I NNLEDNING

39

DEL II NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING I HEDMARK

40

offentlige kilder med greie beskrivelser av forløp.⁵ Derimot har det i samme rapport blitt satt av forholdsvis liten plass til analyser. I det følgende høster vi derfor det vi trenger av data for vårt formål i SINTEF (1999) samtidig som vi forsøker å bygge vider

analysemessig på dette materialet for derigjennom forhåpentligvis å tette noen slike huller. I tillegg til SINTEF-rapporten har også Telemarksforskning (Vareide 2000) utgitt en rapport som tar for seg næringslivet i Hedmark, bl.a med fokus på vekstbransjer.

Utover nevnte rapporter har vi benyttet siste tilgjengelige datasett for Arbeidstaker- registeret (4.kvartal 1999) på såkalt 4.siffer nivå. Dette er i skrivende stund det mest finfordelte nivået som finnes tilgjengelig i Norsk offentlig statistikk.⁶

3.1.2 Forhold mellom tjenesteytende sektor og øvrige næringer

Tjenesteyting er i mange næringsanalyser forholdsvis dårlig dekket. Dels har dette sin årsak i at tilgangen på gode data på tjenesteytende sektor har vært dårlig og dels at en bevist har valgt å legge fokus på primær- og sekundærnæringene. En kan vel og tenke seg at det er en sammenheng mellom de to. Svake data er det vanskelig å gjøre noe med. Men hva kan så ligge bak et evt. bevisst valg om å nedprioritere tjenestesektoren?

Vi har ikke foretatt noen forskningssosiologisk analyse omkring dette. Vi tror allikevel en kan hevde at en har sett på de tradisjonelle vareproduserende næringene som de som skaffer regionen ”eksportinntekter”. Dette være seg salg til utlandet eller resten av Norge.

Den bakenforliggende ideen er at en må selge ”noe” for å få inntekter. Privat og offentlig tjenesteyting har i den sammenhengen vært sett på som en type ”tærende” næringer i den forstand at de eksisterer på basis av den lokale kjøpekraften som genereres ved salg av varer og tjenester ute. Den ”teoretiske” forankringen for et slik syn finner en bl.a. i det som kalles econo mic base teori (Isard 1960) som og avspeiler seg i den folkelige vendingen om at en ikke kan leve av å klippe håret på hverandre.

Vi kan for å supplere dette bildet nevne at analogien til dette synet på vareeksporten og dens inntekter som basis for lokal velferd finner en i den store betydning som ofte

5 SINTEF (1999) bygger på statistisk bearbeiding og modellberegninger i Panda (Plan og analysesystem for næringsliv, demografi og arbeidsmarked) som er et økonomisk–demografisk modellsystem utviklet for bruk i regional analyse og overordnet planlegging. Dataene til modellen leveres i hovedsak fra Statistisk

Sentralbyrå, SSB. Pandagruppen, bestående av en sammenslutning av fylkeskommunene sammen med Miljøverndepartementet, disponerer rettighetene til systemet.

6 Arbeidstaker-registeret inneholder ikke selvstendig næringsdrivende som utgjør om lag 170.000 personer i 1999. Vi har korrigert for dette ved å la SSB kombinere AA-registeret med lønnstaker og selvstendige fra ligningsregisteret. Formelt blir definisjonen av tallene i de registrene vi bruker Tall på sysselsatte for 4.kvartal. Tallene for 1999 har status som foreløpige. I de tilfeller der personen har to eller flere

arbeidsforhold regnes han bare med 1 gang ut fra hva som defineres som hovedarbeidsforhold, som igjen defineres ut fra ulike kriterier på inntekt og arbeidsforholdets varighet.

41

tillegges valuta for et land. ”Man må ha valutainntekter for å kunne importere” er credoet.

Handelsteori viser at vareutbytte mellom landene bl.a. er et uttrykk for en internasjonal arbeidsdeling og spesialisering som muliggjør økt produksjon og dermed velferd.

Spesialiseringen som følger gir opphav til behov for å importere varer en ikke produserer selv, derav behov for valutainntekter. På samme måte er det for en regioner. Behovet for eksport er imidlertid ikke naturgitt. En av de sterkeste økonomiene i verden, USA, har et omfang på sin eksport på om lag 7 prosent av sitt BNP. Det store innenlandsmarkedet muliggjør innenlands spesialisering som gjør nasjonen som område bortimot selvforsynte på de fleste områder. I Norge, med et forholdsvis lite innenlandsmarked og en høy

spesialisering innenfor forholdsvis få vare- og tjenesteproduksjoner, er tilsvarende tall for utenrikshandelen over 50 prosent.

En slik innfallsvinkel som er reflektert i sitatet om ”gjensidig hårklipp” gir etter vårt syn et for grunt perspektiv. Årsakene til dette kan skjematisk deles i to momenter.

• Etterspørselen som rettes mot disse lokale tjenesteprodusentene manifesterer nettopp at de bidrar til det store spekter av varer og tjenester som mennesker søker dekket gjennom økonomisk aktivitet. Ved at tjenesteprodusentene produserer/fremskaffer tjenestene, dekkes materielle behov, noe som er synonymt med at det skapes verdier for (lokal)samfunnet.⁷

• Riktignok hviler aktiviteten innenfor tjenesteytende næringer i stor grad på nivået på lokal kjøpekraft hos husholdninger og offentlige myndigheter. Poenget er imidlertid at den lokale kjøpekraften hos disse aktørene i prinsippet kan være uavhengig av lokal vareproduksjon. Den kan like gjerne stamme fra statlige overføringer til personer, bedrifter og lokale myndigheter. En behøver altså i prinsippet ikke noen ”stor” lokal vareproduksjon for å opprettholde lokal velferd.

7 Lokalsamfunnet hadde jo ikke vært rikere/mer velstående om personene som nå er opptatt med lokal tjenesteproduksjon, i stedet produserte varer for eksport ut av det lokale markedet. Effekten av det ville i såfall vært at en måtte importere de tjenestene s om ellers ikke ble produsert lokalt. For mange typer tjenester er dette verken hensiktsmessig eller ønskelig sett fra et økonomiske perspektiv, rett og slett fordi det kan innebære inneffektiv bruk av samfunnets ressurser. Geografisk nærhet er nettopp grunnlaget for effektiv produksjon og distribusjon av enkelte tjenester. Det følger av dette at en evt. forsert

vareproduksjon, for eksempel ved hjelp av offentlige virkemidler på bekostning av lokal

tjenesteproduksjon, kan komme til å redusere lokal velferd. Årsaken er at de tjenestene som allikevel vil bli etterspurt lokalt i såfall vil måtte skaffes til veie utenfra, og det med større innsats av samfunnets resurser totalt sett enn det lokal produksjon av de samme tjenestene ville ha krevd.

42

Ett overdrevent fokus på primær og sekundærnæringene blir dermed misvisende når en skal studere det økonomiske fundamentet for en region. En overser gjerne også i denne sammenhengen at mange tjenesteprodusenter helt eller delvis lever av å ”eksportere” sine tjenesteprodukter ut av det lokale markedet. Et annet poeng er at det kan skape, og evt.

opprettholde, et delvis feilaktig inntrykk av at noen næringer er ”viktigere” enn andre. I den grad det slår i gjennom hos det lokale tiltaksapparatet, som har som formål å drive næringsutvikling for å fremme lokal verdiskapning og velferd, så vil en slik forfordeling trolig være kontraproduktiv.

3.1.3 Avgrensning av tjenestesektoren

Vårt næringsmessige fokus krever at vi foretar en inndeling av tjenestesektoren som er slik at det legger til rette for å forstå utviklingen i tjenesteytende sektor. Både den som har vært og det som kan komme. I dette prosjektet har vi derfor lagt opp til å splitte opp de tjenesteytende næringer etter hvem som er deres kunder. Vi har valgt å benytte en enkel todeling, produksjonsrettede tjenester og husholdningsrettede tjenester, også kalt

husholdningsrettede. Det er imidlertid ingen klare grenser mellom de to kategoriene. En bedrift kan produsere ulike tjenester og kundene kan både være private/husholdninger eller bedrifter. Inndelingen som er derfor gjort av hensiktsmessighets grunner.

Inndeling etter kundegrunnlag har den fordelen at en senere hen kan avlede mulig utvikling i de enkelte tjenestesegmentene etter utvikling hos deres kunde. For eksempel er det slik at utvikling innenfor industri og andre tunge tjenestekjøpere vil bestemme mye av

utviklingen i de bedrifter som leverer tjenester til seg, dvs produsentrettede tjenester.

Dette gjelder uavhengig av om kunden er lokalisert i eller utenfor Hedmark. Utvikling i bl.a. inntektsnivå og demografiske forhold (publikum) vil være bestemmende for den grenen av tjenesteytende bedrifter som leverer til personmarkedet, dvs.

husholdningsrettede tjenester.

Men virkningen går også motsatt vei. Utvikling i tjenestenæringen påvirker også deres kunder. For eksempel er Produksjonsrettede tjenester å anse som innsatsfaktor for bedrifter. En bedrift som ikke får tilgang på råvarer til samme pris og kvalitet som sine kunder vil tape i konkurransen med andre leverandører. På den måten vil svak tilgang på produksjonsrettede tjenester kunne påvirke fylkets næringsliv negativt. Det samme gjelder for husholdningsrettede tjenester. Svak tilgang og/eller det som oppfattes som dårlig kvalitet (i vid forstand) vil gjøre et område, og dermed fylket, mindre attraktivt å bo og jobbe i.

q Produksjonsrettede tjenester er alle salgs former for privat og offentlig tjenesteyting som er rettet inn mot næringsliv og forvaltning.

q Husholdningsrettede tjenester er alle salgs former for tjenesteyting som er rettet inn mot husholdninger og privatpersoner.

43

På dette feltet skiller ikke forholdet seg mellom tjenesteyting og deres leverandører og kunder seg fra det kjente gjensidige avhengighetsforholdet mellom ulike vareprodusenter og deres leverandører og kunder, bl.a. beskrevet i Porter (1985) og delvis i litteratur knyttet til det som kalles endogen vekst. Rammen for analysen tillater imidlertid ikke at vi går dypere inn i det her.