DEL II NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING I HEDMARK
4.3 S YSSELSETTING OG INNTEKTSDANNELSE FOR BRUKERNE
Figuren under viser at sysselsettingen i jordbruket i Hedmark har gått kraftig tilbake på 90-tallet. Fra å sysselsette vel 6400 personer ved inngangen på 90-tallet sysselsetter jordbruket bare litt over 3600 ved inngangen til 1999. Altså en tilbakegang på 2800 personer eller vel 44 prosent. Sterkest har tilbakegangen vært i Glåmdalen og Sør- Østerdalen der jordbrukssysselsettingen er vel halvert i samme periode.
65
60 70 80 90 100 110
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999
Hamarregionen Glåmdalsregionen Sør-Østerdalsreg.
Nord-Østerdalsreg.
Landet
Figur 4.1 Utvikling i sysselsettingen innenfor jordbruket. 4 regioner i Hedmark og landet.
1990 til 1999. Indeks 1990 =100.
Kilde: PANDA, Arbeidstakerregisteret og Østlandsforskning.
Jordbrukets andel av arbeidsplassene i Hedmark har falt fra vel 8 prosent til 5,8 prosent på 90-tallet. Utviklingen er en fortsettelse av en tidligere trend. For eksempel utgjorde jordbruket 11 prosent i 1980 og hele 19 prosent i 1970.22 Det er ikke bare store endringer over tid. Mellom regionene er det også store forskjeller, både når det gjelder jordbrukets betydning, og endring i den over tid. I Nord-Østerdalen utgjorde jordbruket eksempelvis over 45 prosent av sysselsettingen i 1970, mens 30 år senere er jordbrukets relative betydning nede i 13,9 prosent jf. tabellen over. Tilsvarende tall for Hamarregionen var 15 prosent (i 1970) og vel 4 prosent (i 1999). Tall for hver region og mellomliggende år er vist i tabell A.4.1 i vedlegget.
Tallene over sier isolert bare noe om sysselsetting og utviklingen i den over tid innenfor jordbruket. Men de har også betydning for hvilken vekt en bør tillegge jordbruket når en vurderer det i næringssammenheng i Hedmark, og spesielt i hvilket lys en bør se en evt.
videre negativ utvikling i jordbruket. Historisk har hedmarkssamfunnet i
næringssammenheng vært opptatt av utviklingen i jordbruket. Både fordi det har vært viktig som arbeidsplass og inntektskilde, og fordi en de siste 30 år har opplevd en sterk tilbakegang. Den utvikling i sysselsetting vi har pekt på over rettferdiggjør etter vårt syn imidlertid ikke en like sterkt vekt på jordbruket som tidligere. I og med at næringen er blitt såvidt liten følger det nemlig at det meste av den negative utviklingen er tilbakelagt, og at effekten av en evt. videre tilbakegang vil være begrenset.
Dette poenget trer enda klarere frem om en også tar inn over seg at mange bønder etter hvert jobber deltid utenfor jordbruket. Mens brukeren før var heltidsbonde som etter hvert
22 Husk at det i andelsberegninger inngår både teller og nevner. En tilbakegang i jordbrukets relative betydning skyldes ikke alene færre ”bønder” (teller) men og en økning i den generelle sysselsettingen (nevner). Over 90-tallet var sysselsett ingen i fylket om lag konstant slik at tilbakegangen for jordbrukets økonomiske og sysselsettingsmessige betydning nesten i sin helhet skyldes fallende sysselsetting i jordbruket.
66
tok seg biarbeid utenfor bruket, er nå jordbruket for mange brukere ytterligere
marginalisert og redusert til å være en biinntekt. I tillegg har samfunnsutviklingen vært slik at brukernes ektefelle/samboer i større grad nå enn tidligere er yrkesaktive utenfor bruket. Begge disse forholdene har bidratt til at jordbrukenes husholdningsinntekt over tid er blitt mer robust ovenfor endringer i lønnsomheten i jordbruket. På den måten kan en si at jordbruket som inntektskilde for brukerne har blitt mindre viktig.
Utviklingen når det gjelder deltidsarbeid er vel dokumentert og omtalt ellers, bl.a. ved hjelp av Jordbrukstellingen fra 1988 jf. Birkelund (1995). Tall for siste jordbrukstelling i 1998 er imidlertid ennå ikke offentlig publisert på den formen en trenger for å analysere evt. utvikling mellom 1988 og 1998 for Hedmark.23 Det er imidlertid ikke gitt at andelen deltidsbønder har økt. Det avhenger av i hvilken gruppe avskallingen har vært forholdsvis størst; blant de brukerne som potensielt ville ha drevet uten arbeid utenfor bruket, eller blant de som potensielt ville ha hatt arbeid utenfor bruket.
For å få et inntrykk av jordbrukets betydning som inntektskilde har vi sett på
inntektsdannelsen blant bønder i Hedmark. Dette er gjort ved å se på en spesialkjøring fra SSB der ligningstall for bønder i Hedmark er koblet opp mot utvalgstellinger blant bønder. I figuren under er inntektene for bruket (både bonde og evt ektefelle/samboer) delt opp i tre komponenter, inntekt fra jord, skog og fiske, inntekt fra andre næringer og lønnsinntekt.24 I tallene under er altså skog med. Dette medfører at vi ikke får rendyrket jordbruket, noe som medfører at vi til en viss grad overvurderer inntektene fra jordbruket.
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Hedmark
Hamarregionen Glåmdalen Sør-Østerdalen Nord-Østerdalen
Jord, skog
og fiske Lønnsinntekt Annen nærings-
inntekt
Figur 4.2 Sammensetning av inntekter hos jordbrukshusholdninger i Norge. 1998.
Kilde: SSB og Østlandsforskning.
23 I følge SSB blir de offentlig publisert i løpet av 2001.
24 Nærmere bestemt pensjonsgivende inntekt fra jord skog og fiske, pensjonsgivende inntekt fra andre næringer og pensjonsgivende lønnsinntekt.
67
Hedmark er ikke veldig forskjellig fra landsgjennomsnittet når det gjelder hvordan inntekten fordeler seg for husholdningene innenfor primærnæringene (jord, skog, fiske).
På landsbasis utgjør inntekt fra jordbruket mindre enn 30 prosent av brukernes husholdningsinntekt. Tilsvarende tall for Hedmark ligger på 26 prosent. Det betyr at nesten tre av fire kroner i bruker-husholdningenes inntekt stammer fra annen aktivitet enn den som er knyttet til bruk av jord og skog (næringsfisket er skralt i Hedmark).25
Det er imidlertid store forskjeller regionene i mellom når det gjelder fordeling av pensjonsgivende inntekt. Mens jordbruksinntektene utgjør mindre enn en femtedel i Glåmdalen utgjør de vel 40 prosent i Nord-Østerdalen. I Sør-Østerdalen og Glåmdalen utgjør Annen næringsinntekt forholdsvis mye (10 prosent), noe som er om lag det dobbelte av hva det utgjør i de to andre regionene.
En ting er fordelingen, noe annet er nivået. På landsbasis varierer gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i brukerhusholdningene fra 246.000 i Finnmark til 367.000 i Akershus og Oslo. Hedmark ligger om lag på landsgjennomsnittet med vel 295.000 i gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt i brukerhusholdningene.
Variasjonen mellom regionene i Hedmark er imidlertid større enn mellom fylkene, noe figuren under viser. Høyest er de i Glåmdalsregionen, med vel 410.000, der for øvrig landbruksinntektene tellet forholdsvis minst, jf. figuren over. Lavest er de Hamar- regionen. I Østerdalen, der landbruket betyr mye for brukernes husholdningsinntekter ligger de på 265.000 (Nord-Østerdalen) og 288.000 kroner (Sør-Østerdalen).
0 50 100 150 200 250 300 350 400 450
Hedmark Hamarregionen Glåmdalen Sør-Østerdalen Nord-Østerdalen
Tusen kroner /år Jord, skog
og fiske Annen nærings-
inntekt Lønnsinntekt
5844 brukere 794 brukere
2268 brukere 1638 brukere 1144 brukere
Figur 4.3 Gj.snittlig pensjonsgivende inntekt hos brukere i 4 hedmarksregioner 1998.*
Kilde: SSB og Østlandsforskning.
* I tillegg kommer trygder, pensjoner, føderåd, livrente og kapitalavkastning som ikke er pensjonsgivende. Pensjoner, føderåd og livrente utgjør til sammen om knapt det dobbelte av Andre næringsinntekter i alle regioner.
25 Her må en huske på at dersom ektefelle/samboer tjener det samme som jordbrukeren på arbeid utenfor bruket, så vil andelen for denne husholdningen være 50 prosent.
68
Innenfor samme region vil en finne både små og store bruk, med og uten inntekt utenfor bruket. Det er derfor slik at inntekten varierer betydelig mer mellom brukere innenfor samme region enn mellom gjennomsnittet for regionene. Siden vårt materiale er laget på basis av en utvalgstelling, kjenner vi imidlertid ikke inntektsfordelingen mellom brukene innenfor hver region.
For å få et inntrykk av inntektsfordelingen innenfor hver region har vi under laget en figur som viser hvordan brukernes pensjonsgivende husholdningsinntekt fordeler seg etter inntektsklasse. Den taggete blå flaten viser hvordan inntekten fordeler seg på
inntektsklasser for hele fylket. Figuren viser at om lag 13 prosent av brukerne tjente mindre enn 100.000 koner i Hedmark.
Det viser seg at inntektsstrukturen, eller profilen på kurven, for Hedmark er nesten identisk med den for landet.
0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 %
1 - 99' 100' - 199' 200' - 299' 300' - 399' 400' - 499' 500' og mer
Nord-Østerdalen Sør-Østerdalen
Glåmdalen Hamarregionen
Inntektsfordeling for hele fylket
Figur 4.4 Relativ fordeling av brukerhusholdnings pensjonsgivende inntekt. 4. regioner i Hedmark og fylket som helhet. 1998.
Kilde SSB og Østlandsforskning.
Figuren viser at Østerdalen har forholdsvis mange av sine bruk i de lavere
inntektsklassene. Det er mao. relativt sett få som har høye inntekter i dalføret. Både relativt og absolutt finner en flest bruk med høy inntekt i Hamarregionen. F.eks finner er det over 250 bruk med inntekt over 500.000 i Hamar- og Glåmdalsregionen. Når
Hamarregionen har så lav gjennomsnittsinntekt kommer det av at forholdsvis mange bruk har midlere inntekter.
Fra før vet en at en evt. tilbakegang i jordbrukssysselsettingen, for eksempel som følge av ytterligere svekket lønnsomhet i jordbruket, har en negativ effekt på inntektsnivået hos jordbruksbefolkningen. Dermed svekkes inntektsnivået i hedmarkssamfunnet gjennom de ringvirkninger som brukernes kjøpekraft genererer. Men gjennomgangen over viser
69
imidlertid at denne effekten for Hedmark trolig er vesentlig mindre nå enn tidligere. Både fordi det har blitt færre bønder (det er vanskelig å tenke seg at jordbruket forsvinner helt), og fordi mange av brukene etter hvert får forholdsvis liten del av sin husholdningsinntekt fra landbruket, herunder jordbruk.
Gjennomgangen viser imidlertid store regionale forskjeller. I Østerdalen utgjør jordbrukshusholdningene fortsatt en betydelig del av kundegrunnlaget for øvrig
næringsaktivitet. Svekkelse her vil sterkere redusere kjøpekraften i lokaløkonomiene enn i f.eks, Hamarregionen. Det er også store forskjeller mellom brukerne. For enkelte brukere, heltidsbrukere med svake muligheter for alternativ sysselsetting, er rammevilkårene for jordbruket svært bestemmende deres eget og husholdningenes inntektsnivå.