DEL IV ARBEIDSMARKED OG BEFOLKNING
11.2 M OBILITET I DE REGIONALE ARBEIDSMARKEDENE
163
164
Kan en så i noe om risiko for feilslutninger? Selv om nettopendlingen har økt, spesielt fra 1994 som er det siste året Hagen (1995) har tall for, tror vi ikke at retningen på
strømmene har endret seg mye. Retningen på strømningene forandret seg for eksempel ikke sterkt i den 4-årsperioden Hagen (1995) analyserer og heller ikke mye når han så på endringer fra 1980 til 90. Derimot økte pendlingsfrekvensen over tid. Vi tror derfor utviklingen siden har vært preget av å utdype de mønstrene en så på midten av 90-tallet.
I forhold til næring tror vi de nye næringene innenfor IT og kommunikasjon med
overlapp mot konsulenter av ymse slag (KIFT) har bidratt til veksten i nettopendlingen ut av fylket. Hovedårsaken til dette mener vi er at begge de to studiene vi viser til
fremholder at pendlingsfrekvens øker med utdannelse men avtar med alder. Næringene vi nevnte er typisk kompetanseintensive med høy konsentrasjon i Oslo-området. Både alderstruktur og kompetanseinnholdet i de nevnte næringene trekker i retning av at pendlingen ut av fylket sannsynlig har økt for disse typer arbeidstagere. Som vi så i kapitlet om produksjonsrettede tjenester trakk da og data for tjenesteyting og særlig KIFT-næringene i samme retning.
11.2.2 Hvor pendles det i Hedmark?
I den grad en syntes disse premissene dekker endringene frem til i dag vil undersøkelsen fra 1995 gi en god indikasjon på strømmer i fylkets arbeidsmarked. Strømmene av arbeidskraft mellom ulike områder er presentert i en figur for hver region.
Grunnlagsdataene for figurene er lagt ved i vedlegget om pendling tabell A.11.1
Andre regioner
Lillehammer/
Gjøvik
Oslo/Akershus Glåmdals-
regionen Sør-Østerdals -
regionen Nord-Østerdals-
regionen
Hamarregionen 26.989 (28.132)
651(425)
1178(977)
587(605)
236(215)
47(123) 701(545)
690(657) 75(67)
291(297)
18(14) 894(920)
1613(1806)
Figur 11.5 Pendling i Hamarregionen 1994 og (1990).
165
Hvordan leser en figurene? Tallene i rektangelet midt i figuren viser antall arbeidstakere som bodde og arbeidet i Hamarregionen i 2. kvartal 1994 og (2. kvartal 1990). Tallene ved pilene viser pendlingen 1994 og (1990). For eksempel ser en at antall registrerte arbeidstakerere med arbeidssted og bosted i Hamarregionen ble redusert med 1.143 i fireårsperioden fra 1990 til 1994.
De største pendlingsstrømmene fra Hamarregionen går til Oslo/Akershus og
Lillehammer/Gjøvik. Fra 1990 til 1994 er pendlingen til Oslo/Akershus redusert med 193, mens pendlingen til Lillehammer/Gjøvik økte med 201. Fra Hamar-regionen er det også relativt stor pendling til Sør-Østerdalsregionen og til “Andre regioner”. Pendlingen til andre regioner økte med 226 fra 190 til 1994. Total utpendling fra Hamarregionen økte fra 3.917 i 1990 til 4.262 i 1994.
Total innpendling til Hamarregionen er nesten uendret i perioden, 2.794 i 1990 og 2.740 i 1994. Det er heller ikke særlige endringer i fordelingen på hvilke regioner pendlerne kommer fra.
Netto utpendling fra Hamarregionen økte fra 1.123 i 1990 til 1.522 i 1994. Som tidligere nevnt var nettopendlingen 4,5 år senere (4.kv. 1998) økt med til drøyt 900 personer til nesten 2.500.
Andre regioner
Lillehammer/
Gjøvik
Oslo/Akershus Hamarregionen
Sør-Østerdals- regionen Nord-Østerdals-
regionen
Glåmdalsregionen 15.577 (16.644) 429(177)
27(17)
419(441)
270(289)
167(147) 236(215)
47(123) 196(104) 6(0)
7(5)
2534(3163)
71(7)
Figur 11.6 Pendling i Glåmdalsregionen 1994 og (1990).
I Glåmdalsregionen pendlet nesten en femtedel av de registrerte arbeidstakerne ut av regionen. (18.9 prosent både i 1990 og 1994.) I 1994 pendlet 13.2 prosent av regionens arbeidstakere til Oslo/Akershus. Tilsvarende tall for 1990 var 15.4 prosent. Samlet ble utpendlingen fra Glåmdalsregionen redusert fra 3.899 i 1990 til 3.624 i 1994 (-275).
166
Men det er relativt store endringer i fordelingen på regioner det ble pendlet til. Pendlingen til Oslo/Akershus ble sterkt redusert i perioden, mens pendlingen til “Andre regioner” og til Nord-Østerdalen økte sterkt.
Innpendlingen til Glåmdalsregionen var samlet sett stabil i perioden 1990 - 1994. Men også her er det endringer i fordelingen på hvilke regioner pendlerne kommer fra.
Innpendlingen fra “Andre regioner” ble halvert, mens innpendlingen fra Hamarrregionen økte fra 47 til 123.
Andre regioner
Lillehammer/
Gjøvik
Oslo/
Akershus
Glåmdals- regionen Hamarregionen Nord-Østerdals-
regionen
Sør-Østerdals- regionen
10.684 (11.123) 153(155)
37(33) 657(690)
701(545) 167(147) 69(79)
783(859) 386(95)
73(35)
20(17)
90(71)
270(288)
Figur 11.7 Pendling i Sør-Østerdalsregionen72 1994 og (1990).
Antall utpendlere var her stabilt, med 1.980 i 1990 og 1.912 i 1994. Også utpendlernes fordeling på hvilke regioner de pendlet til var stabilt i perioden. Sør-Østerdalsregionen hadde en stor og stabil utpendling til Oslo/Akershus og til Hamarregionen.
Antall innpendlere økte i perioden fra 1.058 i 1990 til 1.483 i 1994 (+425), selv om antall registrerte arbeidsplasser i regionen gikk svakt tilbake. Sør-Østerdalsregionen hadde en stor og stabil innpendling fra Hamarregionen. Innpendlingen fra “Andre regioner” økte sterkt fra 1990 til 1994.
72 Her er Rendalen inkludert i Sør-Østerdalen og ikke i Nord -Østerdalen. Dette betyr imidlertid ikke mye i forhold til konklusjonene.
167
Andre regioner
Lillehammer/
Gjøvik
Oslo/
Akershus
Glåmdals- regionen Hamarregionen Sør-Østerdals -
regionen
Nord-Østerdals- regionen
4.243 (4.176) 232(331)
37(33)
90(71) 75(67)
18(14) 6(10) 71(7) 162(19)
195(130) 8(7)
4(3) 147(145)
Figur 11.8 Pendling i Nord-Østerdalsregionen 1994 og (1990)
Det var liten utpendling fra Nord-Østerdalen til andre regioner i fylket. En stor del av utpendlingen gikk til “Andre regioner” som Sør-Trøndelag, med Røros og Trondheim som de store arbeidsmarkedene samt til Oslo/Akershus.
Antall innpendlere ble mer enn fordoblet fra 1990 til 1994, med en økning fra 244 til 540.
Nord-Østerdalsregionen hadde relativt liten innpendling fra andre regioner i fylket. En relativt stor del av innpendlingen kom fra de samme områdene som Nord-Østerdølene pendlet til, dvs. “Andre regioner” og fra Oslo/Akershus.
Stikkordsmessig kan hovedtrekkene ved pendlingen i Hedmark i 1994 oppsummeres slik:
• Det var relativt stor pendling mellom Hamarregionen og Sør-Østerdalsregionen.
Strømmen var om lag like stor begge veier.
• Hovedtyngden av pendlerne ut av fylket bodde i Hamarregionen og Glåmdalsregionen.
• Fra Hamarregionen ble det pendlet hyppigst til Oslo/Akershus til Gjøvik og Lillehammer. Hamarregionen hadde relativt stor innpendling fra
Gjøvik/Lillehammer.
• Glåmdalsregionen hadde relativ stor innpendling fra Oslo/Akershus, men langt flere pendler ut av regionen til samme område.
• Nord i fylket (Nord-Østerdalen) pendlet flest nordover.
Selv om disse tallene begynner å bli gamle viser de betydelig større bevegelser i
arbeidsmarkedet enn det nettotallene for pendling indikerer. Det avtegner seg også klare
168
pendlingsstrømmer mellom regionene. I tillegg er det naturlig nok stor mobilitet internt i regionene. Hovedregelen mht. det en kan kalle nærpendling er at det pendles inn til regionsentrene. Det er imidlertid også store bruttobevegelser ut fra disse, for eksempel Hamar og Elverum, til de omkringliggende kommuner i samme region.
11.2.3 Kan en si noe om hvem det er som pendler ut av Hedmark?
Her ser vi kort på hvem det er som pendler ut av Hedmark mht. alder, kjønn , utdanning og bransje de jobber innenfor. Dette er imidlertid enda eldre tall, 1980 og 1990 tall og er følgelig forbundet med stor usikkerhet.
I forhold til næring tror vi de nye næringene innenfor IT og kommunikasjon med overlapp mot konsulenter av ymse slag har bidratt til veksten i pendlingen. Dette
segmentet er riktignok ikke fremtredene i materialet som brukes i Hagen (1995). En rekke forhold trekker imidlertid i retning av dette. Næringen har vokst raskt og bemannes av unge, en gruppe som vi vet har forholdsvis høy pendlingsaktivitet.
Under refererer vi tall som fordeler pendlerne ut fra Hedmark på alder, kjønn og etter utdanning. Tabellen viser at antall pendlere økte i alle utdanningsgrupper fra 1980 til 1990. Den sterkeste relative veksten kom imidlertid i gruppen med det høyeste utdanningsnivået. Men over halvparten av pendlerne hadde i 1990 utdanning bare på gymnasnivå.
169
Tabell 11.2 Pendling ut av Hedmark etter kjønn, alder og utdanning. Data fra Folke- og boligtellingene 1980 og 1990. Tallene fra 1980 er i parentes, øvrige tall er fra 1990.
Utdanning
Antall pendlere ut av Hedmark Barne- og ungdoms- skole nivå Gymnas-nivå, 10-12 år Universitets- og høgsk. nivå I, 13-14 år i alt Universitets- og høgsk. nivå II, over 14 år Uoppgitt Sum
16-29 år 59
(134)
810 (485)
139 (65)
131 (14)
6 (3)
1145 (701)
30-49 år 256
(159)
265 (68)
54 (21)
107 (11)
22 (6)
704 (265)
50-66 år 129
(115)
45 (27)
32 (8)
5 (4)
0 (2)
211 (156)
Kvinner Alder Sum
444 (408)
1120 (580)
225 (94)
243 (29)
28 (11)
2060 (1122)
16-29 år 137
(548)
890 (869)
148 (126)
84 (41)
24 (15)
1283 (1599)
30-49 år 687
(892)
918 (414)
148 (97)
166 (83)
24 (26)
1943 (1512) 50-66 år
365 (719)
150 (120)
12 (22)
22 (19)
1 (6)
550 (886)
Menn Alder
Sum 1189
(2159)
1958 (1403)
308 (245)
272 (143)
49 (47)
3776 (3997) Sum kvinner og menn
1633 (2567)
3078 (1983)
533 (339)
515 (172)
77 (58)
5836 (5119) Kilde: Hagen (1995)
Ser vi kjønn, alder og utdanning i sammenheng, blir bildet noe mer nyansert. Antall kvinnelige pendlere økte i alle utdanningsgrupper, dvs. også i gruppen på barne- og ungdomsskolenivå. Men blant de yngste kvinnene, de under 29 år, var antall pendlere med laveste utdanningsnivå kraftig redusert, noe som trolig henger sammen med sterkt økende utdanningsfrekvens. Den største relative økning i pendlingen hadde yngre kvinner (under 50 år) med høy utdanning.
Antall mannlige pendlere på laveste utdanningsnivå ble nesten halvert fra 1980 til 1990.
Sterkest var nedgangen i den yngste aldersgruppen. I alle andre utdanningskategorier økte antall mannlige pendlere. Også for menn var det størst økning i gruppen på høyeste utdanningsnivå.
Det må understrekes at vi her ser på pendlingen ut av fylket på aggregert nivå. Det kan altså være forskjeller i pendlingsutviklingen ut av fylket mellom de ulike regionene.
Når vi fordeler pendlerne på ulike bransjer, ser vi at innen bygg- og anlegg var det skjedd en relativt markert tilbakegang i pendlingsaktiviteten. Også innen industriyrker og innen transport/ lagring var det en viss nedgang. Tilbakegangen i pendlingsaktiviteten i de tre nevnte sektorene ble mer enn oppveid av veksten i pendlingsomfanget i andre bransjer.
Denne veksten kom særlig i de tre bransjene varehandel, hotell og restaurant, bank- og
170
finans, samt offentlig/sosial og privat tjenesteyting. Dette er for øvrig næringer som inneholder de sterkt voksende ”nye næringene” som behandles ellers i rapporten.
Tabell 11.3 Pendling ut av Hedmark etter kjønn, alder og næringstilknytning. Data fra Folke- og boligtellingene 1980 og 1990. Talle fra 1980 i parentes, øvrige tall er fra 1990.
Næring
Antall pendlere ut av
Hedmark Industri, oljeutv., bergverk Bygg- og anl., kraft- og vannfors. Vareh., hotell og restr. Transp lagring post og tele. forsikr. eiendom forretn.. tj.yting. Offent.sosial og privat tj.yting Blandet/ uoppg. Sum 16-29 år
135 (87)
16 (9)
304 (137)
78 (86)
114 (86)
477
(283) (3)
1145 (701) 30-49 år
113 (59)
9 (5)
89 (49)
102 (26)
63 (20)
316
(103) (1)
704 (265) 50-66 år
30 (22)
3 (13)
44 (22)
12 (19)
2 (5)
121
(72) (1)
212 (156)
Kvinner Alder
Sum
278 (168)
28 (27)
437 (208)
192 (131)
179 (111)
914
(458) (5)
2061 (1122) 16-29 år
279 (418)
243 (342)
234 (175)
113 (273)
123 (50)
258
(301) (1)
1283 (1599) 30-49 år
484 424
415 (441)
158 (147)
327 (204)
164 (49)
357
(225) (5)
1943 (1512) 50-66 år
176 (261)
144 (350)
76 (66)
44 (76)
15 (13)
88
(95) (4)
550 (886)
Menn Alder
Sum
939 (1103)
802 (1133)
468 (388)
484 (553)
302 (112)
703
(621 (10)
3776 (3997) Sum kvinner og
menn
1217 (1271)
830 (1160)
905 (596)
676 (684)
481 (223)
1617
(1079) (15)
5837 (5119)
Kilde: Hagen (1995)
Økningen i pendlingen ut av fylket for ansatte innen bank, finans, mv. gjaldt både for kvinner og menn. Økningen var sterkest blant menn.
Innen sektoren offentlig/sosial og privat tjenesteyting skjedde det en 50 prosent vekst i pendlingsomfanget, noe som innebar over 500 flere pendlere ut av fylket i den perioden.
Det iøynefallende ved denne økningen er at den i det alt vesentlige kom blant kvinner, og da særlig blant kvinner i aldersgruppene 16-29 år og 30-49 år. Også i aldersgruppen over 50 år økte antall kvinnelige pendlere i denne bransjen, men på langt nær så kraftig som for de to laveste alderskategoriene. Blant menn innen denne brans jen var det en
sammensatt utvikling, med en økning i utpendlingen fra fylket blant de i alderen 30-49 år på 132 personer. Innen de to øvrige alderskategoriene ble pendlingen redusert.
171 11.2.4 Arbeidsmarked og flytting i Hedmark
Som vi var inne på tidligere er en del av arbeidsmarkedsmobiliteten knyttet til personer som flytter i forbindelse med jobbskifte73. Stambøl (2000) drøfter dette momentet på fylkesnivå ved å ta utgangspunkt i en regnskapsmessig oppsett over ledige stillinger, såkalte vakans-regnskap. Poenget er at total avgang skal være lik total tilgang på stillinger innenfor et område i løpet av et år.
Sum avgang er lokalt antall stillinger som blir ledige. Dette kan (fra individnivå ) enten skje ved at noen går over til en annen jobb, noen blir ledige eller at noen går ut av arbeidsstyrken, dvs. enten starter med utdanning, blir uføre, går over i alderspensjon, flytter fra Norge eller dør.
Den viktigste posten på avgang er overgang til annet sysselsetting, 60 prosent. De andre faktorene er små. Noen dør eller utvandrer i løpet av et år, (en liten andel som viser små forskjeller mellom fylker) og i snitt utgjør avgangen via alderspensjon tre prosent av de sysselsatte i fylket.
Sum tilgang representerer de fylte vakanser i løpet av et år. En ledig stilling kan fylles enten ved personer som kommer fra en stilling, (da skapes det en ny vakant), noen går ut av ledighet eller går ut av utdanning og inn i yrkeslivet. En har og en liten gruppe som ved inngangen på året ikke tilhørte arbeidsstyrken, fo r eksempel pensjonister og uføre.
Alle personene, både de på avgang og tilgang kan flytte. Spørsmålet er derfor hvor stor er den gruppen som flytter i forbindelse med arbeidsmarkedsmobilitet?
Tabell 11.4 Endring i total sysselsetting 1994-1995 fordelt på total avgang og tilgang av vakante stillinger etter hva som skyldes flytting og andre faktorer. Fordelt på fylke.
Antall sysselsatte i 1994 =100
Avgang Tilgang Nettoendring
Totalt Flytting Andre faktorer Totalt Flytting Andre faktorer Totalt Flytting Andre faktorer Syssel- Setting 11995
Akershus 24,4 4,0 20,4 26,7 4,7 22,0 2,3 0,7 1,6 102,3
Oslo 27,5 5,2 22,3 30,2 6,6 23,6 2,7 1,4 1,3 102,7
Hedmark 21,7 2,3 19,4 23,3 1,8 21,5 1,6 -0,5 2,1 101,6
Oppland 24,5 2,6 21,9 25,8 2,1 23,7 1,3 -0,5 1,8 101,3
Norge 23,4 2,8 20,6 25,4 3,0 22,4 2,0 0,2 1,8 102,0
Kilde Stambøl (2000)
1: Tilsvarer prosentvis vekst i sysselsettingen i fylkene fra 1994 til 1995.
73 Om de flytter for å få ny jobb eller søker ny jobb etter å ha flyttet er her underordnet.
172
Tabellen viser at både avgang og tilgang på stillinger i Hedma rk utgjorde bare vel hhv. 21 og 23 prosent av sysselsettingen i 1994 i fylket. Sammenlignet med andre fylker er dette forholdsvis lavt. Nære arbeidsmarkeder som Oslo og Akershus, men og Oppland hadde vesentlig større turbulens i arbeidsmarkedet enn Hedmark. Nettoendring for fylket var da og blant landets laveste i landet. Med bare 1,6 prosent vekst i sysselsettingen i den
perioden var det bare Finnmark, Hordaland, (ikke vist i tabellen) og Oppland som hadde lavere nettotilgang enn Hedmark.
Figur 11.9 Nettoendring i sysselsatte dekomponert i flytting og andre faktorer for utvalgte fylker i Norge. 1994 - 1995
-1 -0,5 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3
Akershus Oslo Hedmark Oppland Norge Andre faktorer Flytting
Kilde: Stambøl og Østlandsforskning.
Sammenlignet med andre fylker skyldes lite av avgangen og tilgangen i arbeidsmarkedet i Hedmark flytting. (Om de flytter for å få jobb eller får seg jobb der de flytter til er ikke tatt opp her.) For den perioden vi ser på medfører flytting imidlertid en tapping av sysselsatte, jf. negativt tall for nettoflytting i tabellen. Netto utflytting av arbeidstakere kan delvis forklare hvorfor en ikke kan spore en økning i nettoutpendlingen i fylket på starten av 90-tallet. Med nettoflyttetap opp på ett halvt prosentpoeng av de yrkesaktive, lå Hedmark helt på topp mht. tap av yrkesaktive. Bare Finmark lå høyere, med -0.6 prosent poeng. Finnmark hadde imidlertid blant de høyeste utflyttingstallene av yrkesaktive , men ble kompensert av innflytterre, mest trolig østfra.
Generelt viser Stambøls analyse at en har den sterkeste arbeidskraftmobiliteten, både til og fra, i de fylker som har store byer. Dette henger bl.a. sammen med at disse regionene har et stort og differensiert arbeidsmarked, et tett og omfattende kommunikasjonsnettverk og mange høyt utdannede og unge mennesker. Som en husker fra drøftingen over, dette er alle forhold som bidrar til mobilitet i arbeidsmarkedet, både mellom jobber innenfor samme område og ut av området. På den måten antar en at flyttallene er noe høyere for Oslo og Akershus, der en må vente stor flytting mellom fylkene.
173 11.2.5 Oppsummering om mobilitet
Stambøl viser at det er betydelig mobilitet i og mellom de regionale arbeidsmarkedene.
Dette gjelder både under nedgangs- og oppgangskonjunktur. Utviklingen i
nettopendlingen slik vi viser den over, indikerer at dette snarere har tiltatt enn avtatt siden dataene for disse studiene hviler på ble registrert.
Studiene som vi har omtalt over registrerer forskjeller mellom næringer, og trekker frem høyest mobilitet innen tjenesteytende sektor. De peker dessuten begge på at kvinner er mer mobile enn menn og at mobiliteten avtar med alderen.74 Pendling over korte
avstander (mellom nære kommuner, eller nære områder mellom regioner i fylket) er ikke avhengig av utdanning. Den interregionale arbeidsmarkedsmobilitet derimot viser en klart økende tendens med økt utdanningsnivå.
På nasjonalt nivå representerer flytting en liten del av arbeidskraftmobiliteten. Derimot utgjør den en betydelig andel av nettoendringene i de regionale arbeidsmarkedene.
Stambøl finner ikke spesiell høy arbeidsmarkedsmobilitet i Hedmark fylke.
74 Det er benyttet tverrsnittdata. Tolkningen av et slikt resultat er følgelig at pendlingen avtar for eldre aldersgrupper. Om pendlingen i fremtiden vil avta for de som er unge i d ag er ikke bevist. Det er imidlertid nærliggende å tro at en vil ha en slik effekt siden lavere pendlingsfrekvens er forenlig med andre og
”kjente” endringer i folks vaner som kommer med økt alder, en faller mer til ro. En faktor som delvis kan motvirke dette noe er at pendling med raskere og mer effektive kommunikasjoner herunder telependling, vil gjøre det lettere å ”holde ut” i en jobb langt vekk fra bosted enn det var tidligere.
174
175
Referanser
Hagen, S.H. og Sæter, J.Aa. (1995): Pendling i Hedmark. Notat 23/1995, Østlandsforskning.
Hagen, S.E. og Engesæter, P. (1997): Flytting og befolkningsutvikling i Hedmark og Oppland. ØF-Rapport nr 33/1997, Østlandsforskning.
Isard, W (1960): Methods of Regional Analysis: An Introduction to Regional Science.
MIT Press, Cambridge Mass.
Lein, K. og Birkelund, H. (1999) Utflagging av eierskap fra distriktene. ØF-rapport 12/1999.
Norges Forskningsråd (NFR) (1999): Det norske forsknings og innovasjonssystemet, statistikk og indikatorer.
Nilssen, I. et. al (1999): Regional utvikling i Oppland og Hedmark- næringsliv, sysselsetting og befolkning, 2.utgave. SINTEF-rapport 38/1999
Nordic Explorer AS (1999): Potensiale for utvikling av forretningsmessig tjenesteyting / kunnskapsintensive næringer
Porter M.E (1985) Competitive Advantage. Creating and Sustaining Superior Performance.
Selstad, T (1997): Næringsutvikling i Hedmark Senariobilde 2000 Særtrykk av foredrag holdt på konferansen Næringsutviklingen i Hedmark. Hamar, 30 oktober 1997.
Skrede, K og T. Løwe (2000): Er det størrelsen det kommer an på? En analyse av gårdbrukeres inntektsstruktur. Økonomisk Analyse 3/2000, SSB
Stambøl, L.S (2000) Regional arbeidsmarkedsmobilitet i Norge. Bruttostrømsanalyse og etterspørselsbetraktninger i de regionale arbeidsmarkedene. Økonomisk Analyse 3/2000 SSB
Sørlie, K.(1993): Bofasthet, flytting og utdanningsnivå i kommunene. Åtte årskull fulgt gjennom aldersfasen 15-35 år. Del 1. Østlandet. Rapporter 93/28 Statistisk sentralbyrå.
176
Vareide, K. (2000) Næringsanalyse _Østlandet Vekst, lønnsomhet og struktur i
næringslivet 19993 – 1998. Delrapport for Hedmark. Rapport, Telemarksforskning-Bø 171/2000
Aasbrenn, K. (1995) Regionaløkonomiske effekter av befolkningsnedgangen: Undergang eller overgang for uttynningssamfunnene? Samfunnsspeilet 4/95. SSB.
177
VEDLEGG
Vedlegg til del I
Tabell A.2.1: Bruttoregionprodukt for Hedmark og alle fylker1) i 1995. Endringer siden 1992 og fremskrivninger til 1999
Hedmarks
Hedmark Alle fylker Hedmark Alle fylker Andel Hedmark Alle fylker Hedmark Alle fylker
Jordbruk, jakt og viltstell 959 11 794 4,1 % 1,6 % 8,1 % -17,2 % -3,7 % -3,4 % -3,4 %
Skogbruk 859 3 370 3,7 % 0,5 % 25,5 % 9,4 % 9,3 % -24,1 % -24,1 %
Fiske, fangst og fiskeoppdrett 6 7 944 0,0 % 1,1 % 0,1 % 0,0 % 57,2 % 16,0 % 16,0 %
Olje- og gassutvinning - 8 771 - 1,2 % - - 0,2 % - 54,6 %
Bergverksdrift 63 1 856 0,3 % 0,3 % 3,4 % -8,7 % 3,3 % 13,0 % 13,0 %
Nærings- og nytelsesmiddelindustri 962 18 218 4,1 % 2,5 % 5,3 % 0,8 % 7,5 % -12,7 % -12,7 % Tekstil og bekledningsindustri 42 2 035 0,2 % 0,3 % 2,1 % -8,7 % -5,9 % -4,3 % -4,3 % Trelast- og trevareindustri 986 4 242 4,2 % 0,6 % 23,2 % 22,2 % 14,8 % 2,2 % 2,2 %
Treforedling : 7 223 : 1,0 % : : 98,5 % : -18,6 %
Forlag og grafisk industri 214 11 898 0,9 % 1,7 % 1,8 % 7,5 % 18,5 % 14,2 % 14,2 %
Oljeraff, kjemisk, mineralsk 341 17 809 1,5 % 2,5 % 1,9 % -0,9 % 36,6 % 0,8 % 0,8 %
Metallindustri 203 9 858 0,9 % 1,4 % 2,1 % 40,0 % 75,0 % 14,9 % 14,9 %
Verkstedindustri 590 36 234 2,5 % 5,1 % 1,6 % 17,3 % 20,0 % 35,7 % 35,7 %
Møbelindustri og annen industri 135 3 555 0,6 % 0,5 % 3,8 % -11,8 % 18,8 % 31,5 % 31,5 % Kraft- og vannforsyning 710 24 374 3,0 % 3,4 % 2,9 % -13,2 % 4,8 % -0,2 % -0,2 % Bygge- og anleggsvirksomhet 1 139 32 079 4,9 % 4,5 % 3,6 % 20,0 % 9,9 % 51,6 % 51,6 %
Varehandel 2 634 87 947 11,3 % 12,3 % 3,0 % 27,6 % 12,3 % 20,2 % 20,2 %
Hotell- og restaurantvirksomhet 331 11 263 1,4 % 1,6 % 2,9 % 6,1 % 11,3 % 45,1 % 45,1 %
Utenriks sjøfart : 17 073 : 2,4 % : : 7,7 % : -14,9 %
Innenriks sjøfart o.a. transport ellers 1 238 41 385 5,3 % 5,8 % 3,0 % 26,1 % 25,6 % 32,1 % 32,1 % Post- og telekommunikasjoner 462 17 672 2,0 % 2,5 % 2,6 % -34,0 % 0,2 % 19,7 % 19,7 % Finansiell tjenesteyting, forsikring 869 36 823 3,7 % 5,1 % 2,4 % 2,4 % -0,3 % 12,9 % 12,9 % Eiendomsdrift (inkl. boligtjenester) 2 468 72 264 10,6 % 10,1 % 3,4 % 8,0 % 8,9 % 12,0 % 12,0 % Forr.tjenesteyting og utleivirksomhet 629 43 452 2,7 % 6,1 % 1,4 % 1,4 % 28,9 % 56,5 % 56,5 %
Undervisning 1 508 39 228 6,5 % 5,5 % 3,8 % 10,7 % 10,9 % 30,7 % 30,7 %
Helse- og sosialtjenester 2 945 70 154 12,6 % 9,8 % 4,2 % -6,5 % 16,4 % 38,4 % 38,4 % Andre sosiale og personlige tjenester 1 188 31 785 5,1 % 4,4 % 3,7 % 27,2 % 22,2 % 33,7 % 33,7 % Off.adm og forsvar, sosialforsikr. 1 717 45 148 7,4 % 6,3 % 3,8 % 13,0 % 11,5 % 21,4 % 21,4 %
Uoppgitt og korreksjoner 119 -27 0,5 % 0,0 % - - - - -
SUM BRUTTOREGIONPRODUKT 23 317 715 427 100,0 % 100,0 % 3,3 % 7,1 % 14,3 % 20,4 % 23,7 %
* herav primærnæringer 1 823 23 108 7,8 % 3,2 % 7,9 % -6,4 % 13,3 % -13,1 % 0,2 %
* herav sekundærnæringer 5 492 178 124 23,6 % 24,9 % 3,1 % 9,0 % 17,7 % 12,8 % 19,8 %
* herav tjenester 16 002 514 195 68,6 % 71,9 % 3,1 % 8,2 % 13,3 % 26,8 % 26,1 %
* herav privat tjenesteyting 10 389 368 856 44,6 % 51,6 % 2,8 % 6,5 % 13,0 % -27,4 % -19,9 % * herav statsforvaltning 1 283 42 112 5,5 % 5,9 % 3,0 % 17,3 % 9,9 % 27,3 % 27,3 % * herav kommuneforvaltning 4 329 103 227 18,6 % 14,4 % 4,2 % 10,0 % 15,7 % 34,0 % 34,0 % Mill. kroner i 1995 Næringsstruktur Endring 1992-1995 Forventet 1995-1999
Kilde: SSBs fylkesforedelt nasjonalregnskap med tall for bruttoregionprodukt (BRP) i basisverdi.
Fremskrivingene er laget på grunnlag av årlig nasjonalregnskap for 1995-1999.
1: Omfatter ikke virksomhet på kontinentalsokkelen og Svalbard
178
Tabell A.2.2: Bruttoinntektsposter og beregnet disponibel inntekt. 1998 tall i kr/innbygg
Næringsinn- Næringsinn- Andre Beregnet
Innbyggere Ytelser fra Tjeneste- tekt primær- tekt andre Rente- kapital- disponibel
1.1.1998 Bruttoinntekt1 Lønn2 folketrygden3 pensjon o.l.4 næringene5 næringer6 inntekter7 inntekter8 inntekt 9
0402 Kongsvinger 17 232 149 873 96 629 25 327 5 721 3 364 7 256 2 833 8 742 123 332
0403 Hamar 26 311 158 873 105 348 24 667 8 035 1 473 7 810 3 052 8 489 132 112
0412 Ringsaker 31 419 140 215 92 429 22 277 4 191 5 140 7 491 2 614 6 074 115 876
0415 Løten 7 118 134 353 89 088 23 904 4 037 5 337 5 577 2 428 3 983 112 204
0417 Stange 17 685 141 400 92 224 24 384 5 380 4 767 6 823 2 605 5 218 115 780
0418 Nord-Odal 5 090 137 645 87 217 28 388 4 285 3 485 7 307 2 744 4 219 113 478
0419 Sør-Odal 7 264 146 811 95 326 24 410 5 104 6 069 6 434 3 322 6 148 120 769
0420 Eidskog 6 328 131 900 80 325 25 801 4 221 5 497 8 844 2 737 4 475 116 702
0423 Grue 5 432 142 579 82 960 28 329 4 528 10 685 7 209 3 637 5 231 117 843
0425 Åsnes 8 151 140 475 81 240 27 855 4 437 10 750 8 801 3 183 4 209 117 204
0426 Våler 4 146 142 324 88 731 28 357 5 032 7 181 5 080 3 207 4 736 115 720
0427 Elverum 17 879 147 739 98 324 23 610 5 483 2 807 7 840 2 589 7 087 121 999
0428 Trysil 7 105 130 675 78 200 26 179 3 531 5 714 9 580 2 328 5 143 108 435
0429 Åmot 4 449 139 231 85 341 26 225 4 172 9 299 7 546 2 670 3 979 116 492
0430 Stor-Elvdal 3 006 132 801 77 468 27 971 5 861 7 298 7 251 2 706 4 245 111 969
0432 Rendalen 2 312 125 396 65 010 30 864 5 061 9 892 7 496 3 079 3 995 104 297
0434 Engerdal 1 590 121 794 72 577 22 610 4 393 10 387 7 570 1 655 2 603 102 164
0436 Tolga 1 857 118 732 65 145 19 190 3 862 17 118 7 333 3 114 2 969 97 975
0437 Tynset 5 400 137 608 86 559 20 136 4 516 9 925 8 704 2 609 5 159 113 892
0438 Alvdal 2 417 138 230 84 163 20 842 5 564 11 938 8 396 3 120 4 207 110 894
0439 Folldal 1 854 125 868 70 276 23 187 3 824 14 241 9 008 3 069 2 264 103 301
0441 Os 2 073 122 680 74 263 18 444 3 999 15 521 5 108 2 864 2 481 101 546
Hele Hedmark 186 118 142 887 91 336 24 514 5 218 5 474 7 518 2 797 6 030 118 387
* Hamarregionen 82 533 145 912 96 215 23 631 5 658 3 908 7 285 2 735 6 480 120 715
* Glåmdalen 53 643 143 428 89 303 26 471 4 955 6 152 7 399 3 043 6 104 119 193
* Sør-Østerdalen 34 029 140 532 89 379 24 827 4 886 5 014 8 100 2 512 5 814 116 634
* Nord-Østerdalen 15 913 130 413 77 066 21 827 4 530 12 297 7 889 2 901 3 904 107 343
Hele landet 4 417 599 161 897 111 065 20 774 5 617 3 426 7 799 2 907 10 308 129 644
Kilde: Østlandsforskning på grunnlag av Statistisk sentralbyrås selvangivelsesstatistikk for inntektsåret 1998. Beregnet disponibel inntekt bygger på en rekke kilder
1. Bruttoinntekten omfatter lønnsinntekter, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter, tilsvarende post 3.1.10 på selvangivelsen for inntektsåret 1998
2. Lønn består av egen og barn lønnsinntekt, tilsvarende summen av selvangivelsespostene 2.1.6, 2.1.7 og 2.4.1.
3. Ytelser fra folketrygden omfatter egne pensjoner fra folketrygden, pensjoner til ektefelle fra folketrygden og ektefelletillegg, lik summen av postene 2.2.1, 2.2.4, og 2.3.1
4. Tjenestepensjon o.l. omfatter egne pensjoner, livrenter i arbeidsforhold m.m. fra andre enn folketrygden og pensjoner, livrenter i arbeidsforhold m.m. til ektefelle fra andre enn folketrygden, tilsvarende selvangivelsespostene 2.2.2 og 2.3.2
5. Næringsinntekt fra primærnæringene omfatter næringsinntekt av jordbruk, skogbruk og fiske, inkludert skattepliktige sykepenger i næringsvirksomhet, lik summen av 2.7.1, 2.7.2, 2.7.3 og 2.7.6.
6. Næringsinntekt fra andre næringer omfatter overskudd fra næringsoppgave og skattepliktige sykepenger i næringsvirksomheten, tilsvarende post 2.7.4, 2.7.5 og 2.7.7
7. Renteinntekter består av renter av innenlandske bankinnskudd o.l. og renter av utestående fordringer, gjeldsbrev o.l., tilsvarende summen av postene 3.1.1. og 3.1.2
8. Andre kapitalinntekter omfatter avkastning på sparedelen av livsforsikring, norsk og utenlandsk aksjeutbytte, gevinst ved salg av norske og utenlandske aksjer, inntekt av prosentliknet boligeiendom, andre inntekter av fast eiendom, og inntekt ført i posten andre inntekter, dvs. summen av 2.8.1, 2.8.2, 2.8.3, 2.8.4, 2.8.5, 3.1.3, 3.1.4, 3.1.5, 3.1.6, 3.1.7 og 3.1.8. Omfatter også post 2.6 Bidrag, livrenter utenfor arbeidsforhold, barnepensjon mv.
9. Bruttoinntekt påplusset skattefrie overføringer som barnetrygd, kontantstøtte, utdanningstipender, bostøtte, legemiddel- og legerefusjoner, engangsstønader ved fødsel, hjelpe- og grunnstønad mv. og fratrukket utliknet skatt på formue og inntekt til stat, fylke og kommune