6.1 Banebrytende forskning - dristig, nysgjerrighetsdrevet og grunnleggende forskning som flytter forskningsfronten
Problembeskrivelse og mål
Banebrytende forskning – FRIPRO er Forskningsrådets åpne konkurransearena for forskerinitierte prosjekter. I motsetning til de tematiske ordningene hvor rammene er initiert ut fra definerte samfunnsbehov, er forskningsideene her fullstendig styrt av forskningen og forskerne selv. I FRIPRO er det mulig å få finansiert dristige prosjekter, hvor resultatene kan endre forskningsfeltet og samfunnsutviklingen – også utover fagområdet prosjektet handler om. Her er det kvaliteten som rår – kun de beste får bevilgning. Ordningen er svært populær, men årlig blir kun om lag én av fire søknader med toppkarakterer finansiert. Dette er et enormt uutnyttet potensial for Norge.
Andelen konkurranseutsatte midler til nysgjerrighetsdrevet forskning uten tematisk styring er be-tydelig lavere i Norge enn i Norden for øvrig. Forskningsrådets styre har derfor gitt råd til KD om at en større andel av slike midler tildeles gjennom Forskningsrådet.
Status
Langsiktig grunnleggende forskning, der kunnskap bygges stein på stein, er nødvendig for å utvikle en bred kunnskapsbase som gjør oss i stand til å håndtere fremtidige utfordringer, både dem vi kjenner, og dem vi ikke kjenner. Koronapandemien er et godt eksempel på dette. Forskning kobles også stadig tettere til økonomisk utvikling og produktivitetsvekst, og er en forutsetning for langsiktig
verdiskaping og å kunne konkurrere internasjonalt.
FRIPRO svarer på akkurat dette behovet, og retter seg mot langtidsplanens mål om å utvikle frem-ragende fagmiljøer, MRS-mål 1 om økt vitenskapelig kvalitet og verdensledende fagmiljøer, og ett av hovedmålene i Forskningsrådets strategi – om grensesprengende forskning og radikal innovasjon.
Med budsjettet FRIPRO har i dag, estimerer vi en innvilgelse på 4-5 prosent av innsendte søknader, eller sjettedel av de toppvurderte søknadene, i årene framover. Prosjektene som får finansiering, er åpenbart støtteverdige, men med en så lav innvilgelse, er det også en høy risiko for at noe av forskningen som ville bragt Norge og verden ellers videre, går tapt.
Strategien peker på at grensesprengende forskning og radikal innovasjon krever insentiver til tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Søknadstypevarianten store, tverrfaglige forskerprosjekter, er etablert for at forskere skal gå sammen for å løse et problem ingen av dem kan få til alene.
Ordningen er etablert etter modell fra ERC Synergy Grant. Denne typen prosjekter kan være
vanskelig å få til innenfor rammene til forskningsorganisasjonene selv, og ordinære forskerprosjekter er ofte for små. Behovet for ordningen var tydelig, men finansieringen av disse prosjektene går ut over finansieringsmulighetene av de andre toppvurderte forskningssøknadene. Etableringen av Fellesløft IV sammen med forskningsinstitusjonene medfører en ekstra satsing på store tverrfaglige grensesprengende forskerprosjekter som kan gi grobunn for nye forskningsfelt på tvers av fag og tema.
Såkalt high risk – high gain-forskning er forskning hvor risikoen for å ikke lykkes er høy, men hvis man lykkes, så er verdien spesielt høy. Slike dristige og grensesprengende prosjekter kan ofte oppfattes som for risikable, og blir derfor ofte ikke finansiert. Ideene er for risikable til at det er forsvarlig å
innvilge store forskningsprosjekter til dem, men det finnes ingen ordninger for mindre, risikable prosjekter. Som samfunn mister vi muligheter til store fremskritt i en tid hvor omstilling er spesielt viktig, og OECD framhever at dette kan skade et lands langsiktige evne til å konkurrere økonomisk, utnytte vitenskapen for å løse nasjonale og globale utfordringer og bidra til fremgangen av
vitenskapen som helhet.17 Det er derfor et stort behov for dedikerte virkemidler for dette, noe både norske forskere og internasjonale fageksperter har gitt innspill om. Det er ikke rom for å etablere en slik ordning innenfor FRIPROs nullvekstbudsjett.
Prioriterte tiltak
Gjennom en økt satsing på grunnleggende og banebrytende forskning vil Forskningsrådet bidra til flere verdensledende forskningsmiljøer i Norge, støtte flere investeringsklare forskningsprosjekter av svært høy kvalitet, etablere en konkurransearena for de dristige forskningsideene og gi en høyere returandel fra ERC.
Tiltak 1: Bedre forholdene til nysgjerrighetsdrevet forskning uten tematisk styring. Dette vil gi mulighet til å innvilge en høyere andel av de investeringsklare, toppvurderte søknadene.
Tiltak 2: Gjennomføre en pilot for grensesprengende forskningsideer, for å gi forskere muligheten til å finne ut om det er hold i de risikable ideene som potensielt kan endre hele forskningsfeltet, før de søker om midler til et større og mer langvarig forskningsprosjekt.
Piloten kan ikke gjennomføres uten en budsjettøkning, da dette vil gå for kraftig på bekostning av andre investeringsklare, toppvurderte forskningsprosjekter.
Tiltak 3: Finansiere Fellesløft IV med forskningsinstitusjonene for spesielt tverrfaglige,
grensesprengende prosjekter slik at forskere med ulik fagbakgrunn kan gå sammen for å løse et problem ingen av dem kunne fått til alene. Tiltaket vil derfor være viktig for å gi grobunn for nye forskningsfelt på tvers av fag og tema. Fellesløft-prosjektene skal også kunne fungere som en treningsarena for deltakelse i tverrfaglige ERC-prosjekter. Fellesløft IV tildelingen er på totalt 1.000 mill. kroner over 6 år, hvorav Forskningsrådets andel er 500 mill. kroner. Det foreslås derfor en økning på 80 mill. kroner i 2023 for å ha inndekning for Fellesløft IV satsingen.
Tiltak 4: Forskningsrådet starter opp tredje runde med nasjonale fagevalueringer av MNT-fag i 2022.
De nye evalueringene skal følge opp intensjonene i et nytt nasjonalt rammeverk for evalueringer av forskning og høyere utdanning som ble utarbeidet av en prosjektgruppe i KD i 2020.
Tiltak 2 vil mest effektivt bidra til endringer sammenliknet med dagens situasjon. Tiltaket passer svært godt til FRIPRO som ordning, er etterlengtet blant forskerne og vil bidra til en helhet i de ulike mulighetene for finansiering av nysgjerrighetsdrevet, grunnleggende og dristig forskning. Det er samtidig svært viktig å sikre finansiering av grunnstammen i FRIPRO – forskerprosjektene for unge og etablerte forskere. Tiltak 1 og 2 fungerer derfor i synergi. Tiltak 3 er en særskilt satsing mot
tverrfaglige prosjekter i samfinansiering med forskningsinstitusjonene. Slike prosjekter kan være vanskelige å få til innenfor rammene til forskningsorganisasjonene selv. Tiltak 4 er ett av elementene som er nødvendige for å ha et faktabasert kunnskapsgrunnlag for å utvikle Forsknings-Norge videre – inkludert Forskningsrådets finansieringsordninger.
Resultater og virkninger
Tiltak 1: Sikre finansiering av grunnleggende og grensesprengende prosjekter av svært høy kvalitet for å få flere forskere og forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse, bygge forskerkarrierer for yngre, lovende forskere, og utvikle tverrfaglige kompetansemiljøer og beredskap for å håndtere fremtidige utfordringer.
Tiltak 2: Få fram dristige forskningsideer som kan flytte forskningsfronten og bidra til omstilling og internasjonal konkurransekraft.
Tiltak 3: Sikre etablering og gjennomføringen av grunnleggende tverrfaglige prosjekter av svært høy kvalitet hvor forskere med komplementær kunnskap møtes og samarbeider. Prosjektene kan gi grobunn for nye forskningsfelt og bidrar til kunnskapsberedskap for å løse samfunnsutfordringer.
Prosjektene medfører også en treningsarena for ERC Synergy Grant, som er en søknadstype med høyt budsjett pr prosjekt og som i dag har lav norsk deltakelse.
Tiltak 1, 2 og 3 vil styrke koblingen mellom nasjonale og internasjonale virkemidler og gi kvalifisering for deltakelse og suksess i Horisont Europa og ERC, ikke minst for ERC Synergy Grant som er ERCs største søknadstype (størst budsjett per prosjekt), hvor norske forskere per i dag har lav deltakelse.
Tiltakene vil også kunne gi et løft for fagutvikling og forskningsfelt, bidra til å løse samfunnsutfordringer og gi grunnlag for næringsutvikling.
Tiltak 4: Sikre et godt kunnskapsgrunnlag for fremtidige satsinger.
Forutsetninger for vellykket gjennomføring
Tiltak 1: I dag blir kun ett av fire finansieringsklare prosjekter av svært høy kvalitet finansiert. Dette gjelder både prosjekter ledet av yngre forskere i starten av sin karriere og for etablerte forskere. Det er helt klart en enorm kapasitet i sektoren til å nyttiggjøre seg vekst.
Tiltak 2: Hvert år påpeker de internasjonale fagekspertene som vurderer søknader til FRIPRO, at flere søknader har dristige ideer som ikke egner seg for et ordinært forskningsprosjekt, men som absolutt burde finansieres fordi ideene er eksepsjonelt gode. Dette viser at det er kapasitet i sektoren for tiltaket og for å nyttiggjøre seg vekst.
Tiltak 3: Fellesløft ordningen forutsetter forpliktende avtaler med forskningsinstitusjonene og interesse i sektoren for den. Disse forutsetningene er allerede oppfylt for Fellesløft IV.
Tiltak 4: Nødvendig samarbeid mellom Forskningsrådet og de relevante forskningsinstitusjonene for tiltaket er allerede etablert.
Finansiering
Det foreslås en samlet vekstramme fra KD på 200 mill. kroner. Tiltak 1, 2 og 3 kan gjennomføres ved å øke den årlige bevilgningen til FRIPRO med hhv. 40, 80 og 80 mill. kroner. Det anslås at det må settes av 3 mill. kroner innenfor den samlede rammen på 200 mill. kroner til nasjonale fag-evalueringer. Dette forslaget utgjør første del av Forskningsrådets forslag i innspillet til
langtidsplanen om en opptrappingsplan på grunnleggende og grensesprengende forskning. Det foreslås en opptrapping til 450 mill. kroner over en fireårsperiode.