DEL IV ARBEIDSMARKED OG BEFOLKNING
10.7 B EFOLKNING , OVERFØRINGER OG INNTEKT
152
Over har vi sett på tall for fylket og dets regioner. Som nevnt over, bryter en tallene ned på kommunenivå blir utslagene enda større. For eksempel er hele 26 prosent av
Rendalens befolkning over 67 år. Faktisk har alle kommuner i Hedmark høyere andel av sin befolkning over landsgjennomsnittet på 13,8 prosent. Vi har imidlertid valgt ikke å gå så detaljert og vise kommunetall.
153
forholdsvis sikre. Problemet oppstår når en summerer gruppene. Det er nemlig slik at det overlapp mellom gruppene. For eksempel vet en at mange av de unge under utdanning arbeider mer eller mindre i løpet av studiene. Det samme gjelder trygdede og pensjonister.
Siden Arbeidstakerregisteret i liten grad registrerer disse vil en til en viss grad få undervurdert omfanget av arbeid. På samme måte vet en at mange voksne tar
deltidsstudier, noe som gjør at gruppen studenter ikke er gjensidig utelukkende i forhold til and re grupper blant de middelaldrende.
En kan derfor ikke uten videre summere over alle gruppene for å få frem befolkningen i hver kommune. En kan heller ikke uten videre gjøre anslag på antall hjemmeværende, for eksempel ved å ta differansen mellom antall innbyggere i Hedmark og summen av de gruppene vi har satt opp. Tabellen under er derfor bare ment som en illustrasjon og bør ikke brukes som statistikk underlag og refereres til utenfor denne sammenhengen.
Tabell 10.1 Befolkning etter erverv i Hedmark. 1.januar 2000
Unge Middelaldrende Eldre
Barn , 0 – 5 Barne- og ung- domsskole, 6-15 Videregående 16-19 Studenter Sysselsatte Arbeidsledige Uføre Ubestemt,, sf.eks. vernepliktige og hjemmeværende.1 Pensjonister
Hamarregionen 5942 10627 3854 3072 37274 943 5866 2408 13297
Glåmdalen 3513 6139 2331 1642 23703 647 4459 1585 9794
Sør-Østerdalen 2287 4115 1584 1246 14857 519 2476 1069 5933
Nord-Østerdalen 1209 2134 786 582 7178 119 819 164 2930
Hedmark 12951 23015 8555 6542 83012 2228 13620 5226 31954
Norge 363539 583619 212949 184063 2085641 61000 274771 83584 629331 Kilde SSB, Østlandsforskning og Fylkestrygdekontoret i Hedmark
1: Gruppen er beregnet residualt, dvs. som avviket mellom observert befolkningen per 1.januar 2000 og summen av de gruppene som kartlagt. Gruppen består av personer som er vernepliktige og hjemmeværende samt evt. andre små grupper som ikke lot seg tallfeste. I forhold til de andre gruppene dreier dette seg om neste 3 prosent av den total befolkningen i Hedmark.
Antall personer i ulike grupper for hver region er vist i tabellen over. Tall på
kommunenivå er vist i tabell A.10.5. Nå sier ikke antall personer så mye. Akkurat som for alderssammensetningen over må en regne om til relative sammensetting for å kunne sammenligne regionene. For å få en mer lettlest figur har vi også vi slått sammen noen grupper. Vi har også regnet avvik fra landsgjennomsnittet i prosentpoeng for få frem hvordan fylkets regioner avviker fra Norge.
154
-4 % -3 % -2 % -1 % 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 %
Hamarregionen Glåmdalen Sør-Østerdalen Nord-Østerdalen Unge, 0-19 Studenter Arbeidsstyrken Uføre trygd. A.pensjon
Figur 10.8 Relativ over og underrepresentasjon av personer i ulike ervervsgrupper i Hedmark i forhold til landet. Prosent.
Kilde: SSB, Østlandsforskning og Fylkestrygdekontoret i Hedmark.
Gruppene er listet opp slik at de yngste kommer først og så videre. Dermed vil avvikene for hver region fremtre som for alderssammensetningen. Gruppen for de under 20 direkte overlapp med aldersfordelingen som vist over. Hovedtyngden av studentene er og mellom 20 og 44 år, noe som til en stor del forklarer hvorfor fylket har forholdsvis få studenter.
Som vi skal vise senere er det ikke slik at fylkets ungdommer utdanner seg i vesentlig mindre grad enn eller si landet og/eller tar kortere studier (som vil ha samme virkning).
Underrepresentasjonen skyldes i hovedsak at det er færre personer i de aktuelle aldersklassene.
Figur 10.9 Relativ over og underrepresentasjon av personer i ulike ervervsgrupper i Hedmark i forhold til landet. Personer
Kilde: SSB, Østlandsforskning og Fylkestrygdekontoret i Hedmark.
-2000 -1500 -1000 -500 0 500 1000 1500 2000 2500
Hamarregionen Glåmdalen Sør-Østerdalen Nord-Østerdalen 0-19 studenter Arb. Styrke Uføre A.pensjonister
155
Oversatt til forskjell i antall personer for hver region blir bildet som vist i figuren under.
Siden Nord-Østerdalen er så liten i forhold de øvrige regionene vil den fremstå som å ligge nesten på landsgjennomsnittet. Figuren over viser imidlertid at så ikke er tilfelle.
På tross av at fylket har en lavere ledighetsprosent har fylket forholdsvis få i arbeidsstyrken, definert som personer i arbeid pluss registrerte ledige. Noe av underrepresentasjonen her skyldes en forholdsvis høy alder på befolkningen.
I tillegg kommer at fylket har uforholdsmessig mange uføre. Sterkest er dette i Glåmdalen som ligger over 2,3 prosentpoeng over landsgjennomsnittet på vel 6 prosent uføre i befolkningen. Fra annet hold vet en at det relative innsalget av uføre øker med en aldrende befolkning (inntil fylte 67 år), alt annet likt.
Uten at vi har kunnet gå grundig inn i dette vil vi og trekke frem en annen forklaring på de høye uføretallene i fylket. Det har vært hevdet at sannsynligheten for å bli uføretrygdet øker jo dårligere utsiktene for å få arbeid er. Det er gr unn til å tro at det smale
arbeidsmarkedet som preger spesielt enkelte deler av Hedmark (og dermed få muligheter for å finne egnet arbeid dersom det kunne ha passet), i kombinasjon med et næringsliv sterkt negative påvirket av konjunkturene på 1980 og starten av 90-tallet, kan ha bidratt til å gjøre den nevnte utslagsmekanismen spesielt sterk for Hedmark.
Disse poengene kan imidlertid ikke forklare hvorfor Nord-Østerdalen skiller seg ut med forholdsvis få uføre. En forklaring på dette kan være at regionen har forholdsvis mange over 67 år. Mange av disse kan ha vært uføre tidligere, men nå gått over til å få
alderstrygd ved fylte 67. Dermed fremkommer de i vårt oppsett som alderspensjonister.
En annen forklaring kan være at regionen har et arbeidsliv/næringsstruktur (vekt på offentlig tjenesteproduksjon og primærnæring) som i mindre grad enn ellers i fylket
”produserer” uføre og/eller gjør det forholdsvis lettere å fungere med en evt.
skade/hemning som andre steder fører til uføretrygding.
156
157