I NDUSTRIENS UTVIKLING OG REGIONALE FORDELING

85

7 Industrien og bygg/anlegg

I kapittel 3 hvor vi gjennomgår næringsstrukturen i Hedmark er industrien (utenom skogindustri og næringsmiddelindustri) samt bygg og anlegg slått sammen til en sektor som er omtalt som ”Industri m.v. I dette kapitlet vil vi gi en nærmere omtale av disse sektorene, altså all industri som ikke er det vi kaller primærressursbasert samt bygge- og anleggsnæringen.

Med den hens ikt å gi et ”helhetsbilde” på industrien i fylket har vi imidlertid først tatt inn et avsnitt som omhandler industriens betydning, utvikling og regionale fordeling. Deretter følger et avsnitt som går noe nøyere inn på den delen av industrien som ikke er

primærnæringsbasert, dvs. industrien utenom næringsmiddelindustri og skogbasert industri³¹. Kapitlet avrundes med en kort drøfting av bygge- og anleggsnæringen i fylket.

86

industrien fordelt på de tre sektorene er Hamar-regionen spesielt dominerende innenfor næringsmiddelindustri, med ca 60 prosent av arbeidsplassene.

Ser en på utviklingen i antall industriarbeidsplasser på 90-tallet er fylket preget av en nedgang i industrisysselsettingen fra starten av tiåret og fram til 1993/1994 på ca 2000 arbeidsplasser eller ca 15 prosent. Deretter har det vært relativt stabilt på i overkant av 12 000 sysselsatte fram til 1998, med et lite fall på ca 500 fra 1998 til 1999.

Utviklingen i arbeidsplasser innen industrien i Hedmark på 1990-tallet har vært langt mindre gunstig enn på landsbasis. Industrien i Hedmark hadde et sterkere fall i sysselsettingen i perioden fra 1990 til 1993/1994 (jf også SINTEF 1999) enn for hele landet under ett. Nedgangen var ca 15 prosent for Hedmark og 9 prosent for Norge. Den andre forskjellen ligger i at mens industrien på landsbasis har hatt en økning i

sysselsettingen fra 1993/1994, har industrien i Hedmark som nevnt hatt et relativt stabilt sysselsettingsnivå. Ser en utviklingen fra 1990 til 1999 under ett har

industrisysselsettingen på landsbasis vært ganske stabil (+ 1 prosent), mens altså Hedmark har tapt ca 2000 arbeidsplasser (ca 15 prosent). Antall arbeidsplasser i

industrien på landsbasis falt prosentvis om lag like mye i landet under ett som i Hedmark fra 1998 til 1999.

Hvis vi betrakter de samme aggregerte sektorer som i tabellen foran, har

næringsmiddelindustrien i fylk et hatt en relativt stabil sysselsetting gjennom 90-tallet.

Skogindustrien har vært preget av tilbakegang på 1990-tallet og sysselsettingen ligger i 1999 ca 30 prosent lavere enn i 1990. Kategorien øvrig industri i fylket viste samme omtrent utvikling over 1990-tallet som industrien under ett. Sysselsettingen ved utgangen av 90-tallet i denne delen av industrien ligger vel 10 prosent lavere enn i 1990, jf kap 7.2.

Alle regioner har fulgt omtrent det samme negative utviklingsforløp i antall

industriarbeidsplasser på 1990-tallet. Glåmdalen viser den svakeste utviklingen. Antall arbeidsplasser i 1999 ligger nesten 20 prosent lavere enn ved inngangen til 90-tallet, noe som primært skyldes skogindustriens posisjon i regionen. Hamar-regionen og Sør- Østerdalen har hatt en utvikling som i tidsforløp ligner på utviklingen i hele fylket, antall arbeidsplasser i industrien i disse regionene er ca 15 prosent lavere i 1999 enn i 1990.

Sør-Østerdalen skiller seg noe ut ved en sterkere nedgang på begynnelsen av 90-tallet, og at en noe gunstigere utvikling etter dette. Nord-Østerdalen er den eneste region som har opprettholdt antall arbeidsplasser sett hele 90-tallet under ett. Den er også spesiell ved at tallene varierer relativt mye fra år til år. Det må antas at begge disse forholdene i hvertfall delvis kan spores tilbake til at antallet arbeidsplasser og bedrifter er lite slik at

87

bedriftsnedleggelser og reduksjoner i antall ansatte i enkeltbedrifter, og vise versa etableringer og nyansettelser, slår tungt ut i sysselsettingstallene.³²

For mer utførlig drøfting av utviklingen i industrien vises det til kap 5 og 6 om

ressursbasert industri (skog-/næringsmiddelindustri), og til kap 7.2 når det gleder øvrig industri.

Tabell 7.2 beskriver betydningen av industrien for arbeidsplassene i hhv. regionene og fylket under ett, fordelt på de tre sektorene skogindustri, næringsmiddelindustri og øvrig industri.

Tabell 7.2 Andel industriarbeidsplasser i 4 regioner i Hedmark. 4.kvartal. 1999.¹ Næringsmiddel-

Industri.

Skog- industri

Øvrig Industri

Totalt Industri

Hamar-regionen 5,0 4,2 6,5 15,7

Glåmdalen 2,8 6,5 10,7 20,0

Sør-Østerdalen 2,4 3,6 8,4 14,4

Nord-Østerdal 3,8 2,9 4,9 11,6

Hele fylket 3,9 4,6 7,8 16,3

Kilde: SSB og Østlandsforskning.

1: Andeler er beregnet ut fra totalt antall arbeidsplasser i hver region og hele fylket.

Det fremgår av tabellen at industrien utgjør vel 16 prosent av antall arbeidsplasser i Hedmark, for øvrig det samme som landsgjennomsnittet. Tilsvarende andel i 1990 var 19 prosent. Andelen gikk tilbake i løpet av 90-tallet ettersom antall ansatte i industrien ble redusert, mens det totale antall ansatte i Hedmark har vært ganske konstant. Både næringsmiddelindustrien og spesielt skogindustrien er viktigere for arbeidsplassene i Hedmark enn for landet som helhet. Sistnevnte utgjør 1,8 prosent av samlet antall arbeidsplasser for landet under ett, mens tilsvarende for Hedmark altså er 4,6 prosent.

Innen fylket er det relativt store forskjeller mellom regionene. Hamar-regionen har en andel av arbeidsplassene for industrien som er omtrent lik gjennomsnittet for fylket.

Fordelingen mellom sektorene er også om lag som for fylket under ett, men med noe større tyngde på næringsmiddelindustrien. Glåmdalen er den regionen hvor industrien har størst betydning. Denne regionen skiller seg også ut ved at skogindustrien og ”øvrig industri” er viktigere, og at næringsmiddelindustri er mindre viktig, enn for fylket som helhet. For Sør-Østerdalen er betydningen av industrien noe under fylkesgjennomsnittet, fordelingen mellom de tre sektorene er preget av et større tyngdepunkt innen øvrig industri enn for fylket samlet. Nord-Østerdalen er den regionen som har lavest andel av

32 Statistiske feil vil og kunne gi forholdsvis store utsalg. Jo mindre observasjonen er (kombinasjon av liten region og næring) jo større vil det relative utsalget av en gitt statistisk feil bli.

88

totalt antall arbeidsplasser innen industrien. Fordelingen mellom de tre sektorene skiller seg ikke mye fra Hedmark under ett.

Hvis en ser på utvikling i størrelsesforholdet mellom de industrisektorene vi opererer med her siden inngangen til 90-tallet, er det mest påfallende trekk at skogindustrien er blitt vesentlig mindre viktig i alle regioner bortsett fra Nord-Østerdalen, hvor andelen av arbeidsplassene har vokst³³. I Glåmdalen utgjorde skogindustrien i 1999 33 prosent av industriarbeidsplassene, mens tilsvarende andel i 1990 var 36 prosent. I Hamar-regionen falt andelen fra i overkant av 30 prosent ved begynnelsen av 90-tallet til 27 prosent i 1999. Mest markert er endringen i betydning i Sør-Østerdal hvor andelen av industri arbeidsplassene falt fra ca 40 prosent i 1990/91 til 25 prosent ved utgangen av 90-tallet³⁴. Næringsmiddelindustrien har som nevnt vært relativt stabil gjennom 1990-tallet, noe som stort sett også er tilfellet på regionnivå når en ser på andel av totalt antall arbeidsplasser i industrien. Når en ser på andel av industriarbeidsplassene er det små endringer i tallene fra begynnelsen til slutten av 90-tallet. I Glåmdalen er næringsmiddelindustrien gått noe tilbake andelsmessig, mens det har vært viss økning i de andre regionene, og da særlig i Sør-Østerdalen og Hamar-regionen.

Gruppen øvrig industri økte sin andel av arbeidsplassene i industrien i Sør-Østerdalen og Glåmdalen i løpet av 90-tallet. I Hamar-regionen og i Nord-Østerdal har andelen vært stabil med hhv. vel 40 prosent og om lag halvparten av arbeidsplassene. En mer utførlig drøfting av utviklingen i denne delen av industrien følger i neste avsnitt.