Bakgrunnsinformasjon om arbeidsinkluderingsbedriftene

Innledningsvis i spørreskjemaet ble det stilt noen spørsmål som skulle kartlegge sentrale kjennetegn ved arbeidsinkluderingsbedriftene. Dette handlet om hvilke tiltak de arrangerer, om de har organisert oppfølgingen inn mot enkeltvirksomheter via én fast kontaktperson, og om de har styrket markedsinnsatsen ved å ansette folk i egne stillinger som markedskonsulenter. Av de 752 som besvarte spørreskjemaet, var 445 (59 prosent) jobbkonsulenter. Det er jobbkonsulentene som har ansvaret for å følge opp deltakerne i det daglige. 19 prosent (n=144) var arbeids- og produksjonsledere. Dette er personer som har ansvaret for å lede det som skjer på de interne avdelingene i tiltaksbedriftene. 14 prosent (n=105) var tiltaksansvarlige og -ledere, som betyr at de har et faglig ansvar for de tiltakene som gjennomføres, mens 8 prosent (n=58) var daglige ledere. Utvalget representerer dermed en bredde med tanke hvem som har svart, og sikrer at erfaringer og perspektiver fra ulike

nivåer i bransjen blir ivaretatt. Spørreskjemaet var lagt opp slik at spørsmål som eksempelvis omhandlet oppfølging av tiltaksdeltakere ble avgrenset til jobbkonsulentene, mens spørsmål om organisering og drift ble forbeholdt de daglige lederne.

Ett spørsmål som ble stilt var hvor mange deltakere jobbkonsulentene har ansvar for å følge opp i det daglige.

Av de 445 jobbkonsulentene som deltok i spørreundersøkelsen, var det 434 som besvarte dette spørsmålet, og 48 prosent av dem svarte at de har ansvar for å følge opp 10 deltakere eller mindre. 96,5 prosent svarte at de har ansvar for å følge opp 20 deltakere eller mindre. Det vanligste er å ha ansvaret for å følge opp 10 deltakere (gjaldt for 13,6 prosent). I gjennomsnitt har jobbkonsulentene i utvalget ansvaret for å følge opp 11,6 tiltaksdeltakere.

I alt 58 daglige ledere besvarte spørreskjemaet. Disse ble stilt noen egne spørsmål, blant annet knyttet til om tiltaksbedriften har egne ansatte som jobber som markedskonsulenter, og hvordan de har organisert oppfølgingen av virksomheter der de har flere kandidater inne på tiltak. Begrunnelsen for å spørre om organiseringen av markedsarbeidet, bunnet i et ønske om å kartlegge hvor offensivt AI-bedriftene jobber med markedskontakt og nettverksbygging inn mot ordinært arbeidsliv. NAV-kontorene har i løpet av den siste tiden styrket markedsarbeidet, blant annet ved å innføre stillinger som markedskontakter i NAV-kontoret og markedskoordinatorer på fylkesnivå. Det er mye som tyder på at markedskonsulentene i AI-bedriftene er tiltenkt en lignende funksjon. De skal opprette førstegangskontakt med virksomheter, kartlegge behov for arbeidskraft samt muligheter for tiltaksgjennomføring på arbeidsplasser rundt omkring. Så snart det avdekkes et behov for arbeidskraft eller en åpning for arbeidstrening, skal jobbkonsulenten, eller eventuelt NAV-veileder, kobles inn. Ulike begrep brukes om rollen, som markedskoordinator, markedsansvarlig og næringslivskontakt.

23 daglige ledere (43 prosent) oppgir at de har egne ansatte som jobber som markedskonsulenter. På spørsmål om de jobber heltid eller deltid som markedskonsulenter, svarer et flertall at de jobber heltid.

Tilbakemeldingene viser dermed at det har blitt ganske vanlig blant AI-bedriftene å ordne seg med egne markedskonsulenter, som har som hovedoppgave å jobbe inn mot arbeidsgiverne. Å ha ansatte som jobber dedikert med markedskontakt, kan ses som en profesjonalisering av markedsarbeidet i bransjen, og som et tegn på at AI-bedriftene satser mer offensivt på å bygge relasjoner med ordinært arbeidsliv. I tillegg til å drive relasjonsbygging mot lokalt og regionalt arbeidsliv, skal markedskonsulentene også bistå virksomhetene med rekruttering av arbeidskraft, og både private og offentlige virksomheter er i målgruppen for deres innsats.

For å kartlegge AI-bedriftenes samhandling med arbeidsgiverne spurte vi dem også om dette; dersom en konkret arbeidsgiver har flere deltakere inne fra din tiltaksbedrift – følges disse opp av en eller flere jobbkonsulenter? Også her var det daglig leder som svarte, og halvparten (26 av 52 ledere) svarte at dette er noe som varierer. Cirka én av tre oppga at de har en ordning der kontakten med virksomheten og deltakerne skjer gjennom en bestemt jobbkonsulent, mens åtte ledere (15 prosent) svarte at kontakten med enkeltvirksomheter foregår via flere jobbkonsulenter.

Et annet spørsmål som ble stilt er hvilke arbeidsrettede tiltak IA-bedriftene arrangerer. I og med at ulike tiltak har noe ulike formål og målgrupper, så kan informasjon om hvilke tiltak som arrangeres, si noe om tiltaksbedriftenes profil og målgruppeorientering. Satses det mest på skjermede tiltak, eller skjer avklaring og utprøving først og fremst på ordinære arbeidsplasser? Neste figur gir en oversikt over hvilke tiltak som tilbys.

PROSJEKTNR  RAPPORTNR  VERSJON  104 av 203

Figur 7.1 Andelen respondenter som jobber i en tiltaksbedrift hvor ulike tiltak arrangeres. N og prosent

Som figuren viser, er Arbeidsforberedende trening (AFT) det tiltaket som er vanligst å arrangere blant tiltaksbedriftene i utvalget. AFT er et nytt tiltak som ble innført 1. oktober 2016. Ifølge NAV er tiltaket rettet mot dem som har behov for å jobbe i et skjermet og tilrettelagt arbeidsmiljø i en oppstartsfase. Tiltaket gir opplæring og tilrettelagt arbeidstrening med mål om å skaffe arbeid, og gir et tilbud til de med nedsatt arbeidsevne som har behov for arbeidsrettet bistand for å komme i arbeid. Mange er AAP-mottakere. Etter en innledende fase av arbeidsforberedende karakter i et tilrettelagt arbeidsmiljø, legges det vekt på utprøving i ordinært arbeidsliv.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA), Avklaring og Oppfølging er andre tiltak som er vanlig å arrangere. Oppfølging er rettet mot brukere som har behov for omfattende bistand for å få skaffe eller beholde en jobb, og kan blant annet innebære opplæring i arbeidsrelaterte og sosiale ferdigheter, jobbsøking, tilpasning og tilrettelegging av arbeid og arbeidssituasjon, samt mer praktiske oppgaver knyttet til arbeid eller gjennomføring av tiltaket.⁹² Om man ikke er i arbeid skal tiltaket "sikre nødvendig og tilstrekkelig oppfølging både i jobbsøkingsfasen og i startfasen av ordinært arbeid, og om nødvendig får du hjelp med tilrettelegging av arbeidssituasjonen." Det er med andre ord et tiltak som har overgang til arbeid som mål.

Det er interessant å merke seg hvor stor andel som oppgir at de jobber i en tiltaksbedrift som arrangerer VTA, spesielt når vi vet at dette er medlemsbedriftene til NHO Arbeid og inkludering. Selv om figuren viser andelen av respondentene i utvalget som jobber i en AI-bedrift som arrangerer VTA, og ikke andelen AI-bedrifter som arrangerer VTA, så indikerer tallene uansett at VTA er et tiltak som er vanlig å arrangere blant AI-bedriftene.

132 respondenter krysset av for "annet", og en gjennomgang av svarene viser at noen tiltak og målgrupper går igjen. Flere oppgir at de tilbyr kurs, opplæring og kvalifisering for innvandrere, slik som norskopplæring for fremmedspråklige, Jobbsjansen og Introduksjonsprogrammet. Arbeidsforberedende praksis (AFP), Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift (KIA), Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift (TIA), oppfølging av langtidssykmeldte, samt diverse ungdomssatsinger, nevnes også. En del satsinger, spesielt de som setter søkelys på målgrupper som kommunen og NAV "eier" sammen, virker å skje i samarbeid med kommunen. Vi merker oss ellers en del tiltak rettet mot unge, som for eksempel styrking av arbeidslivskompetanse for

92 https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/Oppfolging+og+tiltak+for+a+komme+i+jobb/Tiltak+for+a+komme+i+jobb

personer med Asperger syndrom, og samarbeid med fylkeskommunen for å få flere til å gjennomføre videregående skole. Svarene viser at en del AI-bedrifter er involvert i tiltak og satsinger som handler vel så mye om språk, mestring og grunnleggende kvalifisering, med unge og innvandrere som viktige målgrupper, som arbeidsrettet avklaring og omskolering i mer tradisjonell forstand. Alt i alt indikerer tallene at dette er en bransje som jobber bredt når det gjelder metodikk og målgrupper.