Arbeidsinkludering i en kommunal kontekst: to eksempler

Et viktig tema som kom frem i intervjuene handlet om variasjoner i rammevilkår når det gjelder arbeidsmarked, næringsliv og geografi, og hva dette betyr for arbeidsinkluderingen. Hensikten med dette kapitlet er å eksemplifisere hvordan slike kjennetegn på kommunenivå påvirker mulighetene for arbeidsinkludering. Dette gjør vi ved å se nærmere på situasjonen i to kommuner. Beskrivelsene er basert på intervjuet med NAV-kontoret i de to kommunene. Dette er så sett i sammenheng med andre funn i prosjektet. Som del av bakteppet har vi også tatt inn noen faktaopplysninger om kommunene, men på en måte som ikke gjør dem identifiserbar.

Tross relativt lik kommunestørrelse, viser eksemplene hvordan lokale strukturelle forhold av ulik art er med på å skape ulike betingelser for arbeidsinkludering i en lokal kontekst.

Kommune A har mellom 5000-10000 innbyggere, og kjennetegnes av et variert næringsliv innen industri, produksjon, reiseliv og salg og service. Deler av industrien konkurrerer internasjonalt, og industrien sysselsetter mange innbyggere i kommunen. Kommunen har over tid hatt lav arbeidsledighet, men i likhet med mange andre kommuner står den overfor en aldrende befolkning, og ifølge NAV vil kommunen ha et stort behov for arbeidskraft fremover. Samtidig opplever den utfordringer knyttet til en gruppe unge mennesker som står utenfor arbeidsmarkedet. Felles for mange i denne gruppen er at de er AAP-mottakere og i liten grad har fullført en utdanning. En del av dem har også behov for medisinsk behandling. Som informantene sier når de skal beskrive tilgangen på arbeidskraft i kommunen: "det er jo prisen vi må betale for å ha en liten arbeidsledighet, at de som vi faktisk har over litt tid, ikke har den kompetansen som markedet vil ha. Og det er jo da den inkluderingskompetansen blir satt på prøve." De fremhever også at mye av rekrutteringen i kommunen skjer via nettverk og bekjentskap, spesielt i de ufaglærte yrkene.

Kommunen opplever et økende behov for folk med spesialisert kompetanse og fagbrev, men at det er få relevante kandidater å velge blant lokalt. Gapet mellom den kompetansen som etterspørres og kvalifikasjonene til målgruppa, gjør NAVs arbeid med arbeidsinkludering krevende, både med tanke på ordinær rekruttering, men også med tanke dem som befinner seg utenfor arbeidsmarkedet. Bedrifter innenfor noen yrkesretninger får ikke tak i lærlinger, og kommunen opplever et voksende gap mellom det arbeidsmarkedet etterspør, og det arbeidskrafttilbudet de har. NAV-kontoret beskriver det som en større utfordring å ha relevante kandidater tilgjengelig, enn å finne arbeidsgivere som er villig til å stille opp. Samtidig savner de en lokal næringsforening, som kunne gitt større skyv bak arbeidet med å koble virksomheter og kandidater.

De unge AAP-mottakerne beskrives som en gruppe som i liten grad er klar til å prøve seg ut på kort varsel.

Ifølge NAV trenger de avklaring og noen ganger behandling, før de kan prøve seg ut på en arbeidsplass.

Informantene forteller videre at de jobber ut mot et stort regionalt arbeidsmarked, og at de har kontakt med NAV-kontor og virksomheter i omkringliggende kommuner. Dette har imidlertid liten betydning for den unge gruppen AAP-mottakere i kommunen, fordi det er en gruppe med lav jobbmobilitet (ung alder, ikke fullført utdanning og lite arbeidserfaring fra før) og som er lite etterspurt på arbeidsmarkedet.

Kommunen har behov for arbeidskraft, og tiltrekker seg arbeidskraft utenfra. Det regionale perspektivet er med på å øke tilgangen på virksomheter og bransjer utenfor egne kommunegrenser, som brukere kan formidles til. NAV erkjenner at de er nødt til å tenke utenfor kommunegrensene, både for å dekke kommunens egne arbeidskraftsbehov, men også for å sikre flere muligheter for dem som befinner seg utenfor arbeidsmarkedet i kommunen. For kommune A er det eneste rasjonelle å jobbe med arbeidsinkludering i et regionalt perspektiv.

Kommune A: lav arbeidsledighet, variert næringsliv og arbeidsmarked, innslag av  høykompetansebedrifter, men en gruppe unge som sliter med å få innpass i arbeidsmarkedet 

Men tross samarbeidet med NAV-kontor og arbeidsgivere utenfor egen kommune, opplever de vedvarende utfordringer knyttet til å få avklart egne brukere. Hovedgrunnen, slik NAV ser det, er at brukerne ikke har de kvalifikasjonene som etterspørres. Dette fører til en uheldig spiral, fordi mange av dem som er utenfor, ikke får den arbeidstreningen og jobberfaringen de sårt trenger.

Bransjer som varehandel, butikk, service og dels industri, med lave krav til fagbrev og formell kompetanse, blir ifølge NAV redningen for mange. De har imidlertid ikke mulighet til å ta imot alle. Samtidig er det åpenbart at kompetanseheving gjennom utdanning må til for å dekke kommunens etterspørsel etter arbeidskraft, og for å gi de unge i kommunen mer varige muligheter innenfor arbeidsmarkedet. I tillegg til ordinær utdanning, trekker de NAV-ansatte frem AMO-kursene som et viktig virkemiddel. Konkret jobber de for å få til en langt sterkere kobling mellom innholdet i kursene og arbeidsgivernes behov fremover. Erfaringen er at AMO-kurs og arbeidsrettede tiltak må målrettes mer mot de konkrete behovene i det lokale arbeidsmarkedet, og at "den generelle veien til arbeid" må bli mindre vanlig.

Også kommune B har mellom 5000-10000 innbyggere. Sysselsettingsprosenten ligger godt under kommune A og landsgjennomsnittet på om lag 69 prosent. Samtidig er arbeidsledigheten lav. Mange arbeider innenfor helse- og sosialtjenester, varehandel og primær- og sekundærnæringer⁹⁷, og en del innbyggere pendler til arbeidsplasser utenfor kommunen. Kommunen har et mer begrenset arbeidsmarked enn kommune A, med mindre bredde i yrker og bransjer. Ifølge NAV har det også vært et mønster at mange sysselsatte jobber på samme arbeidsplass til de går av med pensjon, noe som har begrenset rekrutteringsbehovet i mange virksomheter. Det naturlige arbeidsmarkedet oppleves å strekke seg ut over kommunens grenser, og dette er en tilnærming som også NAV har. Når det gjelder unge som har behov for arbeidstrening, mener NAV likevel at det er en klar fordel å ha alternativer innenfor egne kommunegrenser.

I likhet med kommune A står også kommune B overfor en aldrende befolkning, noe som legger press på de kommunale tjenestene. Flere trengs i arbeid for å finansiere flere eldre og økte tjenestebehov. Utfordringen er at mange unge, spesielt de uten fullført utdanning eller fagbrev, ikke kommer inn i arbeidsmarkedet. Lav jobbmobilitet blant de som allerede er i arbeid er én årsak til dette, spesielt i bransjer med lave utdanningskrav, som for eksempel varehandel. En annen årsak er manglende kompetanse og arbeidserfaring blant dem som befinner seg utenfor. SSBs tall viser at befolkningen i kommune B har lavere utdanningsnivå enn kommune B. Andelen med utdanning på grunnskolenivå er høyere, mens andelen med fullført videregående og universitets- og høyskoleutdanning, er lavere.

De ansatte ved NAV-kontoret forteller at mens relativt mange virksomheter er i kategorien "praksisplass", så er det sjelden de har mulighet til å ansette. Siden det er begrenset med arbeidsplasser og ansettelsesmuligheter, er de nødt til å se utenfor egne kommunegrenser. De beskriver også en viss konkurranse med NAV-kontor fra andre kommuner, for å få innpass for "sine" brukere på de arbeidsplassene som stiller opp. Samtidig opplever de problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft til yrker med krav om fagbrev. Kokkeyrket trekkes frem som et eksempel, og de hevder at det er "nærmest umulig i vår portefølje å finne en kokk til en 100-prosentstilling." De nevner også at tilgangen på personer med fagbrev innen bygge-bransjen og industrien "er

97 Kilde: https://www.ssb.no/kommunefakta

Kommune B: begrenset næringsliv og arbeidsmarked, lav jobbmobilitet over kommunegrensen samt  mange "livslange" arbeidsforhold som skaper utfordringer for arbeidsinkluderingen 

PROSJEKTNR  RAPPORTNR  VERSJON  176 av 203 barbert". NAV-kontoret erfarer at jo høyere kompetansekrav det er snakk om, desto lavere er sannsynligheten for at de finner en kandidat fra egne lister.

Oppsummering

De to eksemplene er nyttig for å illustrere hvordan lokale strukturelle betingelser påvirker arbeidet med arbeidsinkludering. Erfaringen fra de to kommunene, sammen med andre funn i rapporten, viser at rammene for arbeidsinkludering først og fremst defineres lokalt. Kjennetegn ved arbeidsmarkedet og næringslivet, tilgangen på ulike yrker og bransjer, geografisk beliggenhet og sentralitet, demografiske forhold samt nærhet til utdannings- og opplæringsinstitusjoner, er faktorer som påvirker inkluderingspotensialet i kommunene.

Kunnskap om denne typen betingelser er viktig for å øke vår forståelse av hva som påvirker arbeidsinkludering.

Videre understreker det viktigheten av at innsatsen forankres på lokalt og regionalt nivå, og at det jobbes videre med å utvikle sterke lokale og regionale møteplasser, der NAV, kommunen, utdanningsinstitusjonene og arbeidsgiverne sammen kan diskutere hvordan de skal realisere et mest mulig velfungerende arbeidsmarked lokalt.