Videreutvikling av forskningskompetanse og -kapasitet i verdensklasse både for å dekke behovet i forskningsmiljøene og i næringslivet

• Systematisk og målrettet forsknings- og innovasjonsinnsats i bedriftene som utvikler seg

• Videreutvikling av virkemidler som kobler virkemiddelaktørene i de ulike deler av innovasjonskjeden

• Oppdimensjonering av neste generasjon FME-er som nav i de nasjonale FoI-satsningene og spydspiss for det internasjonale samarbeidet

• ..og satsing på offentlig sektor som kompetent regulator og innkjøper for et nødvendig hjemmemarked

En vekst vil med andre ord finansiere et bredt sett med virkemidler som anvendes i ulik dosering på de ulike områdene over til som resultat av porteføljestyringen innenfor delporteføljen for energi og lavutslipp. Dette vil kunne gjelde Forskerprosjekter (ordinære og radikalt nyskapende), Kompetanse- og samarbeidsprosjekter, Innovasjonsprosjekter (i både næringsliv og offentlig sektor) og PILOT-E.

Resultater og virkninger

Store koordinerte og målrettede satsinger mot grønn konkurransekraft vil resultere i styrket grønn konkurransekraft og bidra til omstillingen av norsk næringsliv.

Forutsetninger for vellykket gjennomføring

Ved å etterspørre strategiske satsinger mot disse områdene og bidra med risikoavlastende støtte til forskning og innovasjon signaliserer staten vilje til å satse målrettet mot områder der Norge er ansett å ha muligheter for å hevde seg.

Finansiering

Satsingen foreslås finansiert med 110 mill. kroner fordelt med 80 mill. kroner fra OED, 20 mill. kroner fra KLD og 10 mill. kroner fra SD. Det foreslås at satsingen trappes opp i årene fremover. Dette for å gi næringsliv og forskningsmiljøer tid til nødvendig utvikling og oppskalering. Erfaringen med en slik modell var svært god i 2008-2010. Antallet gode søknader til Forskningsrådet økte så mye i perioden at kvaliteten på søknadene som måtte avslås økte selv om finansieringen økte.