DEL IV ARBEIDSMARKED OG BEFOLKNING
10.4 M ULIG FRAMTIDIG BEFOLKNINGSUTVIKLING
10.4.1 Faktorer som bestemmer
Konsistente fremskrivninger av befolkning er komplisert og ligger utenfor rammen av denne analysen. For allikevel å kunne illustrerer mulig utvikling fremover har vi tatt med resultater fra en aktuell analyse ved Østlandsforskning, Hagen (1997), samt SSBs siste befolkingsfremskrivning. For å holde stoffet innenfor en lesbar form har vi lagt ved detaljer i forholdsvis fyldig vedlegg om dette. Kort oppsummert sier analysene følgende:
Med den aldersstruktur Hedmark har i dag er det realistisk sett bare stor netto innflytting som kan opprettholde folketallet i fylket de kommende tjue år. Selv med stor netto innflytting må det forventes at folketallet vil gå ned i mange av kommunene i fylket.
59 Også utflyttingen falt markant på samme tid. Uten at årsaken til det er nærmere analysert er det
nærliggende å tro at det skyldes at den konjunkturavmatningen som Norge den gangen opplevde ga et svakt arbeidsmarked i hele Østlandsområdet noe som erfaringsmessig tilsier svekket flytteaktivitet. I Vedlegg A10.1 er befolkningsutviklingen sammen med fødselsoverskudd og netto innflytting vist tilbake til 1950.
Der vil en se at inn og utflytting varierer mellom 3.700 og 5.500.
142
Når det gjelder flytting kan det punktvis oppsummeres slik:
• Ungdom flytter i stor grad ut i alle kommune i Hedmark
• Forholdsvis få kommer tilbake i alle kommuner
• Antall nykommere varierer sterkt fra kommune til kommune
• Nykommerne søker spesielt sentrale tjenesteytende kommuner. De som flytter tilbake flytter ikke tilbake til hjemkommunen først og fremst, men til en mer sentral kommune i nær hjemkommunen.
• kvinnelige nykommere søker hovedsakelig offentlige stillinger, også i utkantkommuner
• Mannlige nykommere søker seg inn i privat tjenesteytenede sektor i regionsentrene.
Antall nykommere varierer sterkt fra kommune til kommune, og det er kommuner med stort antall nykommere som mest sannsynlig vil oppleve en positiv befolkningsutvikling.
I diskusjoner om befolkningsutviklingen i distriktene fokuseres det ofte på at en “må holde på ungdommen”, eller at en “må få ungdommen til å flytte tilbake”. Tallene som kommer fram gjennom livsløpsanalysene, som det refereres til under, tyder på at en burde legge mer vekt på nykommerne. Dette har stor betydning for hvilke virkemidler som er relevante.
10.4.2 Flytting i et livsløpsperspektiv
Statistisk sentralbyrås offisielle flyttestatistikk viser årlige flyttestrømmer mellom kommuner i Norge. Denne måten å framstille flytting på kan gi inntrykk av at flytting er noe som angår et lite fåtall av befolkningen. I følge SSBs flyttestatistikk utgjør flytterne selv i de hardest rammede fraflyttingskommunene ikke mer enn 5 prosent av
befolkningen. Dersom man i stedet for å registrere den samlede flytting som foregår hvert enkelt år, heller tar utgangspunkt i hvert enkelt individ og spør hvor mange som flytter en eller annen gang i løpet av aldersfasen 15-35 år, så vil man finne at nærmere 75-80 prosent av alle kvinner og 65-70 prosent av alle menn i landet har flyttet minst en gang. I disse tallene er ikke flytting i forbindelse med utdanning tatt med.
Gjennom såkalt livsløpsanalyse der en følger personer og årskull gjennom aldersfaser av ulik lengde får en bedre innsikt i langtidsutviklingen enn det man kan få ved å analysere
flyttestatistikk fra år til år. For å strukturerer dette kan en dele inn materialet i 4 kategorier etter bosettingssituasjonen ved begynnelsen av en periode eller livsfase. En kan finne ut hvor mange som i det lange løp:
• aldri melder flytting (bofaste),
• hvor mange som flytter og kommer tilbake (tilbakeflyttere),
143
• hvor mange som forlater hjemstedskommunen for godt (fraflyttere) og
• hvor mange nykommere en kommune får (nykommere er tilflyttede som er vokst opp i andre kommuner).
Ved å se på livsløp blir ikke ”flyttetallene” forstyrret av “tilfeldige” hendelser eller konjunktursvingninger som kan slå sterkt inn i materialet jf. utviklingen som beskrevet for Hedmark over. Når det gjelder flyttingen fra Distrikts-Norge til mer sentrale strøk har de en tendens til å avta i perioder med lavkonjunktur, for så å øke igjen ved
høykonjunktur. Det som skjer er at den flytting som bremses opp av lavkonjunktur,
utløses når tidene blir bedre. Over tid kan imidlertid flytteresulatet bli omtrent det samme.
Når er studerer årskull over en 20 årsperiode fra 15-årsalderen til 35-årsalderen, er det resultatet av deres flyttebevegelser vi fanger opp. Flyttestatistikken viser at flytting etter fylte 35 år er forholdsvis sjelden i Norge. De analysene som er gjort i dette perspektivet, viser at flytting over livsløpet viser mye mer stabile tendenser enn den årlige statistikken kan gi inntrykk av (Sørlie 1993). Ved å følge årskull over en 20-årsperiode får en således bedre innsikt i flytteatferden enn ved å analysere flyttestatistikk fra år til år.
10.4.3 Bofasthet
Bofastheten i Hedmark ligger under gjennomsnittet for landet. Som i resten av landet er menn mer bofaste enn kvinner. I Hedmark utgjør sentralitet, som i resten av landet, et viktig kriterium for bofasthet. Hamar er et unntak, der kun 11 prosent av kvinnene og 17 prosent av mennene som vokste i Hamar, bodde i kommunen ved fylte 35 år. Dette skyldes Hamars trange grenser. Resten av Hamarregionen, som også består av sentrale kommuner, hadde imidlertid den høyeste bofastheten av samtlige regioner i Hedmark med 31 prosent (25 prosent for kvinner og 37 prosent for menn). I de øvrige regionene er det en høyere andel bofaste i regionsentrene enn i de øvrige kommunene. Skillet mellom senter og omland er mest markant i Glåmdalsregionen og i Sør-Østerdalen.
Det er lavest bofasthet i Nord-Østerdalen, Sør-Østerdalen (uten Elverum) og Glåmdalen (uten Kongsvinger). I de mest typiske utkantregionene er det imidlertid stor forskjell mellom menn og kvinner, ved at det er en svært høy andel bofaste menn i forhold til andel bofaste kvinner.
Den vanlige forklaringen på at menn er mer bofaste enn kvinner, er at mennene har sterkere bindinger til hjemstedet gjennom næringstilhørighet. Og kvinner har oftere flyttet til mannens hjemkommune ved giftemål, enn omvendt. Forskjellene i bofasthet mellom kjønnene ser ut til å være mindre i regionsentrene enn i de andre kommunene.
144 Fraflyttere
Det er en langt høyere andel fraflyttere blant kvinner enn menn i samtlige regioner i Hedmark. Det er store regionale variasjoner. Det er størst prosentvis fraflytting (i prosent av ungdomskullene) av kvinner fra Hamar (60 prosent), Sør-Østerdalen (uten Elverum) (60 prosent) og Nord-Østerdalen (uten Tynset) (65 prosent). Det er minst prosentvis fraflytting fra Hamars omegnskommuner. Blant menn er det størst fraflytting fra Hamar (53 prosent) og fra Sør-Østerdalen(50 prosent). Det er minst fraflytting fra Hamars omland og fra Kongsvinger.
Tilbakeflyttere
Det er en like stor andel kvinner som menn som er tilbakeflyttere til Hedmark.
Det er Hamar, Hamarregionen, Elverum og Tynset som har de høyeste andelene tilbakeflyttere i prosent av ungdomskullene (en andel på over 20 prosent). Hamar har relativt flest tilbakeflyttere med 27 prosent (28 prosent menn og 26 prosent kvinner), mens de tre andre kommunene i Hamarregionen samlet har 23 prosent tilbakeflytting.
Elverum har en stor andel tilbakeflyttende kvinner (26 prosent), men en lav andel tilbakeflyttende menn (19 prosent).
Områdene med lavest tilbakeflytting er Nord-Østerdalen (uten Tynset), Sør-Østerdalen (uten Elverum) og Kongsvinger og resten av Glåmdalsregionen.
Nykommere
Som andre regioner i landet, har regionene i Hedmark større andel kvinnelige enn mannlige nykommere. Forskjellen ligger på 10-20 prosentpoeng. Andelen nykommere varierer sterkt fra region til region. Det er her de store forskjellene mellom regionsentrene og omlandskommunene kommer fram. Ser vi på kvinner, har Kongsvinger en
nykommerandel på hele 82 prosent. Sør-Østerdalen er nede på 28, og Glåmdalen og Nord-Østerdalen på 31. Også for menn er det store regionale forskjeller. Kongsvinger har her en nykommerandel på 60 og Elverum 54. I den andre enden av skalaen finner vi Sør- Østerdalen og Nord-Østerdalen med 18 posent. Ser vi bort fra regionsentrene, er det få nykommere til hele Hedmark.
Oppsummert:
• Det er flere kvinnelige enn mannlige nykommere
• Nykommerne flytter først og fremst til regionsenterkommunene
• Kongsvinger og Elverum har mottatt de største andelene nykommere
• De er få nykommere i mindre bygdekommuner
Flytteresultat.
Flytteresultatet regnes i prosent av ungdomskullene før flytting, dvs. de som bodde i kommunen/regionene ved 15-årsalder. Flytteresultatet sier hvor mange 35-åringer regionen har "vunnet eller tapt" i forhold til antall 15-åringer regionen hadde 20-år
145
tidligere. Noen av ungdommene er forblitt bofaste i sin oppvekstregion, noen er flyttet fra regionen, noen har flyttet ut og kommet tilbake, og en stor del av dagens 35-åringer er nykommere, dvs. de er oppvokst i andre regioner. Flytteresultatet sier hvordan den enkelte kommune/region er kommet ut av disse flytteprosessene.
-40 -3 0 -2 0 -10 0 10 20 30 40
Hamar Hamarreg. (-Hamar)
Kongsvinger Glåmdalen (-Kongsvinger)
Elverum Sør-Østerdalen (-Elverum)
Tynset
Nord-Østerdalen (-Tynset) Kvinner + Menn
Menn Kvinner
Figur 10.3. Flytteresultat i prosent av ungdomskullene
Kilde Østlandsforskning
To av regionsentrene, Kongsvinger og Elverum, kommer ut med et positivt flytteresultat (henholdsvis +26 prosent og +14 prosent), når en ser kvinner og menn samlet. Hamar kommer ut i null, mens Hamarregionen (minus Hamar) og Tynset kommer ut med flyttetap på 8-9 prosent av ungdomskullene. Hele Nord-Østerdalen (-Tynset), hele Sør- Østerdalen (-Elverum) og hele Glåmdalen (- Kongsvinger) har store flyttetap (21-31 prosent av ungdomskullene)
Generelt er det ikke store kjønnsforskjeller i flyttegevinst/tap. Men et unntak er verd å nevne: Kongsvinger har vært den store "kvinnevinneren", med en nettogevinst på 32 prosent.
Hvor flytter ungdommen?
Generelt er det en langt større andel av ungdommene som flytter til Oslo og det sentrale Østlandet enn til fylkenes regionsentre. Fra Hamars omegnskommuner flytter 8 prosent av ungdomskullene til Hamar, mens 16 prosent flytter til Oslo/sentrale Østlandet.
Kongsvinger mottar åtte prosent av Glåmdalskommunenes ungdommer, 22 prosent flytter til Oslo og det sentrale Østlandet. Tynset mottar 5-6 prosent av ungdommene i
omegnskommunene, mens flyttetallet til Oslo og det sentrale Østlandet ligger på 22 prosent.
Hvor kommer dagens innbyggere fra?
Det er forholdsvis mange som flytter mellom regionsentrene og “omlandskommunene”.
Både Hamar, Kongsvinger og Tynset (gjelder kvinner) har fått en relativt stor del av sine innbyggere fra “omlandet”.
146
Ser vi på hvor stor del av Hedmarks innbyggere (dvs. 35-åringene) som er vokst opp i andre fylker enn Hedmark varierer dette mellom 27 og 36 prosent for kvinner og mellom 18 og 28 prosent for menn. På topp ligger Kongsvinger, der hele 36 prosent av kvinnene er nykommere fra andre fylker enn Hedmark. For menn ligger fire regioner nede på 18-21 prosent. Det gjelder hele Nord-Østerdalen, Sør-Østerdalen, med unntak av Elverum, og Hamarregionen, med unntak av Hamar.
10.4.4 Befolkningsutvikling framover
Utviklingen i folketallet bestemmes som nevnt over av fødselsoverskudd (antall fødte - antall døde) og netto flytteresultat. Befolkningens alderssammensetning er viktig for framtidig utvikling. Hvor mange småbarnsforeldre vil f.eks de ulike kommuner og regioner ha om 10 - 20 år? En kan ikke gi et presist svar på det her. Til det er det for mange usikre faktorer. Det en med sikkerhet kan si er at mange av Hedmarks kommuner per i dag har en aldersstruktur som vil gi en lav naturlig tilvekst de kommende 10-20 år.
Statistisk sentralbyrå utarbeider befolkningsframskrivinger både for landet som helhet, for fylker og for enkeltkommuner. I den siste framskrivingen som er gjort opererer SSB med tre hovedalternativer og åtte kombinsajonsalternativer. For hver av de demografiske komponenetene fruktbarhet, levealder, sentraliseringsgrad og nettoinnvandring er det formulert flere sett med forutsetninger, ett lavt, ett middels og ett høyt alternativ.
Dessuten er det utformet et alternativ hvor det ikke er noen flyttinger i det hele tatt, verken over kommune- eller landegrenser.
I alternativet uten flytting forventes folketallet i Norge å øke med ca 175.000 fra 1999 til 2020. Folketallet i Hedmark forventes i dette alternativet å synke med nesten 10.000. Ser en bort fra flyttinger, forventes således folketallet å gå ned i nesten alle kommuner i Hedmark. Unntakene er Tolga, Tynset, Alvdal og Os.
I det Statistisk sentralbyrå kaller alternativ MMMM forutsettes middels fruktbarhet, middels levealder, middels sentraliseringsgrad og middels nettoinnvandring. I dette alternativet forventes Norges befolkning øke med ca. 448.000 fra 1999 til 2020.
Hedmarks befolkning forventes å øke med ca. 11.500. Regionsenterkommunene og kommunene Ringsaker, Sør-Odal og Eidskog vil få en relativt sterk vekst ut fra dette alternativet. Men også i dette alternativet, forventes det befolkningsnedgang i ni av fylkets kommuner. Størst relativ nedgang forventes i Våler, Stor-Elvdal, Rendalen og Engerdal.
147