DEL II NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING I HEDMARK
8.2 H USHOLDNINGSRETTEDE TJENESTER
103
inngår i beregning av andeler) falt utover 90-tallet for så å ta seg opp mot slutten av tiåret, jf. figur 3.1 i kapittel 3 om næringsstrukturen i Hedmark. Ser en på tallene finner en imidlertid at denne tilbakegangen hovedsakelig fant sted i privat sektor, mens den i offentlig sektor, bortsett fra en liten vekstpause 93/94, vokste jevnt gjennom hele 90- tallet.
104
I tabellen under har vi beregnet lokaliseringskvotienten for et utvalg av sektorene i 4.kvartal 1999. Fullstendig liste over antall arbeidsplasser i husholdningsrettede tjenester er lagt ved i tabell A.8.1.
Tabell 8.2 Andeler av arbeidsplasser og lokaliseringskvotienter for ulike tjenesteproduksjoner i husholdningsrettede tjenester. Hedmark, 4. kv. 1999.
Andel1
Lokaliserings- kvotient2
Annen personlig tjenesteyting 2 % 8 %
Detaljhandel, unntatt med motorkjøretøyer og motorsykler. Reparasjon av
husholdningsvarer og varer til personlig bruk 16 % 6 %
Finansiell tjenesteyting unntatt forsikring og pensjonsfond 2 % -20 % Forsikring og pensjonsfond, unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning3 1 % -17 %
Fritidsvirksomhet, kulturell tjenesteyting og sport 3 % 18 %
Handel med, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer og motorsykler.
Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler 4 % 40 %
Helse- og sosialtjenester3 37 % 15 %
Hotell- og restaurantvirksomhet 3 % -25 %
Interesseorganisasjoner ikke nevnt annet sted 1 % -22 %
Offentlig administrasjon, forsvar og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning3 14 % 2 %
Undervisning3 16 % 7 %
Alle husholdningsrettede tjenester 51% 7 %
1: Andel av arbeidsplasser i fylket
2: For å lette sammenligningen opererer vi her med prosenter i stedet for andeler. Lokaliseringskvotienten viser dermed hvor mange prosent en sektor er over- eller underrepresentert mht. arbeidsplasser i fylket sammenlignet med landsbasis.
3: De sektorene som domineres av offentlig sektor er merket med blått.
I kapittel 3 skrev vi at Hedmark ikke så ut til å ”mangle” noe mht. husholdningsrettede tjenester. Vi skriver så ut til, fordi vi der bare ser på sektoren samlet. Tabellens høyre kolonne viser dette brutt ned på enkeltsektorer, noe som ikke uventet gir grunnlag for å nyansere et slik utsagn. Tabellen viser at fylket ligger et godt stykke over
landsgjennomsnittet for mange sektorer. Særlig gjelder det de store og tunge offentlige sektorene. Som vi var inne på over kan vi ikke kommentere alt, men konsentrerer oss om de største.
8.2.2 Helse og sosialtjenester
Når det gjelder helse og sosialtjenester eksisterer det nasjonale målsetninger. Riktignok er det variasjoner mellom regioner og kommuner, men generelt har fylket en høy andel av eldre og uføre i befolkningen som naturlig nok gir et høyt pleiebehov. Høyt pleiebehov er imidlertid bare én faktor som vil trekke opp lokaliseringskvotienten. I tabell A.8.2 har vi
105
splittet opp sektoren i undergrupper uten at bildet nyanseres av den grunn. Hedmark har høy andel av sine arbeidsplasser nær sagt i alle grupper av tjenesteyting innenfor helse og sosial.
Her er det imidlertid på sin plass å komme med noen advarende bemerkninger når en tolker lokaliseringskvotienter. Organisering av sektoren vil ha betydning for størrelsen på lokaliseringskvotienten. Ser en på helse- og sosialsektoren vil for eksempel de lange avstandene i fylket muligens gjøre visse tjenester i visse deler av fylket mer
arbeidskraftintensive enn landsgjennomsnittet. Dette vil motvirkes av mulighetene for arbeidskraftbesparende organisering i de mer tettbefolkede delene av fylket. Det er vanskelig å si noe om nettoeffekten for et fylke som Hedmark.
Et annet forhold som vil være med å påvirke lokaliseringskvotienten er pendling. Siden fylket har stor nettoutpendling vil det trekke opp andelen personer som jobber innenfor de næringene som er bundet til der befolkningen bor i forhold til områder med stor netto innpendling. (Nettopendlingen på landsbasis er selvfølgelig nesten lik null.) Dette gjelder i særlig grad husholdningsrettede tjenester. Vi har beregnet hvor sensitive
lokaliseringskvotientene er for ulike hypotetiske pendlingsnivåer. Resultatet fra beregningen er at omfanget av pendlingen ikke alene kan forklare forskjellene vi ser i tabellen over.
8.2.3 Undervisning
Undervisning er en annen stor sektor innenfor husholdningsrettede tjenester der avviket til landsgjennomsnittet er positivt, 7 prosent. Denne sektor er også sterkt dominert av det offentlige.
0 1000 2000 3000 4000
Førskole- og grunnskoleundervi sning Trafikkskoleundervi sning Undervisning i allmennfag Undervisning i tekniske og andre yrkesrettede fag Undervisning på universitets- og høyskolenivå Voksenopplæring og annen undervisning
-60 % -40 % -20 % 0 % 20 % 40 % 60 % Arbeidsplasser Lokaliseringskvotient Antall arb.
plasser
Figur 8.4 Arbeidsplasser innenfor undervisning i Hedmark, 4. kv. 1999.
Kilde Arbeidstakerregisteret og Østlandsforsking.
106
Innenfor undervisningssektoren som har drøyt 6.000 arbeidsplasser i fylket er det store forskjeller mellom ulike typer utdanning mht. om sektoren er over- eller
underrepresentert. Det mest påfallende er sektorens sterke underrepresentasjon hva angår undervisning på universitets- og høgskolenivå i Hedmark. Dette henger hovedsakelig sammen med den romlige organiseringen av universitetsundervisningen i Norge som er konsentrert til de større byene. Høgskolen i Hedmark som er lokalisert til Stor-Elvdal, Åmot, Elverum og Hamar, kan ikke veie opp for dette på fylkesnivå. Derimot er disse kommunene selvfølgelig overrepresentert med denne type arbeidsplasser i nasjonal sammenhe ng.
Sammenligner en fylket med Oppland, som heller ikke har universitet, ligger Hedmark forholdsvis godt an. Mens Hedmark relativt sett har bare halvparten så mange av denne type arbeidsplasser sammenlignet med landet, er tilsvarende i Oppland enda mer nedslående og bare en tredel av landsgjennomsnittet.
En annen måte å angripe dette på i stedet for antall arbeidsplasser, er å se på antall studieplasser i fylket. Skoleåret 98/99 var det drøyt 7.000 personer ved læresteder i Hedmark som mottok lån eller stipend fra Statens lånekasse for utdanning. Samme studieår var det vel 8.700 Hedmarkinger som mottok lån eller stipend. Hedmark har altså langt flere studenter enn det har studieplasser.
Den høye andelen eldre og forholdsvis lave utdannelsesnivået generelt i fylket er en mulig forklaring på den høye andelen som arbeider med voksenopplæring. Også Oppland ligger høyt innefor denne kategorien.
8.2.4 Hvilke husholdningsrettede tjenester fylket har lite av
Ser en bort fra detaljhandel (splittet opp i to i tabellen) har Hedmark forholdsvis lite husholdningsrettede tjenester innen privat sektor. Målt i antall arbeidsplasser er ikke disse sektorene så betydningsfulle med hhv. 2 og 1 prosent i Finansiell tjenesteyting… og Forsikring og pensjonsfond. Antall arbeidsplasser innenfor disse sektorene ligger et godt stykke under landsgjennomsnittet hhv. 20 og 17 prosent. For hele fylket tilsvarer denne underrepresentasjonen om lag 220 arbeidsplasser.46
Den delen av Hotell og restaurant som retter seg mot personmarkedet er også mindre viktig i fylket enn i landet under ett, med 25 prosent under landsgjennomsnittet.47 Ser en
46 Fremkommer ved å multiplisere tallet i tabellen med antall sysselsatte i sektoren i Hedmark. Tolkingen er så mange flere (negativt tall betyr færre) sysselsatte burde fylket ha hatt om de skulle ha hatt lik andel som landsgjennomsnittet.
47 Som vi kommer tilbake til ligger Hotell og restaurant også under landsgjennomsnittet når en ser på den delen som retter seg mot bedriftsmarkedet.
107
på Hotell og restaurantnæringen på 4-sifernivå, ser en at det er spesielt få arbeidsplasser innenfor Catering og Drift av kantiner som ligger på hhv. halvparten og en femtedel av landsgjennomsnittet. Dette reflekterer at selv når en tar med reiselivet rettet mot
bedriftsmarkedet (jf. kapittel om produksjonsrettede tjenester), er ikke Hedmark noe stort reiselivsfylke. Derimot er næringen viktig i enkelte kommuner og lokalsamfunn, særlig i Sør-Østerdalen.