DEL II NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING I HEDMARK
8.4 KIFT- NÆRINGENE
111
Til forskjell fra engrosområdet, der det var ”lyspunkter” ved at fylket stakk seg ut positivt på i alle fall ett område, ligger Hedmark langt under landsgjennomsnittet i alle de
undergruppene innen forretnningsmessig tjenesteyting som er tatt med i her. (De øvrige blir omtalt under KIFT senere) Bildet blir imidlertid annerledes når en ser på regionnivå.
Det viser seg nemlig at Hamarregionen ligger helt på linje med landsgjennomsnittet. For Etterforskning og vakttjenester ligger de til dels et godt stykke over, drøyt 20 prosent. De andre regionene ligger dermed ditto svakt an. Svakest er det i Østerdalen som praktisk talt er uten arbeidsplasser innenfor noen av disse bransjene.
Som nevnt tidligere forekommer Hotell og restaurant sektoren både under den
husholdningsrettede og i den produksjonsrettede delen av tjenestesektoren. Vi skal ikke kommentere den videre her utenom å presisere at arbeidsplassene som er listet opp i tabell 8.3 ovenfor er særlig rettet inn mot det som kan kalles bedriftsmarkedet.
112
Under ser vi først på hvordan KIFT fremkommer i Arbeidstagerregisteret, en oversikt over hvordan KIFT er sammensatt er gitt i tabell A.8.4 i vedlegget. I denne delen kommer vi bl.a. inn på om Hedmarks KIFT-bedrifter kan fylle en rolle som katalysator mht.
kunnskapsoverføring. Til slutt refererer vi andre studier og setter resultater fra disse inn i vår kontekst.
8.4.2 Betydningen av KIFT i Hedmark
Figur 8.7 Fordeling av KIFT i Hedmark. 1999
Figur 8.7 viser hvordan arbeidsplassene innenfor KIFT-næringene fordeler seg i Hedmark ved utgangen av 1999.49 De kategoriforklaringene som er skrevet med blå skrift hører til databehandlingsvirksomhet, mens de med sort skrift hører til Annen forretningsmessig tjenesteyting. Det er stor forskjell i størrelsen på de undergruppene som 4.siffer NACE deler inn KIFT næringene i, jf kap 8.3 og vedlegg A.8.4. Klart størst er den gruppen som kommer inn under Annen forretningsmessig tjenesteyting. Innenfor denne er Regnskap og revisjon.. samt Arkitektvirksomhet…. størst.
49 For å gjøre figuren lettere lesbar er de minste sektorene holdt utenfor. Innenfor Annen tjenesteyting gjelder dette en undergruppe av Juridisk tjenesteyting, Management og Markeds og opinionsundersøkelser (til sammen 44 arbeidsplasser). For Databehandlingsvirksomhet gjelder dette Annen databehandling, Konsulentvirksomhet tilknyttet maskinvare og Vedlikehold og reparasjon av kontormaskiner (til sammen 31 arbeidsplasser).
0 500 1000 1500
Annen forretningsmessig tjenesteyting Databehandlings virksomhet
Konsulentvirksomhet system- og programvare Vedlikehold og rep.av kont. maskiner Databehandling
Teknisk testing og analyse Regnskap, revisjon og skatterådgiving Juridisk tjenesteyting Bedriftsrådgiving Arkitektvirk, og teknisk konsulent.
Annonse- og reklame
113
Databehandlingsvirksomhet består for det meste av to kategorier. Den ene viser til at det dreier seg om konsulentvirksomhet, den andre kalles bare databehandling uten at det forklares nærmere i nomenklaturet til SSB (oversikten over hva som inngår i hver sektor).
I likhet med de fleste andre produksjonsrettede tjenestene viser Arbeidstakerregisteret også for KIFT at Hedmark ligger langt under landsgjennomsnittet mht. arbeidsplasser.
Faktisk er situasjonen for KIFT-sektorene dårligere enn for den øvrige delen av
produksjonsrettede tjenester. Tabell 8.3 over viser at antall arbeidsplasser innenfor KIFT- sektoren i ligger 45 prosent under nivået på landsbasis. For å illustrere betydningen, så tilsvarer dette oversatt til sysselsetting at Hedmark har om lag 1.150 for få arbeidsplasser i forhold til landsgjennomsnittet.50 Forholdsvis størst er det negative avviket innenfor databehandlingsvirksomhet etc med hele 48 prosent under landssnittet. Fylket har altså bare litt over halvparten av de arbeidsplassene de ”burde” ha innenfor denne sektoren.
Ser en på de enkelte underkategoriene finner en at det bare er innenfor de mer ”trauste”
sektorene Regnskap, revisjon og skatterådgivning og Databehandling at Hedmark stikker seg ut positivt mht. arbeidsplasser i forhold til landsgjennomsnittet. Bryter enn ned tallene på regionnivå ser en at dette er knyttet til Hamarregionen, der særlig Norsk Tipping i Hamarkommune trekker opp tallene mht. databehandling, jf. tabell A.8.4 i vedlegget.
0 100 200 300 400 500 600
Regnskap, revisjon og skatterådgiving Arkitektvirksomhet og teknisk kons. Teknisk testing og analyse Annonse- og reklamevirksomhet Bedriftsrådgiving Juridisk tjenesteyting Konsulentvirksomhet, system- og programvare Databehandling Vedlikehold og reparasjon av maskiner -80 -60 -40 -20 0 20 40 60 Arbeidsplasser 80
Lokaliseringskvotient Arbeidsplasser
Figur 8.8 Arbeidsplasser og lokaliseringskvotienter innenfor 2 KIFT-sektorer i Hedmark. 4 kv.1999
Kilde Arbeidstakerregisteret og Østlandsforskning.
50 SINTEF bekrefter også dette bildet i sin rapport fra 1999.
114
Som vi har nevnt før, førsteinntrykket av figuren ”lyver” når en sammenligner positive og negative lokaliseringskvotienter. En lokaliseringskvotient på 100 prosent over
landsgjennomsnittet tilsier at området har dobbelt så mange arbeidsplasser innenfor næringen som det landet har. For at et område skal stikke seg like negativt ut må det relativt sett ha halvparten så mange arbeidsplasser som landsgjennomsnittet. I det tilfellet vil lokaliseringskvotienten være minus 50 prosent. 51
At lokaliseringskvotienten for databehandling i Hedmark ligger 70 prosent over landsgjennomsnittet er dermed vesentlig mindre ekstremt enn at Konsulentvirksomhet innenfor system og programvare ligger 63 prosent under landsgjennomsnittet. I det siste tilfellet utgjør antall arbeidsplasser bare om lag en tredel av hva en finner på landsbasis.
Som antydet over (jf. Norsk Tipping) er KIFT skjevt fordelt mellom regionene i fylket.
Figuren under viser situasjonen i fylkets regioner, fordelingen av KIFT-arbeidsplasser i de to undergr uppene med tilhørende lokaliseringskvotienter.
.
0 100 200 300 400 500 600 700 800
Hamarregionen Glåmdalen Sør- Østerdalen Nord- Østerdalen
-100 -80 -60 -40 -20 0
Annen
forretningsmessig tjenesteyting
Databehandling…
Arbeidsplasser
Figur 8.9 Arbeidsplasser og lokaliseringskvotienter innenfor KIFT sektorer på 2.siffer NACE. 4 regioner i Hedmark. 1999
Kilde Arbeidstakerregisteret og Østlandsforskning.
Alle regioner ligger under land gjennomsnittet for de to aggregatene innenfor KIFT vi ser på. Best stilt er Hamarregionen med sin nevnte høye konsentrasjon av databehandling og arbeidsplasser innenfor sektoren Regnskap, revisjon og skatterådgivning. Verst stilt er Glåmdalen og Nord-Østerdalen som har godt under en tredel av de arbeidsplasser innenfor de to KIFT sektorene som de ”burde” ha hatt. Lokaliseringskvotienter for hver av sektorene på regionnivå i fylket er vist i tabell A.8.5 i vedlegget.
51 For å få frem dette kunne en brukt det en kaller logaritmisk skala. Vi har valgt ikke å bruke det.
115
8.4.3 Årsaker til oppmerksomheten knyttet til KIFT-sektoren
Den sterke veksten i den kompetanseintensive tjenesteytingen på 90-tallet har på en eller annen måte fenget interessen hos nær sagt alle som enten arbeider med økonomisk historie, næringsutvikling eller innovasjoner. Bl.a. med dette som utgangspunkt satte SND i 1996 i gang et arbeide som gikk ut på å analysere omfang og rolle til den delen av tjenesteytingen der kunnskap/kompetanse står sentralt.
Det viste seg vanskelig å trekke klare linjer innenfor eksisterende statistikk som hovedsakelig er basert på varen/tjenesten som blir produsert, og ikke i forhold til hvor kunnskapsintensiv den er (både nivå på og til dels type kunnskap). Særlig er det problemer knyttet til
• nye vekstnæringer, som for eksempel grafisk billedbehandling, nettbasert og virtuell virksomhet (netthandel) samt nye segmenter innenfor kulturformidling, og
• kunnskapsintensiv tjenesteyting rettet mot egne bedrifter/organisasjoner
Ut av dette arbeidet kom bl.a SND rapport 30/1996 og med den næringsavgrensningen i tabell A.8.4. Denne ble kalt KunnskapsIntensiv Forretningsmessig Tjenesteyting, eller KIFT som den også benevnes med. Det er verdt å merkes seg at betegnelsen ikke har noen offisiell status i for eksempel SSBs tjenestestatistikk.
SND fant i sin undersøkelse at KIFT (slik de selv definerte den) hovedsakelig var
lokalisert i sentrale strøk, dvs. Oslo og Akershus. Det samme mønsteret finner vi innenfor Hedmark, der de fleste av arbeidsplassene innenfor KIFT er lokalisert i Hamarregionen.
Går en ned på kommunenivå finner en den høyeste konsentrasjonen av KIFT-næringen i regionsentrene. Det er mao. ikke bare en nasjonal konsentrasjon men også en regional konsentrasjon.
SND-rapporten påpeker at den koblingen mot offisiell statistikk som ble laget ikke
utelukkende fanger opp de rene KIFT- næringene slik det var tenkt. KIFT var nemlig ment å omfatte næringer hvor innholdet i tjenesten er kunnskap, og hvor de som jobber i
næringene har brukt lang tid på å tilegne seg kunnskapen. Slik KIFT-sektoren framstår etter avgrensingen som er gjort, er mye av det som kalles KIFT forholdsvis velkjente og
”trauste” sektorer som Regnskap, revisjon og skatterådgivning, Reklamevirksomhet og Juridiske tjenester. En ser at dette ikke inneholder mye av den aktivitet som assosieres med ”den nye økonomien”, som også er et mye omtalt begrep.
116
I et forsøk på å få bedre kategorier er KIFT i noen sammenhenger delt inn i tre undergrupper:
1) Profesjonelle tjenester: databehandling, juridiske tjenester, regnskap, revisjon markedsanalyser, bedriftsrådgivning , management og holdingselskaper
2) Tekniske tjenester: arkitekt, byggeteknisk og annen teknisk konsulentvirksomhet, teknisk testing og annonse- og reklamevirksomhet
3) Operative tjenester: Utleie og formidling av arbeidskraft, rengjøringsvirksomhet, fotografering kontorservice og lignende
Med utgangspunkt denne tredelingen kan en lage følgende oppstilling over KIFT- næringene i Hedmark og Oppland (hentet fra prosjektnotatet til Morgenlandet):
Tabell 8.4 Oversikt over antall KIFT-bedrifter i Hedmark og Oppland
1996 1998 Av dette
Profesjonelle tjenester 370 443 54% i Mjøsområdet
Tekniske 171 208 64% i Mjøsområdet
Operative 259 248
Totalt 800 899
Kilde: Morgenlandet/SND
I samme notat opplyses veksten i antall bedrifter mellom 1996 og 1998 til å være vel 23 prosent. Arbeidet med å sette sammen disse tallene var en stor jobb og beheftet med stor usikkerhet (pers med. Espen Køhn i Hedmark fylkeskommune). Vi har derfor valgt å ikke oppdatere tallene for Hedmark. Sett i forhold til antall ansatte i KIFT i Hedmark og Oppland tilsier imidlertid tabellen at bedriftene som inngår i segmentet er forholdsvis små og med mange enkeltforetak. Unntak i Hedmark er Norsk Tipping og noen regnskaps- og revisjonskontorer som har forholdsvis mange ansatte.
8.4.4 Markedsforhold for KIFT-bedriftene i Hedmark
Konsulentfirmaet Nordic Explorer AS (NE) har gjennomført en intervjuundersøkelse blant KIFT-bedrifter i Hedmark og Oppland våren 1999. Undersøkelsen indikerer at når det gjelder etterspørselssiden, dvs. de lokale bedriftene som bruker KIFT, så henter de bedriftene som holder til i de søndre delene av fylkene sine KIFT leveranser hyppigst i Oslo og Akershus.
Det er de store lokale bedriftene som hyppigst bruker ”Oslo-basert” KIFT. Samtidig, i kraft av sin størrelse, baserer disse store lokale bedriftene seg ofte på egne staber. NE bekrefter Østlandsforsknings analyse om eierskap fra 1999 (som er kort omtalt i kap 9), som viser at eiermessig tilknytning til sentrale deler av landet trekker i retning av at bedriften henter sine KIFT- leveranser der.
117
For tilbudssiden, dvs. de som tilbyr/produserer KIFT i fylket, er det et gjennomgående trekk at KIFT-bedriftenes geografiske marked øker med spesialisering. Som en
tommelfingerregel antyder NE at de KIFT-bedrifter som arbeider med spesialiserte markedsnisjer jobber over hele Østlandsområdet, mens regnskapsfirmaer og advokater jobber primært lokalt.
Det er og verdt å merke seg at det i undersøkelsen ble avdekket det en kan kalle en
”gråsone”, av kunnskapsintensiv tjenesteyting mot så vel det private næringslivet som offentlige organisasjoner og forvaltning. De lokale KIFT-bedriftene dekker et stort spenn markedsmessig på den måten at de forholder seg til kunder og utvikling på begge
områder. De spenner fra de bedrifter som NE vurderer til å være ”helt” avhengig av å få rettet etterspørsel mot seg (med klar krav-spesifikasjon om hva de skal gjøre), til de KIFT-bedriftene som skaper sin egne markeder gjennom produkter utviklet i interaksjon med reelle og potensielle kunder.
Samme rapport inneholdt også en forholdsvis kortfattet SWOT-analyse52 av KIFT i de to fylkene. Tabellen under viser hva som kom frem av sterke og svake sider som ble trukket frem i NEs undersøkelse.
Tabell 8.4 Sterke og svake sider ved KIFT i Hedmark og Oppland.
Sterke sider Svake sider
Forholdsvis lavere inngangsterskel for etablering enn i mer sentrale strøk (husleie og bedriftsinterne kostnader for øvrig)
Lite regionalt marked å spille på.
Mulig mer stabil arbeidskraft ble trukket frem Svak lokal/regional mulighet for videreutdanning.
Lokale KIFT behersket kulturen, som av noen respondenter ble fremholdt som viktig.
I noe bransjer særlig er lokale KIFT-bedrifter (for eksempel byggetekniske konsulentvirksomheter) preget av å være avdelingskontorer.
Forsvaret (som stor potensiell KIFT forbruker) hindres av dette gjennom sikkerhetshensyn.
Økende krav til livskvalitet hos relevante
arbeidstagergrupper på sikt kunne fremme Innlandet, herunder Hedmark må en tro, som bosted fremfor mer
sentrale strøk. Forholdsvis små lokale bedrifter med ditto ressurser til markeds- og produktutvikling.
Økende internasjonalisering av bedriftsrådgivningsfirmaene som relativt svekker lokale KIFT leverandørers mulighet til deltagelse.
”Påstått”(ØFs tilføyelse) motvilje i enkelte lokale bransjer mot å engasjere lokale rådgivere ”ingen blir profet i eget (inn)land”.
Kilde: Nordic Explorer AS.
52 SWOT-analyse består enkelt sagt av en sammenstilling av bedriftens sterke og svake sider (Strong and Weak) og muligheter og trusler (Opportunities and Threats).
118
Tabell 8.5 Muligheter og trusler for KIFT i Hedmark og Oppland.
Muligheter Trusler
Eksternalisering (outsurcing) av private og offentlige tjenester (dersom den er kort kommet i Hedmark kan Hedmark ta igjen noe av andre regioners forsprang mht.
utvikling av KIFT.
Fare for oppkjøp av eksterne eiere etter mulig ekspansjon, jf.
Kapittel om eierskapsendringer.
Spesialisering på prosjektutvikling for å møte en forventet utvikling i retning av at offentlig og private aktører gjennomfører flere av sine oppgaver på prosjektbasis.
Mulighet for feil-satsning er forholdsvis store i KIFT. Dette i samvirke med at de lokale KIFT-miljøene er forholdsvis svake både finansielt og menneskelige, kan utgjøre en betydelig trussel mot en positiv utvikling.
Nye krav til ledere gir økt mulighet for KIFT til å ta midlertidige oppdrag på ”leder til leie” basis.
Økt konkurranse fra sentrale KIFT-bedrifter. Samtidig som tilgang på bredbåndsnett vil gi lokale KIFT bedrifter bedret tilgang på geografisk fjernere markeder vil eksterne KIFT-leverandører få tilsvarnede tilgang på lokale KIFT -kunder.
Markeds- og konkurranseutviklingen innebærer større mulighet for profesjonell styremedlemmer.
Kompetanseutvikling regionalt for såvel KIFT som brukerne av deres tjenester.
Kilde: Nordic Explorer AS.
Etter vår oppfatning har SWOT-analyser det til felles at de sjelden gjør særlig forsøk på å sondere konsistent mellom de positive og negative faktorene. Årsaken er at mange av forholdene som trekkes frem er av en type kvalitativ art. Antall positive elementer sier derfor lite om en kan vente en positiv eller negativ utvikling. Det blir således opp til leseren å vurdere viktigheten av de ulike elementene og veie dem mot hverandre.
Generelt kan en si at listen over fordeler mer går på utvikling i KIFT-sektoren i
randområder til de sterke pressområdene i Norge, enn på fordeler for Hedmark spesie lt.
Det samme gjelder de svake sidene som trekkes frem. Konsentrasjonen av KIFT i
Osloområdet er så sterk at nesten alle andre fylker har forholdsvis lite av disse næringene.
8.4.5 Vurderinger knyttet til KIFT-sektoren
Vi har kunnet slå fast at Hedmark, relativt sett til landet under ett, har lite innslag av tjenestebransjer som tilhører KIFT. Vi har også vist til vurderinger som er gjort knyttet til at det er viktig for næringslivet i en region og for regionen selv å ha et betydelig innslag av KIFT. Dette henger sammen med at denne sektoren:
• viser påtagelig raskere vekst enn mange andre næringer,
• er bemannet med personer med spesialkompetanse og gode ”ferdigheter” innenfor sitt felt, (stort innslag av utelukkende høgskole-/universitetsbasert kompetanse),
• er forbundet med høy avkastning, i form av lønn og resultater for bedriften (ofte to sider av samme sak siden eier ofte er eneste eller en av få ansatte), og
• er regnet som en viktig katalysator mht. kunnskapsoverføring/innovasjon i kundebedrifter.
119
Etter vår oppfatning er det grunn til å vise litt nøkternhet når en bedømmer KIFT-
sektorens betydning. Nedenfor forsøker vi å gå kritisk inn på noen av de spesielle forhold som er trukket fram som særlig positivt ved KIFT, jf punktene over. Et annet perspektiv vi vil legge til grunn er at selv om Hedmark, alt ellers likt, hadde stått inntekts- og
næringsmessig sterkere med en større KIFT-sektor, er det ikke gitt at den beste strategi er å satse mot å styrke denne sektoren.
Om veksten i KIFT
En viktig drivkraft bak veksten i KIFT, slik den kommer til syne i statistikken, kan mest sannsynlig forklares ved at tjenester som tidligere ble utført ”innomhus” nå i større grad kjøpes fra eksterne leverandører. Dette er et allment fenomen og ikke knyttet til KIFT alene.
Noe av veksten innenfor KIFT er således det en kaller syntetisk i den forstand at det dreier seg omorganisering av oppgaver som tidligere ble utført andre steder. Konkret går det ut på at eksisterende bedrifter flytter ut funksjoner de tidligere hadde selv (outsourcing), og at nye virksomheter ved oppstart i større grad enn før velger å kjøpe tjenestene eksternt.
Begge deler fører til at veksten i tjenestesektoren gir dermed et overvurdert inntrykk av i hvilken grad omfanget av de enkelte tjenestene reelt sett vokser i økonomien.
Det er mange faktorer som driver utviklingen i retning av å kjøpe tjenester ute. Bl.a. kan en trekke frem ønske om å unngå arbeidsgiveransvar og alt som følger med det. Ved eksterne innkjøp kan bedriftene dessuten lettere tilpasse innsatsen av disse tjenestene enn om en har egen stab. Men endringen i organisering kan også ha mer substansielle forhold knyttet til seg enn at bedrifter ”unngår” å ha personalansvar. Slike reelle gevinster
innbefatter bl.a. at personene som utfører oppgavene gjennom den nye organiseringen kan trekke på en større erfaringsflate enn det som forekommer i en ”vanlig” bedrift. Det er mao stordriftsfordeler, både mht. kompetanseutvikling og trolig ved utføring av tjenesten som kan komme kjøper til gode.
Dette kan settes i perspektiv ved et eksempel utenfor KIFT: Veksten innenfor
rengjøringsbransjen har også et syntetisk element. Og for å sette det på spissen, det at offentlige og private bedrifter flytter sine vaskehjelper ut av lønnsrullene og i stedet får en faktura fra et rengjøringsbyrå, gjør ikke renholdsbransjen til sentrum for
næringsutviklernes interesse. Det er mulig dette gir effektivisering, og dermed bidrar til økonomisk vekst, på samme måte som tilsvarende effektivisering innenfor KIFT vil bidra til økonomisk vekst. Men veksten i antall arbeidsplasser i rengjøringsbransjen har i motsetning til KIFT derimot ingen prinsipiell interesse utover bransjens egne rekker.
120
Denne typen vekst i KIFT er altså ikke utslag av fremvekst av nye typer arbeidsplasser alene, men delvis et resultat av omdefinering av arbeidsplasser mellom bransjer og næringer. Omfanget av dette kjenner en imidlertid ikke kjent53. Fenomenet gjør seg imidlertid fortsatt gjeldende. I takt med skjerpet konkurranse er det ingen grunn til at trenden skal snu brått. Vi mener derfor er grunn til å tro at en fortsatt vil oppleve syntetisk basert vekst i KIFT.
Betydningen av høyt lønnsnivå i KIFT
Vareide (2000) viser at lønningene innenfor KIFT ligger forholdsvis høyt54. Ikke bare ligger de høyt, men de har i de senere år vist en sterkere vekst enn de fleste andre
bransjer. Høye lønninger innenfor en næringsgren er assosiert med høy verdiskapning. Alt annet likt ønsker en næringer med høy verdiskapning som gir grunnlag for en høyere økonomisk velferd enn ellers. Etter vår oppfatning er det imidlertid grunn til å
problematisere litt rundt koblingen mellom høye lønninger og ditto verdiskapning. Det er nemlig ikke gitt at det er noe én til én forhold mellom disse.
Verdiskapningen i en bedrift deles mellom lønn og kapital(eier), jf. omtale av
bruttoprodukt i del 1. Samtidig vil verdiskapningen innenfor en verdikjede bli fordelt mellom ”deltagerne” i kjeden. Blant annet vil måten oppgavene organiseres og omfanget av syntetisk vekst påvirke denne fordelingen, både hvordan verdiskapningen i en
verdikjede fordeles mellom bedriftene som inngår, trolig også hvordan verdiskapningen fordeles mellom lønn og kapital (dvs. eierne av bedriften).
Fordelingen av verdiskapningen mellom de ulike leddene avgjøres av en rekke forhold, bl.a. næringens strategiske plassering, forhandlingsstyrke og hvor knapt deres
produkt/tjeneste er som input/ressurs for andre aktører i verdikjeden.
For at en bransje skal vokse raskere enn bransjer omkring seg, forutsetter at den
produserer en faktor som er forholdsvis knapp, mao. at det finnes få gode alternativer. Fra standard teori for næringsutvikling vet en at ressurser i vid forstand (her ”hoder”) vil bli trukket til næringer med forholdsvis høy lønn. Faktisk er lønnsforskjeller trolig den viktigste mekanismen som ”beveger” folk mellom næringer. Det er da ikke merkelig da at lønningene er høye nettopp i denne næringen som opplever gode tider og følgelig vekst.
Det er også mulig at de som bemanner funksjonene som tidligere var innomhus for eksempel i industrien, nå står i en bedre strategisk posisjon til å ta ut en større del av
53 Vi er kjent med at STEP -gruppen arbeider med planer om å analysere dette. Resultater og dermed muligheter for å bedømme omfanget av dette vil imidlertid foreligge fø rst om noe tid.
54 Her brukes begrepet lønn synonymt med arbeidsinntekt. I realiteten vet vi at de bransjer det er snakk om her har høyt innslag av selvstendig næringsdrivende.