Forskning på tjenester, strategier og tiltak

SINTEF gjennomførte i 2014 en evaluering av Jobbstrategien³⁵ som fant at virkemidlene i strategien var lite brukt, selv om de ble beskrevet som gode. Videre beskrives ulike barrierer som hemmer bruken av ordinært arbeidsliv som utprøvingsarena for personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten beskriver et problem med å identifisere målgruppen for programmet, som igjen fører til at en del NAV-kontor ikke greier å skaffe aktuelle kandidater når virksomheter tar kontakt og tilbyr praksisplasser. Et annet interessant funn i rapporten er resignasjonen blant en del av NAV-informantene, over at det fremdeles er en så stor bruk av skjermede tiltaksplasser, når man er enig om at utplassering i ordinært arbeidsliv som regel er det beste alternativet. En årsak som oppgis er stort arbeidspress, som fører til at veilederne verken har tid til å sette seg inn i nye tiltak og virkemidler, eller hvilke muligheter som finnes i det lokale arbeidslivet. Valg av tiltak har blitt en vanesak for mange veiledere, og evalueringen fremhever at det er utfordringer knyttet til manglende ressurser og kompetanse om det lokale næringslivet hos NAV-veilederne.

SINTEF har gjennomført en bred evaluering av arbeidsavklaringspenger (AAP) som ytelse og ordning, og finner at ordningen på mange måter fungerer godt³⁶. Den største svakheten som avdekkes er at NAV-kontorene ikke har ressurser til å gi den tette oppfølgingen som var tanken bak ordningen. Dette har ført til at mange av de som mottar stønaden ender opp som passive trygdemottagere, fordi NAV-veilederne må bruke tid på

31 Olsen, T., og A. Vangstad (2004), Inkluderende Arbeidsliv - for hvem? Del 1: Sysselsetting av arbeidstakere med redusert funksjonsevne sett fra et utvalg av virksomheter, Trygdeetatens Arbeidslivssenter i Vest-Agder, Kristiansand.

32 Ose, Solveig O, Karin Dyrstad, Rune Slettebak, Jan Lippestad, Roland Mandal, Ingunn Brattlid og Heidi Jensberg (2013). Evaluering av IA-avtalen (2010-2013). SINTEF-rapport A24444

33 ibid

34 Dyrstad, Karin, Roland Mandal og Solveig Osborg Ose (2014). Evaluering av Jobbstategien for personer med nedsatt funksjonsevne. SINTEF-rapport A25820

35 ibid

36 Mandal, Roland, Håvard Jakobsen Ofte, Chris Jensen og Solveig Osborg Ose (2015). Hvordan fungerer arbeidsavklaringspenger som ytelse og ordning? SINTEF-rapport A26778

PROSJEKTNR  RAPPORTNR  VERSJON  24 av 203 registrering, utredning og dokumentasjon i stedet for oppfølging av brukerne. Rapporten fremhever også at AAP-ordningen gir få insentiver til å til å prøve seg i jobb i perioden, og blant enkelte NAV-informanter beskrives en kultur i NAV der en del ansatte vegrer seg for å sende kandidater til utprøving i ordinært arbeidsliv, fordi det oppleves som mer forutsigbart og trygt å bruke skjermet sektor. Videre fremstilles samarbeid på tvers av tjenesteytere som en nøkkel for den unge målgruppen, som har havnet på utsiden av både utdanningssystemet, arbeidsmarkedet og helsevesenet. Mange opplever å ikke ha blitt fanget opp av andre tjenestetilbydere på tidligere tidspunkt, noe som gir seg utslag i at NAV og tiltaksarrangører opplever å måtte håndtere både helsespørsmål og mer sosialfaglige spørsmål.

Arbeidsforskningsinstituttet har evaluert Kvalifiseringsprogrammet³⁷ og finner at etter en første fase preget av mye utplassering i skjermede virksomheter, har oppmerksomheten blitt mer og mer rettet mot utplassering i ordinært arbeid. Rapporten finner at NAV-veilederne rangerer utplassering i ordinært arbeidsliv som det mest egnede virkemiddelet for deltagerne. Rapporten finner også at brukerne har positive erfaringer med tett oppfølging fra NAV-veilederne og at kvalifiseringsstønaden oppleves som mer hensiktsmessig enn sosialhjelp.

Spjelkavik³⁸ har evaluert to "Place then train"-tiltak i form av Kvalifiseringsprogrammet (KVP) ved NAV Tromsø og "Snart ansatt" ved NAV Østensjø. KVP-teamet i Tromsø gjennomførte tiltaket som en ordinær del av kontorets virke uten tilførsel av ekstra ressurser, mens supportteamet til Snart ansatt-prosjektet ved NAV Østensjø ble organisert for å kunne bruke mest mulig av sin tid til oppfølging av brukerne og arbeidsgiverne.

Rapporten konkluderer med at "Place and train"-metodikken er godt egnet til å inkludere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet, men at det krever en tett oppfølging av jobbutviklingsperspektivet. Rapporten finner videre at "Place and train" som metode er ressurskrevende, og forutsetter organisatorisk og kompetansemessig spesialisering hos de veilederne som har ansvar for å følge opp brukerne gjennom inkluderingsforløpet. Service overfor arbeidsgiver er viktig å prioritere for å oppnå suksess, noe som er krevende for NAV-kontorene, gitt de ressursene de har til rådighet.

Bråthen og Lien³⁹ har kartlagt og evaluert Ringer i vannet-programmet (RiV), som ble initiert av NHO for å styrke bedriftenes motivasjon for å rekruttere ansatte med nedsatt funksjonsevne. Ringer i vannet er en rekrutteringsstrategi der målet er å finne de rette kandidatene til virksomhetene (som er medlemmer av NHO), heller enn å lete etter jobber som kan passe til kandidatene. Kjernen er at arbeidsgivernes behov skal lyttes til og legges til grunn for utprøving og rekruttering. Selv om både arbeidsgiverne og attføringsbedriftene rapporterer positive erfaringer med prosjektet i form av større grad av jobbmatch, er det ikke grunnlag for å trekke noen konklusjoner om hvorvidt flere har fått jobb gjennom prosjektet. Det forfatterne imidlertid finner støtte for, er at ansettelser med bruk av RiV-metodikken er mer bærekraftige enn ansettelser som ikke benytter denne metodikken. Rapporten konkluderer med at den metodikken som så langt er utviklet, fremstår som et godt utgangspunkt for å lykkes med arbeidsinkludering for personer med nedsatt funksjonsevne, og at prosjektet med fordel kan videreutvikles og videreføres. Rapporten fremhever i tillegg at personlige egenskaper er vel så viktige for arbeidsgiverne som formell kompetanse.

37Schafft, Angelika og Øystein Spjelkavik (2011). Evaluering av Kvalifiseringsprogrammet. AFI-rapport 4/2011

38Spjelkavik, Øystein (2016). Arbeidsrettet brukeroppfølging. "Place then train" i kvalifiseringsprogrammet i NAV?

Arbeidsforskningsinstituttet FoU-resultat 2016:03

39Bråthen, Magne og Lise lien (2015). Ringer i vannet. NHO-bedriftenes bidrag til økt arbeidsinkludering. Fafo-rapport 2015:23

Ringer i Vannet-programmet ble evaluert på nytt i 2017, denne gang av NTNU Samfunnsforskning⁴⁰ I denne evalueringen ble blant annet følgende spørsmål kartlagt: Hvordan utformes metodikken i praksis, hva er erfaringene med bruken av den, og i hvor stor grad fremmer Ringer i vannet overgang til jobb? Som forfatterne peker på, gir datagrunnlaget dem best mulighet til å si noe om det første og det andre spørsmålet. Lav svarprosent på virksomhetsundersøkelsen, og det de kaller forløpsundersøkelsen (kartlegging av forløp gjennom KAM-ene), ga noen begrensninger med tanke på hvilke spørsmål forskerne kunne besvare på en god måte. En generell utfordring for RiV-satsingen som trekkes frem, er at det kan stilles spørsmål ved om det er en strategi som monner i stor nok grad. De anslår at det er snakk om rundt 600 personer per år som får et tilbud gjennom avtalen (eller kommer i jobb?), samtidig som de påpeker at det ikke er rimelig å forvente at bedrifter med RiV-avtale, som sysselsetter knapt to-tre prosent av de som er ansatt i det norske arbeidsmarkedet, skal gis for stort ansvar for å løse inkluderingsutfordringene. En konklusjon i evalueringen er derfor at flere arbeidsgivere må mobiliseres, dersom merkbare resultater skal oppnås. Dette gjelder også bedrifter som tilhører andre sammenslutninger enn NHO.

Forskerne finner ellers at faktorer som reduserer bedriftenes opplevde usikkerhet ved rekruttering av personer som er utenfor arbeidslivet, slik som fast kontaktperson i AI-bedriften, oppfølging av kandidater, samt lønnssubsidier i en utprøvings- og overgangsperiode, er viktig for virksomhetenes vilje til å rekruttere.

Forskerne beskriver det som fasiliterende faktorer, som må være på plass før rekruttering av en person gjennom en AI-bedrift er aktuelt. De finner videre at RiV ser ut til å ha mest relevans som rekrutteringsstrategi for den ufaglærte delen av arbeidslivet, og at arbeidslivet primært bruker RiV for å rekruttere til jobber der opplæring kan skje på arbeidsplassen. Forskerne finner holdepunkter for at RiV gir økt rekruttering enn om RiV ikke hadde blitt innført. Den største utfordringen er at strategien, enn så lenge, berører en liten del av arbeidslivet.

Spørsmålet er hvor lett metodikken og prinsippene lar seg overføre til arbeidslivet generelt, og om den kan fungere effektivt som rekrutteringsstrategi i mer kompetansekrevende bransjer.

Spjelkavik og Terjesen⁴¹ har evaluert forsøket med AAP som lønnstilskudd, som er et forsøk som ble gjennomført i fem fylker. Forsøket har bestått av følgende virkemidler; arbeidsavklaringspenger (AAP) som lønnstilskudd, utvidet adgang til midlertidig ansettelse, samt utvidet oppfølging fra en NAV-veileder.

Resultatene viser at både deltakere og arbeidsgivere er fornøyd med virkemidlene i forsøket. Arbeidsgiverne var mest positive til lønnstilskuddet og økt mulighet for midlertidig ansettelse, mens deltakerne la vekt på betydningen av oppfølging. For mange av deltakerne er oppfølgingen den avgjørende faktoren for å komme i jobb, noe som får forskerne til å slå fast at utvidet oppfølging kan være et vel så viktig virkemiddel som lønnstilskudd og midlertidig ansettelse. De finner ellers at tett oppfølging fra NAVs side både kan bidra til å øke arbeidsgivernes inkluderingsevne, samt redusere den risikoen de opplever i forbindelse med dette.

Reme mfl. ⁴² har gjennomført en effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS). Metoden er utviklet av forskere i USA (Individual Placement and Support), og er en systematisk måte å jobbe på for å oppnå ordinært arbeid for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.⁴³ Utgangspunktet for den norske effektevalueringen var at dette er en metodikk som tidligere ikke har vært prøvd ut for mennesker med moderate til alvorlige psykiske

40Tøssebro, Jan, Sigrid Elise Wik og Thomas Hugaas Molden (2017). Arbeidsgivere og arbeidsinkludering. Ringer i Vannet – et bidrag til økt rekruttering av personer med nedsatt funksjonsevne. NTNU Samfunnsforskning

41Spjelkavik, Øystein og Hans Christoffer Aargard Terjesen (2016). Evaluering av forsøket "Arbeidsavklarings-penger (AAP) som lønnstilskudd". Sluttrapport fra følgeforskningen. AFI-rapport 08:2016

42Reme, Silje E., Karin Monstad, Tonje Fyhn, Simon Øverland, Kari Ludviksen, Vigdis Sveinsdottir, Camilla Løvvik, Stein Atle Lie (2016). Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS): Sluttrapport. UNI Rokkan

43Drake, R. E., Bond, G. R., & Becker, D. R. (2012). Individual placement and support: an evidence-based approach

PROSJEKTNR  RAPPORTNR  VERSJON  26 av 203 lidelser i Norge. Målet var å finne effekten av IPS på arbeidsdeltakelse blant mennesker i denne gruppen.

Gjennom et randomisert-kontrollert design ble totalt 410 deltakere tilfeldig fordelt på to grupper: en intervensjonsgruppe og en kontrollgruppe. Kontrollgruppen mottok det de beskriver som en "høy-kvalitetsversjon av tradisjonelle arbeidsrettede tiltak", mens intervensjonsgruppen mottok den mer tradisjonelle skjermede opptreningen. Resultatene viser en tydelig og signifikant effekt i favør av IPS, og at det ikke er noen forskjell i effekt for personer med moderate versus alvorlige psykiske lidelser. Gruppen som mottok IPS-oppfølging hadde høyere grad av sysselsetting enn gruppen som deltok i andre arbeidsmarkedstiltak. På bakgrunn av resultatene anbefaler forskerne at IPS videreføres som metodikk – også for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser.