DEL II NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING I HEDMARK
3.2 N ÆRINGSSTRUKTUREN PÅ FYLKESNIVÅ
43
På dette feltet skiller ikke forholdet seg mellom tjenesteyting og deres leverandører og kunder seg fra det kjente gjensidige avhengighetsforholdet mellom ulike vareprodusenter og deres leverandører og kunder, bl.a. beskrevet i Porter (1985) og delvis i litteratur knyttet til det som kalles endogen vekst. Rammen for analysen tillater imidlertid ikke at vi går dypere inn i det her.
44
90 95 100 105 110 115
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999
Landet
Hedmark Indeks
Figur 3.1 Utvikling i antall arbeidsplasser 1990-1999.
Kilde SSB og Østlandsforskning.
Når oppgangen endelig kommer i fylket i -95 gjentar historien fra 80-tallet seg. Under høykonjunkturen på 90-tallet vokser sysselsettingen i Hedmark markant svakere enn landet for øvrig. Først ved utgangen av 1997 hadde sysselsettingen i fylket hentet seg tilbake til nivået det var på ved inngangen på tiåret, et nivå landet som helhet nådde 4 år tidligere.9
Foruroligende nok ser sysselsettingsveksten i fylket ut til å stagnere ved inngangen til 1998, mens den fortsatt øker ellers i landet. Vi har ikke konsistente tall lengre enn for utgangen av 1999, men ser en på utviklingen i sysselsettingen i Norge, slik som SSB måler den i sin ArbeidsKraftUndersøkelse (AKU), viser den en påtagelig utflating for landet som helhet fra og med 1999. Noe tidligere og enda sterkere er utflatingen for utførte timeverk i Norge. Vi har ikke noe empirisk belegg for det, men utflatingen en ser i sysselsettingsveksten i Hedmark i 97/98 er påfallende likt det bildet en så ti år tidligere da fylket også viste en klar svakere utvikling enn Norge mot slutten av en lang periode med vekst i sysselsettingen.
Her må en imidlertid legge til at utflatingen i sysselsettingen ikke er en antydning om at Norge beveger seg inn i en lavkonjunktur. Tvert i mot bekrefter ulike konjunkturrapporter
9 Utviklingen i Hedmark er egentlig mer ”spesiell” enn det figuren vis er. En får nemlig ”riktigst” frem forskjellen ved å sammenligne med Landet for øvrig, dvs. der sysselsettingstallene for Hedmark er trukket ut når en ønsker å undersøke hvor forskjellig Hedmark er fra Norge. Forskjellen en får ved å regne på den ene eller andre måten er imidlertid ikke veldig stor. For å lette sammenligningen mellom denne og andre analyser har vi derfor ikke avveket fra det som har dannet seg som en presedens ved fremstillinger av denne type.
45
at Norge frem mot og inn i år 2000 fortsatt sannsynligvis opplever en høykonjunktur.10 Høykonjunktur kan under visse forhold falle sammen med økt ledighet. For eksempel viste AKU-tallene for 1.kvartal i år en forholdsvis sterk økning i ledigheten i Norge fra kvartalet før.
Høykonjunktur er derfor ikke synonymt med økt sysselsetting i et område. Årsaken er at sysselsettingen ikke bare bestemmes fra etterspørselssiden, dvs. antall ledige jobber i et område, men og fra tilbudssiden i arbeidsmarkedet, dvs. de som ønsker jobb til gjeldende betingelser.
En kan altså fortsatt ha høykonjunktur i eksisterende næringer Hedmark uten at det leder til flere jobber i Hedmark innenfor den tidshorisonten vi her opererer i. Lønnsglidningen som gjerne følger med høykonjunkturer andre steder, kan imidlertid bidra til å trekke arbeidssøkende vekk fra fylket. En må i denne sammenhengen huske at Hedmark grenser til Oslo-regionen, et av de sterkeste vekstområdene i landet. Uten at vi har tall på dette må en vente at mange som ellers ville ha funnet arbeid i hjemfylket under lavkonjunkturen valgte å flytte/pendle inn til Osloregionen for å arbeide der. Dette skal vi imidlertid komme tilbake til der vi ser på hvilke jobber de som bor i Hedmark har. Som vi skal se gir dette andre konklusjoner mht. struktur og antall arbeidsplasser, enn når vi som i dette kapitlet bare ser på de arbeidsplassene som finnes i fylket.
Struktur, det samme gamle?
Figur 3.2 viser at Hedmark, i forhold til resten av landet, ved inngangen til det nye årtusenet sysselsettingsmessig fortsatt er primærnæringsdominert. Som vi skal se senere har dominansen på dette området blitt mindre, men fortsatt er den stor. I figuren har vi delt inn fylkets næringsliv i 4 sektorer og sammenligner med resten av Norge.11
10 Det er utarbeidet en rekke konjunkturrapporter i Norge som bl.a. peker på dette. Norges Bank,
Finansdepartementet og SSB utarbeider analyser for den norske økonomien som helhet, men det lages også en rekke analyser av mer begrenset art, for eksempel bransjeanalyser. I tillegg kan en nevne OECDs årlig e rapport for sine medlemsland som peker i samme lei.
11 Næringsinndelingen er vist i vedlegg A 3.1.
46
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 %
Annen industri Personrettede
tjenester Produksjonsrettede
tjenester Ressursbasert
næringer
Landet Hedmark
Figur 3.2 Sysselsettingsandeler i Norge og Hedmark
Kilde: SSB og Østlandsforskning.
Jord- og skogbruket er avhengig av en foredlingsindustri som historisk er lokalisert forholdsvis nær primærprodusentene. For å få frem denne funksjonelle og romlige koblingen, og dermed primærnæringenes samlede betydning i Hedmark, har vi slått sammen sysselsettingen i primærnæringene og dens foredlingsindustri i en sektor og kalt den Ressursbaserte næringer.12 De viktigste eksemplene på foredlingsindustri i Hedmark er næringsmiddelindustri for kjøtt og melk, (HedOpp og TINE) og tre-bearbeidende industri.
Av figurens øverste stolper fremgår det at mens de Ressursbaserte næringene ved inngangen til 2000 sysselsetter om lag 11 prosent på landsbasis, er det tilsvarende tallet i Hedmark nesten 17 prosent. I forhold til landet som helhet har disse næringe ne relativt sett altså om lag 60 prosent flere sysselsatte i Hedmark enn i Norge. Dette er en sterk overrepresentasjon for en gruppe som utgjør om lag 13.000 av fylkets knappe 75.000 arbeidsplasser ved inngangen til 2000.
Fylkets næringsliv er derimot underrepresentert mht. sysselsetting i det som kalles Produksjonsrettede tjenester og Industri m.v. Produksjonsrettede tjenester er alle former for tjenester rettet mot inn mot næringsliv og forvalting. Industri m.v. er industri utenom primærnæringenes foredlingsindustri, for eksempel mekanisk industri, samt bygg og anlegg. Sterkest er underrepresentasjonen i Produksjonsrettede tjenester.
Det eneste området der fylket er noenlunde på linje med landet for øvrig er det vi kaller Husholdningsrettede tjenester, altså ulike private og offentlige tjenester som produserer
12 Fiskerier og fiskeforedling er og med i Ressursbaserte næringer men er uvesentlig for Hedmarks del.
Industri m.v Husholdningsrett ede tjenseter
47
velferdstjenester. På det området – når en ser på det på et aggregert nivå - kan en si at fylket ikke mangler noe. Riktignok har Hedmark om lag 7 prosent poeng flere sysselsatte i denne kategorien enn Landet men for en langt større gruppe arbeidsplasser slik at den relative skjevheten er vesentlig mindre enn for de andre 3 gruppene.
3.2.2 Nærmere om struktur og utvikling
Vel så er næringsstrukturen i Hedmark ved inngangen til det nye årtusenet fortsatt jord- og skogbruksbasert, og sysselsettingsmessig har ikke fylket hatt den samme positive utviklingen som resten av landet har hatt på 90-tallet. Men kunne en ventet noe annet?
Vi har benyttet to innfallsvinkler for å belyse dette retorisk stilte spørsmålet. Den første går ut på å se på hva fylket kunne forventet av endring dersom fylkets ulike
næringsgrener hadde utviklet seg som for Norge under ett. Den andre tilnærmingen går ut på å se på hvordan fylkets næringsstruktur har bidratt til at veksten i Hedmark har vært forskjellig fra veksten i landet ellers. La oss se på den første.
Hva kunne en forvente?
Bak utviklingsforløpet som figur 3.1 viser, ligger det en sysselsettingsmessig tilbakegang på om lag 3000 arbeidsplasser fra 1990 til 1995. Men som professor Tor Selstad påpekte i et foredrag om næringsutviklingen i Hedmark …fylket burde ha hatt en fremgang på om lag 2000 dersom det hadde fulgt med veksttakten i landet som helhet. Dette gir et avvik mellom den en opplevde og det en kunne forvente - gitt at veksten i Hedmark hadde fulgt Landets vekst - på 5300 arbeidsplasser i fylket.13 Avviket mellom det forventet og det en faktisk får kaller Selstad for regionalt skift. Bruker en den samme logikken på perioden fra 95 til 99 burde Hedmark ha en vekst i sysselsettingen på om lag 7.100. Resultatet ble knapt 35 prosent eller vel 2.600, altså et negativt regionalt skift på nesten 4.500
arbeidsplasser i den siste perioden.
Spørsmålet blir så, i hvilke sektorer er det en kunne forventet fremgang, og hvilke
sektorer har gjort det dårlig i forhold til det en kunne forventet? Metoden som vi har brukt for å gjøre slike beregninger kalles shift-share og er for den interesserte leser kort
beskrevet i vedlegg A.3.2. Resultatene av beregningene er vist i tabell 3.1. Tabellen er forholdsvis sammensatt og muligens vanskelig å lese. Vi har allikevel valgt å sette den opp fordi den gir mye informasjon for den som ønsker å studere dette nærmere. De mest slående resultatene er kommentert under.
De to skraverte feltene viser resultatene fra shift-share beregningene for de to periodene vi ser på. Den første kolonnen i hvert skravert felt viser andelsefekten. Dette er vekst i
13 Vi vil i fortsettelsen benytte den samme metoden som Selstad.
48
antall arbeidsplasser en ville ha hatt i Hedmark dersom veksten i en næring for den aktuelle perioden hadde vært som på landsbasis. Vi har kalt dette for forventet vekst. Den andre komponenten har vi kalt skift-komponenten og er vist i siste kolonne i de to
skraverte feltene. Den viser avviket mellom det en kunne forvente og det en faktisk fikk.
Dette leddet har derfor tolkning som fylkets spesifikke vekstfaktor.14 Ellers viser tabellen endringen i sysselsettingen i Hedmark over i de to periodene (observert endring) samt forskjell i prosentvis vekst mellom Hedmark og Norge (prosentpoeng) jf kolonnene vi har kalt Avvik i % vekst.
Tabell 3.1 Utvikling i antall arbeidsplasser i Hedmark i to perioder dekomponert i to faktorer, forventet vekst og regionalt skift. 1990 –1995 og 1995 til 1999.
Periode 1990 til 1995 Periode 1995 til 1999 Observert
endring
Avvik i % vekst1
Forventet vekst Skift
Observert endring
Avvik i % vekst1
Forventet vekst Skift
Husholdsrettede tjenester 896 -6 % 2992 -2096 2488 -3% 3509 -1021
Industri m.v. -2145 -10 % -949 -1196 392 4% -3 395
Produksjonsrettede tjenester -531 -8 % 324 -855 2101 -9% 3057 -956
Ressursbasert virksomhet -2182 -7 % -1156 -1026 -366 -18% 1969 -2335
Uoppgitt* 1003 19 % 662 341 -1976 -4% -1875 -101
Totalt -2959 -7 % 2354 -5313 2639 -6% 7106 -4467
1: Avvik mellom vekst i Hedmark og på landsbasis. Et negativt tall, for eksempel –3% som for
Husholdsrettede tjenester mellom 1995 og 1999, betyr at denne sektoren vokste 3 prosentpoeng svakere i Hedmark enn på landsbasis.
*: Arbeidsplasser som ikke lot seg plassere av SSB.
For eksempel vokste Husholdsrettede tjenester i landet som helhet fra 90 til 95 hele 9 prosent. Sektoren vokste i Hedmark bare med 3 prosent, eller 6 prosentpoeng lavere enn i Norge, jf tabellens 3.de kolonne. Gitt at Hedmark hadde hatt like sterk relativ vekst som Norge som helhet burde en forventet en vekst på nesten 2992 arbeidsplasser i denne sektoren i Hedmark, jf Forventet vekst. En fikk imidlertid bare 896 nye arbeidsplasser i Husholdningsrettede tjenester mellom 90 og 95 i Hedmark. Fylket opplevde altså et negativt regionalt skift i perioden fra 90 til 95 på 2096 arbeidsplasser innenfor gruppen Husholdningsrettede tjenester.
Faktisk har alle sektorene i denne perioden negativt skift i perioden fra 90 til 95. Vi ser da bort fra uoppgitt. Det betyr at den næringsgrenen som vokste i fylket,
Husholdningsrettede tjenester, ikke vokste så rakst som sektoren på landbasis, og alle de andre næringene, som opplevde sysselsettingsmessig tilbakegang, gjorde det i sterkere grad enn tilsvarende næringer ellers i landet.
14 I noen sammenhenger kalles den også konkurranseelement, jf. Selstads foredrag. Vi bruker ikke den betegnelsen. Årsaken er at vi har delt inn økonomien i få sektorer som følgelig er sammensatt av mange ulike næringer med små felles konkurranseflater. Dessuten bryter tolkningen av skiftfaktoren som en konkurransefaktor med hvordan begrepet konkurranse/konkurranseevne brukes i økonomisk teori.
49
I perioden etter, fra 1995 til -99, nyanseres bildet noe. I den perioden er det bare
sysselsettingen innenfor de ressursbaserte næringen og gruppen ”uoppgitt” som fortsetter å falle. Her er det imidlertid store forskjeller innenfor hver av de 4 gruppene vi bruker her. For eksempel var utviklingen i de Ressursbaserte næringene svak mest fordi sysselsettingen innenfor primærjordbruket gikk så sterkt tilbake i perioden. Forskjeller innenfor den grove 4- inndelingen kommer vi imidlertid tilbake til.
De andre tre næringsgrenene vokser. Gruppen Industri m.v. vokser i denne perioden sågar raskere i Hedmark enn den gjør i Norge som helhet der sysselsettingen lå uendret.
Sysselsettingen innenfor gruppen Produksjonsrettede tjenester vokser også i denne perioden, men vesentlig svakere enn på landsbasis. På tross av vekst, kan en si at denne sektoren utgjør nesten hver 4.de arbeidsplass fylket mistet på grunn av negativt regionalt skift. Årsaken er at denne næringsgrenen i Hedmark på langt nær holder følge med veksten i tilsvarende næringer ellers i landet, samtidig som den veier tungt i næringslivet.
Ser en 90-tallet under ett går de primærbaserte næringene i Hedmark tilbake med vel 2.500 arbeidsplasser. Industri ellers går og forholdsvis tilsvarende tilbake, med vel 5 prosent. Det er bare innenfor tjenesteyting en opplever sysselsettingsvekst, 11 prosent.
Størst er veksten innenfor produksjonsrettet tjenesteyting som opplever en vekst med nesten 1.600 arbeidsplasser i løpet av 90-tallet. Sånn sett er det naturlig at mange retter søkelyset på de ressursbaserte næringene når en skal forklare Hedmarks
sysselsettingsmessig svake utvikling.
Men oversikten over skiftfaktorene i tabellen over viser at også de øvrige næringene i Hedmark gjør det svakt i forhold til landet. Faktum er at på et aggregert nivå kommer ingen av de tre andre gruppene opp mot veksten på landsbasis. Ser en begge periodene under ett er det faktisk innenfor ressursbasert virksomhet Hedmark har gjort det relativt svakest sysselsettingsmessig på 90-tallet. Deretter kommer det vi har kalt
produksjonsrettet tjenesteyting, som også har hatt en svak utvikling i forhold til landet samlet. Det er viktig å være klar over at den svake utviklingen for ressursbasert
virksomhet ikke har noe å gjøre med deres sterke posisjon i fylket, men er relatert til de samme næringers utvikling for landet som helhet. Mye av forklaringen bak den relativt svake utviklingen i Hedmark, og spesielt i perioden 1995-99, henger nok sammen med veksten i fiskeriene og oppdrettsnæringen på landsbasis, og derfo r i mindre grad skriver seg fra at de ressursbaserte næringene i Hedmark har utviklet seg svakere enn tilsvarende næringer andre steder i landet.
50 Binder strukturen?
Det neste naturlige spørsmål er om den sterke betydningen av primærnæringene, og deres fordelingsindustri, også kan bidra til å forklare endringen i sysselsettingen de siste årene slik den for eksempel fremkommer i figur 3.1? Og dernest om en på et slikt grunnlag kan underbygge, slik det har vært hevdet i flere sammenhenger, at konsentrasjonen omkring jord og skog er sysselsettingsmessig uheldig for Hedmark?
Før en kan svare på det må en først vite hva en skal mene med uheldig næringsstruktur.
Vi tar selvfølgelig ikke noe eget standpunkt om hva som er ”bra” eller ”mindre bra”, men legger i begrepet uheldig næringsstruktur at fylket har forholdsvis stor tyngde i næringer som går tilbake/vokser forholdsvis langsomt, og lite av det som vokser raskest. Ser en på utviklingen en har hatt i Hedmark på 90-tallet - og for så vidt før det - er det nettopp en slik ”uheldig” sammensetning av sitt næringsliv Hedmark har hatt og muligens fortsatt har.
Tabell 3.2 Bidrag fra næringsstruktur til endring i antall arbeidsplasser i Hedmark.
1990 til 1995 1995 til 1999
Husholdsrettede tjenester 56 113
Industri m.v. 208 1
Produksjonsrettede tjenester -136 -1311
Ressursbasert virksomhet -513 870
Ufordelte arbeidsplasser -95 -122
Totalt -480 -449
Tabellen påkaller en forklaring: I tabellen viser positive tall i en periode til at Hedmark har større andel av sysselsettingen enn landet under ett, innen en næring som vokser mer enn gjennomsnittet (på landsbasis), eller at Hedmark har mindre andel, enn landet under ett, av en næring som vokser langsommere enn gjennomsnittet15. Tilsvarende viser et negativt tall for en næring at Hedmark har en mindre andel av sysselsettingen innen en næring som vokser langsommere enn gjennomsnittet (på landsbasis), evt. at Hedmark har mindre andel, enn landet under ett, av en næring som vokser raskere enn gjennomsnittet.
Strukturen alene, (jf. mye jord og skogbruk og lite tjenesteyting generelt, der det første avtar/ vokser sakte og det andre vokser rakst) forklarer bare 480 av de tapte
arbeidsplassene i Hedmark i perioden 1990 til 1995. Resten skyldes at næringene i fylket samlet sett gjør det sysselsettingsmessig dårligere enn tilsvarende næringer ellers i landet.
Ser en på den siste perioden, fra 1995 til 1999, har ulempen ved at fylket har mye av det som vokser sakte og lite av det som vokser raskt holdt seg omtrent like stor, nemlig ca 450 sysselsatte. Den strukturelle ulempen har altså ikke avtatt.16
15 Hvilke av disse forklaringsfaktorene som gjelder kan en ikke lese ut av selve tallet.
16 Her må en huske på at den første perioden er ett år lengre. En skulle altså isolert vente større forskjell.
Ettersom forskjellen i periodelengde er så liten har vi imidlertid valgt ikke å gå inn på dette.
51
Derimot er det stor forskjell mht. hva som forårsaker den strukturelle ulempen i de to periodene. I første periode, fra 1990 til 1995, var det ikke overraskende
primærdominansen i Hedmark som utgjorde den strukturelle ulempen for fylket, ettersom Hedmark har mye ressursbasert virksomhet og at denne viste en svak utvikling for landet under ett. I den siste perioden var det de produksjonsrettede tjenestene som utgjorde fylkets strukturelle ulempe. Dette skyldes at denne sektoren er mindre i Hedmark enn for landet, samtidig som den viste sterk vekst. Hvordan kan en forklare endringene i hvilke næringer strukturelle ulemper er knyttet til?
Perioden 1990 til 95 er ”enkel” å forklare. Hedmark hadde i denne perioden mye av det som vokste svakt på landsbasis, nemlig det vi har gruppert i ressursbaserte næringer.
Sektoren Industri m.v. vokste relativt svakere enn den primærnæringsdominerte i denne perioden, noe som ga en strukturell fordel da Hedmark har forholdsvis lite sysselsetting i den. Også i perioden frem til 1995 betyr det lave innslaget av produksjonsrettede tjenester en strukturell ulempe for fylket, men vesentlig mindre enn tilfellet var i perioden fra 1995 til 1999.
For i perioden fra 1995 til 1999 endres styrken og sammensetningen av den strukturelle ulempen slik vi har beregnet den, seg kraftig. Hedmarks strukturelle ulempe i perioden 1995 til 1999 kan ene og alene (-1311 arbeidsplasser) tilskrives at fylket ved inngangen til den perioden har for lite av den sterkt voksende produksjonsrettede tjenesteytingen i forhold til landet ellers.
De ressursbaserte virksomheter kan i denne perioden tilskrives en strukturell fordel, beregnet til 870 arbeidsplasser slik vi har definert det begrepet. Årsaken til omslaget er at ressursbaserte næringer på landsbasis i motsetning til i perioden 1990-95 viser økning, noe som påpekt skyldes framgangen i fiskeriene og havbruksnæringen. Den relativt sterke tilbakegangen i Hedmark for ressursbaserte næringer kan dermed ikke tilskrives en
strukturell ulempe men et negativt regionalt skift.
En siste kommentar til beregningene: Når en omtaler et fylkets næringsstruktur og
spesifikt strukturell ulempe/fordel, assosierer trolig de fleste noe bestandig, noe som ikke endrer seg så raskt. Hvordan kan da – som våre tall tyder på - den strukturelle ulempe endres så raskt, både mht. til størrelse og ikke minst hvilke sektor som utgjør den strukturelle ulempen? For å skjønne dette må en se på definisjonen: Et fylke som i en periode har mye av det som vokser relativt sakte og lite av det som vokser relativt raskt vil ha en strukturell ulempe.
Struktur, i betydning hva et fylke har relativt mye og lite av endrer seg erfaringsmessig forholdsvis langsomt, ved at ulike næringer innenfor fylket har forskjellig veksttakt. For at ulik veksttakt skal monne særlig på strukturen trengs det flere år med ulik vekst. Men om en spesiell næringsstruktur er en ulempe eller fordel – slik den er definert over -
52
avhenger av veksten i de samme næringene utenfor Hedmark. Og det er nettopp veksten og sammensettingen av veksten utenfor Hedmark som har endret seg mellom de to periodene vi ser på og gitt de utslagene vi har sett.
Primærnæringene, Hedmarks største næringsproblem?
De ressursbaserte næringene i Hedmark gikk betydelig tilbake gjennom 90-tallet, spesielt i perioden 1990-95. Slik sett vil vurderingene ovenfor knyttet til næringsstruktur trolig ikke rokke ved forestillingen – som en treffer på hos enkelte fra tid annen - at
primærnæringene er Hedmarks fremste næringsproblem. En kan og legge til at forestillingene ikke sjelden er godt oppspedd med en motvilje i forhold til landbruksstøtten.
I prinsippet er dette det samme som å si at fisken er Nord-Norges fremste problem i det det observeres at sysselsettingen i landsdelen går sterkt tilbake i fiske og fiskeforedling.
Dette er etter vårt syn lite gjennomtenkt.
Enkelt sagt kan en si at Hedmarks næringsstruktur ser ut som den gjør i dag fordi Hedmarks komparative fortrinn historisk har vært innenfor primærproduksjon og
foredling av jord- og skogbruksprodukter. Opp gjennom historien har de enkelte aktørene tilpasset seg skiftende ramme- og omgivelsesfaktorer. Sannsynligvis så godt de har kunnet. I slikt perspektiv har fylkets næringsliv trolig tilpasset seg økonomisk rasjonelt.
At de tekniske og økonomiske ramme- og omgivelsesvilkårene senere hen har utviklet seg slik at en har fått en sysselsettingsmessig tilbakegang i landbruket er hevet over enhver tvil. Men det betyr ikke automatisk at næringsveien, som tidligere tiders rasjonelle tilpasning ledet til, kan oppfattes som en ulempe for Hedmark pr. i dag. For at det skal være noe hold i en slik forestilling må det nemlig finnes mekanismer som gjør at ressurser som i vid forstand er nødvendig for økonomisk omstilling, ikke i tilstrekkelig grad eller raskt nok ble frigjort fra disse næringene da nedturen kom.
Gitt at det fantes og evt. fortsatt finnes mekanismer som holder tilbake ressurser i det jord- og skogbruksbasert næringslivet (som opplever tilbakegang), og som samtidig hemmer veksten i alternativ næringsaktivitet, kunne fylket i dag vært sysselsettingsmessig bedre stilt om tilbakegangen i landbruket hadde kommet tidligere og vært mer brutal.17 Dersom det hadde vært tilfelle, ville en historisk betinget ensidig næringsstruktur nemlig innebåret en form for ulempe og økonomisk risiko på sikt for Hedmark. Spørsmålet er derfor om det finnes slike mekanismer, som vi kan kalle ”innelåsingsmekanismer”, i Hedmark knyttet til landbruket og dets foredlingsindustri?
17 Dette er selvfølgelig en overforenkling av de samfunnsøkonomiske forhold en må ta i betraktning, og utelukkende ment som et tankeeksperiment for hvordan en kan vurdere sysselsettingsmessige konsekvenser på et tidspunkt. Vi kommer kort tilbake til dette under.